Høgskolen i Telemark Styret

Transkript

1 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: Journalnummer: / Saksbehandler: Terje Dehli Jacobsen REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Bakgrunn Høgskolen i Telemarks (HiTs) arbeid med å rekruttere består av flere faser. Første fase er markedsførings- og søknadsprosessen. I denne fasen er høgskolens arbeid blant annet veiledning av søkere og informasjons- og markedsføringsaktiviteter. Resultatet av søknadsprossen danner grunnlaget for det videre arbeid med årets opptak, og sier mye om hvor attraktivt høgskolens studietilbud er. Etter at søknadsfristen er utløpt, saksbehandles søknadene. Søknadene bli vurdert i forhold til kvalifikasjonskravene for opptak til de ulike studiene. Kvalifiserte søkere blir poengberegnet for å kunne rangeres i forhold til andre søkere. I opptaksfasen gis det tilbud til kvalifiserte søkere. Til studieprogram med flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, gis det tilbud til de best kvalifiserte. Søkerne får en frist for å svare ja til tilbud om studieplass. Her er det et visst frafall. Det er også et frafall fram mot studiestart. Det endelige resultatet av rekrutteringsprosessen er det antall som møter fram og blir aktive (møtt-tall). Møtt-tallene er i bevegelse i perioden fra studiestart og en del uker framover. Det skyldes at noen møter, men slutter igjen, mens andre får tilbud om studieplass i tiden etter studiestart. Endelige møtt-tall registreres per 1. oktober. Jeg viser også til S-sak 51/05, Studentopptaket 2005 fastsetting av ikke-opptak til studier, når det gjelder antall søkere i Vurdering Søkertall Studentopptaket skjer både gjennom Samordna opptak (SO) og gjennom lokale opptak (LOK). Studentopptaket til de fleste grunnstudier ved alle offentlige universitet og høgskoler, pluss en del private institusjoner, skjer gjennom SO. Her er det derfor mulig å sammenligne med andre institusjoners søkertall, og dermed mulig å synliggjøre hvordan HiT klarer seg i en tilspisset kamp om å rekruttere. LOK-opptaket omfatter først og fremst påbyggingsstudier. Siden det her søkes direkte til hver enkelt institusjon, finnes det ikke tilgjengelig statistikk for å trekke sammenligninger mellom institusjoner. På denne bakgrunn er det mest hensiktsmessig å bruke SO-søkertall i en videre analyse. Registrerte 1. prioritetssøkere i SO før hovedopptaket: Søkere Totalt antall søkere i SO HiT s andel av søkerne (%) 2,68 2,45 2,18 2,17

2 2 Tabellen viser at HiT hadde en betydelig reduksjon i antall søkere fra 2002 til 2004, men at det i år er framgang. Likevel er HiTs markedsandel av søkerne synkende, men med ubetydelig endring fra 2004 til Det kan være tegn på at en negativ trend er i ferd med å flate ut. HiT s markedsandel (%) av 1. prioritetssøkerne i Telemark og tre nabofylker: Telemark 37,8 34,7 33,5 32,5 Vestfold 6,1 7,3 5,3 7,4 Buskerud 4,9 4,4 4,1 4,2 Aust-Agder 2,4 2,8 2,5 1,6 Tabellen viser at HiT taper markedsandeler i Telemark, men at det fremdeles er en meget høy andel fra eget fylke som prioriterer å studere ved HiT. Fra de tre nabofylkene er andelen relativt stabil. Søkningen fra Vestfold svinger noe fra år til år. Det skyldes særlig at HiT tilbyr deltidsstudium i vernepleie med studiested i Vestfold hver annet år. På bakgrunn av HiT s nedgang i markedsandel blant Telemarkinger, er det interessant å se hvor disse nå søker. Tabellen under viser 1. prioritetssøkere fra Telemark til de institusjonene med høyest markedsandel av Telemarkinger. I tillegg er høgskolene i Vestfold og Buskerud tatt med (markedsandel i %): Høgskolen i Telemark 37,8 34,7 33,5 32,5 Universitetet i Oslo 13,7 15,7 18,0 17,5 Høgskolen i Oslo 8,7 9,8 9,3 9,9 NTNU 7,4 6,3 6,3 7,0 Høgskolen i Agder 5,0 5,6 5,0 5,4 Universitetet i Bergen 4,4 6,0 5,3 5,1 Høgskolen i Vestfold 2,1 1,8 2,5 1,5 Høgskolen i Buskerud 1,6 1,3 1,6 1,6 Tabellen viser at søkningen til Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo øker omtrent proporsjonalt med nedgangen i søkning til HiT. Ellers er det relativt stabilt. Telemarkingene synes altså i noe større grad enn tidligere å velge å studere i Oslo framfor hjemfylket. Tabellen under viser HiT s markedsandel blant søkerne inndelt i aldersgrupper. Inndelingen er foretatt slik at de yngste gruppene, hvor søkermengden er størst, er mest fingradert med kun tre årskull i gruppen. Markedsandelen (%): 21 år og yngre 1,75 1,71 1,68 1, år 2,17 2,09 1,86 1, år 2,66 2,62 2,55 2, år 4,05 3,60 3,54 3,49 40 år og eldre 3,90 3,68 4,07 4,18 Tabellen viser at HiT særlig taper markedsandeler blant søkere i aldersgruppen fra 22 til 29 år. Også blant søkere i aldersgruppen 30 til 39 år er det nedgang, men lite de siste to årene. Blant de yngste søkerne (inntil 21 år) var det også nedgang i perioden , men her er det en gledelig økning i år. Det kan være et tegn på at en trend er snudd. Ekstra gledelig er det fordi det her er flest søkere per årskull. HiT øker markedsandelen for søkere fra 40 år og eldre, men i denne gruppen er det relativt få

3 3 søkere totalt. Det er betydelige ulikheter i rekrutteringsområdene til HiT s fire avdelinger. Tabellen under viser den prosentvise fordelingen av de ulike aldersgruppene per avdeling i 2004 og 2005: Avdeling AF EFL HS TF Årstall Telemark 42,6 42,5 46,0 43,9 68,7 62,0 72,9 66,3 Vestfold 5,9 6,6 3,6 6,2 19,9 26,5 8,3 12,4 Buskerud 7,6 7,7 18,7 20,2 1,5 2,3 3,1 0,0 Aust-Agder 3,3 2,6 3,1 1,5 2,0 0,9 1,0 2,2 Resten 40,6 40,6 28,8 28,2 7,9 8,3 14,7 19,1 Avdeling for allmennvitenskapelige fag (AF) rekrutterer bredest med vel 40 % av søkerne fra områder utenfor Telemark og de tre nabofylkene. Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) har også en relativt bred geografisk rekruttering. Motsetningen er Avdeling for helse- og sosialfag (HS), hvor nærmere 90 % av søkerne kommer fra Telemark og Vestfold. Avdeling for teknologiske fag (TF) har tilsvarende rekrutteringsmønster, med konsentrasjon om Telemark og til dels Vestfold. Det er også betydelig ulikheter mellom avdelingene når det gjelder alderssammensetningen av søkerne. Tabellen under viser den prosentvise fordeling av de ulike aldersgruppene per avdeling: Avdeling AF EFL HS TF Årstall år og yngre 41,4 46,5 37,0 40,6 26,4 25,1 29,2 44, år 32,1 27,0 19,9 22,6 16,7 17,2 30,2 27, år 11,2 11,6 11,3 10,4 15,2 12,6 13,5 10, år 10,3 9,2 20,8 17,3 26,6 29,0 22,9 12,4 40 år og eldre 5,0 5,7 11,0 9,1 15,1 16,2 4,2 5,6 AF har de yngste søkerne med godt over 40 % i aldersgruppen 21 år og yngre, og kun rundt 15 % over 30 år. HS er motsetningen med kun % i gruppen 21 år og yngre, og med mer enn 40 % av søkerne over 30 år. Studenttall Tabellen som følger, viser årets studenttall (egenfinansierte) per sammenlignet med tilsvarende tall på avdelings- og institusjonsnivå de foregående år. Det er viktig å merke seg at tabellen i år inneholder antall og nå ikke er omregnet til heltidsekvivalenter. Det skyldes at fokuset i sektoren er blitt rettet mer mot studiepoengproduksjon og antall, mens bruken av begrepet heltidsekvivalenter er redusert. Avdeling * Endring Antall % AF ,0 EFL ,1 HS ,3 TF ,7 Høgskolen i Telemark ,3

4 4 * Tallene er oversendt Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (DB), men ikke ferdig kontrollert der. Det kan derfor bli mindre endringer. Dette vi det i så fall bli orientert nærmere om i møtet. Som det framgår av tabellen, har høgskolen en økning i antall registrerte i år i forhold til de foregående år. Fra i fjor er økningen 112. Fra 2001, som var et bunnår, er økningen på hele 1048 registrerte. Både AF og HS har en økning i studenttallet på ca. 6 %, mens EFL og TF begge har en mindre tilbakegang. Årets opptak har generelt sett vært godt for HiT, men det er tre klare unntak. Det er opptaket til allmennlærerutdanningen, informatikkstudiene og natur- og miljøvernstudiene. En avdelingsvis gjennomgang av aktuelle studenttall viser: Avdeling for allmennvitenskapelige fag (AF) Informatikkstudiene har hatt synkende rekruttering over flere år. Dette er nå forsterket med skjerpede opptakskrav. Det er registrert kun 2 nye på bachelorgradsstudiet og 7 nye på årsstudiet. I tillegg er det registrert 10 ny på bachelorstudiet i informatikk og administrasjon. Dette har ikke fått skjerpede opptakskrav. Tilsvarende tall i fjor var 24 på bachelorgradsstudiet og 13 på årsstudiet. Bachelorgradsstudiet i informatikk og administrasjon hadde da 9 nye. Også studiene innen natur- og miljøvern har fått skjerpede opptakskrav. Sammen med en nedadgående trend over flere år, har dette gitt et svært dårlig opptak med kun 1 student til sammen på disse grunnstudiene med nye opptakskrav. I tillegg er det 27 nye på bachelorgradsstudiet i natur og friluftsliv, som ikke har fått skjerpet opptakskrav. Tilsvarende tall i fjor var til sammen 38 til studiene som år har fått nye opptakskrav. Til bachelorgradsstudiet i natur og friluftsliv ble det da tatt opp 21. Årsstudiet i bedriftsøkonomi, som ble etablert i Porsgrunn fra denne høsten, rekrutterer godt med 43 registrerte. Samarbeidet med Gateway College forklarer det meste av framgangen i studenttall. AF s andel her er nå 184 mot 96 i fjor. Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) Det er sterk nedgang i søkningen til allmennlærerstudiene. Dette gjelder i særlig grad heltidsstudiet på Notodden. Her er det kun 24 nye i år mot 72 i fjor. Også heltidsstudiet i Porsgrunn og det nettbaserte deltidstudiet har nedgang i studenttallet. Til sammen på disse 3 studiene er det i år tatt opp 99 mot 167 nye i fjor. En del av forklaringen er nye skjerpede opptakskrav. En annen del kan være at arbeidsmarkedet for lærere synes å være vanskelig i Telemark. Det er framgang i søkningen til førskolelærerstudiene. Til disse studiene er det i år tatt opp 161 mot 128 i fjor. Trenden med stor søkning til praktisk-pedagogisk utdanning holder seg, og opptaket er omtrent på nivå med i fjor. Årets tall er 74 til heltidsstudiet og 37 til deltidsstudiet. Tilsvarende tall i fjor var 95 på heltidstudiet og 23 på deltidsstudiet. Søkningen til studiene i Rauland går fram. Det gjelder spesielt årsstudiet i folkemusikk I, hvor opptaket i år er 24 mot 11 i fjor. Avdeling for helse- og sosialfag (HS) Det er fremdeles stor konkurranse om å bli tatt opp på alle grunnstudier ved HS. Økningen i studenttall skyldes særlig at det 4. årskullet et tatt opp til deltidsstudiet i sykepleie over 4 år. Det er nå registrert 4 årskull mot 3 årskull i fjor. Det nye bachelorstudiet i flerkulturelt barnevern fikk god søkning. Her er det tatt opp 26. Dette bidrar også til å øke studenttallet på avdelingen.

5 5 Avdeling for teknologiske fag (TF) Det er fremdeles lave søkertall til ingeniørutdanningen gjennom Samordna opptak, dvs. at det er få søkere som i utgangpunktet har tilstrekkelig matematikk (3MX) og fysikk (2FY) i tillegg til generell studiekompetanse, har forkurs for ingeniørutdanning eller teknisk fagskole. Antall primærsøkere i SO var i år 89 mot 96 i fjor. En betydelig del av studentene blir tatt opp gjennom tresemesterordningen, dvs. at de tar 3MX på sommeren før ordinær studiestart og 2FY i løpet av første studieår. Forsøksordningen med opptak på grunnlag av yrkesfaglig videregående opplæring rekrutterer fremdeles godt med 105 søkere til 50 studieplasser. Det er en viss endring i søkernes preferanse av studieretning på bachelorgradsnivå. Studieretningen for gassteknologi i kjemiingeniørsstudiet har økende søkning. Det samme har byggingeniørstudiet. Derimot er det en nedgang i opptaket til maskiningeniørstudiet. Studiestedene Med 386 fra EFL i tillegg til studentene fra HS og TF begynner romkapasiteten i Porsgrunn å bli sprengt. Totalt er studenttallet medregnet forkursstudentene på TF nå 1801 i Porsgrunn. På Notodden er tallet Her er det ledig romkapasitet. I Bø er tallet 1427, mens det i Rauland er 110. Tilråding Jeg tilrår at styret gjør slikt vedtak: Styret tar saken til orientering. Nils Røttingen høgskoledirektør