REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2009

Transkript

1 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: S-sak 93/9 Saksbehandler: Journalnummer: Mari Helle Hegna 28/151 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 29 Saken i korte trekk Saken omhandler utviklingen i søkertall og studenttall i tilknytning til studentopptaket i 29. Søkningen til høgere utdanning gjennom SO har i år gått kraftig opp, spesielt innenfor aldersgruppen år. HiTs andel av primærsøkere har gått opp fra 2234 i fjor til 2316 i år, men det er ikke nok til å øke HiTs markedsandel. De endelige kvalitetssikrede studenttallene per 1. oktober foreligger ikke ennå, da kvalitetskontrollen ikke er gjennomført ved avdelingene. Det er imidlertid grunn til å anta at eventuelle endringer vil være marginale. De innrapporterte tallene viser at antall egenfinansierte studenter har økt med 2,2 prosent fra i fjor til i år. Tilråding Jeg tilrår at styret gjør slikt vedtak: Styret tar saken til orientering. Bakgrunn HiTs arbeid med å rekruttere studenter består av flere faser. Første fase er markedsførings- og søknadsprosessen. I denne fasen er høgskolens arbeid blant annet veiledning av søkere og informasjons- og markedsføringsaktiviteter. Resultatet av søknadsprosessen danner grunnlaget for det videre arbeid med årets opptak, og sier mye om hvor attraktivt høgskolens studietilbud er. Etter at søknadsfristen er utløpt, saksbehandles søknadene. Søknadene blir vurdert i forhold til kvalifikasjonskravene for opptak til de ulike studiene. Kvalifiserte søkere blir poengberegnet for å kunne rangeres i forhold til andre søkere. I opptaksfasen gis det tilbud til kvalifiserte søkere. Til studieprogram med flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, gis det tilbud til de best kvalifiserte. Søkerne får en frist for å svare ja til tilbud om studieplass. Her er det noe frafall. Det er også et visst frafall fram mot studiestart. Det endelige resultatet av rekrutteringsprosessen er det antall studenter som møter fram og blir aktive studenter (møtt-tall). Møtt-tallene er i bevegelse i perioden fra studiestart og en del uker framover. Det skyldes at noen studenter møter, men slutter igjen, mens andre får tilbud om studieplass i tiden etter studiestart. Endelige møtt-tall registreres per 1. oktober, men er ikke klare og verifiserte før litt senere i oktober. Jeg viser også til S-sak 42/9 Søkertall 29, når det gjelder antall søkere i 29. Følgende nettsider gir også detaljert statistikk til høgere utdanning:

2 Prosent 2 Vurdering Studentopptaket skjer både gjennom Samordna opptak (SO) og gjennom lokalt opptak (LOK). Studentopptaket til de fleste grunnstudier ved alle offentlige universiteter og høgskoler, pluss en del private institusjoner, skjer gjennom SO. Her er det derfor mulig å sammenligne med andre institusjoners søkertall, og dermed mulig å synliggjøre hvordan HiT klarer seg i en tilspisset kamp om å rekruttere studenter. I den sammenheng kan det nevnes at Politihøgskolen (PHS) var for første gang med i opptaket gjennom SO i 29. LOK-opptaket omfatter først og fremst påbyggingsstudier, mastergradsstudier og noen grunnstudier. Siden det her søkes direkte til hver enkelt institusjon, finnes det ikke tilgjengelig statistikk for å trekke sammenligninger mellom institusjoner. På denne bakgrunn er det mest hensiktsmessig å bruke SO-søkertall i en videre analyse. SO har samlet statistikk siden de startet opp og det siste året har SO utviklet et eget statistikkverktøy for høgskoler og universiteter. Denne statistikken er sammenlignbar fra år til år blant annet fordi hver enkelt rapport er tatt på samme tidspunkt hvert år. Det er derfor valgt å gå over til å bruke det nye statistikkverktøyet til SO ved presentasjon av søkertall. Ut over standardrapportene som SO lager, kan også HiT lage sine egne rapporter her. I år er det valgt å visualisere utviklingen til HiT de siste tre årene gjennom diagrammer, mens de faktiske tallene blir presentert i et eget vedlegg til saken. Søkertall Nasjonalt (% andel) Diagrammet viser HiTs prosentandel av 1. prioritetssøkerne i SO sammenliknet med Høgskolen i Vestfold (HVE), Høgskolen i Buskerud (HiBU) og Universitetet i Agder (UiA). Andel av 1. pri søkerne (%) 4 3,5 3 2,5 2 1, ,5 HiT HVE HiBU UiA Utviklingen de siste tre årene viser at HiT taper markedsandeler i forhold til våre geografisk nære institusjoner, HVE og UiA, mens HiBU også har en liten nedgang i år. Totalt har det gjennom SO vært en økning i antall 1. prioritetssøkere i år. I 27 og 28 var søkningen gjennom SO totalt på henholdsvis og 9256 søkere, mens søkningen i år økte med søkere til I år var, som nevnt, også Politihøgskolen med i SO-opptaket for første gang. For HiT gir det imidlertid ingen merkbar effekt i økt markedsandel selv om Politihøgskolen holdes utenfor. S-sak 93/9

3 1.pir søkere i SO 1.pri søkere i SO 3 Fylkesvis Diagrammet viser de åtte fylkene med flest søkere til HiT. Antall HiT-søkere fra andre fylker går fram under kategorien Andre. Søkere til HiT fylkesvis M M 5 29M Telemark Vestfold Buskerud Akershus Oslo Aust-Agder Rogaland Hordaland Andre De fleste 1 prioritetssøkerne til HiT kommer fra Telemark, og andelen har økt i år i forhold til foregående år. Andelen av søkere fra Vestfold og Buskerud varierer fra år til år. HiT har tidligere hatt deltidsstudium i vernepleie desentralisert til Vestfold. I år er dette flyttet til studiested Porsgrunn. Det kan være en medvirkende forklaring på at HiT ikke får så mange søkere fra Vestfold i år sammenliknet med 27. Flest søkere etter Vestfold og Buskerud kommer fra Akershus og Oslo, deretter følger Aust- Agder. Alder Markedskampanjen til HiT retter seg først og fremst mot åringene. Det er derfor interessant å se hvordan søkningen til HiT innenfor denne aldersgruppen har utviklet seg, jf. diagrammet under. De tre neste diagrammene viser søknadsutviklingen for søkere i aldersgruppene år og 4+, samt aldersfordelingen for SO-søkerne totalt år HiT UiA HiVE HiBU S-sak 93/9

4 1.pri søkere i SO 1.pri søkere i SO 4 HiT har de siste årene hatt en nedgang i antall 1. prioritetssøkere innenfor aldersgruppen år, i motsetning til UiA, HVE og HiBU. Det er spesielt UiA som har en klar økning innenfor denne aldersgruppen år HiT UiA HiVE HiBU Innenfor aldergruppen år må HiTs nedgang i søkertallet i 28 sees i sammenheng med at vernepleierstudiet (deltid) har opptak annethvert år, og at dette studiet rekrutterer godt blant litt eldre søkere. HiT og HiBU opprettholder søkningen innenfor aldersgruppen, mens UiA og HVE har en økning også her. HVE går markert opp innenfor denne aldersgruppen HiT UiA HiVE HiBU I den eldste aldersgruppen har også UiA, HVE og HiBU en økning i antall 1. prioritetssøkere. HiT opprettholder søkningen i år sammenlignet med 27. Igjen må nedgangen i antall søkere i 28 sees i sammenheng med at det ikke var opptak til vernepleierstudiet (deltid). S-sak 93/9

5 1.pri søkere i SO 5 Søkere i SO år Som nevnt tidligere, har SO i 29 hatt en markert oppgang i antall søkere totalt. Diagrammet over viser hvordan søkerne fordeler seg på de tre aldersgruppene. Det er økning innenfor alle tre aldersgruppene, men økningen er størst innenfor aldersgruppen år. Sammenliknet med våre nærmeste konkurrenter geografisk sett, er det bare HiT som ikke har fått del i denne økningen. Fagområder HiT deler studietilbudene sine inn i åtte fagområder (HiTs nettsider og studiekatalogen). Diagrammet under viser hvilke fagområder som har størst søkning, og utviklingen i søkningen for områdene de siste tre årene. Fagområder Kunst, design og kultur Språk, litteratur og historiske fag Lærer og førskolelærer Ingeniør Kroppsøving, idrett og friluftsliv Natur og miljø Informatikk, økonomi og administrasjon Helse- og sosialfag De tre fagområdene med flest søkere er lærer- og førskolelærerutdanning, informatikk, økonomi og administrasjon og helse- og sosialfag. Hovedgrunnen til at fagområdet informatikk, økonomi og administrasjon viser en markert nedgang de siste tre årene er nedgangen i søkningen til S-sak 93/9

6 1.pri søker i SO Prosent 6 eiendomsmeglerstudiet. Ellers viser helse- og sosialfag og lærer- og førskolelærerutdanning en oppgang. Markedsandelen fra telemarkingene Markedsandelen til HiT har de siste tre årene hatt en svak nedgang. HiT har i 29 en markedsandel på 34,5 prosent av alle telemarkingene som søker høgere utdanning gjennom SO. Fra våre nærmeste fylker rekrutterer HiT 6,4 prosent fra Vestfold og 5,1 prosent fra Buskerud. Markedsandelen fra Vestfold og Buskerud har gått ned, mens andelen søkere fra Aust-Agder har gått opp. HiTs markedsandel fra telemarkingene og våre nærmeste fylker Telemark Vestfold Buskerud Aust-Agder Selv om den faktiske søkningen til HiT går opp fra 195 telemarkssøkere i fjor til 1151 telemarkssøkere i år, er det ikke nok for å øke HiTs markedsandel nasjonalt. Grunnen til dette er at antall telemarkinger som søkere høgere utdanning også har økt fra 388 til Hvor søker telemarkingene? På bakgrunn av endringene i HiTs markedsandel blant telemarkingene, er det interessant å se hvor disse ellers søker. Diagrammet under viser 1. prioritetssøkerne fra Telemark til de institusjonene som hadde flest telemarkssøkere. Diagrammet viser at høgskolene i Vestfold og Buskerud er de åttende og ellevte mest søkte institusjonene blant telemarkingene. Hvor søker telemarkingene HIT UIO HIO UIA NTNU UIB PHS HVE HIST HIB HIBU Andre S-sak 93/9

7 1.pri søkere i SO 7 De tre mest attraktive institusjonene for telemarkingene etter HiT er UiO, HiO og UiA. Antall søkere til UiO har gått ned de siste årene og søkningen til HiO varierer fra år for år. Studiested og nettstudier I diagrammet under er HiTs nettbaserte studier trukket frem for å vise utviklingen innenfor slike studietilbud. Nettbaserte studier omfatter både nettbaserte studier og en kombinasjon av nett og samlinger. HiTs fem nettbaserte studietilbud er: Digitalt mediedesign, førskolelærerutdanning (deltid), allmennlærerutdanning (deltid), vernepleierutdanning (deltid) og sykepleierutdanning (deltid). Studiested Porsgrunn Bø Notodden Drammen Rauland Nettbaserte studier Porsgrunn har som studiested hatt en jevn økning i antall 1. prioritetssøkere gjennom SO, mens Bø har hatt en markert nedgang. En av grunnene til nedgangen i Bø er, som nevnt tidligere, nedgangen i søkningen til eiendomsmeglerstudiet. De nettbaserte studiene har hatt en markert økning fra i fjor til i år. Studenttall Diagrammene som følger, viser studenttall (egenfinansierte) og heltidsekvivalenter (egenfinansierte) per 1. oktober 29, sammenliknet med tilsvarende tall på avdelings- og institusjonsnivå de siste tre årene. Fordi studenttall (antall hoder) brukes i noen sammenhenger, mens heltidsekvivalenter (hvor deltidsstudenter er omregnet til heltidsstudenter) brukes i andre sammenhenger (bl.a. i HiTs strategiske plan), vises utviklingen med et diagram for studenttall og et diagram for heltidsekvivalenter. S-sak 93/9

8 8 Registrerte studenter per 1. oktober AF EFL HS TF HIT Antall heltidsekvivalenter per 1. oktober AF EFL HS TF HIT For HiT har antall registrerte studenter økt, men ikke så mye som i fjor. I 27 var økningen på 1,8 prosent, mens økningen i år er på bare,5 prosent. Antall heltidsekvivalenter har imidlertid økt mer i år enn de to foregående årene, fra 167 heltidsekvivalenter i fjor til 277 i år. I prosent innebærer det en økning fra 3,7 prosent til 5,9 prosent. AF og TF har fortsatt økning i antall registrerte studenter og antall heltidsekvivalenter, mens EFL fortsetter nedgangen i antall registrerte studenter, men har også i år en klar oppgang i antall heltidsekvivalenter. Dette innebærer færre studenter, men andelen av studentene som er heltidsstudenter er større. HS opplever for andre år på rad både en nedgang i registrerte studenter og antall heltidsekvivalenter. S-sak 93/9

9 9 En avdelingsvis gjennomgang av aktuelle studenttall per 1. oktober 29 viser: Avdeling for allmennvitenskapelige fag Informatikkstudiene har hatt synkende rekruttering over flere år. Dette ble forsterket med innføringen av skjerpede, spesielle opptakskrav i 25. I år er det tatt opp 5 søkere på bachelorgradsstudiet og 4 på årsstudiet. I fjor var tallene henholdsvis 9 på bachelorgradsstudiet og 6 på årsstudiet. Det er en nedgang på 6 studenter. I fjor var det for første gang i tillegg tatt opp studenter til årsstudiet i informatikk i Porsgrunn. Det ble da tatt opp 12 studenter, mens det i år ble tatt opp 9 studenter i Porsgrunn. Til bachelorgradsstudiet i informatikk og administrasjon, som ikke har spesielle opptakskrav, er det i år tatt opp 15 studenter mot 17 i fjor. Studiene innen natur-, helse- og miljøvernfag fikk også skjerpede, spesielle opptakskrav i 25. Sammen med en nedadgående trend over flere år, førte det til et svært dårlig opptak dette året med kun 1 student til sammen på grunnstudiene. I 26 vedtok styret at det ikke skulle tas opp studenter til grunnstudiene pga dårlig søkning, jf S-sak 41/6. I 27 foretok HiT betydelig endringer i studietilbudet på fagområdet slik at de spesielle opptakskravene kunne unngås. Det har ført til økt rekruttering. Til bachelorgradsstudiene i økologi og naturressurser og i forurensing og miljø er det i år tatt opp henholdsvis 24 og 13 studenter mot 21 og 1 i fjor. Til studiene i natur og friluftsliv, som ikke har hatt de spesielle opptakskravene, er det i år tatt opp 13 studenter til bachelorgradsstudiet og 5 til årsstudiet. I fjor var tallene henholdsvis 13 og 13 studenter. Samlet er rekrutteringen til disse to studiene stabil. Til de to variantene av mastergradsstudiet på fagområdet er det til sammen i år tatt opp 19 studenter, som er en økning fra i fjor da det ble tatt opp 13 studenter. Bachelorgradsstudiet i eiendomsmegling hadde meget stor søkning i 27, men de siste årene har søkertallene gått ned. I fjor ble det registrert 42 studenter, men i år er tallet lavere med 35 studenter. Søkningen til de andre økonomisk-administrative utdanningene går totalt sett opp, men med en del variasjon mellom de ulike studieprogrammene. Bachelorgradstudiet i reiseliv har i år 18 nye studenter mot 19 i fjor, også bachelorgradsstudiet i innovasjon og entreprenørskap går litt ned med 7 studenter i år mot 9 studenter i fjor. Studieprogrammene innen idrett og friluftsliv rekrutterer fortsatt bra, men det har de siste årene vært en liten negativ trend også på dette området. I år er det imidlertid tatt opp flere studenter til grunnstudiene enn i fjor, 134 studenter i år mot 11 i 28. I tillegg kommer studentene i bachlorgradsstudiet og årsstudiet i natur og friluftsliv. Medregnet disse er tallene i år 152 mot 151 i 28. De humanistiske fag har hatt en svak nedgang i søkermengden i år. Det er spesielt årsstudiene i engelsk og norsk som har lave søkertall, hhv 2 og 13, men de klarer å holde studenttallet som i fjor. Årsstudiet i historie og bachelorgradsstudiet i historiske fag ligger på samme søkertall som i fjor, men har en nedgang i antall studenter, fra 56 til 38. Også grunnstudiene i kulturarbeid har en nedgang i antall studenter. Bachelorgradsstudiet har i år tatt opp 1 studenter mot 17 i fjor. Tallene for kandidatstudiet er 3 i år mot 1 i fjor. Opptaket til mastergradsstudiet viser en liten oppgang fra 18 i 28 til 19 studenter i år. Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning I år har det vært en oppgang i søkningen til allmennlærerutdanningen. Til heltidsstudiet på Notodden er det i år tatt opp 15 studenter mot 16 i fjor. Til sammenligning var tallet 72 i 24. På heltidsstudiet i Porsgrunn er tallet noe bedre i år med 54 studenter mot 52 i fjor. Det nettbaserte deltidsstudiet har hatt en markert oppgang i år. Det er til nå tatt opp 37 studenter S-sak 93/9

10 1 mot 16 i fjor. Selv om det i år var bra søking til allmennlærerutdanningen, er en av forklaringene på nedgangen de siste årene de skjerpede opptakskravene som kom i 25. Effekten av flere år med dårlig opptak gjør at det totale studenttallet på allmennlærerutdanningen fortsetter å gå noe ned fra 37 i fjor til 299 i år. Det er i år også en nedgang i søkningen til førskolelærerutdanningen. Til studiene i Drammen og Porsgrunn er det tatt opp henholdsvis 56 og 55 studenter mot 62 og 6 i fjor. Til deltidsstudiet på Notodden er det igjen en nedgang med 28 opptatte studenter i år mot 39 i fjor. Ved heltidsstudiet på Notodden er det tatt opp 31 studenter i år mot 4 i fjor. I år ble det for første gang tilbudt førskolelærerutdanning på deltid i Drammen. Det ble tatt opp 26 studenter. Opptaket til faglærerutdanningene er omtrent på nivå med i fjor, men flere år med lave opptak gjør at det totale studenttallet på faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk har gått ned fra 82 studenter i fjor til 74 i år. Tallet på studenter på faglærerutdanningen i kroppsøving og idrettsfag går i år noe opp, fra 69 i fjor til 71 i år. Opptaket til grunnstudiene i Rauland gikk opp fra 23 i fjor til 27 i år. Avdeling for teknologiske fag På grunnstudiene er det til sammen i år tatt opp 195 studenter mot 18 i fjor. Søkertallene til ingeniørutdanningen gjennom SO, dvs. søkere som skal ha tilstrekkelig matematikk (3MX) og fysikk (2FY) i tillegg til generell studiekompetanse, forkurs for ingeniørutdanning eller teknisk fagskole går opp. Antall primærsøkere i SO var i år 134 mot 12 i 28. En betydelig del av studentene blir fremdeles tatt opp gjennom tresemesterordningen, dvs. at de tar 3MX på sommeren før ordinær studiestart og 2FY i løpet av første studieår. Forsøksordningen med opptak på grunnlag av yrkesfaglig videregående opplæring (Y-veien) ble i 27 utvidet til å gjelde alle grunnstudiene. Her var det i år 136 primærsøkere til elektroingeniørstudiet. Tallene var 11 søkere i 28 og 139 i 27. For de nye studietilbudene var tallet på primærsøkere henholdsvis 82 på bygg, 39 på gass- og energiteknologi og 27 på maskin. Det ble i 29 tatt opp henholdsvis 58, 31, 15 og 6 studenter på disse studiene. Avdeling for helse- og sosialfag Det er fremdeles konkurranse om å bli tatt opp på alle grunnstudier ved HS og søkningen i år var bedre enn de to foregående årene. Nedgangen i registrerte studenter og antall heltidsekvivalenter kan nok skyldes at selv om det var opptak på vernepleie deltid i år er denne nå flyttet fra Vestfold til Porsgrunn. S-sak 93/9

11 11 Studiestedene Diagrammet under viser utviklingen i studenttallet på studiestedene. Drammen som studiested er tatt med for første gang i år. Studenter organisert gjennom Gateway-samarbeidet er angitt som egen kategori, siden studentene studerer rundt om i verden Bø Notodden Porsgrunn Drammen Rauland Gateway Det er en nedgang på alle studiestedene, unntatt Rauland som har en liten oppgang. Nils Røttingen høgskoledirektør Vedlegg: Tabeller til S-sak 93/9 S-sak 93/9