SØKERSTATISTIKK Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler

Transkript

1 SØKERSTATISTIKK Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler

2 2

3 Innhold 1 Innledning... 4 Datagrunnlaget for statistikken Nøkkeltall Oppgang i antall søkere Søknader fordelt på prioritet Andel kvalifiserte søkere som får tilbud om studieplass Antall søknadsalternativer/tilbud per søker Kjønnsfordeling Aldersfordeling Kvalifiserte/tilbud/møtt Utdanningsområder Geografisk fordeling Hjemstedsfylke Lærestedsfylke Lærested Søking til og mellom utdanningssektorene Tilbud og møtt-tall i hoved- og varaopptaket, restetorget og etterfylling Realkompetanse Realkompetanse: alder og kjønn Realkompetanse: utdanningsområder/-typer Tabell 1 Nøkkeltall for opptakene Tabell 2 Søknader fordelt etter prioritet... 7 Tabell 3 Kjønnsfordeling Tabell 4 Kvalifiserte/tilbud/møtt fordelt på alder Tabell 5 Endring i søking til utdanningsområder Tabell 6 Endring i søking til utdanningsområder/-typer kvinner Tabell 7 Søkers hjemstedsfylke Tabell 8 møtt, fra fylke til lærested (Akershus Nord Trøndelag) Tabell 9 møtt, fra fylke til lærested (Oslo Østfold) Tabell 10 Søking fordelt på lærestedsfylke Tabell 11 Antall søkere til hvert lærested Tabell 12 Antall søkere til de ulike sektorene Tabell 13 Antall tilbud i hovedopptak/varaopptak/restetorg/etterfylling Tabell 14 Realkompetansesøkere fordelt på alder og kjønn Tabell 15 Realkompetanse: utdanningsområder/-typer Figur 1 Utvikling - søkere 1991 til... 6 Figur 2 fordelt etter alder

4 1 Innledning Samordna opptak (SO) har avsluttet datainnsamlingen etter opptaket og kan legge fram endelige søkerstatistikker. Datagrunnlaget omfatter samtlige læresteder som er med i den nasjonale opptaksmodellen (for oversikt, se side 25). Nytt i er at Handelshøyskolen BI og Kunsthøgskolen i Oslo ikke er med i statistikken. Samordna opptaks styre har besluttet at statistikken kun skal inneholde tall fra de lærestedene som til enhver tide er med i det samordna opptaket. Dette medfører at årets statistikk, og der det presenteres tall fra tidligere år, vil avvike noe fra tidligere sluttrapporter. Dataene er samlet fram til april Samordning av opptaket til høyere grunnutdanning innenfor den nasjonale opptaksmodellen (NOM) omfattet i universitetene og de fleste vitenskapelige høgskolene, ofte kalt universitetssektoren, samt de statlige høgskolene og enkelte private høgskoler, ofte kalt høgskolesektoren. Kunsthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen, Norges musikkhøgskole, Politihøgskolen og utdanning i Forsvaret er blant de offentlige høgskolene som ikke var med i det samordna opptaket. Disse er heller ikke representert i søkerstatistikken. SO har i år justert definisjonen for hva som er en kvalifisert søkere. Dette gir marginale utslag, men gjør at årets søkerstatistikk kan fravike noe fra tidligere års publiserte statistikker. Vi presenterer en del hovedtrekk ved opptaket, og sammenligner med opptakstall fra tidligere år der dette er naturlig. Her er da KHiO og BI fjernet i tallgrunnlaget fra og tidligere. Dette vil gi seg utslag ved sammenligning med tidligere års publiserte statistikker. er første året nettsøknad er eneste alternativet for å levere en søknad gjennom SO. Det er derfor ikke en sammenligning av papirsøkere kontra nettsøkere i årets søkerstatistikk. Oversikten over gjensøkere er avviklet. Vi har sett at gjensøkingen ligger stabilt mellom 35 % og 38 %. Det har vært liten interesse for disse tne. Det er gjort mindre justeringer i definisjonene som ligger til grunn for enkelte av tne i kapittel 2.3. Fra vil disse definisjonene ligge fast. Datagrunnlaget for statistikken SO foretar selv all førstegangsregistrering av søkere til NOM (Nasjonale opptaksmodell) og står for kjøringa av opptakene. Dette gir et statistisk grunnlag som gjør det mulig å følge hele opptaket, fra registreringen av søknadene til og med etterfyllinger etter semesterstart. I har innsamling av data for frammøte foregått omtrent som i, og gir et godt grunnlag for å sette frammøtetne i relasjon til antall planlagte studieplasser (måltall). Dette gir et mål på hvor godt opptakskapasiteten ble utnyttet ved opptaket. 4

5 Det er likevel en del momenter som er viktige for å tolke dataene. SOs statistikk er avhengig av registrering på individnivå for hvert enkelt studium, og når det er problemer med lærestedenes registrering på individnivå er det ikke mulig å rette opp summerte data. For de åpne studier ved universitetene, er antall disponible studieplasser til dels et fiktivt tall. I noen tabeller er det derfor et kunstig avvik i beregningen av utnyttelse av opptakskapasitet (antall søkere møtt i forhold til antall planlagte studieplasser) I statistikker basert på lærestedsfylke inngår noen institusjoner som har spredt undervisningen på flere fylker (for eksempel HiT), mens fylkestilhørighet bestemmes alltid av den geografiske beliggenheten til lærestedets fellesadministrasjon For høyskoleingeniørutdanningen inngår ikke søkere som er tatt opp via 3-semesterordningen, som er et opptak utenom NOM Møtt-tall omfatter ikke de som har søkt og fått innvilget utsatt studiestart til 2009 Med kvalifiserte søkere menes søkere som har både søkt, sendt inn dokumentasjon og er kjent kvalifisert til minst et studium han/hun har søkt Når begrepet primærsøker/primær brukes tas det utgangspunktet i det søknadsalternativet en søker har som førsteprioritet på søknaden 5

6 2 Nøkkeltall Tabell 1 gjengir hovedtne for opptaket, sammenlignet med tilsvarende tall for Tabell 1 Nøkkeltall for opptakene (Personer) Kvalifiserte søkere Realkompetansesøkere Søknadsalternativer m/tilbud møtt Utsendte tilbud Søknadsalt. per person 4,92 5,10 5,13 5,21 5,23 Kvalifiserte søkere u/tilbud Oppgang i antall søkere Det var en oppgang i antt personer som søkte høyere utdanning med 1,7 % fra til, i motsetning til nedgangen fra 2005 til 2006 på 1,9 % og nedgangen fra 2006 til på 1,6 %. Figur 1 Utvikling - søkere 1991 til Merk at fra 1991 t.o.m er søkere til BI inkludert i statistikken, dette utgjør ca søkere ekstra per år. Oppgangen og nedgangen i søkertall skyldes flere faktorer: varierende ungdomskull, endring i studietilbøyelighet og situasjonen på arbeidsmarkedet. 6

7 Tt på de som ble behandlet for realkompetanse har vært svakt synkende siden ordningen ble innført i Det kan se ut som antt nå har stabilisert seg på litt i overkant av 2500 søkere. Nedgangen fra til er på marginale 0,9 % fra 2589 til Andelen kvalifiserte søkere (de som har søkt, sendt inn dokumentasjon og er kjent kvalifisert til minst et studium) har vært noe fnde, med en liten oppgang siste år. I 2004: 76,1 %, 2005: 75,8 %, 2006: 74,0 %, : 74,0 % og 74,3 %. Det samlede antt planlagte studieplasser i NOM har også vært stabilt; 2004: plasser, i 2005: plasser, I 2006: plasser, i : plasser og i planlagte studieplasser. Utnyttelsen av studiekapasiteten er altså stabil selv om det fremdeles er et problem at antall studieplasser ved de åpne studiene ved universitetene er et til dels fiktivt tall (se i 1 Innledning, datagrunnlag for statistikken eller de aktuelle tabellene for en nærmere forklaring). 2.2 Søknader fordelt på prioritet Tabell 2 viser hvordan søkernes studiealternativer fordeler seg på prioritet. I fikk 59,8 % av søkere som fikk tilbud om plass, tilbud på sitt høyest prioriterte studieønske. 69,9 % av de som møtte til studiestart møtte på sin førsteprioritet. Tilsvarende tall for var 60,0 % og 70,2 %. Vi ser at tre av fire søkere får tilbud om studieplass på et av sine to høyest prioriterte studieønsker. Tabell 2 Søknader fordelt etter prioritet Prioritet Alle Tillegg 1 Søknader Prosent 100% 18,6% 15,9% 13,9% 11,7% 9,8% 8,1% 6,7% 13,9% 1,4% Tilbud Prosent 100% 59,8% 14,8% 7,2% 3,8% 2,3% 1,7% 0,9% 1,1% 8,3% Møtt Prosent 100% 69,9% 12,2% 4,8% 2,3% 1,1% 0,8% 0,4% 0,4% 8,1% 2.3 Andel kvalifiserte søkere som får tilbud om studieplass I fikk av de kvalifiserte søkerne (93,0 %) ett eller flere tilbud på sine studieønsker. Dette er en klar økning fra, da 90,9 % av de kvalifiserte søkerne fikk tilbud om studieplass kvalifiserte søkere ble registrert uten noe tilbud om studieplass i, mot i. Dette inkluderer de som har trukket seg fra søkeprosessen etter at de ble kvalifisert for opptaket. Det reelle antall søkere som ønsket studieplass men ikke fikk tilbud er henholdsvis i og i. 1 Gjelder bl.a. nye søkere gjennom restetorget. 2 Samsvarer ikke med tabell 1, fordi disse tne er basert på studiumnivå, ikke personnivå. 7

8 Stadig flere av de kvalifiserte søkere får tilbud om studieplass i hovedopptak i juli: : 90,7 %, : 88,1 %, 2006: 86,2 %, 2005: 84,1 % kvalifiserte søkere sto uten noe tilbud etter årets hovedopptak (7 966 i ). Det ble sendt ut tilbud til søkere i hovedopptaket mot i. Utenom hovedopptaket ble det i gitt tilbud i det nasjonale suppleringsopptaket og tilbud i etterfyllingsopptak. Det ble gitt tilbud på Restetorget. Totalt ble det gitt tilbud utenom hovedopptaket. 2.4 Antall søknadsalternativer/tilbud per søker Antt søknadsalternativer per person har vært svakt stigende de siste fem årene, 4,9 i 2004, 5,1 i 2005, 5,1 i 2006, 5,2 i og 5,2 i. Antall tilbud per kvalifisert søker er 0,99 i mot 1,01 i. Når noen får mer enn ett tilbud kan dette være søkere som får tilbud i hovedopptaket, eventuelt nye tilbud i suppleringsopptak, eller også samtidig søker Restetorgplass. 8

9 2.5 Kjønnsfordeling I er kvinneandelen i søking gjennom Samordna opptak på 61,5 %. Dette er en øking med 0,6 prosentpoeng fra i fjor. Av søkere med tilbud er andelen 61,8 % mot 61,7 % i. Av kvalifiserte søkere uten tilbud var kvinneandelen 63 % i mot 64,9 i. Tabell 3 Kjønnsfordeling - Totalt Kvinner Prosent Totalt Kvinner Prosent Antall søkere , ,9 % Antall kvalifiserte søkere , ,9 % Antall søkere med tilbud , ,7 % Antall kvalif. søkere uten tilbud , ,9 % Antall søkere møtt , ,8 % 9

10 3 Aldersfordeling Figur 1 viser en grafisk framstilling av søkingen for ulike alderstrinn. Vi ser at søkerne fordeler seg på mange alderstrinn, med tyngdepunktet av søkere i alderen år. Det har vært en øking i andelen søkere i aldersgruppene åringer. I 2004 var 66,4 % av søkerne mellom 18 og 24 år, i 2005 var tt 67,2 %, i ,3 % og i 69,9 %. I er hele 70.8 % av søkerne i denne aldersgruppen. som er 21 år eller yngre kan også, om de oppfyller visse kriterier, vurderes i en egen primærvitnemålskvote. Denne aldersgruppen utgjorde i 50,1 % av søkerne. (: 48,5 %, 2006: 46,5 %, 2005: 45,3 %, 2004: 44,0 %). I fikk denne gruppen søkere 53,6 % av tilbudene. (51,4 % i, 50,1 % i 2006, 49,4 % i 2005 og 47,6 % i 2004). I takt med at antt yngre søkere øker, har prosentandelen søkere som er 27 år eller eldre vært synkende de siste årene: 25,2 % i 2004, 24,6 % i 2005, 23,8 % i 2006, 22,7 % i og 22.0 % i. Figur 2 fordelt etter alder < >50 10

11 3.1 Kvalifiserte/tilbud/møtt Tabell 4 viser søkere fordelt på alder. Videre finner man antall kvalifiserte, antall med tilbud og antall møtt. Tabell 4 Kvalifiserte/tilbud/møtt fordelt på alder Alder kvalifisert tilbud møtt Prosent søkere av Prosent tilbud av søkere Prosent tilbud av kvalifiserte Prosent møtt av tilbud < ,3 62,0 91,2 63, ,2 68,2 94,6 63, ,9 78,7 94,2 72, ,7 75,4 93,3 71, ,8 72,4 93,0 70, ,7 69,9 93,5 67, ,1 66,7 92,0 64, ,0 64,0 90,7 65, ,2 61,3 91,8 66, ,5 61,4 90,7 66, ,1 61,7 91,5 70, ,7 58,5 90,2 68, ,5 60,9 92,4 69, ,3 59,9 90,0 69, ,2 59,4 89,1 67, ,1 57,9 91,5 68, ,0 56,8 91,3 61, ,0 58,4 90,7 66, ,9 57,8 90,1 68, ,9 54,1 87,6 70, ,8 59,5 92,7 67, ,7 57,0 88,6 66, ,7 57,3 91,3 70, ,6 57,0 88,7 74, ,6 59,8 92,7 66, ,5 60,0 91,0 65, ,5 60,7 90,3 69, ,4 58,1 87,3 66, ,3 58,3 87,0 69, ,3 59,5 90,4 69, ,3 58,0 91,8 71, ,2 57,3 90,2 69,8 > ,1 60,9 88,9 70,0 I alt ,0 69,0 93,0 68,4 11

12 4 Utdanningsområder Tabell 5 viser endringer i søking til de ulike utdanningsområdene/-typer. Vi ser at en del av helsefagene har klar nedgang i antall søkere, mens blant annet farmasi og reseptar har en sterk økning i søkingen. Blant lærerutdanningene har igjen førskolelærer en klar framgang mens søkingen til allmennlærer holder seg stabil. Teknologi, ingeniør og arkitekturfag, samt økonomifag har også i år en klar framgang i søkertt. Tabell 5 Endring i søking til utdanningsområder - Utdanningsområde (med noen utdanningstyper) Plasser Plasser Primærsøkere Primærsøkere Prim. søkere per plass Prim. søkere per plass % endring primær - Estetiske fag, kunstog musikkfag ,3 2,2 7,7 Medisin, odontologi, helseog sosialfag, ,7 2,6-3,0 Audiograf ,4 1,2-18,9 Barnevern ,1 2,6-15,1 Bioingeniør ,8 1,6-4,4 Ergoterapi ,6 1,5-9,2 Ernæring ,8 4,4 8,1 Farmasi ,5 1,8 15,0 Fysioterapi ,4 7,6 2,3 Medisin ,9 5,0 3,7 Odontologi ,9 3,7-4,3 Ortopedi ,3 Radiograf ,4 2,4 5,1 Reseptar ,0 2,3 13,9 Sosionom ,0 2,8-9,0 Sykepleier ,1 2,0-6,7 Vernepleier ,7 1,8 2,1 Veterinær ,9 10,6 6,8 Annet ,4 1,3 9,1 Historie, religion, idéfag ,1 1,1-7,4 Idrettsfag, kroppsøving og friluftsliv ,5 2,1-2,7 Infotek. og informatikk ,4 1,3 0,7 Jus ,5 3,4 0,9 Fiskeri-, husdyr- og landbruksfag ,0 1,0-1,9 12

13 Utdanningsområde (med noen utdanningstyper) Plasser Plasser Primærsøkere Primærsøkere Prim. søkere per plass Prim. søkere per plass Endring primær- - Lærer- og lektorutdanning, ,5 1,5 4,6 5-år. integr ,7 1,6-0,2 Allmennlærer ,3 1,2-1,7 Faglærer ,2 1,4-7,1 Førskolelærer ,7 1,6 13,7 Annet ,0 3,3 10,8 Mediefag, bibliotekfag og journalistfag ,7 2,8 4,0 Pedagogiske fag ,4 1,3-0,2 Matematikk og naturfag ,0 1,0 1,1 Hotell- og reiselivsfag ,5 1,6-1,9 Samfunnsfag, psykologi ,1 2,0-1,7 Språk, litteratur ,6 1,7 2,0 Teknologi, ingeniørfag og arkitektur ,7 1,8 8,1 Ingeniør ,3 1,4 4,6 Maritium utd ,4 2,0 75,5 Sivilarkitekt ,6 9,6 12,7 Sivilingeniør ,9 1,9 7,7 Annet ,8 1,8 3,1 Økonomi og administrasjon ,3 2,5 9,4 Merk at det er stor forskjell i størrelsen på utdanningsområdene. Sammenligninger må derfor gjøres med forsiktighet. Det kan forekomme lokale opptak til ledige studieplasser i NOM (Nasjonal opptaksmodell), som ikke er rapportert til SO. For de åpne studier ved universitetene er antall disponible studieplasser et til dels fiktivt tall. Det er derfor et kunstig avvik i beregningen av utnyttelse av opptakskapasitet (antall personer som møtte i forhold til antall disponible studieplasser). 13

14 Tabell 6 viser endringer i søking til de ulike utdanningsområdene/-typer for kvinner. Vi ser at tendensen i de totale søkertne gjenspeiler seg i søking blant kvinner, men med økte forskjell i søking til helsefag som odontologi, reseptar, vernepleier og veterinær. Det er også en øking i søking av kvinner til utdanningstyper som idrett, lærer, pedagogikk og realfag. Tabell 6 Endring i søking til utdanningsområder/-typer kvinner - Utdanningsområde (med noen utdanningstyper) kvinner kvinner Primærsøkere kvinner Primærsøkere kvinner Endring primærsøk. - Estetiske fag, kunst- og musikkfag ,8 Medisin, odontologi, helseog sosialfag: ,8 Audiograf ,3 Barnevern ,0 Bioingeniør ,1 Ergoterapi ,8 Ernæring ,4 Farmasi ,3 Fysioterapi ,1 Medisin ,2 Odontologi ,6 Ortopedi Radiograf ,3 Reseptar ,1 Sosionom ,9 Sykepleier ,4 Vernepleier ,0 Veterinær ,2 Annet ,5 Historie, religion, idéfag ,3 Idrettsfag, kroppsøving og friluftsliv ,9 Infotek. og informatikk ,6 Jus ,8 Fiskeri-, husdyr- og landbruksfag ,9 Lærer- og lektorutdanning: ,9 5-år. integr ,8 Allmennlærer ,2 Faglærer ,0 Førskolelærer ,7 Annet ,7 Mediefag, bibliotekfag og journalistfag ,5 Pedagogiske fag ,0 Matematikk og naturfag ,0 Hotell- og reiselivsfag ,5 Samfunnsfag, psykologi ,2 Språk, litteratur ,2 14

15 Utdanningsområde (med noen utdanningstyper) kvinner kvinner Primærsøkere kvinner Primærsøkere kvinner Endring primærsøk. - Teknologi, ingeniørfag og arkitektur: ,4 Annet ,1 Ingeniør ,7 Maritim utd ,2 Sivilarkitekt ,4 Sivilingeniør ,8 Økonomi og administrasjon ,3 15

16 5 Geografisk fordeling Hjemstedsfylke Tabell 7 viser endring i antall søkere fra hvert fylke, prosentvis og i forhold til folketall. Vi ser at det er størst tilbakegang i antall søkere fra Sogn og Fjordane, Finnmark og Nord- Trøndelag. Sør-Trøndelag og Akershus er de to fylkene med størst økning i antt søkere. Merk at det er stor forskjell i søkemønsteret fra de ulike fylkene og til de ulike lærestedsfylkene. Det er f.eks. en tilbakegang i antt søkere med Sogn og Fjordane som hjemstedsadresse på 5,2 % (se under), mens det er en framgang i antt søkere til læresteder i Sogn og Fjordane på 10 %. (Se tabell 10 Lærestedsfylke på side 19). Tabell 7 Søkers hjemstedsfylke Fylke Folkemengde 07 1 Folkemengde 08 2 per hundre innbygger per hundre innbygger Endring søkere (%) Akershus ,8 1,9 5,3 Aust-Agder ,9 1,9-1,3 Buskerud ,7 1,7 3,1 Finnmark ,1 2,0-3,9 Hedmark ,8 1,8 0,2 Hordaland ,2 2,2 1,4 Møre og Romsdal ,0 2,1 4,9 Nord-Trøndelag ,1 2,0-2,1 Nordland ,4 1,9 0,3 Oppland ,8 1,8-1,3 Oslo ,3 2,3 2,6 Rogaland ,0 1,9-0,5 Sogn og Fjordane ,2 2,1-5,2 Sør-Trøndelag ,2 2,3 5,7 Telemark ,9 1,9 0,0 Troms ,1 2,1 2,2 Vest-Agder ,9 1,9-0,6 Vestfold ,7 1,7 0,9 Østfold ,7 1,7-0,4 1 Per (kilde SSB) 2 Per (kilde SSB) 16

17 Tabell 8 og 9 viser antall møtt til studiestart per lærested fordelt på søkers hjemfylke. Tabell 8 møtt, fra fylke til lærested (Akershus Nord Trøndelag) Lære 1 Akers Aust- Buskerumarmarland Finn- Hed- Horda- Møre og Nord- Nord- Oppland sted -hus Agder Romsdal Trøndelag land AHO ATH BBSH DHS DMMH HBO HD HDH HIAK HIB HIBU HIF HIG HIH HIHM HIL HIM HIN HINE HINT HIO HIST HIT HITØ HIÅ HIØ HSF HSH HVE HVO LDH MF MHG MHS NHH NIH NLA NTNU NVH SA/SH UIA UIB UIO UIS UIT UMB Oversikt over lærestedene med fullt navn finnes på side 25 17

18 Tabell 9 møtt, fra fylke til lærested (Oslo Østfold) Lærested Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør- Trøndelag Telemark Troms Ukjent Vest- Agder Vestfold Østfold Møtt AHO ATH BBSH DHS DMMH HBO HD HDH HIAK HIB HIBU HIF HIG HIH HIHM HIL HIM HIN HINE HINT HIO HIST HIT HITØ HIÅ HIØ HSF HSH HVE HVO LDH MF MHG MHS NHH NIH NLA NTNU NVH SA/SH UIA UIB UIO UIS UIT UMB

19 Lærestedsfylke I tabell 10 angis antall søknadsalternativer fordelt på lærestedenes fylkestilhørighet, antall studieplasser i hvert fylke og antall søkere per studieplass. Lærestedene i Akershus, Hedmark og Sogn og Fjordane har størst framgang i antall søkere. Vi ser at det er størst tilbakegang i antt søkere til læresteder i Finnmark. Tabell 10 Søking fordelt på lærestedsfylke - Fylke 1 Plasser 2 Plasser per plass Søker per plass Endring søkere - (%) Akershus ,8 6,8 14,5 Aust-Agder ,3 4,6 3,5 Buskerud ,5 7,1 8,2 Finnmark ,3 2,4-10,6 Hedmark ,6 4,9 12,4 Hordaland ,7 4,7 0,5 Møre og Romsdal ,9 3,9 7,9 Nord-Trøndelag ,8 3,8-0,1 Nordland ,5 2,6 5,4 Oppland ,8 5,0 5,6 Oslo ,9 4,9 1,4 Rogaland ,1 4,5-1,5 Sogn og Fjordane ,8 5,5 10,0 Sør-Trøndelag ,2 4,3 4,1 Telemark ,9 4,7-2,7 Troms ,4 4,6 7,3 Vest-Agder ,4 5,0 8,1 Vestfold ,7 4,0 3,2 Østfold ,5 4,4 1,6 I alt ,0 2,0 1,7 1 Lærestedenes fylkestilhørighet bestemmes av lærestedets fellesadministrasjon. 2 Det kan forekomme lokale opptak til ledige studieplasser i NOM (Nasjonal opptaksmodell), som ikke er rapportert til SO. For de åpne studier ved universitetene, er antall disponible studieplasser et til dels fiktivt tall. Det er derfor et kunstig avvik i beregningen av utnyttelse av opptakskapasitet (antall personer som møtte i forhold til antall disponible studieplasser). 19

20 6 Lærested Tabell 11 gir en oversikt over søkingen til de enkelte lærestedene. Tabell 11 Antall søkere til hvert lærested Lærested Planlagte studieplasser Primærsøkere kvalifisert tilbud Søknader Ja-svar møtt Primær per plass Realkompetanse AHO ,1 8 ATH ,5 4 BBSH ,5 48 DHS ,9 178 DMMH ,6 54 HBO ,2 143 HD ,2 48 HDH ,5 39 HIAK ,2 350 HIB ,8 158 HIBU ,9 103 HIF ,8 162 HIG ,2 93 HIH ,9 133 HIHM ,6 258 HIL ,4 96 HIM ,1 51 HIN ,5 32 HINE ,5 102 HINT ,2 141 HIO ,3 461 HIST ,6 101 HIT ,6 215 HITØ ,9 93 HIÅ ,7 53 HIØ ,5 200 HSF ,1 65 HSH ,0 71 HVE ,2 85 HVO ,2 88 LDH ,6 64 MF ,6 4 MHG ,0 3 MHS ,4 - NHH ,0 1 NIH ,9 1 NLA ,6 20 NTNU ,1 110 NVH ,6 11 SA/SH UIA ,6 102 UIB ,0 88 UIO ,8 187 UIS ,0 124 UIT ,2 51 UMB ,8 22 I alt ,

21 6.1 Søking til og mellom utdanningssektorene Tabell 12 viser antall primærsøkere per studieplass i høgskolesektoren og universitetssektoren. Tabell 12 Antall søkere til de ulike sektorene - Utdannings Plasser Plasser -sektor Primær Primær Primær/ plass Primær/ plass Høgskolesektoren ,9 1,9 Universitets -sektoren ,2 2,1 6.2 Tilbud og møtt-tall i hoved- og varaopptaket, restetorget og etterfylling Tabellen viser antall tilbud fordelt på hoved-, vara-, restetorg- og etterfyllingsopptak, og hvor mange av de som fikk tilbud i de forskjellige opptakene møtte til studiestart på dette tilbudet. Tabell 13 Antall tilbud i hovedopptak/varaopptak/restetorg/etterfylling Hovedopptak Varaopptak Restetorg Etterfylling Antall tilbud Antall møtt på dette tilbudet %-møtt fordelt på opptak 86,4 3,1 8,1 2,4 %-møtt ift tilbud 63,4 68,8 61,0 50,6 Hovedopptaket kjøres ca. 20. juli. Varaopptak er det nasjonale suppleringsopptaket 29. juli. Restetorg er restetorgsopptakene f.o.m. 25. juli og ut september. Etterfyllingsopptakene kjøres jevnlig fra 5. august til medio september. 21

22 7 Realkompetanse 7.1 Realkompetanse: alder og kjønn Tabell 14 viser forholdet mellom de som ble vurdert på grunnlag av realkompetanse og søkernes alder. Man må fylle 25 i opptaksåret for å kunne søke på bakgrunn av realkompetanse. Det kan se ut til at antt som søker på grunnlag av realkompetanse har stabilisert seg på ca Fra til sank tt på de som ble vurdert for realkompetanse fra til søkere. Andelen kvalifiserte søkere er også relativt stabilt med (66,9 %) i og (66,2 %) i. I møtte (71,0 %) av de kvalifiserte realkompetansesøkerne til studiestart. Tilsvarende tall for var (64,2 %). Tabell 14 Realkompetansesøkere fordelt på alder og kjønn Alder kvinner Kvalifiserte Kvalifiserte kvinner Møtt Møtt kvinner %-andel kvalifiserte av søker %-andel kvalifiserte av søker kvinner %-andel møtt av kvalifiserte %-andel møtt av kvalifiserte kvinner ,5 53,5 78,0 77, ,4 64,7 79,5 80, ,7 60,8 66,3 64, ,8 69,3 73,7 70, ,0 57,3 78,5 74, ,9 65,8 75,0 70, ,0 57,1 70,3 68, ,4 61,5 66,7 60, ,6 67,9 68,5 67, ,0 67,6 68,8 68, ,1 65,6 73,2 66, ,3 62,1 69,9 72, ,5 76,9 75,0 73, ,0 72,8 72,6 71, ,0 67,6 71,4 70, ,7 72,7 71,6 66, ,9 68,9 66,1 59, ,5 64,1 66,7 58, ,7 66,7 53,2 55, ,0 82,1 75,4 73, ,8 78,2 70,6 74, ,4 76,3 60,0 58, ,4 70,3 68,6 61, ,4 78,6 65,5 72, ,2 60,7 69,6 82,4 50- eldre ,6 77,1 68,2 64,1 22

23 7.2 Realkompetanse: utdanningsområder/-typer Tabell 15 viser realkompetansesøkere fordelt på de ulike utdanningsområdene, med noen av de viktigste utdanningstypene under noen av utdanningsområdene. For disse utvalgte utdanningsområdene oppgis både søkertne totalt og tall for hver utdanningstype under dette utdanningsområde. Tabellen viser at det blir gitt klart flest tilbud og møter flest til studiestart innenfor helseutdanninger og lærerutdanninger. Tabell 15 Realkompetanse: utdanningsområder/-typer Utdanningsområde (med noen utdanningstyper) realkompetanse Primær realkompetanse Primær Kvalifiserte Realkompetanse Antall tilbud realkompetanse Antall møtt realkompetanse Estetiske fag, kunstog musikkfag Medisin, odontologi, helseog sosialfag, Audiograf Barnevern Bioingeniør Ergoterapi Ernæring Farmasi Fysioterapi Medisin Odontologi Ortopedi Radiograf Reseptar Sosionom Sykepleier Vernepleier Veterinær Annet Historie, religion, idéfag Idrettsfag, kroppsøving og friluftsliv Infotek. og informatikk Jus Fiskeri-, husdyr- og landbruksfag

24 Utdanningsområde (med noen utdanningstyper) realkompe -tanse Primær realkompe -tanse Primær Kvalifiserte Realkompe -tanse Antall tilbud realkompe -tanse Antall møtt realkompe -tanse Lærer- og lektorutdanning, år. integr Allmennlærer Annet Ernæring Faglærer Førskolelærer Mediefag, bibliotekfag og journalistfag Pedagogiske fag Matematikk og naturfag Hotell- og reiselivsfag Samfunnsfag, psykologi Språk, litteratur Teknologi, ingeniørfag og arkitektur Ingeniør Maritium utd Sivilarkitekt Sivilingeniør Annet Økonomi og administrasjon

25 Følgende læresteder deltok i Samordnaopptak Ansgar Teologiske Høgskole (ATH) Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) Betanien diakonale høgskole (BBSH) Det teologiske Menighetsfakultet (MF) Diakonhjemmet Høgskole (DHS) Dronning Mauds Minne Høgskolen (DMMH) Haraldsplass Diakonale Høgskole (HDH) Høgskolen i Akershus (HiAk) Høgskolen i Bergen (HiB) Høgskolen i Bodø (HBO) Høgskolen i Buskerud (HiBu) Høgskolen i Finnmark (HiF) Høgskolen i Gjøvik (HiG) Høgskolen i Harstad (HiH) Høgskolen i Hedmark (HH) Høgskolen i Lillehammer (HiL) Høgskolen i Molde (HSM) Høgskolen i Narvik (HiN) Høgskolen i Nesna (HiNe) Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) Høgskolen i Oslo (HiO) Høgskulen i Sogn og Fjordane (HSF) Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Høgskolen i Telemark (HiT) Høgskolen i Tromsø (HiTø) Høgskolen i Vestfold (HVE) Høgskulen i Volda (HVO) Høgskolen i Østfold (HiØ) Høgskolen i Ålesund (HiÅ) Høgskolen Diakonova (HD) Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) Mediehøgskolen Gimlekollen (MHG) Misjonshøgskolen (MHS) Norges Handelshøyskole (NHH) Norges idrettshøgskole (NIH) Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Norges veterinærhøgskole (NVH) Norsk Lærerakademi (NLA) Sámi allaskuvla/samisk høgskole (SA/SH) Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) Universitetet i Agder (UiA) Universitetet i Bergen (UiB) Universitetet i Oslo (UiO) Universitetet i Stavanger (UiS) Universitetet i Tromsø (UiTø) 25