Studiebarometeret 2016 Oppsummering av høgskolens resultater. Høgskolen i Innlandet Hedmark og Lillehammer

Transkript

1 Høgskolen i Innlandet og Studiebarometeret 2016 Oppsummering av høgskolens resultater Studiebarometeret et en nasjonal studenttilfredshetsundersøkelse som gjennomføres av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning). Den går ut til alle studenter i Norge på andre år av bachelorstudier og andre og femte år av masterstudier. Undersøkelsen gjennomføres i oktober hvert år, og første gang var i Vi går her gjennom undersøkelsen som ble tatt opp i oktober Resultatene av denne ble offentliggjort i portalen studiebarometeret.no i begynnelsen av februar Vi presenterer her hovedtrekkene ved resultatene på høgskolenivå for tidligere Høgskolen i og Høgskolen i. 1 Sammendrag : Et forenklet hovedinntrykk av årets resultater er at vi har noe mindre spenn mellom svake og sterke resultater enn i fjor (2015), at vi på alt i alt-spørsmålet har gått litt opp, på tidsbruk er omtrent som i fjor og at vi på nesten alle hovedområdene ligger litt over nasjonalt snitt. : Høgskolen hadde en god økning i svarprosenten i årets undersøkelse. Det er ikke store endringer i resultatene i forhold til i fjor, med unntak av tidsbruk. Tidsbruken har økt med seks timer i uka pr. student fra i fjor og er omtrent på nasjonalt gjennomsnitt. På alt-i-altspørsmålet er resultatet det samme som i fjor og vi er på nesten alle hovedområdene litt over nasjonalt snitt. - Alt i alt-spørsmålet : På det oppsummerende spørsmålet Jeg er alt i alt fornøyd med studieprogrammet jeg går på er høgskolens resultat 4,3 på en skala fra 1-5. Dette 0,2 over nasjonalt snitt og en fremgang fra 2015 (+0,2). Resultatet for høgskolens studieprogram varierer fra 3,7 til 4,8 på dette sentrale spørsmålet. : På det oppsummerende spørsmålet Jeg er alt i alt fornøyd med studieprogrammet jeg går på er høgskolens resultat 4,2 på en skala fra 1-5. Dette 0,1 over nasjonalt snitt og det samme resultatet som for Resultatet for høgskolens studieprogram varierer fra 3,0 til 4,8 på dette sentrale spørsmålet. - Hovedområdene For begge institusjonene: Det hovedområdet der høgskolen samlet skårer høyest er området Relevans for arbeidslivet (4,2 for begge). Medvirkning er vårt svakeste hovedområde (3,4 fra og 3,5 fra ). På begge områdene ligger vi 0,1 over nasjonalt snitt. På relevansspørsmålet har vi gått litt ned fra i fjor og på medvirkning litt opp. - Hovedområder med positivt avvik fra nasjonalt snitt : Størst positivt avvik i forhold til nasjonalt snitt har vi på hovedområdet Eksamens og vurderingsformer og Studie- og læringsmiljø (begge +0,2). Størst forbedring fra 2015 har vi på vårt svakeste område, Medvirkning (+0,2)

2 : Størst positivt avvik i forhold til nasjonalt snitt har vi på hovedområdet Eksamens og vurderingsformer, Studieprogrammets evne til å inspirere og Medvirkning (alle +0,2). - Enkeltspørsmål med best skår /: Det enkeltspørsmålene høgskolen skårer best på handler om studiets relevans for aktuelle yrkesområder, kompetanse for arbeidslivet, at eksamens- og vurderingsformene krevde forståelse og resonnement, og at studieprogrammet er faglig utfordrende (Alle svar mellom 4,5 og 4,3). - Enkeltspørsmål med positivt avvik til nasjonalt snitt Blant de enkeltspørsmålene som har størst positivt avvik i forhold til nasjonalt snitt finner vi litt større variasjon mellom og. For har spørsmålene lokaler for undervisning og studiearbeid (+0,4), om eksamens- og vurderingsarbeid og studieadministrasjon og informasjon høyest positivt avvik. For er det spørsmålene eksamens- og vurderingsformene oppfordret til refleksjon og kritisk tenkning, miljøet mellom studentene og de faglige ansatte på studieprogrammet, tilfredshet med studieadministrasjon og informasjon og at studieprogrammet består av emner som henger godt sammen som har høyest positivt avvik (alle 0,3 over nasjonalt gjennomsnitt). - Antall studieprogram som gjør det godt på alt i alt-spørsmålet Blant de enkelte studieprogrammene hadde høyeste resultat på det oppsummerende spørsmålet Jeg er alt i alt tilfreds med studieprogrammet 4,8 (-0,1 fra i fjor). Det var i alt 9 studieprogram fra som fikk 4,5 eller høyere på dette spørsmålet (2 mer enn i fjor). For var det 12 studieprogram som fikk 4,5 eller høyere på dette spørsmålet (Ikke direkte sammenlignbart med i fjor for da var ikke resultater fra DNF med) - Hvilke studieprogram som gjør det best på alt i alt-spørsmålet De tre med høyest skår (Alt i alt tilfreds med studieprogrammet) fra er Master i økonomi og ledelse heltid markedsføringsledelse (4,7) og seks studieprogram med resultat 4,5. De med høyest skår fra er Master i karriereveiledning bredde og Filmskolens bacehlorlinje i Manus (begge med 4,8) i tillegg er det 4 studier med 4,7 (tre linjer på filmskolen og bachelor i barnevern). - Mønstre Det er ikke tydelige mønstre for hvilken type studieprogram som gjør det godt eller dårlig i undersøkelsen. Det er forholdsvis stor spredning i forhold som avdelingstilhørighet, fagretninger, utdanningsnivåer, undervisningsorganisering og profesjonsorientering. Tidsbruk På spørsmål om tidsbruk til faglige aktiviteter er det litt forskjell mellom og. Ved studiene i oppgir studentene at de i snitt for hel- og deltidstudiene bruker 16,1 timer på organiserte aktiviteter og 15,0 timer på egenstudier. Summen blir 31,2 timer, som er en liten nedgang fra i fjor. Tilsvarende tall for viser at studentene bruker 14,9 timer på organiserte aktiviteter og 18,3 egenstudier i snitt for hel- og deltidsstudier. Summen blir 33,2 og en relativt stor økning fra fjorårets resultat på 27, 7 timer. Dersom en ser kun på heltidsstudiene er den faglige tidsbruken i gjennomsnitt 31,7 timer i og 34,5 timer i. 2

3 Variasjonene mellom de enkelte studieprogrammene går fra (samlet for og ) fra 18,4 til 73,8 timer. Det er store variasjoner både mellom de enkelte studieprogrammene og på samme studieprogram fra år til år. - : I forhold til nasjonalt snitt oppgir våre studenter at de bruker litt lavere antall timer til organiserte aktiviteter og enda noe lavere til egenstudier (3,2 t). Samlet timetall til faglig aktivitet oppgis dermed også lavere enn nasjonalt snitt. Tiden oppgitt til betalt arbeid er imidlertid høyere hos oss enn nasjonalt, : I forhold til nasjonalt snitt oppgir våre studenter at de bruker litt lavere antall timer til organiserte aktiviteter en nasjonalt snitt (-2,1 timer). Egenstudier er på linje med nasjonalt gjennomsnitt (18,3 timer). Tiden oppgitt til betalt arbeid er litt over nasjonalt gjennomsnitt med 8,9 timer (+0,7 timer). - Svarprosent Høgskolens svarprosent på studiebarometeret høsten 2015 var for på 45 %, 2 prosentpoeng under nasjonalt snitt. Svarprosenten fra var 54 %. 27 av s 46 deltakende studieprogram fikk nok svar til å få resultatene publisert i nettportalen. Dette er en lavere andel enn i hadde 40 studier med i undersøkelsen. 11 studier hadde for få svar til å få resultater fra 2016 med i nettportalen. 2 Om undersøkelsen Spørsmålene Spørsmålene dekker mange sider ved det å være student, men har et hovedfokus på det faglige og på undervisningen. Spørsmålene er samlet under noen overskrifter: - Undervisning og veiledning (H) - Studie- og læringsmiljø (H) - Medvirkning (H) - Engasjerende studieprogram (H) - Praksis - Relevans for arbeidslivet (H) - Eksamens- og vurderingsformer (H) - Eget læringsutbytte (H) - Masteroppgave - Mål til karakterer - Eget engasjement (H) - Overordnet tilfredshet - Forventninger (H) - Internasjonalisering - Undervisnings- og arbeidsformer - Bruk av digitale verktøy og medier - Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter Overskriftene merket (H) regnes som hovedområder der det beregnes et gjennomsnitt av svarene vist som en indeks. I praksis vil vi i oppsummeringen av resultatene legge mest vekt på resultatene fra hovedområdene i tillegg til et alt-i-alt spørsmål (under Overordnet tilfredshet) og spørsmålene om tidsbruk. På hovedområdene og en del av de andre områdene er spørsmålene stilt slik at studentene svarer på en skala fra 1 til 5 som dekker begrepene fra Ikke tilfreds/ikke enig/i liten grad til Svært tilfreds/helt enig/i stor grad. I de fleste tilfeller nedenfor refererer vi til resultatene som 3

4 et gjennomsnitt av svarene på spørsmål eller hovedområde samlet, angitt med et desimaltall. En samlet oversikt over alle spørsmålene finnes vedlagt. Bruk av resultatene i høgskolen Høgskolen fikk tilgang til resultatene for egen institusjon en stund før offentliggjøring. Vi fikk da alle rådataene i tillegg til en serie rapporter NOKUT har tilrettelagt. Rapportene og ulike bearbeidede versjoner av rådataene har vært tilgjengelige for høgskoleledelsen og avdelingene med tanke på analyse, drøfting og kvalitetsutviklende tiltak på flere ulike nivåer. Vi mener det er viktig at resultatene brukes både på overordnet nivå og nærmest mulig studentene, for å forstå og drøfte de aktuelle forholdene og gjennomføre tiltak for videre utvikling. Høgskoleledelsen legger sammen med avdelingsledelsene en plan for hvordan resultatene av studiebarometeret skal brukes og følges opp videre. 3 Hovedområdene Diagrammer som viser resultatene på hovedområdene for hver høgskole, sammenlignet med nasjonalt gjennomsnitt. 4

5 Kilde NOKUTs institusjonsrapport 4 Overordnet tilfredshet Diagrammer som viser resultater på de to oppsummerende spørsmålene, sammenlignet med nasjonalt gjennomsnitt. Det siste av disse er alt i alt-spørsmålet som brukes til mange sammenligninger og rangeringer: «Jeg er, alt i alt, tilfreds med studieprogrammet jeg går på.» Kilde NOKUTs institusjonsrapport 5

6 5 Enkeltspørsmål med gode og dårlige resultater Diagrammer som viser de 5 enkeltspørsmålene som får høyest og lavest skår. Kilde NOKUTs institusjonsrapport 6

7 6 Enkeltspørsmål med avvik fra nasjonale gjennomsnitt Diagrammer som viser de fem enkeltspørsmålene som har størst positivt og negativt avvik fra nasjonalt snitt. Kilde NOKUTs institusjonsrapport 7

8 7 Tidsbruk på faglige forhold Temaet tidsbruk på faglige forhold er delt i to spørsmål som er formulert slik: Anslå hvor mange timer per uke, i gjennomsnitt på dette studiet (ikke medregnet ferier), du bruker på: Læringsaktiviteter organisert av institusjonen (inkludert all undervisning og veiledning samt praksis hvis relevant) Egenstudier (inkl. frivillig studiearbeid med andre studenter). I tillegg var det et spørsmål om tidsbruk til betalt arbeid. Diagrammene viser gjennomsnitt timer oppgitt for alle studieprogram, både heltids- og deltidsstudier. Kilde NOKUTs institusjonsrapport Merk: Grafene over viser både heltids- og deltidsutdanninger både lokalt og nasjonalt. Til de fleste sammenligninger vil det være riktig å bare vise tall for heltidsstudier, selv om det som regel ikke utgjør noen stor forskjell. Antall timer studentene på heltidsstudier oppgir at de bruker på faglig aktivitet: - : 31,7 timer - : 34,5 timer 8

9 8 Enkeltstudieprogram De beste enkeltstudieprogrammene rangert på Alt i alt-spørsmålet. 1 Master i økonomi og ledelse heltid markedsføringsledelse 4,7 Bachelor barnehagelærerutdanning, arbeidsplassbasert 4,5 Bachelor faglærerutdanning i musikk 4,5 Bachelor i animasjon og digital kunst 4,5 Grunnskolelærerutdanning for trinn - samlingsbasert 4,5 Master i folkehelsevitenskap og helsefremming 4,5 Master i offentlig ledelse og styring, erfaringsbasert 4,5 Master i karriereveiledning (breddevariant) 4,8 DNF bachelor - Manuslinje 4,8 Bachelor i barnevern 4,7 DNF bachelor Klipp* 4,7 DNF bachelor Lyd* 4,7 DNF bachelor Produsent* 4,7 * DNF bachelor med de tre linjene - Klipp, Lyd og Produsent, har alle resultatet 4,7 og telles samlet. De 5 svakeste enkeltstudieprogrammene rangert på Alt i alt-spørsmålet. Bachelor i beredskap og krisehåndtering 3,9 Bachelor i eiendomsmegling 3,9 Bachelor i sykepleie deltid over 4 år 3,9 Bachelor i idrett spesialisering i trenerrollen 3,8 Bachelor i folkehelse 3,7 Har flere studier med likt resultat** 3,9 Bachelor i idrett 3,8 DNF bachelor regilinjen 3,5 Bachelor i TV-regi 3,1 Bachelor i reiselivsledelse 3,0 * *Master i spesialpedagogikk, Bachelor i sport management, Bachelor i økonomi og administrasjon, Master i innovasjon. 1 Vi bruker her tallene fra nettportalen og kun de studieprogrammene som der kan publisere tall for