STUDIEBAROMETERET 2016

Transkript

1 Totalrapport STUDIEBARDMETEREli Antal besvarelser: STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 45% NOKUT)

2 OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret si spørjeundersøking vert presentert på studiebarometeret.no. NOKUT gjennomfører den nasjonale spørjeundersøkinga om studentane sin opplevde studiekvalitet på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet. Om rapporten Rapporten er laga for å hjelpa institusjonane i kvalitetsarbeidet, institusjonane får i tillegg anonymiserte rådata. Det vert ikkje utarbeidt rapportar eller vist data for program/einingar der færre enn 6 har svart. Nokre få spørsmål er ikkje inkludert i rapporten. Praksisspørsmåla finst berre i programrapportane. Data på alle spørsmåla vil finnast i rådata. Tala i rapporten kan i nokre tilfelle avvika frå tala i nettportalen. Dette vert skulda at tala i rapporten berre baserer seg på 2016-data, medan vi slår saman data for dei to siste åra for små program i nettportalen. Kven inngår? Undersøkinga vart gjennomførd for fjerde gong hausten 2016, og omfatta ca studentar. Alle studentar i andre studieår på bachelor- og masterprogram, og dessutan studentar i sitt femte studieår på integrerte masterprogram og lange profesjonsutdanningar, vart invitert til å svara på skjema. Om svarprosenten Svarprosenten som visast i denne rapporten baserer seg på alle respondentar som har starta å svara på undersøkinga. Fråfall i skjemautfyllingen blant desse, fram til spørsmålet om overordna tilfredsheit, er på nesten 4 prosent (nasjonalt). Dei aller fleste besvarar heile eller nesten heile skjemaet. Tema for undersøkinga Undersøkinga tek for seg ulike sider av studiekvalitet, i tillegg finst spørsmål om engasjement, motivasjon og tidsbruk. Spørjeskjema er retta mot studieprogramnivå og stiller dei same spørsmåla til alle studentar, uavhengig av type studieprogram. Skjemaet baserer seg på erfaringar frå norske og utanlandske spørjeskjema, og er resultat av eit samarbeid mellom NOKUT og sektoren. Vi brukar primært ein 5-delt Likert-skala, der 5 er mest nøgd / mest samd. Studiebarometeret.no I nettportalen er det mogleg å samanlikna studieprogram mellom institusjonar. Portalen er eit verktøy for høgskular, universitet og andre som ønsker å finne informasjon om oppfatningane til studentane av kvaliteten tala vert publisert på nettportalen 6.februar Portalen inneheld tidsseriar og detaljerte data (standardavvik, svarfordeling m.m.) per spørsmål per studieprogram (klikk på «> Detaljert informasjon» til høgre under søylediagramma). Meir informasjon:

3 FORKLARINGSSIDE 02 I denne rapporten vert resultata frå Studiebarometret 2016 presentert. Øvst til venstre i rapporten vert namn på studieprogram og institusjon presentert. Resultata vert presentert tematisk, overskrifta øv st på kvar side. Informasjon om svarprosent og talet på respondentar i undersøkinga finst på framsida av rapporten. TOPP OG BOTN På side 4 visast dei fem spørsmåla som skårar høgast og lågast i undersøkinga. Grønt indikerer dei mest positive resultata, raudt dei mest negative. På side 5 visast dei fem spørsmåla som avvik mest frå det nasjonale gjennomsnittet. RESULTAT PÅ HOVUDOMRÅDE Rapporten samanfattar resultata på hovudområda til undersøkinga. Indikatorane er berekna ved å legge saman vurderinga av alle spørsmåla innanfor kvart tema, og er gjennomsnittsverdiar for studieprogrammet. Til høgre for figuren presenterast resultata fra fjorårets undersøking, institusjonen og det nasjonale gjennomsnittet. Grønt positive avvik, medan raudt indikerar negative avvik. RESULTAT PÅ ENKELTSPØRSMÅL Hovuddelen av rapporten består av resultat på enkeltspørsmål. Øvst på kvar side vart hovudområde spørsmåla tilhører presentert. Resultata blir presentert grafisk som frekvensar (dvs svarfordeling). Positive svar er markert med grønne fargar, mens svar i lavere kategoriar vart markert med gule/oransje/raude farger. Svaralternativet er ikkje inkludert i svarfordelinga, men denne andelen vises til høgre for figuren. Lengst til høyre for figuren sammenlignes studieprogrammet med resultata fra 2015, institusjonen og med nasjonale gjennomsnitt. Til venstre for figuren presenterast gjennomsnitt for spørsmålet.

4 HOVUDOMRÅDE 03 Spørsmåla i undersøkinga er gruppert i hovudområde. Kvart hovudområde består av fleire spørsmål innanfor eit overordna tema. Undervising og rettleiing 3,5 Studie- og læringsmiljø 3,8 Medverknad 3,3 Studieprogrammet si evne til å inspirere 3,9 Relevans for arbeidslivet 4,1 Eksamens- og vurderingsformer 3,9 Eige læringsutbytte Eige engasjement Forventingar 3,

5 TOPP OG BUNN 04 Nedanfor visast dei fem spørsmåla som vert vurdert høgast og lågast av studentane. Dette kan vera ein indikasjon på styrkar og utfordringar. I kva grad meiner du at studieprogrammet du går på: - Er relevant for aktuelle yrkesområde 4,3 I kva grad meiner du at studieprogrammet du går på: - Gir kompetanse som er viktig i arbeidslivet 4,3 I kva grad meiner du at studieprogrammet: - Er fagleg utfordrande 4,3 I kva grad meiner du at studieprogrammet du går på: - Gir gode jobbmoglegheiter 4,2 I kva grad meiner du at eksamens- og vurderingsformer hittil i ditt studieprogram: - Kravde forståing og resonnering 4,2 Kor tilfreds er du med eige læringsutbytte hittil i studiet, når det gjeld: - Kunnskap om vitskapleg arbeidsmetode og forsking 3,4 Kor tilfreds er du med: - Korleis kritikk og synspunkt frå studentane blir følgt opp 3,2 Kor tilfreds er du med eige læringsutbytte hittil i studiet, når det gjeld: - Eiga erfaring med forskings- og utviklingsarbeid 3,1 Kor tilfreds er du med: - Kor mange tilbakemeldingar du har fått frå fagleg tilsette på arbeidet ditt 3,1 Kor tilfreds er du med: - Studentane si moglegheit til å påverke innhald og opplegg i studieprogrammet 3,

6 UNDERVISNING OG VEILEDNING 05 Kor tilfreds er du med: Fagleg tilsette si evne til å gjere undervisinga engasjerande 3, Fagleg tilsette si evne til å gjere vanskeleg stoff forståeleg 3, Korleis undervisinga dekker studieprogrammets lærestoff (pensum) 3, Kor mange tilbakemeldingar du har fått frå fagleg tilsette på arbeidet ditt 3, Dei fagleg tilsette si evne til å gi konstruktive tilbakemeldingar på arbeidet dit 3, Den faglege rettleiinga 3, % Ikkje tilfreds (1) (2) (3) (4) Særs tilfreds (5) *Med fagleg tilsette meiner vi faglærarar, studentassistentar, laboratorieassistentar og andre fagleg tilsette som bidrar i undervisinga.

7 STUDIE- OG LÆRINGSMILJØ 06 Kor tilfreds er du med: Det sosiale miljøet blant studentane på studieprogrammet 4, Det faglege miljøet blant studentane på studieprogrammet 3, Miljøet mellom studentane og dei fagleg tilsette på studieprogrammet % Lokale for undervising og anna studiearbeid 3, Utstyr og hjelpemiddel i undervisinga 3, Bibliotek og bibliotekteneste 4, % IKT-teneste (til dømes læringsplattformer, programvare og PC-tilgang) 3, % Studieadministrasjon og informasjon 3, Ikkje tilfreds (1) (2) (3) (4) Særs tilfreds (5)

8 MEDVERKNAD 07 Kor tilfreds er du med: Studentane si moglegheit til å påverke innhald og opplegg i studieprogrammet 3, % Korleis kritikk og synspunkt frå studentane blir følgt opp 3, Det lokale studentdemokratiet Ikkje tilfreds (1) (2) (3) (4) Særs tilfreds (5)

9 STUDIEPROGRAMMET SI EVNE TIL Å INSPIRERE 08 I kva grad meiner du at studieprogrammet: Er stimulerande 3, Er fagleg utfordrande 4, % Bidrar til min motivasjon for studieinnsats % Er bygd opp av emne som heng godt saman 3, I liten grad (1) (2) (3) (4) I stor grad (5)

10 RELEVANS FOR ARBEIDSLIVET 09 I kva grad meiner du at studieprogrammet: Er relevant for aktuelle yrkesområde 4, Gir gode jobbmoglegheiter 4, % Gir kompetanse som er viktig i arbeidslivet 4, Har eit godt samarbeid med arbeidslivet % I liten grad (1) (2) (3) (4) I stor grad (5)

11 EKSAMENS- OG VURDERINGSFORMER 10 I kva grad meiner du at studieprogrammet du går på: Har handla om sentrale delar av lærestoffet (pensum) 4, Kravde forståing og resonnering 4, Oppfordra til refleksjon og kritisk tenking 3, Kravde at du tenkte kreativt/nytt 3, Oppfordra til å bruke kunnskap frå fleire emne for å løyse oppgåver % I liten grad (1) (2) (3) (4) I stor grad (5)

12 EIGE LÆRINGSUTBYTTE 11 Kor tilfreds er du med eige læringsutbytte hittil i studiet, når det gjeld: Teoretisk kunnskap 3, Kunnskap om vitskapleg arbeidsmetode og forsking 3, % Eiga erfaring med forskings- og utviklingsarbeid 3, % Yrkes- og fagspesifikke ferdigheiter 3, % Evne til refleksjon og kritisk tenking 3, Samarbeidsevne 3, Munnleg kommunikasjonsevne Skriftleg kommunikasjonsevne 3, Evne til å tenke nytt 3, Evne til å arbeide sjølvstendig 4, Ikkje tilfreds (1) (2) (3) (4) Særs tilfreds (5)

13 MÅL TIL KARAKTERAR 12 Kva mål har du til dine karakterar? Berre å stå Noko over ståkarakter 3% På gjennomsnittet 18% Noko over gjennomsnittet 46% Godt over gjennomsnittet 3 Det er krevjande å nå mine karaktermål: I liten grad (1) (2) 6% (3) 2 (4) 38% I stor grad (5) 3

14 EIGE ENGASJEMENT 13 I kva grad er du einig i dei følgjande påstandane: Eg er motivert for studieinnsats 4, % Eg nyttar meg av dei organiserte læringsaktivitetane som er tilbode 3, Eg møter godt budd til undervisinga 3, Eg opplever at min studieinnsats er høg Ikkje einig (1) (2) (3) (4) Heilt einig (5)

15 FORVENTINGAR 14 I kva grad er du einig i dei følgjande påstandane: Eg opplever at dei fagleg tilsette stiller klare forventingar til meg som student 3, Dei fagleg tilsette ventar at eg stiller førebudd til organiserte læringsaktivitetar 3, % Dei fagleg tilsette ventar at eg deltar aktivt i organiserte læringsaktivitetar Dei fagleg tilsette har høge faglege ambisjonar på vegner av meg som student % I liten grad (1) (2) (3) (4) I stor grad (5)

16 OVERORDNA TILFREDSHEIT 15 I kva grad er du einig i dei følgjande påstandane: Eg går på det studieprogrammet eg helst vil gå på 4, Eg er, alt i alt, nøgd med studieprogrammet eg går på 4, Ikkje einig (1) (2) (3) (4) Heilt einig (5)

17 INTERNASJONALISERING 16 I kva grad er du einig i dei følgjande påstandane: Engelsk (eller andre ikkje-skandinaviske språk) blir ofte brukt som undervisingsspråk 2, Studieprogrammet har ofte hatt utanlandske (gjeste)førelesarar 2, % Pensum er hovudsakleg på engelsk (eller andre ikkje-skandinaviske språk) 2, Internasjonale studentar styrker det faglege miljøet på studieprogrammet 2, Eg deltar ofte på faglege aktivitetar med internasjonale studentar 1, Eg er godt informert om moglegheitene for utveksling i utlandet 2, % I liten grad (1) (2) (3) (4) I stor grad (5)

18 UNDERVISINGS- OG ARBEIDSFORMER 1/2 17 I kva grad blir desse undervisings- og arbeidsformene brukt i studieprogrammet ditt? Førelesing 4, % Seminar 2, % Gruppe utan lærar 2, Skriftleg arbeid til innlevering % Prosjektarbeid 2, Feltarbeid / eiga datainnhenting 1, Laboratorieøving 1, Anna praktisk øving 2, % Case 2, % Simulering/rollespel 1, Praksisperiodar 2, Digitale arbeidsformer 2, % Ikkje brukt I liten grad (1) (2) (3) (4) I stor grad (5)

19 UNDERVISINGS- OG ARBEIDSFORMER 2/2 18 I kva grad bidrar desse undervisings- og arbeidsformene til læringa di? Førelesing 4, % Seminar 3, % Gruppe utan lærar 3, % Skriftleg arbeid til innlevering 4, Prosjektarbeid 3, % Feltarbeid / eiga datainnhenting 3, % Laboratorieøving 3, Anna praktisk øving % Case 3, Simulering/rollespel 3, Praksisperiodar 4, Digitale arbeidsformer 3, % I liten grad (1) (2) (3) (4) I stor grad (5)

20 BRUK AV DIGITALE VERKTØY/MEDIUM 19 Kor einig er du i desse påstandane om bruk av digitale verktøy/medium? Det er viktige hjelpemiddel i studiekvardagen min 4, Det gjør det lettare for meg å samarbeide med andre studentar 4, % Det gir meg fridom til å studere når og kvar eg vil 4, % Det opnar for nye måtar å lære pensum på 3, % Det motiverer meg og aukar arbeidsinnsatsen min 3, % Det bidrar til at eg jobbar meir strukturert med faga 3, % Det bidrar til at eg jobbar meir kreativt med faga 3, % Det aukar kvaliteten på utdanninga mi 3, % I liten grad (1) (2) (3) (4) I stor grad (5)

21 TIDSBRUK 20 Her bad vi studentane fordela den totale studieinnsatsen sin. Dei vart bede om å anslå kor mange timar per veke, dei i gjennomsnitt på studiet (ikkje medrekna feriar) brukte på: Læringsaktivitetar organisert av institusjonen (inkludert all undervising og rettleiing, samt praksis om det er relevant) 17,0 Eigenstudiar (inkludert frivillig studiearbeid med andre studentar) 18,3 Betalt arbeid: 8, Læringsaktivitetar organisert av institusjonen (inkludert all undervising og rettleiing, samt praksis om det er relevant) Eigenstudiar (inkludert frivillig studiearbeid med andre studentar) Betalt arbeid , , ,9 >29,9