Årsrapport for kvalitetsarbeid

Transkript

1 Årsrapport for kvalitetsarbeid Vedtatt i styremøte 10. juni Innledning 1.1 Ekstern evaluering og vedtak i NOKUT om å ikke godkjenne HiLs kvalitetssystem Siden forrige årsrapport for kvalitetsarbeid ved HiL ble lagt frem 1 har HiLs kvalitetssystem vært gjenstand for ekstern evaluering. En sakkyndig komité oppnevnt av NOKUT gjennomførte et tre dagers institusjonsbesøk i september På bakgrunn av skriftlig dokumentasjon og gjennomførte intervjuer fikk HiL 21. januar 2008 en foreløpig rapport. 13. februar forelå den sakkyndige komiteens endelige rapport. Komiteen ga HiL ni anbefalinger for forbedring av kvalitetssystemet og kvalitetsarbeidet basert på sine funn, analyser og konklusjoner. Den sakkyndige komiteen innstilte i rapporten på at HiLs kvalitetssystem ikke skulle godkjennes. HiLs frist til å uttale seg om den sakkyndige komiteens rapport ble satt til 25. april. HiL la innen fristen frem kommentarer til rapporten samt dokumentasjon på status for kvalitetsarbeidet per april NOKUTs styre vedtok 15. mai at HiLs kvalitetssystem ikke ble godkjent. HiL fikk en frist på seks måneder til å forbedre sitt kvalitetssystem. 1.2 Kildegrunnlag og innhold Denne rapporten gjør rede for status for kvalitetssystemet og kvalitetsarbeidet ved hele institusjonen og den baserer seg på: 1. kvalitetsrapporter fra hver fagavdeling av mai rapporter fra studieseksjon, IT, drift og bibliotek vedrørende et utvalg resultater (læringsmiljø) i studiekvalitetsundersøkelsen av april studieutvalgets og læringsmiljøutvalgets kommentarer til kvalitetsrapportene og de administrative rapportene 3 4. analyser basert på resultatene i studiekvalitetsundersøkelsen Årsrapporten gir status for de viktigste konklusjonene og tiltakene i forrige årsrapport. Styret vedtok i fjor en tiltaksplan for kvalitetsarbeidet som følge av konklusjonene i årsrapporten Det er også lagt vekt på å gi status og å foreslå forbedringstiltak for forhold som den sakkyndige komiteen vurderte som svake eller mangelfulle. 1 Høgskolestyrets møte 12. juni Nærmere redegjørelse for kildegrunnlaget til disse rapportene følger i punkt 3. 3 Jfr. møter henholdsvis 23. mai og 27. mai

2 Rapporten er disponert i åtte punkter. I punktene 2 5 gjøres det rede for rapportering om kvalitetsarbeid (2) emneevalueringer (3) andre evalueringer (4) læringsmiljø (5) I punkt 6 gjøres det rede for studiekvaliteten overordnet på hver enkelt avdeling og risikoer i arbeidet med å oppnå god studiekvalitet. Punkt 7 omhandler studentenes deltakelse og rolle i kvalitetsarbeidet. Punkt 8 redegjør kort for studiekvalitetsdagene april. Punkt 9 trekker overordnete konklusjoner basert på analysene og konklusjonene i delene 2 7. En tiltaksplan basert på analysene og konklusjonene i rapporten finnes i eget vedlegg. 2 Rapportering om kvalitetsarbeid Konklusjoner fra fjorårets årsrapport og i rapport fra sakkyndig komité En av konklusjonene i fjorårets kvalitetsrapport var at avdelingenes rapporter innholdsmessig sett ikke var tilfredsstillende. I oppfølgingsplanen for fjorårets kvalitetsrapport var et av tiltakene at det skulle utvikles maler for rapportering om studiekvalitet. I rapporten til den sakkyndige komiteen står det også at utført kvalitetsarbeid må dokumenteres bedre. Dokumentasjon på kvalitetsarbeid og den faglige kvalitetssikringen må dessuten aggregeres opp til overordnet nivå. 2.2 Gjennomført tiltak : ny rapportmal og utarbeidelse av administrative rapporter Høstsemesteret 2007 arbeidet både studieutvalget og læringsmiljøutvalget med hensiktsmessige rapportmaler. Saken ble også diskutert i ledermøtet. En revidert versjon av malene ble publisert i Kvalitetshåndboka (nettsider om kvalitetssystemet) på nyåret. I utviklingen av malen ble det lagt vekt på å oppnå bedre rapportering samt å tydeliggjøre at det skulle være en ubrutt linje fra laveste til overordnet nivå. Malen lister opp hvilke forhold det skal rapporteres om på hvert nivå fra emneansvarlig til studieleder fra studieleder til dekan fra dekan til studieutvalg og læringsmiljøutvalg. 4 Dette punktet tar kun for seg om rapporteringsprosessene har fungert og om det er rapportert om det som det skal rapporteres om. Innholdet i rapportene, altså status for kvalitetsarbeidet og studiekvaliteten, gjengis og diskuteres i punktene under. 2

3 Et annet tiltak i år er at det er utarbeidet administrative rapporter på bakgrunn av resultatene i studiekvalitetsundersøkelsen. Utvalgte spørsmål vedrørende læringsmiljøet er behandlet av lederne for studieadministrasjonen, IT, drift og bibliotek. Alle avdelingene har levert kvalitetsrapporter. Filmskolens rapport er datert 22. mai, men ble først mottatt av sekretærene for studieutvalget og læringsmiljøutvalget 27. mai. 2.3 Status for rapportene og rapporteringsprosessen Kvalitetsrapportene fra avdelingene viser at det er oppnådd en betydelig forbedring i dokumentasjonen av utført kvalitetsarbeid på studie- og avdelingsnivå. Det er utarbeidet skriftlige rapporter på alle studier ved AHS, ASV og TVF. Av rapporten til Filmskolen går det ikke frem om det er utarbeidet skriftlige rapporter på linjene i tråd med rapportmalen. De studievise rapportene beskriver (med unntak) både resultater av emneevalueringer og studiekvalitetsundersøkelsen. Det siste er et nytt grep. 5 Avdelingsledelsene på AHS og ASV har vurdert studieledernes rapporter som tilfredsstillende, men dog med noen svakheter: Rapportene gjør stort sett rede for forhold som gjennomførte emneevalueringer, oppfølging av evalueringene og avholdte møter med tillitsvalgte studenter. På TVF rapporterer dekan om at det er for store forskjeller i rapporteringen, på tross av det nå er utarbeidet en felles rapportmal for alle studieledere. På ASV og TVF må studieledernes rapporter bli mer tiltaksrettet. På ASV er de studiene det gjelder bedt om å levere ny rapport. På TVF vil dekan drøfte forholdet med studiemiljøene med sikte på å forbedre praksisen. De avdelingsvise kvalitetsrapportene er også bedre strukturert og innholdsmessig bedre enn fjorårets. I rapportene går det tydelig frem hva som må forbedres. Det går også frem at avdelingsledelsen vil følge opp disse forholdene. 6 ASV har lagt ved en egen tiltaksplan som baserer seg på konklusjonene i kvalitetsrapporten. Av avdelingenes rapporter går det ikke frem hvordan rapporteringen har fungert fra emnenivå til studienivå. Kun i rapporten fra ASV er det eksplisitt nevnt at rapporteringen fra emneansvarlig til studieleder som helhet ikke har vært tilfredsstillende. 2.4 Overordnete kommentarer til rapportene fra studieutvalg og læringsmiljøutvalg Både studieutvalget og læringsmiljøutvalget behandlet rapportene fra AHS, ASV og TVF. Rapporten fra Filmskolen ble ikke ferdigstilt til møtene og var følgelig ikke gjenstand for behandling. Dekan på Filmskolen hadde imidlertid med seg rapporten 5 Tidligere er resultatene rapportert direkte fra studieadministrasjonen til høgskolestyret. 6 Områdene som er gjenstand for forbedring følger i punktene under. 3

4 til et dialogmøte med læringsmiljøutvalget 27. mai, så utvalget fikk diskutert noen utvalgte punkter. Læringsmiljøutvalget behandlet også de administrative rapportene Studieutvalgets kommentarer til rapportene Studieutvalget beklager at rapporten fra Filmskolen ikke forelå til møtet. Utvalget bemerker ellers at ASV har levert en meget god og tydelig rapport. Det vurderes som positivt at det er lagt ved en så utfyllende og konkret tiltaksplan. Studieutvalget bemerker ellers at rapporten fra TVF kunne vært mer lojal mot rapportmalen. Studieutvalget vurderer det som positivt og hensiktsmessig at det er utarbeidet en tydelig rapportmal fordi det gjør det mulig å vurdere kvalitetsarbeidet på de enkelte avdelingene. Dekanene bør vurdere om det skal rapporteres om akkurat de samme og/eller noen andre forhold neste år, og om malen således bør gjøres til gjenstand for en mindre revisjon. Studieutvalget mener rapportene viser at det er gjort fremskritt i kvalitetsarbeidet på avdelingene, samtidig som det gjenstår flere områder for forbedring. Utvalget mener at alle avdelinger burde oppstilt konkrete tiltaksplaner Læringsmiljøutvalgets kommentarer til rapportene Læringsmiljøutvalget vurderer det som positivt at resultatene vedrørende læringsmiljø i studiekvalitetsundersøkelsen er behandlet i de ulike administrasjonsenhetene og at det er utarbeidet rapporter med tiltaksplaner. Når det gjelder avdelingenes rapporter om læringsmiljø mener utvalget at rapportene er lite konkrete og relativt utydelige. Dette skyldes antakelig at avdelingene ikke har konkrete målsettinger for læringsmiljøet og at man ikke har velutviklete metoder for å arbeide strukturert og målbevisst med videreutvikling av læringsmiljøet. Dette er omtalt i mer detalj i punkt 6 om læringsmiljø. Rapporten fra Filmskolen er imidlertid mer konkret i omtalen av læringsmiljø, og viser hvordan mangler i læringsmiljøet reduserer studiekvaliteten. Det er gjort nærmere rede for dette i punkt 6. Læringsmiljøutvalget anser det som viktig at det utarbeides en mer konkret mal for å rapportere om læringsmiljøet til neste år for slik å oppnå bedre oversikt over avdelingenes arbeid med læringsmiljø. Utvalget vil selv følge opp saken. 2.5 Tiltak for Konklusjonen er at rapporteringsprosessen, med noen unntak, har fungert tilfredsstillende. Rapportmalen bør vurderes med tanke på rapporteringsbehov neste år, samtidig som det ikke bør gjøres for store endringer av hensyn til kontinuitet i arbeidet. Se tiltak, ansvarlig og frist i eget vedlegg. 3 Emneevalueringer: gjennomføring og former 3.1 Konklusjon i fjorårets årsrapport og anbefaling fra sakkyndig komité Årsrapport for kvalitetsarbeid konstaterte (s ) at det ikke var tilfredsstillende rutiner for praktisering av emneevalueringene. 4

5 En anbefaling fra sakkyndig komité er også relevant for fjorårets konklusjon vedrørende emneevalueringer: Komiteen anbefaler HiL å formalisere eksisterende kvalitetsarbeid og å se til at det blir samordnet innenfor hele institusjonen. 3.2 Gjennomførte tiltak Gjennom året er det blitt arbeidet både i avdelingene og i administrasjonen for å bevisstgjøre det vitenskapelige personalet om betydningen av å gjennomføre studentevalueringer. Studieadministrasjonen har også i samarbeid med pedagogikkprofessor Yngve Nordkvelle, som har god kompetanse på studentevalueringer, utarbeidet to standard spørreskjemaer for evaluering. Det ene spørreskjemaet er lengre og mer omfattende enn det andre. Begge spørreskjemaene finnes i elektronisk form i Fronter. I Fronter er det også lagt ut ulike tekster om hvordan man kan gjennomføre gode og hensiktsmessige studentevalueringer og følge opp resultatene av dem. Studieutvalget har også vedtatt nye godkjenningsprosedyrer for emne- og studieplaner. Det er nå et eksplisitt krav at dokumentasjon på evalueringsopplegg og resultater av gjennomførte evalueringer skal legges frem for studieutvalget i forbindelse med godkjenning. Det er foreløpig ikke informert godt nok om de nye kravene til fagavdelingene. Kravet til at det skal gjennomføres emneevalueringer er også tydeliggjort i rapporteringsopplegget da det eksplisitt står at emneansvarlig skal rapportere om gjennomført emneevaluering studieleder skal vurdere om evalueringspraksisen ved studiet er god 3.3 Status evalueringspraksis Kvalitetsrapportene fra avdelingene viser at det, i hvert fall på ASV og AHS, evalueres på flere emner og studier enn i fjor. AHS rapporterer at alle emner er evaluert. ASV rapporterer at kun fire av 45 emner ikke ble evaluert høsten 2007, mens fem emner ikke ble evaluert tilfredsstillende. Avdelingsledelsen vil fortsette arbeidet med å vise det vitenskapelige personalet betydningen av evaluering som et verktøy for å videreutvikle emner. På TVF er rutinene for evaluering fortsatt ikke godt nok etablert. Dekan rapporterer at man fortsatt prøver ut form, intervaller og innhold. Av rapporten går det frem at dekan og ledermøtet må bli mer systematiske i oppfølgingen av evalueringer. Filmskolen redegjør ikke for i hvilken grad emner/kurs/seminarer har vært gjenstand for evaluering. Det er imidlertid rapportert om mindre evaluering på fotolinjen enn på de andre linjene. Ellers konstateres det kort at evalueringsrutinene er forskjellige på de ulike linjene, avhengig av de spesifikke utfordringene på linjene. Dekan har lagt ved en detaljert oversikt over evalueringsrutiner (emner, kurs, øvelser og gjestelærere) ved Filmskolen fra 1996, men det redegjøres ikke for om man i har fulgt opp i tråd med oversiktens intensjoner. 5

6 Kvalitetsrapportene fra AHS og ASV viser at det evalueres på vidt ulike måter, både elektronisk i Fronter 7, skriftlig gjennom evalueringsskjema og minute papers, prosessorienterte opplegg der studentene evaluerer muntlig og i fagutvalg/ studieutvalg. Dekanene har i ledermøter understreket viktigheten av at evalueringsformene tilpasses det enkelte studium, og at ulike evalueringsformer tillates. Samtidig er det signalisert behov for å etablere felles standarder/rammer for hyppigheten i evalueringene og evalueringenes innhold. Det blir altså rapportert om graden av gjennomført evaluering og formene på evalueringen. Men rapportene gjør det ikke mulig å trekke konklusjoner vedrørende innholdet i evalueringene som gjennomføres, 8 altså hvilke forhold som er gjenstand for evaluering (læringsutbytte, organisering av undervisningen, kvaliteten på organisert undervisning, pensum, eksamensformene, motivasjon, trivsel osv.). Det vites heller ikke om evalueringene er representative; om svarprosenten er vurdert som tilfredsstillende. 9 Dette er antakelig forhold som kan gjøres til gjenstand for bedre kartlegging neste år. 3.4 Hvordan er resultatene fulgt opp? Avdelingenes kvalitetsrapporter viser ulik grad av oppfølging både på studie- og avdelingsnivå. AHS rapporterer om fungerende kjernegrupper (læremøter) som løpende drøfter resultater og tiltak. Ellers er vurderingen at de studievise tiltaksplanene er tilfredsstillende. ASV har ikke redegjort eksplisitt for hvordan resultatene av emneevalueringer og av studiekvalitetsundersøkelsen er fulgt opp. Det sies imidlertid at studiemiljøene under studiekvalitetsdagene ikke diskuterte resultatene fra studiekvalitetsundersøkelsen fordi man ikke kjente seg igjen i resultatene. Men man benyttet møtet til å diskutere problemstillinger vedrørende studiekvalitet. Ellers rapporteres det om manglende studievise oppfølgingsplaner, noe som vil følges opp. TVF sier at ledermøtet og dekan kan bli mer systematisk i oppfølging av evalueringer for å skape grunnlag for enhetlig og gjennomdrøftet praksis. Det er ikke redegjort for hvordan Filmskolen følger opp resultatene av evalueringene, men det er rapportert at de fleste muntlige evalueringene ikke er protokollert. 3.5 Tiltak for Innholdet i og kvaliteten på evalueringene bør kartlegges. Det bør også avsettes ressurser til å tilby veiledning for studieledere og emneansvarlige for å bedre evalueringskompetansen hos faglige ledere og det vitenskapelige personalet for øvrig der det er behov. Veiledning kan gjennomføres på møter i de enkelte 7 Ved ASV er åtte emner evaluert gjennom spørreskjema i Fronter (jfr. vedlegg til rapporten). Vi har ellers ikke oversikt over hvor mange emner/studier som har tatt i bruk de nye standard spørreskjemaet i Fronter. 8 Dette var heller ikke et krav i følge rapportmalen. 9 I følge rapportmalen skulle studieleder rapportere om dette til dekan, men ingen av avdelingsrapportene gjør rede for om dette er innrapportert og vurdert som tilfredsstillende overordnet sett. 6

7 studiemiljøene der også studenttillitsvalgte deltar, og gjennomføres av en fagperson med kompetanse på feltet. Hvordan man kan gjennomføre gode emneevalueringer kan også diskuteres for eksempel i studielederforum. Man kan trekke inn intern eller ekstern foredragsholder i forbindelse med diskusjonen. Redegjørelsen over viser også at det er nødvendig å forbedre oppfølgingsrutinene for emneevalueringer. 4 Andre evalueringer: gjennomføring, nytte, kvalitet, resultater og oppfølging 4.1 Eksterne evalueringer: gjennomføring, nytte, kvalitet og oppfølging Det ble gjennomført eksterne evalueringer av to studieprogrammer i 2007: kulturprosjektledelse og sosialt arbeid. Resultatene er fulgt opp både i studiemiljøet, på avdelingsnivå (TVF og AHS) og i studieutvalget. Høgskolestyret er allerede orientert om resultatene av én evaluering og oppfølgingen i egen sak (kulturprosjektledelse). Tilsvarende orientering legges frem i møtet 10. juni 2008 (sosialt arbeid). Det er derfor ikke gjort rede for resultatene av evalueringene her Bachelor i kulturprosjektledelse Avdelingen støttet den eksterne komiteens funn og presenterte konkrete tiltak som det er realistisk å realisere innenfor dagens ressurser. Evalueringen og avdelingens oppfølgingsplaner ble behandlet i studieutvalget 11. januar Studieutvalget støttet avdelingens planlagte forbedringstiltak samt endringer i studieplanene. Den eksterne komiteens rapport, avdelingens behandling av rapporten og studieutvalgets behandling ble forelagt høgskolestyret i møte 19. februar Status for avdelingens arbeid med oppfølging av den eksterne evalueringen blir fulgt opp av studieutvalget. Bachelor i sosialt arbeid Avdelingens kommentarer og oppfølgingsplaner ble behandlet i studieutvalget 23. mai Studieutvalget støttet de kommentarer som avdelingen kom frem til. Den eksterne komiteens rapport, avdelingens behandling av rapporten og studieutvalgets behandling blir forelagt styret i møte 11. juni 2008 som egen sak. Status for avdelingens arbeid med oppfølging av den eksterne evalueringen blir fulgt opp av studieutvalget. Felles for evalueringene er at de er vurdert som gjennomført på en grundig måte. Samtidig har det vært stilt spørsmål ved rapportenes kvalitet og nytte. Rapportene har satt fingeren på forhold som man i utgangspunktet var klar over i studiemiljøene. Evalueringene er også meget ressurskrevende, og det har vist seg vanskelig å oppnevne eksternt sakkyndige. Det er derfor urealistisk å oppnå målsettingen om fem års syklisk evaluering av studieprogrammene. På denne bakgrunn har studieutvalget og ledermøtet drøftet mulig innføring av andre evalueringsformer som er mindre ressurs- og tidkrevende og som ivaretar hensyn til grundighet, kvalitet og kritisk distanse. Konklusjonen er oppsummert i punkt 4.3 tiltak 7

8 for , og det fremmes også egen styresak til møtet 10. juni 2008 om å forandre rutinene for evaluering av eksterne evalueringer av studieprogrammer. 4.2 Studiekvalitetsundersøkelsen Gjennomføring, nytte, kvalitet Studiekvalitetsundersøkelsen ble i år revidert av studieadministrasjonen med utgangspunkt i fire hovedhensyn: 1. Å stille mer presise spørsmål og bedre spørreskjemaene 2. Å bedre systematikken I et forsøk på å rydde opp og gjøre undersøkelsen mer systematisk for respondentene, og mer lesbar for dem som skulle forholde seg til resultatene i ettertid, ble spørsmålene delt inn i tydelige seksjoner: I Generelt om studiet og HiL II Undervisning, veiledning / tilbakemelding, praksis, eksamen III Motivasjon, egeninnsats og arbeid IV Studentevaluering av undervisning V Informasjonskanaler faglige hjelpemidler og tilrettelegging VI Studentvelferd og studenttrivsel VII Informasjon, lokaler og servicefunksjoner VIII Personlige opplysninger 3. Å dekke alle områder Det ble lagt særlig vekt på å stille nye spørsmål for å kartlegge flere forhold vedrørende læringsmiljøet. Det ble for eksempel stilt spørsmål om eksamen, inneklima, støynivå og behov for individuell tilrettelegging. 4. Å stille spørsmål om opplevd studiekvalitet uavhengig av tilfredshet For eksempel: I hvilken grad får du vist det du kan gjennom eksamensformene på studiet ditt? (Og ikke: Er du tilfreds med eksamensformene på studiet ditt? ). Det ble også stilt spørsmål om hvilke forhold som har betydning for læringsutbyttet, og hva som var årsakene til at læringsutbyttet ikke var bedre. I samarbeid med Filmskolen ble spørsmålene i spørreskjemaet spesielt tilpasset forholdene på avdelingen. Studielederne på de andre avdelingene ble bedt om å gi vurderinger av det reviderte spørreskjemaet. Det kom flere gode innspill, og særlig én studieleder med erfaring i gjennomføring av spørreskjemaundersøkelser for studenter ga mange innspill Resultater vedrørende kvaliteten på studieprogrammene og undervisningen 10 Svarprosenten på årets undersøkelse ble 48%, mot 50% i fjor. Svarprosenten varierte mellom de ulike studiemiljøene 11, men det totale resultatet tilsier at man kan trekke konklusjoner med relativt stor grad av sikkerhet på aggregert nivå. 10 Det er gjort rede for resultatene vedrørende læringsmiljø i punkt xx. 11 De to studiemiljøene som oppnådde best svarprosent fikk festmiddag i kantinen. I tillegg fikk to studiemiljøer trøstepremie i form av kakefest. 8

9 Studiekvalitetsundersøkelsen gir indikasjoner på hvilke områder og studier hvor respondentene har gitt lavere score. Det er redegjort for det sistnevnte i punkt 6 om overordnet vurdering av studiekvaliteten. Undersøkelsen viser også områder og eksempler på god studiekvalitet. Overordnet sett rapporteres det om større tilfredshet med HiL som lærested enn med studiet: Mens 86 % av respondentene kan anbefale HiL som lærested, sier 75 % at de kan anbefale studiet. Spørsmålene kommer rett etter hverandre, så respondenten har hatt mulighet til å gjøre seg opp en bestemt mening om hvordan de vil svare på de to spørsmålene. Ved å bryte resultatene ned på avdelingsnivå ser man interessante forskjeller: "Jeg kan anbefale studiet som jeg går på til andre." (Svar fra dem som er helt eller delvis enige). Filmskolen hadde alternative spørsmål på denne indikatoren: 1) "Jeg kan anbefale andre å studere på linjen min ved DNF 2) "Jeg kan anbefale DNF som lærested til andre) Jeg kan anbefale HiL som lærested til andre" (Svar fra dem som er helt eller delvis enige) Avdelingene HiL totalt HIL 74,9 % AHS 86,9 % ASV 62,9 % TVF 69,5 % DNF 1) 79,6 % 2) 83,7 % HIL 85,7 % AHS 89,4 % ASV 82,5 % TVF 82,8 % DNF 55,1 % Studentene ved AHS og Filmskolen vil i langt større grad anbefale studiet/linjen til andre enn studentene ved ASV og TVF. Studentene ved Filmskolen er imidlertid dem som i minst grad er enige i påstanden om at de vil anbefale HiL som lærested til andre. Resultatene i studiekvalitetsundersøkelsen ble brukt til å gjennomføre statistisk analyser (regresjonsanalyser) for å ta rede på hvilke faktorer som er avgjørende for respondentenes læringsutbytte om respondentene vil anbefale studiet til andre om respondentene vil anbefale HiL som lærested til andre. 9

10 Resultatene av analysene, som viste klare sammenhenger, viser at av forholdene som bør forbedres er følgende viktigst for respondentenes læringsutbytte: innfrielse av forventninger studiets faglige innhold at forelesningene er motiverende kvaliteten på forelesninger kvaliteten på organisert gruppearbeid. av områdene som bør forbedres er følgende viktigst for om respondentene vil anbefale studiet: o undervisningsopplegget o kvaliteten på organisert gruppearbeid o kvaliteten på forelesninger o om man får vist det man kan gjennom eksamensformene. av områdene som har et forbedringspotensial er følgende forhold viktigst for om respondentene vil anbefale HiL som lærested o innfrielse av forventninger til studiet o om undervisningsopplegget er godt planlagt og organisert o om forelesningene gir motivasjon o kvaliteten på organisert gruppearbeid. Det er verdt å merke seg at læringsmiljøet har langt mindre å si enn innholdet og kvaliteten på selve studiet for om respondentene vil anbefale studiet og HiL som lærestedet til andre Hvordan er resultatene fulgt opp? Resultatene av studiekvalitetsundersøkelsen ble brutt ned på avdelingsnivå og studienivå. Studielederne fikk resultatene for eget studium med fordelinger på de fire første seksjonene. Avdelingsledelsene fikk gjennomsnittsresultatene for avdelingen og gjennomsnittsresultatene for hvert studium. Dette gjorde det mulig å trekke sammenligninger på tvers av studier. I rapporten fra AHS rapporteres det om at undersøkelsen ga grunnlag for nyttige diskusjoner og at studiene satte av tid til å diskutere hva som lå bak resultatene særlig på områder hvor det var avvik. ASV rapporterer om at undersøkelsen var vanskelig og tidkrevende, og at flere studiemiljøer ikke kjente seg igjen svarene når man sammenlignet med resultatene i emneevalueringene. Rapporten fra TVF gir ikke grunnlag for å vurdere nytten av undersøkelsen. Heller ikke rapporten fra Filmskolen gir grunnlag for å vurdere nytten av undersøkelsen da det ikke engang går frem om undersøkelsen er gjort til gjenstand for diskusjon. Gjennomføringen av studiekvalitetsundersøkelsen ble evaluert i studielederforum i april. Konklusjonen er, som rapportene fra AHS og ASV tyder på, at det varierer hvor nyttig resultatene er som supplement til emneevalueringene. Undersøkelsen er en omfattende undersøkelse, og bør forenkles og forkortes. Enkelte spørsmål var heller ikke tilpasset det enkelte studium. 10

11 Resultatene for temaet læringsmiljø ble distribuert til administrasjonen. Biblioteket, IT, drift og studieadministrasjonen har levert egne rapporter og utarbeidet forbedringstiltak. Resultatene fremkommer i punkt 5 om læringsmiljø. 4.3 Studieutvalgets vurderinger av resultatene 12 Studieutvalget behandlet resultatene (delene I, II, III og IV) av studiekvalitetsundersøkelsen i eget møte 13 og hadde tre hovedkommentarer: 1. På oppfølgingsspørsmålet til de studentene som rapporterte om godt læringsutbytte, så oppgir de fleste arbeid med arbeidskrav som den viktigste forklaringen. Dette er et funn som studieutvalget ønsker å følge opp. 2. Resultatene på spørsmålet om eksamensformer tyder på at det er studentene i de teoretiske fagene som mener de får vist mest gjennom eksamensformene. Utvalget ønsker å følge opp også dette funnet. 3. Overordnet sett viser resultatene at HiLs forbedringspotensial ligger i innholdet i studiet, og ikke i rammevilkårene (læringsmiljøet). Utvalget mener dette funnet bør være gjenstand for diskusjon og videre oppfølging både i ledelsen, i utvalg og i studiemiljøer. Studieutvalget mener at studiekvalitetsundersøkelsen bør legges om slik at den er bedre tilpasset hensyne som gjør seg gjeldende på det forskjellige studier. Studieutvalget mener også at man bør vurdere om det er nødvendig med en årlig undersøkelse for alle studier. 4.5 Tiltak for : ny evalueringspraksis på institusjonsnivå og studienivå Årets erfaringer med gjennomføring av eksterne evalueringer og studiekvalitetsundersøkelsen tyder på at gjennomføringen må forbedres. Studieutvalget har foreslått nye retningslinjer for evaluering av studieprogrammer. Disse retningslinjene er lagt frem for styret i egen sak. Studiekvalitetsundersøkelsen bør deles i to deler: 1. En læringsmiljøundersøkelse som gjennomføres og følges opp av administrasjonen og læringsmiljøutvalget annethvert år. 2. Spørreskjemaundersøkelse tilpasset det enkelte studium som gjennomføres blant alle studiets studenter minst hvert tredje år. Eksisterende spørreskjema for studiekvalitetsundersøkelsen kan brukes som et utgangspunkt for å lage spørreskjemaer som er tilpasset det enkelte studium. 12 Læringsmiljøutvalget (LMU) behandlet delene V, VI og VII i undersøkelsen. Det er gjort rede for resultatene og LMUs vurderinger i punkt 6 om læringsmiljø mai

12 5 Læringsmiljø: resultater i studiekvalitetsundersøkelsen, læringsmiljøutvalgets vurderinger og institusjonens arbeid med læringsmiljø Læringsmiljøutvalget (LMU) skal i følge mandatet årlig rapportere til høgskolestyret om institusjonens arbeid med læringsmiljø. Rapporten følger i punkt 5.3 under. I punktene 5.1 og 5.2 gjøres det rede for henholdsvis resultatene om læringsmiljø i studiekvalitetsundersøkelsen og LMUs vurderinger også av de administrative rapportene. Redegjørelsene og vurderingene er samlet i dette punktet i den hensikt å oppnå en helhetlig fremstilling av status for læringsmiljøet og læringsmiljøarbeidet. 5.1 Resultater i studiekvalitetsundersøkelsen Delene V, VI og VII i studiekvalitetsundersøkelsen omhandler sentrale forhold vedrørende læringsmiljøet ved HiL: V Informasjonskanaler, faglige hjelpemidler og tilrettelegging VI Studentvelferd og studenttrivsel VII Informasjon, lokaler og servicefunksjoner Som antydet i punkt viser resultatene at studentene generelt gir bedre vurderinger av læringsmiljøet enn av innholdet og organiseringen av undervisningen og studiene. Som nevnt tyder to påstander innledningsvis i undersøkelsen på et tilsvarende resultat: Mens 86 % av studentene er enige i påstanden om at de vil anbefale HiL som lærested til andre, er andelen som er enige i påstanden om at de vil anbefale studiet til andre mindre, nemlig 74 %. Statistiske analyser (jfr. punkt 4.2.2) viser også at læringsmiljøforhold i følge respondentene har mindre betydning for læringsutbyttet. Generelt sett vurderer respondentene det sosiale studentmiljøet som godt, både på studiet og ved HiL generelt. Studentene på Filmskolen og på TVF vurderer det sosiale studentmiljøet på studiet/linjen som best. Imidlertid tyder undersøkelsen at studentenes trivsel synker, både på studiet og ved HiL generelt, i løpet av studietiden. Men utviklingen er mest negativ for trivselen på studiet. For første gang er tilretteleggingsbehovet blant studentene kartlagt. 10 % av respondentene oppgir behov for tilrettelegging for å kunne gjennomføre studiene. 75 % av tilretteleggingsbehovet er knyttet til eksamen. Resultatene viser også at nærmere 30 % av respondentene oppgir at de ikke har tatt kontakt for å få den tilretteleggingen som de har behov for. Undersøkelsen viser ellers at Fronter er den viktigste informasjonskanalen for å holde seg oppdatert om praktiske sider ved studiene. På den andre siden rapporterer studentene om lite bruk av Fronter som en læringsplattform. Det finnes god kompetanse ved HiL slik at vertøyet i større grad kan tas i bruk som en læringsplattform på studier der dette er velegnet. 12

13 Tilgangen til datamaskiner peker, i følge resultatene, seg ut som et forbedringsområde. Av kommentarfeltene går det frem at det særlig er datamaskinenes hurtighet som studentene ikke er tilfredse med. De administrative rapportene gjør rede for resultatene i mer detalj, men resultatene kommenteres ikke i mer detalj her. 5.2 Læringsmiljøutvalgets vurderinger av resultatene og kommentarer til de administrative rapportene Læringsmiljøutvalget behandlet resultatene av studiekvalitetsundersøkelsen (delene V, VI og VII) i møte. 14 Utvalget noterte seg at vurderingene av læringsmiljøet generelt sett er gode. Resultatene om at læringsmiljøet vurderes som bedre enn innholdet i studiene tolkes som at det å være fornøyd i auditoriet eller i undervisningsrommet er viktigst for den enkelte student. Læringsmiljøutvalget finner grunn til å kartlegge eller undersøke i mer detalj hvorfor studentenes trivsel ser ut til å synke utover i studieforløpet. Utvalget vil også, i tråd med handlingsplanen, følge opp ett studium (bachelor i pedagogikk) der scoren vedrørende studentmiljøet utpekte seg i negativ retning sammenlignet med de andre studiene. Utvalget følge dette opp overfor studieleder og tillitsvalgte studenter. Som nevnt gjør de administrative rapportene rede for resultatene i mer detalj, og det er laget tiltaksplaner på bakgrunn av funnene. Læringsmiljøutvalget har følgende bemerkninger og kommentarer: Biblioteket oppnår god score. Biblioteket vil følge opp på en hensiktsmessig måte i forhold til ulike behov for de forskjellige studiene neste år. ITs rapport er unnvikende i forhold til tiltak. Som ett av flere eksempler: Det er ikke et tiltak når man sier at studentene må ta kontakt med IT vedrørende problemer av ulik art. LMU mener ellers at HiL antakelig må leve med en viss grad av misnøye med maskinparken blant studentene. Det er urealistisk å skulle leve opp til studentenes forventninger. Relativt mange studenter har antakelig bedre maskiner enn det HiL kan tilby. Utvalget det som viktig at HiL prioriterer full trådløs dekning og ellers god tilrettelegging for egen pc-bruk, som nok sitteplasser og bord, strømuttak og utskriftsmuligheter. Det er positivt at studieseksjonen signaliserer en større stillingsressurs til Fronter, og at denne knyttes direkte til studieadministrasjonen. Personal-, drifts og økonomiseksjonen foreslår å variere bruk av informasjonstavler og å sette opp flere tavler for å bedre informasjonskanalene til studentene. LMU vurderer dette som et mulig viktig tiltak, men etterlyser større mai

14 klarhet med hensyn til bruk av informasjonskanaler i akuttsituasjoner (for eksempel: utsatt eller avlyst forelesning kl ). Her kan sms-tjeneste være et aktuelt alternativ. Hva slags informasjon skal gå til hvilken kanal til hvilken tid? 5.3 Institusjonens arbeid med læringsmiljø Fagavdelingene Alle avdelingene er i følge rapportmalen bedt om å redegjøre for læringsmiljøet, også klager og klagehåndtering, på avdelingene. Læringsmiljøutvalget har også gjennomført utviklingsdialoger med den enkelte fagavdeling og SeLL etter å ha vurdert avdelingenes handlingsplaner i mars. LMUs vurdering er at det ikke arbeides overordnet med læringsmiljøet på avdelingene og at fagavdelingene mangler gode rutiner. LMU savner også en nærmere redegjørelse for de fysiske sidene ved læringsmiljøet i rapporten fra TVF. Av rapporten til Filmskolen går det imidlertid frem hvordan mangler ved læringsmiljøet forhindrer studentenes læring: Det rapporteres om store utfordringer knyttet til produksjonene fordi det ikke finnes tilpassede lokaler som snekker- og maleverksted. Etter at hovedverneombud la ned arbeidet på produksjonsdesignlinjen i høst, er det ikke kommet på plass en midlertidig løsning. Dette forhindrer lærere og studenter fra å gjennomføre planlagt undervisning. Rapportene viser også at det må etableres et system for melding om avvik og klagehåndtering. Avdelingene rapporterer om få klager og at klagene som er fremsatt er behandlet i henhold til prosedyren. Læringsmiljøutvalgets vurdering er likevel at det må utvikles klare rutiner for hvilke forhold som av den enkelte student selv bør fremsettes i form av klage i linja hvilke forhold som bør fremmes direkte overfor studieleder av klassetillitsvalgt hvilke forhold som bør fremmes som en sak for læringsmiljøutvalg via studentrepresentantene hvilke forhold som bør viderebringes til studentforeningen til orientering. Dette bør følges opp av administrasjonen. Det må også utarbeides en bedre mal for rapportering om læringsmiljø til neste år (jfr. punkt 2.4.2) Læringsmiljøutvalget Høgskolestyret vedtok nytt mandat for LMU i oktober 2007, blant annet for å få et mer velfungerende og slagkraftig utvalg. Utvalget har arbeidet etter et årshjul for studieåret LMU har arbeidet for å synliggjøre betydningen av læringsmiljø og læringsmiljøarbeid i institusjonen. Det er gjennomført utviklingsdialoger med alle avdelinger (ved dekan, kontorsjef eller undervisningsleder) hvor ulike aspekter, som for eksempel bruk av Fronter, er satt på dagsorden. Utvalget har gjennom dialogen forsøkt å bevisstgjøre avdelingene at læringsmiljø ikke bare er et institusjonsansvar, men også avdelingenes eget ansvar. Utvalget har også utarbeidet en handlingsplan for 2008, som 14

15 utvalget nå arbeider etter, og som er sendt til alle avdelinger og til sekretær for arbeidsmiljøutvalget. Læringsmiljøutvalget har fulgt opp situasjonen vedrørende produksjonsdesignlinjen ved Filmskolen spesielt, og diskutert saken i flere møter der både hovedverneombud, driftsdirektør, driftssjef og Statsbygg har vært representert. Utvalget beklager at man enda ikke har kommet frem til en midlertidig løsning. Inneklimaet ved HiL har også vært satt på dagsorden i flere møter. Studentforeningen oversendte et vedtak i studentparlamentet som sier at luftkvaliteten i auditorium B går ut over læringsmiljøet. LMU har etterlyst en handlingsplan fra driftsavdelingen, og saken har vært diskutert i LMU-møte der driftsdirektør og Statsbygg har vært representert. LMU venter fortsatt på avklaringer vedrørende kortsiktige og langsiktige løsninger Administrasjonen Nytt av året er som nevnt at administrasjonen behandler resultatene fra studiekvalitetsundersøkelsen, utarbeider tiltaksplaner og rapporterer. 5.4 Tiltak for Tiltakene er oppstilt i egen tiltaksplan. 6 Overordnet vurdering av studiekvaliteten Risikoer i arbeidet med å oppnå god studiekvalitet 6.1 Avdelingenes kvalitetsrapporter Avdelingenes kvalitetsrapporter baserer seg på studieledernes rapporter. Studielederne har (med noen unntak) rapportert om resultatene fra emneevalueringene og resultater fra studiekvalitetsundersøkelsen. Foruten diskusjoner i studiemiljøene, blant annet under studiekvalitetsdagene, utgjør denne dokumentasjonen grunnlaget for studieledernes vurderinger av studiekvaliteten. Avdelingenes kvalitetsrapporter vurderer ikke kvaliteten på undervisningen og studieprogrammet separat. AHS og ASV gir en vurdering av studiekvaliteten totalt sett. Ved ASV er studiekvaliteten på de ulike studiene vurdert å være fra nokså god til god. På AHS er studiekvaliteten vurdert å være fra god til svært god. Dekan på TVF gir ikke en overordnet vurdering av studiekvaliteten, noe som antakelig kan forklares av varierende og til dels mangelfull rapportering fra studielederne. Med utgangspunkt i resultatene fra studiekvalitetsundersøkelsen peker dekan likevel på at studiene i kulturprosjektledelse har opplevde flere store utfordringer. Dekan ved Filmskolen rapporterer at personalet opplever at læringsmålene er nådd på de aller fleste punktene på alle linjene. Men siden det ikke er godtgjort at linjelederne har levert rapporter, kan man stille spørsmål om hva denne vurderingen 15

16 baserer seg på. I avdelingsrapporten pekes det med utgangspunkt i funnene fra studiekvalitetsundersøkelsen på fotolinjen hvor det har vært misnøye med vesentlige forhold blant studentene. Det er foreslått relevante oppfølgingstiltak for å forbedre og videreutvikle studiekvaliteten ved alle avdelinger. Det er foreslått relevante tiltak for å forbedre kvalitetsarbeidet i rapportene til TVF, ASV og AHS. Avdelingenes kvalitetsrapporter oppgir uklare og stramme rammevilkår som en risiko for å oppnå den overordnete målsettingen om god studiekvalitet. AHS rapporterer at undervisningsressursene er fullt utnyttet og at det er lite å gå på. Økonomien og personalressursene oppfattes som stramme. ASV rapporterer om store utfordringer i å få økonomien i balanse og at dette rammer studiekvaliteten. Avdelingen er også meget sårbar med hensyn til bemanning. Filmskolen rapporterer om en reell nedgang i disponible midler på 22 % lønnsveksten tatt i betraktning. Filmskolens rapport viser tydelig hvordan læringsmiljø og studiekvalitet går hånd i hånd. Når læringsmiljøet ikke er tilfredsstillende, så går det direkte utover studentenes læring (jfr. punkt 5.3.1). Dekan rapporterer at dette vil påvirke studiekvaliteten dels ved at mulighetene for erfaringsrelatert kompetanse vil minske og dels ved at et antall spesialiseringsområder må droppes. Høyt langtidssykefravær høsten 2007 rapporteres også å ha skapt en meget problematisk situasjon [, ] en følelse av utrygghet hos studentene og til dels raske skift i undervisningen på Filmskolen. Dekans vurdering er at glimrende innsats fra den øvrige staben likevel gjorde at man klarte å håndtere situasjonen. 6.2 Tiltak for Resultatene og funnene over gir ikke entydige føringer for oppfølgingstiltak og prioriteringer i kvalitetsarbeidet. Snarere må resultatene gjøres til gjenstand for videre analyse og diskusjon, for deretter å kunne følges opp. De overordnete resultatene ble presentert i plenum under studiekvalitetsdagene i april, men har foreløpig ikke vært gjenstand for videre diskusjon. Det må altså arbeides langsiktig og på strategisk nivå med å sikre nødvendige og relevante oppfølgingstiltak og nødvendige ressurser. 7 Studentenes deltakelse og rolle i kvalitetsarbeidet 7.1 Konklusjoner fra fjorårets årsrapport og i rapport fra sakkyndig komité En av de ni anbefalingene som den sakkyndige komiteen gir i sin rapport er at studentenes rolle med kvalitetsarbeidet må formaliseres. I fjorårets rapport ble det konkludert med at det som et forbedringstiltak skulle arrangeres kurs i studiekvalitet og kvalitetsarbeid for tillitsvalgte studenter ved semesterstart. Vurderingen var blant annet at man må gi bedre opplæring til de tillitsvalgte studentene for at de kan delta i kvalitetsarbeidet på en konstruktiv måte. 7.2 Gjennomførte tiltak

17 Det ble ikke arrangert eget kurs for tillitsvalgte studenter, men studieadministrasjonen deltok på et kurs i regi av studentforeningen og snakket om de tillitsvalgtes rolle, forpliktelser og rettigheter. Vurderingene og konklusjonene i rapporten til den sakkyndige komiteen har ført til at studentenes rolle er blitt diskutert i ulike fora (studielederforum og et plenumsmøte). 7.3 Status for studentenes deltakelse og rolle i kvalitetsarbeidet Av avdelingenes rapporter går det frem at det er varierende deltakelse. På AHS drøftes resultater av evalueringer og tiltak med studentene på alle studiene, og det rapporteres om gode dialoger. Samtidig skal systematikken rundt dette arbeidet bedres, og man må sørge for å formidle resultatene av gjennomførte evalueringer til studentene på en bedre måte. ASV rapporterer at man forsøker å involvere studenter og/eller tillitsvalgte studenter i studiekvalitetsarbeidet. Men graden av involvering varierer, og flere studiemiljøer har ikke satt dette i system. Det rapporteres om avholdte møter med studentene under studiekvalitetsdagene, men oppmøte fra de tillitsvalgte studentene har vært varierende. TVF rapporterer at det er blitt avholdt møter med tillitsvalgte studenter under studiekvalitetsdagene på både studienivå og avdelingsnivå. Ellers gir rapporten ikke inntrykk av at det eksisterer rutiner for å inkludere studentene i kvalitetsarbeidet. Filmskolen rapporterer at studentrepresentantene og dekan har hatt fire møter for å diskutere studiekvalitet og læringsmiljø. Ellers er det ikke redegjort for hvordan studentene har deltatt i kvalitetsarbeid innenfor formelle rammer, og rapporten gir ikke inntrykk av at studentenes rolle er formalisert på noen måte. 7.4 Tiltak for Studentforeningen og studieadministrasjonen i samarbeid har i vårsemesteret planlagt et todagers kurs for alle tillitsvalgte studenter ved semesterstart. Kurset skal gi de tillitsvalgte bevissthet om egen rolle, eget ansvar og rettigheter kjennskap til studentdemokratiet kjennskap til viktigheten av deltakelse i kvalitetsarbeid kunnskaper om møteteknikk informasjon om vellykkede eksempler på kvalitetsarbeid. Det foreligger konkrete planer for et kurs med variert og godt faglig innhold. Ansvaret for foredrag og diskusjonsgrupper er delt mellom studieadministrasjonen og studentforeningen. Det er også avsatt et budsjett på ca. kr til dette tiltaket. Krav til å inkludere studentene må også synliggjøres i kvalitetssystemet for å tydeliggjøre både for studentene selv og for studieledere og dekaner hva slags rolle de skal ha og i hva slags kvalitetsarbeid de skal inkluderes. Det er også nødvendig å bevisstgjøre de tillitsvalgte på deres ansvar. Dette har studentforeningen tatt tak i, og vil inngå skriftlig kontrakt med alle tillitsvalgte studenter til høsten. 17

18 8 Studiekvalitetsdagene april 2008 Formålet med studiekvalitetsdagene var å rette oppmerksomhet mot studiekvaliteten og hvordan både ansatte og studenter kan bidra for å oppnå bedre studiekvalitet ved HiL. Tirsdag 15. april og torsdag 17. april var programmet åpent for alle studenter og ansatte ved HiL med felles foredrag og diskusjoner. Tirsdag innledet en representant fra Studentenes landsforbund om studiekvalitetsarbeid i praksis og verdien av det. Kvalitetsrådgiver Micheline Egge Grung i studieadministrasjonen presenterte resultatene av årets studiekvalitetsundersøkelse. Anslagsvis 100 personer deltok på disse seansene, med en overvekt av ansatte. Om ettermiddagen var det lagt opp til studievise møter mellom studiemiljøene og tillitsvalgte studenter. Dagsorden for disse møtene var resultatene av studiekvalitetsundersøkelsen og kvalitetsarbeid på studiene. Det er gjort kort rede for nytten av disse seansene i det foregående. Onsdag 15. april var det lagt opp til diskusjoner mellom studenter og ansatte på avdelingsnivå. AHS har i ettertid rapportert om svært godt utbytte av dette møtet. Torsdag 16. april var viet læringsmiljø og studiekvalitet: Hva er gode læringsmiljøer anno 2008 og hvordan skaper vi dem ved HiL? Hvordan kan studenter og ansatte bidra til skape gode læringsmiljøer? Rådgiver Ingrid Grimsmo Jørgensen i studieadministrasjonen innledet om temaet, fulgt av kommentarer av Krister Johnson, leder av studentforeningen, og pedagogikkprofessor Yngve Nordkvelle. Årets kvalifiserte førstelektorer og dosenter ble deretter presentert med korte innlegg. HiLs førstelektorprogram ble også presentert. Avslutningsvis var det to prisoverrekkelser: Studieutvalgets gode eksempel, en belønning til et studiemiljø som har utmerket seg for god gjennomføring av emneevalueringer, gikk til studiemiljøet vernepleie. Både studieleder og tillitsvalgt studentrepresentant presenterte opplegg for gjennomføring og oppfølging av studentevalueringer. Studentenes læringsmiljøpris ble overrakt av studentrepresentantene i læringsmiljøutvalget og gikk til emnet Utvikling og ledelse av reisemål ved studiemiljøet på reiseliv. Læringsmiljøutvalgets begrunnelse var at læringsmiljøet er preget av et positivt samarbeid mellom studenter og ansatte for å skape et godt miljø for læring tett oppfølging av studenter faglig ansatte som god tilgjengelighet for studenter som trenger råd og veiledning engasjerte forelesere som ønsker å lære bort mest mulig praktisk arbeid med eksempler hentet fra bransjen som har gitt studentene innsikt i hvordan næringen fungerer. 18

19 Studiekvalitetsdagene ble evaluert både i studielederforum og av studentforeningen i ettertid. Både studentene og ansatte har vurdert arrangementet som et positivt tiltak, men foreslått endringer i gjennomføringen til neste år. Erfaringene fra i år og evalueringen danner utgangspunkt for å gjennomføre studiekvalitetsdager i Overordnete konklusjoner Av det foregående er det grunnlag for å trekke følgende overordnete konklusjoner vedrørende kvalitetsarbeidet for : Det er oppnådd en betydelig forbedring i avdelingenes rapportering om kvalitetsarbeid, med unntak av Filmskolen. Filmskolen har imidlertid, i motsetning til de andre avdelingene, rapportert godt om læringsmiljøet. Det er oppnådd en klar forbedring i gjennomføring av emneevalueringer og oppfølging av evalueringene, særlig på AHS og ASV. Det er ikke mulig å trekke noen konklusjon hva gjelder Filmskolen. Læringsmiljøarbeid er i ferd med å bli en del av det generelle kvalitetsarbeidet, selv om det fortsatt gjenstår et betydelig forbedringspotensial. Avdelingenes rapporter, med unntak av Filmskolen, tyder på økende bevissthet, og også noe forbedret praksis (AHS og ASV), når det gjelder å inkludere studentene i formelt kvalitetsarbeid. Økonomiske og personalmessige rammevilkår, utilfredsstillende læringsmiljø og sykefravær oppgis som de viktigste risikoene i arbeidet med å oppnå god studiekvalitet. Studiekvalitetsdagene er vurdert som et positivt tiltak av studenter og ansatte, men arrangementet kan planlegges og gjennomføres bedre neste år. 19