Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad

Transkript

1 Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad 1. Bakgrunn og sammenheng Ved gjennomføring av undersøkelsen benchmarkes resultatene med en database som er bygd opp over flere år. Man får på denne måten sammenlignet den enkelte skole med den et nasjonalt gjennomsnitt (benchmarking). Undersøkelsen kan også gi et sammenligningsgrunnlag mellom interne avdelinger og studier. Dermed er den meget godt egnet til å finne ut hvordan man skal innrette sitt kvalitetsarbeid i forhold til behov i studentmassen. Man kan også hente ut spesialanalyser i forhold til kjønn, studienivå og alder (se eget tabellverk) slik at man finner ut hvilke studentgrupper og hvilke felt en bør prioritere i forbindelse med kvalitetsutvikling. Verdien av undersøkelsen øker med antall repetisjoner, fordi man i større grad kan studere trender og utviklingstrekk i sin egen kvalitetsutvikling. Det understrekes at undersøkelsen bare måler studentenes opplevde kvalitet, ikke den faktiske. Den beste utnyttelsen av undersøkelsen får man derfor ved å kombinere den med en måler eller sammenligner faktisk kvalitet opp mot god praksis (innhold, framdrift og form på undervisning og studentbehandling), effektivitet og ressursutnyttelse. Da ser man lettere hvilke avdelinger og studium som samlet sett oppnår mest med sine ressurser. 2. Undersøkelsesomfang Totalt 207 av 1011 studenter ved Høgskolen i Harstad har besvart undersøkelsen. Dette gir en svarprosent på 20,5 %, noe som er en del lavere enn snittet fra tidligere tilfredshetsundersøkelser i Studentbarometers database (Ca. 28 %). I fjor besvarte 162 studenter undersøkelsen ved HiH. 3. Merknader til årets undersøkelse ved HiH Det hadde vært en fordel med et høyere antall respondenter, men antallet er tilstrekkelig nok til å være representativt på totalen. Mer usikkert blir det dersom en deler undersøkelsen ned i enkeltstudium eller enda smalere utvalg. Følgende spørsmål er på oppfordring fra HiH ikke tatt med i årets undersøkelse: GRUNNLEGGENDE FORHOLD verdier/mål/ønskede fortrinn HiH: - At Høgskolen er tydelig på hva den står for (sine verdier, mål og ønskede fortrinn)? - At du identifiserer deg med Høgskolens verdier, mål og ønskede fortrinn? - At verdier, mål og ønskede fortrinn blir forsøkt realisert i praksis ved Høgskolen? På grunn av omlegging til ny skjematisk undersøkelsesmetode har dessverre følgende spørsmål blitt utelatt i årets utgave: I DET DAGLIGE daglig service: - At praktisk hjelp og støtte er tilgjengelig og lett å finne frem til (åpningstider, at personer er å få tak i etc.)?

2 - At du får praktisk hjelp og støtte på en positiv og imøtekommende måte (at personalet har en positiv holdning)? - At den praktiske hjelp og støtte du mottar har tilstrekkelig tyngde og kvalitet (at de ansatte kan sine saker)? GENERELLE FORHOLD koordinering og samarbeid: - At det er tydelig hvem som har ansvar for hva? Følgende spørsmål er blitt stilt men ikke inkludert i analysedelen: STUDENTMILJØ OG VELFERD stedlige forhold: - At Høgskolen makter å skape identitet og samhørighet blant studentene? - At Høgskolen samlet sett oppleves som et attraktivt sted å være? Begrunnelse for dette er at samme spørsmål kommer under følgende kategori: STUDENTMILJØ OG VELFERD studentaktiviteter og kultur - At Høgskolen makter å skape identitet og samhørighet blant studentene på stedet? - At Høgskolen samlet sett oppleves som et attraktivt sted å være? I undersøkelsen er ikke stedlige forhold og studentaktiviteter og kultur spesifisert i forkant av spørsmålene. Både resultatene fra 2007, 2006 og benchmarkingstallene er beregnet ut i fra de samme spørsmålene som ble stilt i år, slik at det danner et riktig sammenligningsgrunnlag for årets analyse. 4. Resultatene av undersøkelsen De viktigste funnene i årets undersøkelse er følgende: a. HiH har i år totalt sett en fremgang i studenttilfredshet - frem med 2,7 poeng i forhold til 2007, og 3,7 poeng høyere enn gjennomsnittet av de som ligger i databasen fra før. i. I det daglige: Fremgang på 3 poeng siden 2007 og 3 poeng over snittet for benchmarking (BM). ii. Studieadministrativt: Fremgang på tre 4 poeng siden 2007, og 6 poeng over snittet for BM. iii. Grunnleggende forhold: Fremgang på 3 poeng siden 2007, og 5 poeng over snittet for BM. iv. Studentmiljø og velferd: Tilbakegang på 1 poeng siden 2007, men likevel 2 poeng over snittet for BM. v. Generelle forhold: Fremgang på 2 poeng siden 2007, og samme poengsum som snittet for BM. b. I forbindelse med undersøkelsens emner er det fremgang i forhold til 2007 når det gjelder: i. Daglig informasjon og kontakt ii. Daglig undervisning og læring iii. Fellesinformasjon iv. Faglig innhold og form v. Bygninger, utstyr og tekniske hjelpemidler vi. Faglig nivå og utvikling

3 vii. Tilrettelegging av studiet (ved hjelp av ny teknologi m.v.) viii. Koordinering og samarbeid ix. Ekstern kontakt x. Ressurser og ressursutnyttelse c. I forbindelse med undersøkelsens emner er det tilbakegang på følgende punkter: i. Sosiale forhold ii. Studentaktiviteter, kultur og stedlige forhold d. En oppnår framgang på stort sett alle enkeltspørsmål i forhold til Følgende spørsmål er det nedgang i: i. at høgskolen har informert om og motivert for deltagelse i styrer, råd og utvalg (-1 ii. at en ved høgskolen legger til rette for et godt velferdstilbud (boligtilbud, idrett, kultur, kantine etc.) (-1 iii. at en ved høgskolen legger til rette for et godt sosialt miljø (sosiale møteplasser, markeringer/arrangement, fadderordninger etc.) (-2 iv. at høgskolen legger til rette for å skape et aktivt studentmiljø (der studentene selv driver aktivitetene) (-5 v. at høgskolen makter å skape identitet og samhørighet blant studentene på stedet (-2 e. Enkeltspørsmålene som har størst fremgang er (5 poeng eller mer enn i 2007): i. at du i det daglige får den informasjonen du trenger (+6 ii. at du i det daglige blir lyttet til og tatt på alvor (+6 iii. at viktig fellesinformasjon blir gitt til deg og dine medstudenter (om litteratur, eksamen, praksis etc.) (+6 iv. at studiet er strukturert og organisert på en god måte (tilrettelegging) (+6 v. at fagpersonalet har de faglige og pedagogiske hjelpemidler som er nødvendige (teknisk utstyr til øvinger, formidling etc.) (+5 vi. at du som student har det utstyr og de hjelpemidler du trenger i din studiesituasjon (PC-tilgang, bibliotek, leseplasser etc.) (+7 vii. at lokaler, bygninger, utearealer og nærmiljø gir gode rammer for studiet (lesesaler, gruppe- og undervisningsrom, ekskursjonssteder etc.) (+7 viii. at høgskolen tar i bruk ny teknologi i studier og studieadministrasjon (interog intranett, e-post, toveis lyd/bilde, studio etc.) (+5 ix. at høgskolen tar hensyn til studentenes behov i tilretteleggingen av studiene (+5 f. Spørsmålene som representerer HiH sine største fortrinn (5 poeng eller mer enn landsgjennomsnittet): i. at du i det daglige får den informasjonen du trenger (+5 ii. at viktig fellesinformasjon blir gitt til deg og dine medstudenter (om litteratur, eksamen, praksis etc.) (+6 iii. at høgskolen har informert om og motivert for deltagelse i styrer, råd og utvalg (+7 iv. at studiet er strukturert og organisert på en god måte (tilrettelegging) (+6

4 v. at studieprogresjon og læringsformer fremmer din læring og utvikling (gjennomføring) (+6 vi. at evaluerings- og eksamensformene får fram forståelse og kunnskap på en god måte (+7 vii. at fagpersonalet har de faglige og pedagogiske hjelpemidler som er nødvendige (teknisk utstyr til øvinger, formidling etc.) (+7 viii. at du som student har det utstyr og de hjelpemidler du trenger i din studiesituasjon (PC-tilgang, bibliotek, leseplasser etc.) (+6 ix. at lokaler, bygninger, utearealer og nærmiljø gir gode rammer for studiet (lesesaler, gruppe- og undervisningsrom, ekskursjonssteder etc.) (+10 x. at høgskolens lærere er faglig dyktige og oppdatert (+7 xi. at høgskolens lærere er dyktige formidlere og i stadig pedagogisk utvikling (+9 xii. at høgskolen er på høyden med og tilpasser seg de faglige behov i arbeidslivet (+9 xiii. at høgskolen er kreativ i sin måte å tilrettelegge sitt tilbud på (seminarer, nettverk, efaringsutveksling, desentralisert, modulbasert undervisning m.v.) (+5 xiv. at en ved høgskolen kan bistå dersom studentene opplever problemer (tilbud fra lege, psykolog, rådgivere m.v.) (+5 g. På ingen av spørsmålene scorer HiH mindre enn 2 poeng dårligere enn landsgjennomsnittet (BM). Følgende spørsmål har et dårligere snitt enn BM: i. at høgskolen tar i bruk ny teknologi i studier og studieadministrasjon (interog intranett, e-post, toveis lyd/bilde, studio etc.) (-1 ii. at høgskolen legger til rette for å skape et aktivt studentmiljø (der studentene selv driver aktivitetene) (-1 iii. at en makter å få hele organisasjonen til å trekke i samme retning (samarbeid mellom faglig og administrativt personell, samarbeid på tvers av fag og nivå etc.) (-2 iv. at høgskolen vektlegger åpenhet mot omverdenen (har åpen dag, har dialog og kontakt med arbeidslivet, driver ulike former for ekstern virksomhet etc.) (-1 v. at høgskolen har et aktivt, faglig nettverk nasjonalt og internasjonalt (vennskapshøgskoler, utveksling av studenter, deltar i samarbeidsprogrammer etc.) (-2 vi. at en i tilstrekkelig grad spiller på og trekker inn andre ressurser ved behov (benytter gjesteforelesere, benytter studentene i undervisningen etc.) (-1 5. Samlet vurdering: Høgskolen i Harstad opplever i år en signifikant oppgang i tilfredshet, og har hevet seg fra nivået i fjor med +2,7 poeng og er nå 3,7 poeng over enn landsgjennomsnittet (BM). Det betyr at det samlede konkurransefortrinnet i forhold til opplevd kvalitet kan se ut til å være tilbake. Det er vanskelig å avgjøre hva som er årsaken til at tilfredsheten er tilbake igjen på samme nivå som i 2006, men vi vil absolutt anbefale å lese nøye kommentarene fra studentene (se eget vedlegg). Det vil også bli tydeligere hvor de dypereliggende utfordringene ligger dersom en setter i gang prosesser for nærmere analyse og for handling.

5 6. Forslag til strategi for videreutvikling: Arbeidet med å øke studenttilfredsheten ved Høgskolen i Harstad krever innsats både på faglig og administrativt nivå. Men like mye er det viktig å inkludere ansatte og studentene/brukerne i prosesser og tiltak som skal bedre tilfredsheten. Resultater fra undersøkelsen og erfaringene fra arbeidet med tilfredshet bør være et utgangspunkt for å legge klare mål og strategier. En strategi som kan gi resultater er: 1. Presentere og diskutere resultatene fra undersøkelsen i et seminar, der administrasjon, fagansvarlige og studenter (fagutvalg/tillitsvalgte) fra alle fag og avdelinger deltar. 2. På bakgrunn av resultatene definerer man hovedutfordringer og mulige strategier og tiltak. 3. De ansatte og studentene inkluderes ved å få ansvar for å definere 2-4 gjennomførbare tiltak som hver av fagavdelingene skal arbeide med det neste året. 4. Ved å inkludere de ansatte og studentene i denne prosessen sikrer man eierskap. Skal man gjennomføre en slik strategi kreves det dessuten at Høgskolen i Harstad stiller med de nødvendige ressurser til å iverksette tiltakene. Utvikling av studenttilfredshet krever ressurser og innsats, men verdien av klare og oppnåelige mål i tillegg til et tydelig overordnet fokus, er avgjørende for å lykkes. Strategiforslaget ovenfor har lykkes hos flere andre høgskoler, i forhold til områder og prosesser der det er nødvendig at ansatte og studenter føler eierskap og innflytelse.