Kvalitetsrapport for TVF, 2010

Transkript

1 Dekanene skal årlig utarbeide en kvalitetsrapport, som tar utgangspunkt i studieledernes rapporter og nøkkeltallsrapporter. Rapporten skal sammenfatte og kommentere sentrale forhold i disse, gi vurderinger og anbefalinger til avdelingsstyret og angi retning for avdelingens videre utvikling av studieprogrammene. Rapporten skal behandles i avdelingsstyret. Rapporten er også gjenstand for behandling i studienemnda og læringsmiljøutvalget. På bakgrunn av dekanenes kvalitetsrapporter og nevnte organers vurderinger, har høgskoledirektør ansvar for å utarbeide en overordnet årsrapport til høgskolestyret. TVF tilbød følgende studier: Kulturprosjektledelse Film- og Fjernsynsvitenskap Kulturprosjektledelse Dokumentarfilmproduksjon Flerkameraproduksjon Produksjons- og Prosjektledelse 1. Vurdering av evalueringspraksis på studiene Kulturprosjektledelse (KPL) Årsstudium KPL har studieutvalg og studieutvalgsmøter. Høsten 2010 avholdt studiet to SUmøter. Alle kurs avsluttes med en skriftlig evaluering via spørreskjema, og som prosesseres av kursansvarlig. Skjemaet tilpasses de enkelte kurs og øvinger. Evalueringene gir god oversikt over graden av tilfredshet og fanger opp forslag til justeringer/revisjoner. I tillegg avholdes det jevnlige SU-møter. Evalueringsrapport viser en god og etablert evalueringspraksis. Film- og fjernsynsvitenskap (FFV) Årsstudium MA Modulene evalueres i SU-møter med tillitsvalgte studenter, emneleder og studieleder. Det blir skrevet referat fra SU-møtene. Enkeltmoduler evalueres av hele studentgruppen med spørreskjema. Kopi sendes dekan. Evalueringsrapport viser en god og etablert evalueringspraksis. Kunsthistorie Årsstudium Modulene evalueres i SU-møte og i spørreskjema. Det rapporteres skriftlig til studieleder, med kopi til dekan. Studiet har en god praksis for evalueringer. 1

2 Flerkameraproduksjon MA Det er gjennomført en studieprogramundersøkelse og en emneevaluering for. Studiet er underbemannet, og det har vært avholdt bare et SU-møte høsten Det har vært avholdt en rekke fortløpende, klassevise møter for å håndtere ulike problemstillinger. MA-studentene har ønsket fortløpende evalueringer for raskere endringer enn emneevalueringer gir mulighet for. Det har imidlertid kommet inn få moment, og ordningen har vært for avhengig av koordinering fra tillitsvalgte studenter. Vi vil derfor gjeninnføre emneevalueringer fra høsten Dokumentarfilmproduksjon MA Høsten 2010 er det gjennomført to studieutvalgsmøter for og for MA. I tillegg er det avholdt flere møter med de enkelte klassenes tillitsvalgte. Det er vanskelig å finne tidspunkt for SU-møter som passer for alle, ettersom flere klasser er ute i opptak eller praksis. Evalueringspraksis for Dokumentarstudiet oppleves som tilfredsstillende, men det er en utfordring å utforme evalueringsskjema som ivaretar alle sider ved en periode uten at det blir en uforholdsmessig stor evaluering. Produksjons- og prosjektledelse i fjernsyn (PPL) Studiet vil ha tre årskull fra høsten Det har i høstsemesteret vært avholdt to SU-møter, i tillegg til flere jevnlige klassemøter. Det er god evalueringspraksis på studiet. Vurdering av om rutinene er tilfredsstillende Alle studier fikk raskt på plass tillitsvalgte. Evalueringspraksisen er godt innarbeidet på alle studier, men det har vært noen utfordringer på Dokumentarstudiet og i sær Flerkamerastudiet. På Dokumentar er det tidsmessige utfordringer med å gjennomføre SU-møter. Møtene må timeplanfestes enda tidligere. og tydeligere. Dette har ikke påvirket studiekvaliteten nevneverdig, men bedre rutiner vil sikre ryddigere kommunikasjon og formalisere evalueringene ytterligere. Av de årsakene som er nevnt tidligere, har ikke evalueringspraksisen vært tilfredsstillende på Flerkamerastudiet. Den prekære bemanningssituasjonen er ikke til hinder for evalueringer, men forringer kraftig studiekvaliteten. Vi har allikevel fanget godt opp hvordan studentene opplever studiene. 2

3 Studieprogramevalueringer og emneundersøkelser ble gjennomført samtidig, noe som kan forklare den lille, og lite representative, svarandelen på emneundersøkelsen (under 1/3). Undersøkelsene må legges til forskjellige tider, slik at de koordineres bedre. Erfaringer fra Flerkamera viser også tydelig at evalueringsprosedyrene må styres fra fagstab og administrasjon, og ikke studentene. Skriftlige evalueringer fungerer godt, og det er ingen behov for å endre rutinene. Dette bør komme i tillegg til tett kontakt med studentene i muntlige forum, som for eksempel klassemøter. PPL-studiene avholder jevnlig slike møter, og de gir meget gode erfaringer, med delaktige studenter som tar ansvar for egen læring og læringsmiljø sammen med fagstaben. Noen spørsmålsstillinger i studieprogramundersøkelsen kan gi upresise svar. Eks. beskriver en student på PPL stor misnøye med studiet (en av 22), men det er uklart om studenten omtaler et semester, deler av semesteret, eller hele studiet under ett. Det kommer heller ikke tydelig fram om dette er en førsteårs- eller andreårsstudent. KPL har siden 2007 hatt en markert økning i antall søkere av alle kategorier. Ved rapporteringstidspunktet kan antall gjennomførte studieprogram synes synkende. Dette skyldes i stor grad at én av tre årlige eksamensinnleveringer gjenstår for dette året. Tallene blir derfor upresise. Bidrar evalueringsrutinene til arbeidet med utvikling av utdanningstilbudet? Ja, utvilsomt! Alle studiene bruker evalueringene aktivt i forbedringer, videreføringer og utviklingsarbeid. Evalueringene blir også diskutert og vurdert på tvers i avdelingen. 2. Vurdering av kvalitetsarbeidet i studieutvalgene. Hvordan har kvalitetsarbeidet i de ulike studieutvalgene fungert? Generelt godt, men med forbedringspotensialer som nevnt over. Det er viktig å timeplanfeste møtene tidlig. Det er også viktig å ha løpende evalueringer av studiene og et godt samarbeid med tillitsvalgte studenter. På KPL forberedes eksempelvis SU-møtene med sakslister i de tilfeller studieleder har fått kjennskap til at noe særskilt bør tas opp, Møtene er ellers preget av åpen dialog. De fagansatte stiller spørsmål og inviterer til kritikk, kommentarer og innspill vedrørende pensum, gjennomføring av undervisning, øvinger/arbeidskrav, læringsutbytte og annet praktisk. På PPL samarbeider de tillitsvalgte studentene godt med de ansatte om studiekvalitet. De tillitsvalgte får sakliste i forkant av SU-møtene, slik at de kan ta det opp på klassemøter og forberede seg til møtene. Klassemøter benyttes relativt ofte 3

4 som evalueringsforum. Faglærere tilbyr seg å være tilstede på deler av møtene, for å oppklare eventuelle problemstillinger før de vokser seg store. Møtene brukes også aktivt som læringsarena i ledelsesfag. På Dokumentarstudiet fungerer også SU-møtene godt, med overordnet gode tilbakemeldinger og konkrete forslag på forbedringer. Tilbakemeldingene blir systematisert og fulgt opp. Det skrives referat fra møtene, slik at det blir god informasjonsflyt mellom studenter og ansatte. Det er ellers løpende tilbakemeldinger fra studentene gjennom hele semesteret. På Flerkamerastudiet har det dessverre vært avholdt få SU-møter. Studentene er generelt aktive med tilbakemeldinger og sterkt engasjerte i sine studier. Men vi ser at det er misnøye på noen viktige punkt, og det skaper større vridning mot klagekultur. Det er viktig at vi får snudd denne misstemningen snarest mulig, samtidig som vi nå får på plass flere ansatte. Har kvalitetsarbeidet ført til utvikling av studiekvaliteten, og eventuelt på hvilken måte? Drøftingene i studieutvalgene har ført til endringer i undervisningsplaner og opplegg. Tilbakemeldinger fra studentene er også med i faglige diskusjoner på avdelingsnivå. Staben er meget lydhøre for studentenes tilbakemeldinger, og håndterer raskt ulike problemstillinger. Dette gjelder også på Flerkamera, selv om bemanningssituasjonen har vært veldig vanskelig og ressursene mangelfulle. Hvordan har de studenttillitsvalgtes bidrag i kvalitetsarbeidet vært? Gjennomgående har alle de tillitsvalgte vist engasjement og interesse for kvalitetsarbeidet. De er oppriktig interesserte i studiene, og de bidrar aktivt med tilbakemeldinger og forslag til forbedringer. På FFV melder studieleder at de tillitsvalgte har blitt mer aktive utover i studieåret; de ble bedre forberedt, og har ofte avholdt allmøter før SU-møte. På møtene har ofte både tillitsvalgte og vara tillitsvalgt møtt opp. Tips til forbedringer innarbeides for neste studieår. På PPL er det et tett samarbeid mellom tillitsvalgte og fagstab, hvor møteforum og veiledning aktivt brukes som opplæring i lederskap. Også på Dokumentarstudiet meldes det om aktive tillitsvalgte. Fagstaben har hatt stor nytte i tilbakemeldinger og forslag til forbedringer i undervisningsopplegg. Det er viktig med oppfølging av de tillitsvalgte på overordnet nivå, slik at de bedre forstår sin rolle, hva som ligger i samarbeid og det å plassere ansvar i et fellesskap. Det er viktig at de tillitsvalgte ikke bare blir et klageorgan, men medium for konstruktiv styrking av kvalitetsarbeidet. 4

5 3. Vurdering av kvalitetsarbeid på avdelingsnivå. En kort redegjørelse for avdelingsstyrets behandling av relevante saker gjennom året. Endringer i studieporteføljen på HiL, nedleggelse av Kunsthistorie, avdelingstilhørighet og studiemiljøens framtid har blitt behørig diskutert. Avdelingsstyret har diskutert saker fra studentmøte på Flerkamera, brakt inn fra studentrepresentant, og diskutert bemanningsproblemene på Flerkamera. Avdelingsstyret har ikke hatt avviksmeldinger til behandling. Det har heller ikke kommet slike fra studieutvalgene. En nærmere redegjørelse for avviksmeldinger, avviksbehandling og forbedringsarbeid spesielt og læringsmiljøet generelt. Det har ikke kommet inn avviksmeldinger har vært preget av de store endringsprosessene på HiL. Disse påvirker i meget stor grad TVF, hvor alle studier er berørt. Studentene merker ikke dette direkte, men staben har brukt mye tid og ressurser på disse prosessene, med høringer, uttalelser, møter, framlegg og diskusjoner. Prosessene har gått ut over arbeidet med faglige forbedringer og endringer for å sikre bedre kvalitet i studier og læringsmiljø. Fagstaben har engasjert seg i en uviss framtid, men det har forsinket mange prosesser. Flere viktige forbedringer og tiltak har blitt utsatt eller ikke kommet ordentlig i gang. Dette gjelder eksempelvis: Revisjon av master i fjernsynsproduksjon Omlegging til modulbaserte undervisningsplaner på fjernsynsfagene Bedre koordinering av ressurser Bedre oversikt over læringsmål, arbeidskrav og ressurs Tilpasninger til kvalifikasjonsrammeverket Tidlig utarbeidelse og tilretteleggelse av undervisingsplaner Tilrettelegge studiene mot nye medier Planarbeid for videreutdanning fagstab Tilrettelegge for økt IKT i undervisningen FLERKAMERA Bemanning Flerkamera har hatt en ubesatt 100%-stilling siden desember 2009, til tross for flere utlysninger. HiL sine lønnsrammer vanskeliggjør ansettelser i tøff konkurranse med fjernsynsbransjen, og få ledige gjesteveiledere fra bransjen har også gjort det vanskelig å hente eksterne veiledere som kompensasjon. Det er prosjekttunge studier, som krever mye tilstedeværelse og delaktighet i fagstaben. Tiltak: Stillingen ble delt i to 50% stillinger. Vi er i ferd med å ansette en flerkamerafotograf i disse dager, og engasjerer en 50% TOM (Technical Operation Manager) fra 1. august. Vi må videre også vurdere om vi skal redusere på innleid utstyr for å kunne gi mer veiledning på spesialfunksjoner. 5

6 Pensum For flerkamera finnes det svært lite faglitteratur, og en tidligere brukt pensumbok gikk ut av produksjon. Vi fikk ikke lov å kjøpe/scanne en elektronisk versjon av denne. Tiltak 2010: Vi har nylig hatt en ny gjennomgang av det som finnes av fagbøker, og vurderer en nyutgitt bok som pensum fra høsten av. I tillegg har vi satt i gang et arbeid med å bygge opp et bibliotek av flerkameraproduksjoner som pensum. Dette vil skje innen Hil s frist for pensumregistrering. Eksamen Studentene svarer at de i liten grad får vist hva de kan gjennom eksamensformene. Hva som ligger i svarene er ikke helt klart, men staben i en flerkameraproduksjon består av en rekke fagfunksjoner, og den enkelte student kan føle at sensor ikke sitter inne med spisskompetanse på hvert enkelt fagområde. Det ville kreve opp mot ti sensorer for hver enkelt eksamensproduksjon. Tiltak: Det er ikke økonomisk rom for å øke antall eksterne sensorer, men gjennom tilsettingene på foto og TOM, vil kompetent sensur av flere av fagfunksjonene dekkes fullt eller delvis. En ny ordning om faggruppevis fremstilling under sensur er innført, for å aktivisere studentene i større grad og for å øke læringsutbytte. Arbeidsbelastning Undersøkelsen viser at studentene mener at arbeidsbelastningen ikke er for stor. Dette kan også tolkes som et ønske om mer å gjøre i studiet. Vi observerer at enkelte studenter tar på seg store arbeidsmengder og ansvar for klassen i produksjoner, mens majoriteten går mye på vent. Tiltak: Vi vil øke studentenes tid til egenarbeid gjennom flere praktiske og begrensede småøvelser med tilbakemeldinger. Krav til skriftlig arbeid skal økes, dette kan gjøres som arbeidskrav. Tidsplan: Rammebeskrivelser for hvert emne beskrives innen 1. juli Informasjon Studentene mener de ikke har fått god innføring i de krav og forventninger som stilles til den enkelte som student, samt til målsettingen med studiet. Underbemanning har gjort at studentene ikke er fulgt opp tett nok med informasjon og tydelige krav. Vi har heller ikke vært mange nok til å kunne ha en emneansvarlig ansatt for hvert klassetrinn. Tiltak: Vi er i gang med å tydeliggjøre emnebeskrivelsene og lage underdokumenter for hver periode med tydelige rammebetingelser og krav til studenten. Dette vil kunne bli gode styringsdokumenter for både studieleder og emneansvarlige, og sørge for et likt studieløp fra år til år. Etter tilsettingene vil vi også kunne etablere emnelederfunksjonen, slik at klassene kan følges opp tettere. I starten av hvert semester må emneansvarlig holde en introduksjonsforelesning hvor emnet gjennomgås med rammer, krav og gjensidige forventninger. Tidsplan: Rammebeskrivelser for hvert emne beskrives innen 1. juli DOKUMENTAR Søkertall 6

7 Det er lite historikk på søkertallene på fordi skillet mellom dokumentar og flerkamera trådte i kraft i Men sammenlignet med tidligere års søknad til utdanningene vurderes søknaden til å være stabil, selv med en nedgang i forhold til toppårene. Nedgangen kan skyldes en generell trend som ikke er knyttet til HiL. Vi holder et øye med utviklingen. For MA er det tilstrekkelig med søkere, men det er ønskelig med flere søkere fra andre institusjoner. På grunn av omlegging fra to-årig til tre-årig, har vi ikke egen rekruttering til MA, og det vil ikke bli tatt opp studenter på MA1 i Gjennomstrømningen er god både for og MA. Arbeidskrav Studieplanen vil ha behov for kontinuerlig evaluering og utvikling for at studiet skal følge behovene til den bransjen vi utdanner for. Når det gjelder MA-studiet vil det måtte endres/tilpasses det «nye» -studiet. Det vil i løpet av neste år bli revidert på grunnlag av arbeidsutvalget som har revidert masteren. Fra høsten 2011 vil det være en ny tredje klasse på, og det må utvikles nye studieplaner for det studieåret. Ett område vi trenger å forbedre/tydeliggjøre er arbeidskravene. Undervisningsopplegg Det er ønskelig å styrke undervisningen på enkelte basisferdigheter og ha tettere oppfølging av dette i produksjonsøvingene. Noe løses med utstrakt bruk av gjestelærere, men det er mer ønskelig å bruke fast ansatte som kan følge studentenes utvikling over tid. Veiledning Veiledning synes å fungere bra, og det er svært positive tilbakemeldinger fra studentene på bruk av eksterne veiledere som kan tilføre oppdatert bransjekunnskap og ferdigheter. FRONTER PPL påpeker at Fronter er et lite egnet program for å håndtere informasjon fra og til studentene om ulike produksjoner: Studentene trenger ofte tilgang til informasjon om tidligere produksjoner, men de må da gis tilgang til mange ulike rom for en kortere eller lengre periode. Stab og studenter bruker i stor grad dropbox- og googledocsløsninger. I tillegg benyttes ulike presentasjonsprogrammer og organisasjonsprogrammer som studentene selv skaffer seg. Det er viktig å ikke gå inn på dyre investeringer i programvare som er helt utdatert neste år og ikke binder oss for mye til en leverandør. 7

8 4. Redegjørelse for og vurdering av gjennomførte og planlagte tiltak for å utvikle kvaliteten på studieprogrammene. Oversikt over gjennomførte tiltak i inneværende studieår og resultatene av disse. Utvikling og forbedringer i de nye -studiene i fjernsyn. Arbeidet fortsetter i Utvalg som reviderer undervisningsplanene i MA-studiene i fjernsyn leverte høringsnotat. Sluttarbeidet ble utsatt mens det ble avklart framdrift og prosess mot etableringen av ny film- og fjernsynsskole på HiL (DNFF). Arbeidet videreføres i FFV har engasjert en PROGRAMSENSOR (Arnt Maasø, UiO) i tre år til å vurdere hele FFVs virksomhet. (Se vedlagte årsrapport) Programsensors rapport er tatt opp på flere fagmøter, og små forandringer er allerede gjort i undervisningsopplegget som følge av hans rapportering. PPL har satt opp formelle veiledningssamtaler, og det har fungert meget godt. Bedre samarbeid mellom teoretiske og praktiske fag på avdelingen. Arbeidet er kommet i gang og videreføres. Omlegging til modulbaserte undervisningsplaner på fjernsynsfagene. Arbeidet utsatt til våren Bedre koordinering av ressursene på avdelingen. Pågående arbeid. Lage oversikt over læringsmål, arbeidskrav og ressurs. Pågående arbeid. Tilpasninger til kvalifikasjonsrammeverket. Utsatt. Må gjøres våren Gjennomgang av eksamensrutiner, opprydding og klargjøring av egne prosedyrer. Vi har bedret rutinene. Arbeidet fortsetter i Planlagte tiltak innenfor gjeldende ressursrammer for neste studieår. Flerkamera er underbemannet og Dokumentarfilm er i en sårbar ressurssituasjon. Fagmiljøene må styrkes for å sikre studiekvaliteten. Det vil ikke kunne gjøres tilfredsstillende med det gjeldende budsjettet for avdelingen. Vi må vurdere å kutte i aktiviteter og ambisjoner. I første omgang må vi gå gjennom alle produksjoner og volum. Dette arbeidet er påbegynt. Våren 2011 skal fagpersonalet på FFV ha seminar med programsensor med sikte på bl.a. å forbedre kvaliteten mht arbeidskrav og eksamen. 8

9 FFV har innledet et arbeid med revisjon/modernisering av fagtilbudet i forbindelse med HiLs omlegging av avdelingsstruktur. I kjølvannet av evalueringene og SU-møtene vil KPL legge til en dobbeltforelesning til i juss-delen av kurset i prosjektledelse. KPLs reviderte (2010) 2.-år får sin første gjennomkjøring høsten Både fagstab og studenter ser frem til denne radikale omleggingen med positive forventninger. PPL vil etter evalueringer ha mer veiledning ute i produksjoner. Dokumentar og PPL koordinerer bedre samarbeid og tydeliggjør læringsmålene i dette. Dokumentar tilføres flere ressurser til teknisk undervisning. Revisjon av master fjernsynsproduksjon avsluttes. Studiet innen samfunnskritiske dokumentarer utvikles. Utvikle nye, relevante emnetilbud. Flere innslag av felles, relevant undervisning mellom studieprogrammene. Jobbe med mediefaglige strategier på HiL Tilrettelegge studiene mot nye medier Planarbeid for videreutdanning fagstab videreføres. Tilrettelegge for bredt anlagt IKT i undervisningen Økt internasjonalisering og samarbeid med andre institusjoner for studenter og fagstab. Vedlagt følger programsensors årsrapport 2010 for FFV. HIL, Hege Michelsen Dekan, TVF 9