1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår

Transkript

1 4.5.5 Studiekvalitet og læringsmiljø/rapportering Instituttets årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø Type: Formular til resultatdok ID: D00066 Versjon: 3.09 Gyldig: Ansvarlig: Kvalitetskoordinator Godkjent av: Rektor HØGSKOLEN I HARSTAD Institutt: Institutt for økonomi og samfunnsfag Dato: Instituttleder (sign): Bodil S. Olsvik Studieår: På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår Mer praktisk tilrettelegging av undervisningen på reiseliv, gjort etter ønske fra studentene. Tilbakemelding er at dette fungerer meget godt. Mer fokus på individuell veiledning knyttet til oppgaveskriving på 3.året reiseliv. Veldig postive tilbakemeldinger fra studentene på dette tiltaket. Forbedring av programmet for introduksjonsdagene, med mer vekt på studieteknikk og studentrollen. Oppfølgingsmøter med NAV i forhold til studenter som kommer via NAV-systemet. Betydelig mindre bruk av eksterne forelesere i økonomisk/adm emner, noe som oppleves som positivt fordi det blir mindre blokkundervisning og bedre oppfølging av studentene. Tiltaket med studentassistenter fortsetter. Endingen i 2010 var at dette tiltaket nå er forbeholdt fag hvor strykeprosenten erfaringsmessig er høy. Tiltaket med studentassistenter blir dermed mer målrettet i forhold til målsettingen om økt studiepoengproduksjon. Det har vært praktisert studentevaluering i alle emner på seksjonen. Evalueringen har for en stor del vært skriftlig. Noen evalueringer har også fremkommet gjennom løpende dialog med klassen og tillitsvalgte. Foreleserne melder tilbake at innspillene som fremkommer gjennom evalueringene fører til noe justering i undervisningsopplegget. Studentene er gjennomgående godt fornøyd med forelesningene og veiledningene som seksjonen tilbyr. Dog etterlyses det bedre oppfølging på Fronter. Noen studenter melder også fra om at er for mange justeringer i timeplanen i enkelte emner. 2 Sammendrag fra gjennomførte studieprogramevalueringer Det er ikke gjennomført studieprogramevalueringer ved IØS i For alle studieplanene for bachelorstudiene fortsetter tilpasningen til kvalifikasjonsrammeverket. 3 Kommentarer til aktuelle resultatindikatorer Her vises det til samlet rapport for HiH, hvor resultatindikatorene også kommenteres på instituttnivå.

2 4 Instituttleders oppsummering av studiekvalitet og læringsmiljø i studieåret Hovedinntrykket er at studiekvaliteten og læringsmiljøet er godt på alle instituttets programmer. Studentene er jevnt over godt fornøyde med forelesere og undervisning. Flere forelesere får svært gode tilbakemeldinger. Pga sykdom måtte vi finne nye forelesere på tre ulike (del)emner i høst (på programmet Reiseliv og opplevelse), men det ser ikke ut til at dette har ført til problemer av noe slag. Alle studentene er ikke like motiverte. Noen av førsteårsstudentene på Reiseliv sier (i individuelle samtaler) at de synes det er vanskelig å jobbe i grupper og at det hadde vært ønskelig med veiledning tidligere. Noen nevner også at det av hensyn til klassesamhørigheten hadde vært ønskelig med mer undervisning bare for reiselivsstudentene, og færre delingsemner / emner felles med økonomistudentene. Det hadde nok også vært en fordel om den som er kullkoordinator for et kull også hadde undervisning for hele kullet og dermed traff alle studentene i kullet jevnlig. Dette har vi dessverre ikke fått til i høst, men vi vil ta hensyn til dette i den videre planleggingen. Noen studenter ønsker flere sosiale tiltak. På ledelse er det jevnt over svært gode tilbakemeldinger fra studentene når det gjelder studiekvalitet og læringsmiljø for kalenderåret Dette samsvarer med evalueringer fra tidligere år. Nedenfor er det knyttet kommentarer til det enkelte kvalitetsområde. 4.1 Rekruttering og inntakskvalitet Bachelorprogrammene på instituttet hadde relativt god søkning i studenter takket ja, og pr dato har vi 98 aktive studenter. På Reiseliv og opplevelse/reiseliv og opplevelsesproduksjon ser vi en liten økning i søkertall fra 22 i 2009 til 25 i Når det gjelder oppmøte, er utviklinga også positiv. Det kan også se ut som om frafallet i løpet av første semester er mindre i år enn i 2008 (ikke kull i 2009). Det vi har registrert av resultater etter høstens eksamener kan tyde på at kull 2010 gjør det noe bedre enn kull Rekrutteringa til Travel and Tourism ser ut til å være stabil, og i vår hadde vi bla a tre studenter fra de nye partnerinstitusjonene våre i Spania (Las Palmas) og i Tyskland (Eichstätt). Det er nok uansett mulig å rekruttere bedre til dette studiet med bedre markedsføring. På Produsentstudiet er det i år 12 heltidsstudenter. I tillegg er det 8 registrerte deltidsstudenter, men bare 5 av disse er aktive per i dag. Prosjektledelse har også rekruttert godt, og har 12 studenter. Med mer (og tidligere) markedsføring kunne vi ha sannsynligvis rekruttert enda bedre til dette studiet. Nytt av året er det nye Årsstudiet i økonomi og ledelse som ble lansert i løpet av sommeren. På tross av sen lansering har det vist seg å bli et populært studium. Studiet har allerede bidratt til å dra studenter over til et av våre bachelorprogram, samtidig som den har bidratt til at de som vurderer å slutte har funnet seg et studium som passer dem bedre. Vi har i dag 15 aktive studenter på dette studiet. Vi hadde første opptak på Master i ledelse høsten Det var 150 søkere til studiet, noe som må betegnes som svært godt ved første opptak. Studentene som startet på studiet er kvalifisert og svært motiverte. Det kan se ut som om det er litt større variasjon i bakgrunn på dette kullet enn på tidligere kull ved Videreutdanning i ledelse, selv om offentlig sektor fortsatt dominerer. Høsten 2010 ble det tatt opp i overkant av 40 studenter. Ikke alle møtte ved studiestart, og noen har sluttet/søkt permisjon i løpet av første høstsemester. Vi har vært i kontakt med alle som har sluttet, og de slutter av personlige årsaker. 35 studenter har levert og bestått første hjemmeeksamen høst 2010 (i tillegg leverte 1 student sykemelding og vil ta ny/utsatt eksamen tidlig i vårsemesteret 2011).

3 4.2 Oppstartskvalitet Oppstarten i høst var god. Introduksjonsdagene (3 dager) ble gjennomført med forbedringer fra forrige år. Studentene melder tilbake at de oppfatter introduksjonsprogrammet som meget bra. De melder også tilbake at de oppfatter programmet som relevant i forhold til det studiet de har begynt på. Programmet bør spisses enda mer inn mot å fase studentene over fra en arbeids/elevrolle og over til studentrollen. På reiseliv har vi gode erfaringer med ekskursjonen til Lofoten for førsteklassen. Gruppearbeid tidlig i semesteret fører også til at studentene blir kjent med hverandre. Tredjeklassingene kjenner rutinene og vet hvordan de kan skaffe seg informasjon om både faglige og administrative sider ved studiene. For begge kullene har vi lagt vekt på grundig informasjon og en åpen linje dersom noen skulle ha noe de lurer på. Dette ser ut til å virke godt. De utenlandske studentene (Travel and Tourism) var også godt fornøyde med introduksjonsuka og informasjonen de fikk i forbindelse med oppstarten. Den individuelle samtalen i begynnelsen av høstsemesteret er viktig for både studiemiljøet og gjennomstrømming. Høsten 2010 fikk alle studentene i 1. klassen invitasjon til en slik samtale. De måtte imidlertid selv melde fra om de ville komme. Det ble ingen suksess. Ca 15 % av studentene benyttet seg av tilbudet. De som møtte opp hadde heller ikke særlig behov for slik samtale. De trivdes og var alle godt motivert for studiet. På ledelse er oppstartsrutiner evaluert ved hjelp av evalueringsskjema med åpne spørsmål etter første samling, samt muntlig tilbakemelding til kullkoordinator. Evaluering av oppstartsrutiner er gjennomført for: Master i ledelse kull Sammendrag fra tilbakemeldinger vedrørende oppstartsrutiner viser at studentene er fornøyde med introduksjonsuka, bli kjent øvelsene, introduksjonsforelesningene og bli-kjentmiddagen. Vi vil fortsette med et opplegg som fungerer bra og videreutvikle måten vi arbeider på nå. 4.3 Program- og studiekvalitet Både Travel and Tourism og Produsentstudiet fungerer godt. På Reiseliv og opplevelsesproduksjon har vi med den nye studieplanen blant annet ønsket å binde programmet tettere sammen samt å øke andelen kjernefag i forhold til støttefag. Dette mener vi at vi har fått til, og det virker også som om studentene er godt fornøyde. På studier hvor man bruker en del kompendier som pensumlitteratur, og hvor dette legges ut på Fronter, oppleves det at dette ikke fungerer tilfredsstillende. Det har vært/er uklart hvem som gjør hva, og man opplever også at kompendiene ikke er scannet og lagt inn til studiestart. I høst ble ryddet opp i kompendier i Fronter med god hjelp fra Servicetorget, men vi ser at vi må få bedre rutiner på dette området. Evalueringer og gjennomgang knyttet til studieplanen og gjennomstrømming har ført til at vi for neste studieår vil endre rekkefølgen på en del emner på de økonomisk/administrative bachelorprogrammene. Vi ser at det kan være hensiktsmessig ut fra tilbakemeldinger fra studentene og sammenheng i fagene. På alle kull på Videreutdanning i ledelse og Master i ledelse har det vært gjennomført systematiske studieevalueringer. Evalueringene gjøres etter hver samling, slik at man har mulighet for fortløpende å ta hensyn til studentenes tilbakemeldinger. På master i ledelse er studentene spesielt fornøyd med faglig opplegg, faglig kvalitet, undervisning, praktisk relevans, praktisk tilrettelegging og klassemiljø. Forbedringer som er gjort er bl.a. at det etter studentenes ønske gis konkrete henvisninger til kilder (forfatter, årstall, publikasjon) for det som tas opp i forelesningene. 4.4 Resultat- og relevanskvalitet Resultatene er gode både på Travel and Tourism, Produsentstudiet og Prosjektledelse. De utenlandske studentene nevner at det for noen kan være problematisk å få godkjent studiene fra HiH når de kommer tilbake til hjemlandet sitt. På Reiseliv og opplevelsesproduksjon er resultatene nokså varierende, og de siste årene har kandidatproduksjonen vært lav. Samtidig ser vi at de som blir ferdige ofte får relevante jobber (f eks ved destinasjonsselskaper, turistattraksjoner eller hoteller) om ikke nødvendigvis på hjemstedet.

4 Når det gjelder gjennomstrømmingen for hele instituttet, så har vi fortsatt et arbeid å gjøre. Vi har fortsatt for få studenter som har full produksjon av studiepoeng (180 stp etter 3 år). Den sviktende studiepoengproduksjonen resulterer i at mange studenter ikke blir ferdige med bachelorutdanningen i løpet av tre år. Det vil derfor fortsatt være viktig å ha fokus på studentenes gjennomstrømming og produksjon av studiepoeng. For videreutdanning i ledelse gir studentene tilbakemelding underveis og i slutten på studiet at fagstoffet har stor praktisk relevans for arbeidet deres. Mange forteller at de har brukt fagstoff for å forbedre egen praksis. På master i ledelse har vi kun gjennomført et semester, og har ikke spurt studentene direkte om dette enda. 4.5 Fysisk- og psykososialt læringsmiljø De studentevalueringene og tilbakemeldingene som blir gitt fra studenttillitsvalgt viser at studentene generelt, stort sett er fornøyd og at studentmiljøet på skolen er bra. Dette sier de også har sammenheng med at antall eksterne forelesere er blitt redusert. Det finns dog unntak som vi skal ta på alvor. Vi har studenter som knapt tar studiepoeng i det hele tatt, og som oppgir at de har problem. Her må vi se på rutinene for hvordan vi kan fange opp disse og oppfølging. Studentene melder fortsatt tilbake at flere kollokviegrupper faller fra hverandre fordi de ikke lenger oppleves som noen læringsarena, men en kosearena. Da dette er en viktig læringsarena skal vi framover ha økt fokus på dette. I høst har en av studentene våre ikke kunnet delta i undervisninga pga sterk allergi (Bjørkefiken/latex). Pga manglende undervisning har han heller ikke tatt eksamen. Kilden for allergien (planter) ble fjernet fra Havnegata 5 i høst, og studenten sier han vil forsøke å delta i undervisningen igjen vår-11. Til tross for gjennomførte forbedringer mht arbeidskrav, får vi fortsatt tilbakemelding fra studenter om at de opplever det som svært arbeidsbelastende at arbeidskravene kommer på samme tid. Disse burde vært bedre koordinert, slik at arbeidsbelastningen blir noe jevnere i løpet av studieåret. Dette er noe vi skal ha fokus på i de revisjonene av studieplanene som skal foregå våren Hovedutfordringer kommende studieår Instituttet har utfordringer knyttet til rekruttering av studenter og gjennomføringsgraden ved enkelte studier. Det arbeidet som gjøres ved stadig å forbedre studiekvaliteten og legge til rette for et godt studiemiljø er avgjørende for at instituttet skal lykkes med både rekruttering og gjennomstrømming. Hovedutfordringene kommende studieår blir både å beholde de studentene vi har, samt sikre et høyest mulig nivå på studiepoengproduksjonen. Vi har fortsatt fokus på å hindre frafall. Vi jobber kontinuerlig med bl a bedre praktisk tilrettelegging, bedre kommunikasjon, bedre planlegging og større grad av forutsigbarhet. For å sikre god gjennomstrømming må vi følge studentene tett og finne løsninger for den enkelte. Dette er viktig, men tidkrevende arbeid. For å øke gjennomstrømmingen må vi må følge studentene tett og finne løsninger for den enkelte. Dette krever jevnlig og systematisk gjennomgang av data og hyppig kontakt med både aktive og tidligere studenter. For master i ledelse blir hovedutfordringene det kommende året å opprettholde og vedlikeholde kvaliteten i det vi gjør undervisningsmessig. Vi er fortsatt i innkjøringen av Master i ledelse (2. semester). Dette innebærer mye nytt i forhold til undervisningsplanlegging og gjennomføring. Det er viktig at lærerteamet her drar lasset sammen. Formøtene før hver samling er svært viktige for å få dette til. I tillegg skal vi avslutte Videreutdanning i ledelse på en skikkelig måte, vi er nå inne i siste semester på det studiet.

5 6 Planlagte tiltak ved seksjonen kommende studieår Tiltak Gjelder Tidsfrist Revidere studieplaner på bacehlorutdanningene med fokus bl.a. på endring av rekkefølgen på de ulike emnene. Studiekvalitet Mai 2011 Forbedre og målrette introduksjonsdagene. Oppstart/studiekvalitet Mai 2011 Økt fokus på den individuelle samtalen. Utvide tilbudet til også å omfatte de som begynner i 2. klasse, for å reduserer frafallet av studenter på dette nivået. Høst 2011 Mer fokus på studentaktive læringsformer. Videreføre arbeidet med kontinuerlig forbedring av undervisning Videreføre formøter i lærerteamet før hver samling på Master i ledelse Iverksette tiltak for å få kollokviegruppene på de ulike studiene til å fungere Alle Alle Kontinuerlig Deltakelse i Høgskolepedagogisk gruppe - fagansatte Alle Utvikle bedre evalueringsrutiner knyttet til enkeltemner. Studiekvalitet Mai 2011