Til fakultetsstyret VEDTAKSSAK

Transkript

1 Til fakultetsstyret Dato: 11. oktober 2013 VEDTAKSSAK Saksnr.: 29/13 Journalnr.: 2013/4540 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen og Ann Sofie Winther Orientering om system for kvalitet og kvalitetsutvikling for utdanning og læringsmiljø, og implementering av nye retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved fakultet for samfunnsfag I. FORSLAG TIL VEDTAK 1. Ved fakultet for samfunnsfag delegeres myndighet til å oppnevne tilsynssensor og godkjenne tilsynssensors oppdrag ved det enkelte institutt fra fakultetsstyret til dekan. 2. Det oppnevnes én tilsynssensor for hvert institutt, første gang for perioden 1. januar desember Tilsynssensor oppnevnes normalt for en periode på 3 år. 3. Instituttene utarbeider selv forslag til tilsynssensor-oppdragene til i tråd med Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer. 4. Myndighet til å oppnevne sensorer ved fakultet for samfunnsfag delegeres fra fakultetsstyret til dekan. II. SAMMENDRAG System for kvalitet og kvalitetsutvikling for utdanning og læringsmiljø ved HiOA (kvalitetsutviklingssystemet) ble vedtatt av høgskolestyret 12. mars 2013 (se vedlegg 1). Kvalitetsutviklingssystemet er en beskrivelse av de ordningene som er etablert for å ta imot innspill fra studentene på undervisningsopplegg og rammen rundt studiene, inkludert den løpende dialogen fagmiljøene har med sine studentkull. I tillegg inneholder kvalitetsutviklingssystemet bestemmelser for hvordan eksempler på god studiekvalitet og evt. tiltak som gjøres på de enkelte programmene skal rapporteres. Rapportene kan tas i bruk i strategiarbeid og planlegging på instituttene, og på fakultets- og institusjonsnivå. I samme møte vedtok styret Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer som inneholder rutiner for oppnevning av eksamenssensorer og tilsynssensorer ved HiOA (vedlegg 2). Kvalitetsutviklingssystemet og sensorordningen henger nøye sammen, og de to sakene ble drøftet på ledermøte ved fakultet for samfunnsfag 3. september. Høgskolestyret har også vedtatt Retningslinjer for behandling av eksterne evalueringer initiert av Høgskolen i Oslo og Akershus. Forholdet mellom ordningen for ekstern evaluering og tilsynssensorfunksjonen vil bli behandlet i en egen sak til fakultetsstyrets møte i januar 2014.

2 Nedenfor følger en kort beskrivelse av hovedmomentene i de to ordningene. Til slutt følger en sammenfatning av ledergruppas forslag til lokale rutiner ved fakultet SAM. Forslaget til lokale rutiner har vært presentert og diskutert i fakultetets fagmiljøer, i studentenes fakultetsråd og i fakultetets studieutvalg. III. SAKSFRAMSTILLING Nytt i HiOAs system for kvalitetsutvikling 1) Hvert år skal det gjennomføres felles survey-undersøkelser der hele årskull blir bedt om å evaluere utdanningskvaliteten ved høgskolen. Disse gjennomføres av HiOAs seksjon for analyse og kvalitetsutvikling (1. og 3. studieår) og NOKUT (2. studieår, nasjonalt «Studentbarometer»). Data fra disse undersøkelsene vil bli rapportert tilbake til instituttene, slik at de kan brukes i arbeidet med kvalitetsutvikling lokalt. Det er også vedtatt en «brukerundersøkelse» av arbeidsmiljø og psykososialt miljø for både studenter og ansatte ved HiOA. Denne skal gjennomføres hvert annet år. 2) I tillegg til de formelle og uformelle «kanalene» for tilbakemelding som allerede er etablert på utdanningene, lanseres tjenesten utdanningskvalitet@hioa.no (høst 2013). Dette er et samarbeid mellom Læringsmiljøutvalget, driftsseksjonen, studentparlamentet og administrasjonen på ulike nivåer. Tjenesten skal sikre at alle på HiOA (studenter og tilsatte) enkelt kan melde inn bekymringer og problemer knyttet til utdanningskvaliteten på HiOA. Innkomne saker behandles på det relevante fakultet/institutt. 3) Ved fakultet for samfunnsfag har resultater fra utdanningenes arbeid med utdanningskvalitet hittil vært samlet årlig i én skriftlig rapport fra hvert institutt (evt. intervju med institutt- og studieledere). Nytt i kvalitetsutviklingssystemet er at instituttene leverer en kort rapport for hvert studieprogram (bachelor, master, ph.d) med utgangspunkt i en felles mal. Malen vedtas i HiOAs studieutvalg året før slik at spørsmålene som skal undersøkes er kjent for utdanningene god tid i forveien.1 Programrapportene sammenfattes av fakultetsadministrasjonen og inngår som en del av institusjonens årlige rapport og planer til KD. Frist for programrapportene ved Fak. SAM foreslås satt til uke 46 (første gang november 2014, se også forslag til årshjul, vedlegg 3). Studentenes tilbakemelding til utdanningene og til institusjonen Det viktigste arbeidet med kvalitetsutvikling i utdanningene skjer på instituttene. Det er gjennom deltakelse i emne-evalueringer at studentene har størst ansvar for og mulighet til å gi direkte tilbakemelding på undervisningen. For at evaluering av emner skal ha en reell verdi er det viktig at studentene tar ansvar for å delta i evalueringene. Instituttene på sin side skal sørge for at resultatet av evalueringene gjøres kjent for studentene og at evt. tiltak følges opp. 1 Programrapporter tas i bruk første gang i rapportering for studieåret Høst 2013 rapporterer vi (for studieåret ) på samme måte som foregående år. Dvs. én rapport fra hvert institutt/studielederområde. Mal fra seksjon for analyse og kvalitetsutvikling publiseres i nærmeste framtid. Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

3 Felles for hele HiOA Institutt og fakultet I det nye kvalitetsutviklingssystemet skal emner evalueres hver gang det tilbys, og det er «opp til emneansvarlig i samarbeid med studentene å velge hensiktsmessig evalueringsmetode» (se Vedlegg 1 kap. 4.7). Dette betyr at valget mellom midtveis- eller slutt-evaluering av et emne avgjøres på laveste nivå, og at studentene skal delta i avgjørelsen. Det er viktig at både studenter og ansatte innenfor undervisning og administrasjon gjøres kjent med den rollefordeling og ansvar som er nedfelt i høgskolens system for kvalitetsutvikling av utdanningene. I UH-sektoren er erfaringen så langt at svarprosenten ved elektroniske evalueringsmetoder er lav, og at deltakelsen øker dersom metodene varieres. Derfor oppfordres fagmiljøene til å variere metodebruken i de evalueringene som gjennomføres på de enkelte utdanningene. Dette vil bety at dataene fra emne-evalueringene i mindre grad blir sammenliknbare. Følgelig kan verdien av evalueringene som styringsverktøy bli noe svekket. På den annen side vil evalueringer der både innhold og metode er tilpasset det enkelte emne antakelig gi både bedre data og høyere svarprosent. Oppfordringen til å variere metodebruken betyr at evaluering som pedagogisk virkemiddel, og utbyttet av evaluering på «grasrotnivå», settes høyere enn styringsaspektet i kvalitetsutviklingssystemet. Ved HiOA stilles følgende krav til evalueringsaktiviteter utover den jevnlige formelle og uformelle kontakten mellom studenter/tillitsvalgte og utdanningene: Evaluering av og rapportering på emner Rapportering på studieprogram Evaluering av inntakskvaliteten NOKUTs «Studiebarometer» Evaluering av studieprogram Kandidatundersøkelse Arbeidslivsundersøkelse Hyppighet: hvert emne evalueres hver gang det tilbys Metode: metode valgfri For å unngå «evalueringstretthet» oppfordres fagmiljøene til å variere evalueringsmetodene. Se «Verktøykassa» for tips og forslag. Hyppighet: årlig Metode: en felles mal vedtas i juni året før, instituttleder leverer programrapport til fakultetsadministrasjonen i november. Datagrunnlag: emnerapporter, programrapporter, felles undersøkelser gjennomført i vårsemesteret, + øvrige relevante aktiviteter på utdanningene. Hyppighet: årlig, alle 1.årsstudenter, bachelor Metode: Survey gjennomføres hver vår av seksjon for analyse og kvalitetsutvikling, HiOA. Hyppighet: årlig, alle landets 2.årsstudenter, bachelor og master) Metode: Elektronisk undersøkelse gjennomføres av NOKUT. Resultatene offentliggjøres i deres nettportal. Detaljerte data gjøres tilgjengelig for institusjonene. Hyppighet: årlig, alle 3.årsstudenter på bachelor Metode: Survey gjennomføres hver vår av seksjon for analyse og kvalitetsutvikling, HiOA. OBS! P.t diskuteres en ordning for at instituttene skal kunne legge til egne spm. hvis ønskelig Hyppighet: hvert annet år, felles for HiOA. Uteksaminerte kandidater. Hyppighet: hvert annet år, felles for HiOA Dette er arbeidsgiveres vurdering av kandidater 2 år etter graden er fullført. Høgskolen i Oslo og Akershus side 3

4 «Brukerundersøkelse» Hyppighet: hvert annet år, felles for HiOA For både studenter og tilsatte. Studentene skal bl.a. gi tilbakemelding på fysisk læringsmiljø, på informasjon, administrative tjenester, læringssenter, og internasjonalisering hjemme og ute. Rapportering om utviklingen i utdanningskvalitet på fakultet SAM Funn fra evaluering, tilsynssensors rapporter og andre kilder til informasjon om studiekvaliteten rapporteres årlig.( Merk: Fagmiljøene er organisert ulikt på de forskjellige instituttene. Roller under instituttledernivå som er nevnt i tabellen er eksempler og må tilpasses lokalt.) Hva? Når? Hvem rapporterer? Hvem mottar rapporten? Emneevalueringer fortløpende Emneansvarlige Programkoordinator e.l./studieleder/instituttleder Programrapporter hver høst kullansvarig/koordinator/ studieleder instituttleder Instituttets rapport november instituttleder prodekan og fak. adm Fakultetets rapport slutten av november prodekan og fak.adm. Orienteringssak til fakultetsstyret og dekan, fakultetets studieutvalg, studentenes fakultetsråd inngår i rapport og planer januar dekan HiOA > KD Som vedlegg til saken finner dere et årshjul der frister for evaluering, rapportering og arbeid med programplanene ved fakultet for samfunnsfag er samlet (se vedlegg 4). Ny ordning: tilsynssensor ved fakultet for samfunnsfag Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA omhandler både oppnevning og bruk av eksamenssensorer og oppnevning og bruk av tilsynssensorer. Ordningen med tilsynssensor inngår i system for kvalitetsutvikling ved HiOA. Formålet er å sikre at grader oppnådd ved HiOA holder høy kvalitet og holder standard sammenliknet med grader oppnådd ved andre UH-institusjoner; å sikre helhet og sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelsene, arbeidsformene og vurderingsformene i studiet; og å sikre at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og betryggende måte. Høgskolen i Oslo og Akershus side 4

5 Tilsynssensor skal integreres i fakultetets kvalitetsutviklingssystem og i fakultetets rapporteringssyklus: Tilsynssensor skal årlig levere en tilsynssensorrapport om sitt arbeid til fakultetet/instituttet Det skal avholdes årlig møte med tilsynssensor og fakultet for å drøfte forhold som blir omtalt i rapporten og andre forhold knyttet til kvaliteten på det aktuelle studiet. Tilsynsrapporten skal benyttes som grunnlagsmateriale i instituttets programrapporter og i kvalitetsutviklingsarbeidet. Tilsynssensors oppgaver kan være: å føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser i hele studiet, for et fagområde eller en emnegruppe i studiet å føre tilsyn med standarden på resultatene innenfor et studium, fagområde eller emnegruppe, sammenliknet med standarden på resultatene i tilsvarende studier, fagområder eller emnegrupper ved andre UH-institusjoner å evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i et emne, emnegruppe, fag, eller alle emner i et studium. å vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer å gi fagmiljøene/fakultetene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet Tilsynssensors funksjonsperiode er normalt tre år. Det er anledning til å forlenge oppdraget med én periode. Tilsynssensor skal ha bred undervisningserfaring og normalt ha kompetanse på minimum høgskolelektornivå. Det kan gjøres unntak fra kvalifikasjonskravet dersom det er behov for en annen type pedagogisk eller faglig kompetanse. En tilsynssensor ved HiOA kan ikke samtidig benyttes som eksamenssensor ved HiOA. Alle studier skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er det er opp til det enkelte fakultet å finne måter for hvordan ordningen praktiseres. HiOA har ikke lagt føringer for hvor store deler av et studieprogram som skal evalueres av tilsynssensor. Samtidig beholder HiOA ordningen der fakultetene hvert år skal foreslå gradsstudier til ekstern evaluering (se vedlegg 1, kap 4.6). Men, det er heller ikke her lagt føringer for hvor ofte det foretas ekstern evaluering av et gitt gradsstudium. Dette betyr at fakultetet i noen grad selv kan bestemme hvordan disse to ordningene skal benyttes. Det er viktig at tilsynssensor har god kjennskap til fagområdene vedkommende skal føre tilsyn med. Samtidig vil en ordning med én tilsynssensor pr. utdanning eller fagområde bli både omfattende og kostnadskrevende. For å sikre en ordning der tilsynssensor har tilstrekkelig relevant fagbakgrunn og ressursene kan rekke både til tilsynssensor og til grundige eksterne evalueringer har ledergruppa ved fakultetet foreslått følgende: Det oppnevnes én tilsynssensor for hvert institutt, første gang for perioden 1. januar desember Instituttene selv utarbeider tilsynssensor-oppdraget og avtalen som ligger til grunn for oppnevningen. Det skal gå klart fram i beskrivelsen av oppdraget hvilke deler av evalueringsarbeidet tilsynssensor skal delta i, og på hvilken måte. Myndighet til å oppnevne tilsynssensor og godkjenne tilsynssensor-oppdrag for det enkelte institutt delegeres fra fakultetsstyret til dekan. Høgskolen i Oslo og Akershus side 5

6 Om oppnevning av interne sensorer og tilsynssensors funksjon i emner uten ekstern sensur I henhold til eksamensforskriften er det krav om to sensorer ved alle eksamener. Dersom det ikke benyttes ekstern eksamenssensor på et emne, skal tilsynssensor evaluere evalueringsordningen av eksamen på dette emnet minst én gang i løpet av tilsynssensors funksjonsperiode på tre år. Dersom denne ordningen for ekstern sensur skal tas i bruk må dette framgå av avtalen med tilsynssensor. Nytt i Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA (2.3) er kravet til at alle interne sensorer skal oppnevnes. For å sikre enkel saksbehandling foreslås det at interne sensorer oppnevnes i én felles vedtakssak der vedtaksmyndighet legges til dekan. Dag Jenssen Marja Lundell Vedlegg: 1 System for kvalitet og kvalitetsutvikling for utdanning og læringsmiljø ved HiOA 2 Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer 3 Årshjul for fakultet for samfunnsfag: rapportering på utdanningskvalitet, analyse og programplanarbeid Høgskolen i Oslo og Akershus side 6