Statsvitenskap - bachelorstudium

Transkript

1 Studieprogram B-STATSVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :16:52 Statsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag Fører til grad: Bachelor i statsvitenskap Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Statsvitenskap er studiet av politikk. Politikk kan avgrenses til offentlige beslutningsprosesser og det som foregår gjennom de politiske institusjonene, som valg, regjeringsdannelse, lobbyvirksomhet og lovgivning, men politikk kan også defineres vidt og inkludere alle sosiale forhold som angår makt, autoritet og styring i både offentlig og privat virksomhet. Hvordan påvirker velgere, næringsinteresser og frivillige organisasjoner politikerne og deres beslutninger? Hvordan blir norsk politikk påvirket av EU og globaliseringen? Hvordan ivaretas norske interesser i internasjonale organisasjoner? Hvordan virker reformarbeidet i velferdsstaten? Hvilke idétradisjoner gir i dag retning for politikken? Dette er noen av de spørsmålene statsvitere er opptatt av. I statsvitenskapen studerer vi hvordan samfunnet er organisert og politikken virker, hvordan maktforholdene er, og hvordan politiske beslutninger påvirkes. Sentrale temaer er makt og demokrati, internasjonal politikk, politiske ideologier, verdier og konfliktlinjer, og forvaltningens organisering og virkemåte, lokalt, nasjonalt og globalt. Det første året er politisk makt og påvirkning tema sammen med studiet av ideologier og to andre statsvitenskapelige emner, ett om internasjonal politikk og ett om offentlig politikk og administrasjon. I tillegg består det første året av to samfunnsvitenskapelige innføringsemner. Det andre året er det, foruten to samfunnsvitenskapelige innføringsemner, fire frie emner du studerer. Du velger altså selv mellom en rekke aktuelle emneområder. Dette året er det lagt opp til at de som ønsker det, skal kunne reise for å studere ved andre universiteter i Norge eller utenlands (de frie emnene). Det blir gitt råd fra universitetets side om hvilke universitet og emner som er særlig godt egnede. For de som ønsker en særlig fordypning innenfor en emnekrets, er det dette året slike emnestudier passer, det gjelder for eksempel de som ønsker å arbeide innenfor skoleverket, i velferdsstaten eller i private bedrifter eller frivillige organisasjoner. Det siste året er det i tillegg til et innføringsemne først de statsvitenskapelige emnene organisasjonsteori og kvantitativ metode du studerer. Deretter tar du et fordypningsemne, velferdspolitikk, som bygger videre på emner du har tatt tidligere i studiet. Du avslutter studiet ved bachelorprogrammet i statsvitenskap med å skrive en bacheloroppgave. I denne viser du at du gjennom de tre årene på programmet har lært deg å arbeide selvstendig og systematisk med en statsvitenskapelig problemstilling. Arbeids- og undervisningsformer: side 1

2 B-STATSVIT - Statsvitenskap - bachelorstudium Undervisningsformene består av forelesninger, seminar og veiledning. De enkelte emnebeskrivelsene omtaler undervisningsformene nærmere. Vurderingsformer: Eksamensformene varierer mellom emnene, de formene som blir brukt er skoleeksamen, essay og individuell oppgave. I noen emner kombineres eksamensformen innlevering av et notat med skoleeksamen. Eksamensform er nærmere beskrevet ved hver enkelt emnebeskrivelse. Karakterskalaen har fem trinn hvor A er beste karakter og E den svakeste. Karakteren F betyr ikke bestått. Læringsutbytte Etter endt utdanning forventes studentene å ha tilegnet seg kunnskap om og forståelse for de mest sentrale emneområdene innenfor statsvitenskapen. De skal kjenne de viktige fagbegrepene, inkludert de metodiske, og de skal vite hva som er sentrale problemstillinger i statsvitenskapelig forskning. Studentene forventes å ha tilegnet seg analytiske ferdigheter slik at de kan analysere norsk eller internasjonal politikk, moderne organisasjonsliv og/eller forvaltningen. De analytiske ferdighetene bygger på statsvitenskapelig teori og innsikter, samt evne til bruk av samfunnsvitenskapelig metode. Ferdig utdannede studenter forventes også å kunne formidle statsvitenskapelige innsikter og tilegne seg ny kunnskap basert på statsvitenskapelig forståelse. Opptaksinformasjon Søknadsfrist 15. april og studiestart om høsten. Søknad via Samordna opptak. Emnekombinasjon/studieplan Statsvitenskap - bachelorstudium (Oppstart Høst 2012) År 1 År 2 År 3 Kode Emne SP Obligatoriske emner BST100 Makt og politikk 10 BST115 Politisk teori 10 SVEXPHIL Examen Philosophicum - IMKS 10 BSS120 Forskningsteori og metode 10 BST120 Offentlig politikk og administrasjon 10 BST130 Internasjonal politikk 10 side 2

3 Studieprogram B-STATSVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :16:52 År 1 År 2 År 3 Kode Emne SP BKS200 Kultursosiologi 10 BSS100 Individ og samfunn 10 BJO120 Kommunikasjon og medier 10 BSS300 Kvantitativ forskningsmetode 10 BST310 Organisasjonsteori 10 BSTBAC Bacheloroppgave 20 BST300 Velferdspolitikk 10 Velg spesialisering Personalledelse - obligatoriske emner BSS220 Helse-, miljø- og sikkerhetsledelse 10 BSS235 Organisasjonsendring 10 Kultur - obligatoriske emner BKS240 Landskap som sårer - sårede landskap 10 BSP250 Kjønn, kultur og samfunn 10 Samfunnssikkerhet - obligatoriske emner BSS240 Sårbarhet og teknologisk utvikling 10 BSS250 Kriser og samfunnssikkerhet 10 Statsvitenskap - obligatoriske emner BST200 Demokratiteori 10 BST210 Miljøpolitikk 10 Juridiske emner - obligatoriske emner side 3

4 B-STATSVIT - Statsvitenskap - bachelorstudium År 1 År 2 År 3 Kode Emne SP BRV210 Forvaltningsrett II 15 BRV230 Internasjonale menneskerettigheter 10 Økonomi - obligatoriske emner BØK102 Finansregnskap - vurdering og analyse 10 BØK104 Statistikk 10 BØK255 Makroøkonomi 10 Utveksling i 4. sem+ett emne i 3. sem. Statsvitenskap - bachelorstudium (Oppstart Høst 2011) År 2 År 3 Kode Emne SP Obligatoriske emner BKS200 Kultursosiologi 10 BSS100 Individ og samfunn 10 BJO120 Kommunikasjon og medier 10 BSS300 Kvantitativ forskningsmetode 10 BST310 Organisasjonsteori 10 BSTBAC Bacheloroppgave 20 BST300 Velferdspolitikk 10 Velg spesialisering Personalledelse - obligatoriske emner BSS220 Helse-, miljø- og sikkerhetsledelse 10 side 4

5 Studieprogram B-STATSVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :16:52 År 2 År 3 Kode Emne SP BSS235 Organisasjonsendring 10 Kultur - obligatoriske emner BKS240 Landskap som sårer - sårede landskap 10 BSP250 Kjønn, kultur og samfunn 10 BSS235 Organisasjonsendring 10 Samfunnssikkerhet - obligatoriske emner BSS240 Sårbarhet og teknologisk utvikling 10 BSS250 Kriser og samfunnssikkerhet 10 Statsvitenskap - obligatoriske emner BST200 Demokratiteori 10 BST210 Miljøpolitikk 10 Juridiske emner - obligatoriske emner BRV210 Forvaltningsrett II 15 BRV230 Internasjonale menneskerettigheter 10 Økonomi - obligatoriske emner BØK102 Finansregnskap - vurdering og analyse 10 BØK104 Statistikk 10 BØK255 Makroøkonomi 10 Utveksling i 4. sem+ett emne i 3. sem. side 5

6 B-STATSVIT - Statsvitenskap - bachelorstudium År 2 År 3 Kode Emne SP UTV- Utveksling ved IMKS IMKS30 Hva kan du bli Bachelor i statsvitenskap kvalifiserer til å søke opptak i Master i endringsledelse og Master i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger. En kan også søke om studieplass ved Master i statsvitenskapelige fag ved andre universiteter. Statsvitere arbeider innenfor et bredt spekter av yrker. Mange arbeider i lokal forvaltning eller statlige etater, andre i frivillige organisasjoner, undervisningssektoren eller innenfor journalistikk og formidling. Noen søker seg til diplomatiet og internasjonale organisasjoner, mens andre bruker kunnskapen sin i næringslivet. Noen blir forskere. Emneevaluering Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer. Utenlandsopphold Studenter kan søke om utveksling til en av UIS mange partnerinstitusjoner. Studieoppholdet i utlandet blir en integrert del av bachelorgraden og skal erstatte de emner studenten skulle tatt ved UIS. På bachelorprogrammet i statsvitenskap anbefales det at studenter reiser på utveksling i 4. semester. Dersom man ønsker å studere ved et europeisk universitet, vil det lønne seg å reise ut gjennom det europeiske Erasmus- eller det nordiske Nordplus-programmet. UiS har også samarbeid med en rekke høgskoler og universiteter utenfor Europa. Liste over aktuelle partnerinstitusjoner og praktisk informasjon om søknadsprosessen er tilgjengelig på Internasjonalt kontor bistår studenten med veiledning gjennom søknadsprosessen. Spørsmål om delstudium i utlandet kan sendes til utveksling@uis.no side 6