Statsvitenskap - bachelorstudium

Transkript

1 Statsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag Fører til grad: Bachelor i statsvitenskap Heltid/deltid: Heltid Varighet: 6 semestre Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon I hvilken grad er det EU, WTO og andre internasjonale organisasjoner og avtaler som bestemmer innholdet i norsk politikk? Er det velgerne eller næringsinteressene som har størst innflytelse på politikerne og deres beslutninger? Vil reformer i velferdsstaten føre til mer privatisering, eller representerer de tilpasninger i en nordisk modell med sterk statsstyring? Er ideologiene døde, eller er politikk fortsatt en maktkamp mellom ulike idétradisjoner? Dette er noen av de spørsmålene statsvitenskapen søker å svare på. Statsvitenskap er det systematiske studiet av politikk. Politikk kan avgrenses til offentlige beslutningsprosesser og det som foregår gjennom de politiske institusjonene, som valg, regjeringsdannelse, lobbyvirksomhet og lovgivning, men politikk kan også defineres vidt og inkludere alle sosiale forhold som angår makt, autoritet og styring i både offentlig og privat virksomhet. I statsvitenskapen studerer vi hvordan samfunnet er organisert og politikken virker, hvordan maktforholdene er, og hvordan politiske beslutninger påvirkes. Sentrale temaer er makt og demokrati, internasjonal politikk, politiske ideologier, verdier og konfliktlinjer, og forvaltningens organisering og virkemåte, lokalt, nasjonalt og globalt. Det første året er politisk makt og påvirkning tema sammen med studiet av ideologier og to andre statsvitenskapelige emner, ett om internasjonal politikk og ett om offentlig politikk og administrasjon. I tillegg består det første året av de to samfunnsvitenskapelige innføringsemnene examen philosophicum og forskningsteori og metode. Det andre året studerer du to statsvitenskapelige emner og fire spesialiseringsemner. Det tilbys spesialiseringer i samfunnssikkerhet og personalledelse, eller du kan sette sammen emner du selv ønsker å fordype deg i (se under). Dette året er det lagt opp til at de som ønsker det, skal kunne reise for å studere ved andre universiteter i Norge eller ved et utenlandsk universitet (de frie emnene). Det blir gitt råd fra universitetets side om hvilke universitet og emner som er særlig godt egnede. For de som ønsker en særlig fordypning innenfor en emnekrets, passer side 1

2 B-STATSVIT - Statsvitenskap - bachelorstudium slike emnestudier dette året. Det siste året er det først de statsvitenskapelige emnene organisasjonsteori, demokratiteori og kvantitativ metode du studerer. Deretter tar du et fordypningsemne, velferdsstat og -politikk, som bygger videre på emner du har tatt tidligere i studiet. Du avslutter studiet ved bachelorprogrammet i statsvitenskap med å skrive en bacheloroppgave. I denne viser du at du gjennom de tre årene på programmet har lært deg å arbeide selvstendig og systematisk med en statsvitenskapelig problemstilling. Spesialiseringer Personalledelse Denne spesialiseringen retter seg spesielt mot de som ønsker å lære mer om arbeidslivet og arbeidsorganisasjoners virkemåte og funksjon. Den er spesielt aktuell for de som vil lære om forvaltning og utvikling av de menneskelige ressurser innen organisasjoner og jobbe med personalrelaterte oppgaver. Spesialiseringen inneholder emnene Personalledelse, Arbeidsrett, Helse-, miljø- og sikkerhetsledelse og Organisasjonsendring. Spesialiseringen gir en yrkesrettet kompetanse knyttet til arbeid med organisasjoners menneskelige ressurser, som for eksempel rekruttering, personalplanlegging, kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling. Spesialiseringen legger også et godt grunnlag for å gå videre på Masterstudiet i endringsledelse ved UiS. De som velger denne spesialiseringen, har mulighet til å skrive bacheloroppgaven om et personalrelatert eller arbeidsrettslig tema. Det vil fremgå av vitnemålet at kandidaten har valgt Personalledelse som spesialisering. Samfunnssikkerhet Denne spesialiseringen gir innsikt i samfunnsmessige forhold som bidrar til sårbarhet og risiko. I emnene arbeides det med spørsmål om hvordan vi styrer, forvalter og handterer oppgaver knyttet til beredskap, sikkerhet og kriser. Det drøftes hva vi forstår med «trygt samfunn», og dilemmaer mellom trygghet og frihet. Spesialiseringen inneholder emnene Politikk og risiko, Sårbarhet og teknologisk utvikling, Kriser og samfunnssikkerhet samt Risiko, sikkerhet og bærekraftig utvikling. side 2

3 Spesialiseringen gir en yrkesrettet kompetanse knyttet til arbeid med planverk for beredskap og sikkerhet I kommuner og fylke, arbeid med tilsynsoppgaver, sikkerhetsorganisering og sårbarhetsanalyser i private og offentlige bedrifter og arbeid I organisasjoner rettet mot krisehåndtering. Spesialiseringen egner seg særlig godt for studenter som tar sikte på å gå videre på Masterstudium i samfunnssikkerhet ved UiS. De som velger spesialiseringen i samfunnssikkerhet kan skrive bacheloroppgave innenfor dette temafeltet. Det vil fremgå av vitnemålet at kandidaten har valgt Samfunnssikkerhet som spesialisering. Bachelor med valgfrie emner Studenter som ønsker selv å sette sammen en gruppe av emner på til sammen 40 studiepoeng, kan velge emner som tilbys ved instituttet eller fra andre bachelorprogram ved fakultetet. Emnene skal godkjennes av instituttet. På vitnemål vil tittel på bacheloroppgaven vise fordypningsområde. Studenten må selv se til at de valgte emnene ikke har overlappende undervisningstider eller eksamensdager. Arbeids- og undervisningsformer Undervisningsformene består av forelesninger, seminar og veiledning. De enkelte emnebeskrivelsene omtaler undervisningsformene nærmere. Vurderingsformer Eksamensformene varierer mellom emnene, de formene som blir brukt er skoleeksamen, essay og individuell oppgave. I noen emner kombineres eksamensformen innlevering av et notat med skoleeksamen. Eksamensform er nærmere beskrevet ved hver enkelt emnebeskrivelse. Karakterskalaen har fem trinn hvor A er beste karakter og E den svakeste. Karakteren F betyr ikke bestått. side 3

4 B-STATSVIT - Statsvitenskap - bachelorstudium Læringsutbytte Ved fullført studieprogram forventes det at studentene sitter igjen med følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kunnskap om og forståelse av ulike teoretiske perspektiver på politikk Kunnskap om hvordan det norske og andre lands politiske systemer er bygget opp og fungerer Innsikt i sentrale statsvitenskapelige temaer som valg og velgeratferd, forvaltningens organisering og virkemåte, forholdet mellom nasjonal og internasjonal politikk og politisk teori Kunnskap om sentrale statsvitenskapelige studier og forskningsbidrag Innsikt i ulike forskningsmetoder som brukes i studier av politikk, for eksempel survey, intervjuer, analyser av dokumenter og deltakende observasjon Ferdigheter Kunne gjøre rede for sentrale statsvitenskapelige begreper som for eksempel demokrati, liberalisering, maktfordeling, politiske institusjoner og velferdsstat Kunne anvende statsvitenskapelige perspektiver og begreper til å forstå samfunnet og det politiske system Kunne formulere og undersøke samfunnsvitenskapelige problemstillinger, anvende forskningsmetoder, analysere data, samt gi en klar og ryddig framstilling av resultatene Kunne finne frem til, sette seg inn i og henvise korrekt til relevant faglitteratur Kunne bidra til og dra nytte av statsvitenskapelig kunnskapsproduksjon i arbeids- og organisasjonsliv Generell kompetanse Evne til kritisk refleksjon Evne til å tenke og skrive analytisk og formidle sentralt fagstoff Respekt for sentrale vitenskapelige verdier som åpenhet, upartiskhet, presisjon, konsistens og etterrettelighet Bevissthet om etiske utfordringer som kan oppstå i forskning og bruk av forskningsresultater side 4

5 Kunne arbeide med faglige problemstillinger, både selvstendig og sammen med andre Opptakskrav Generell studiekompetanse Søknad: Sendes Samordna opptak. Url: Kontakt: Telefon: Mer informasjon: Opptaksinformasjon Søknadsfrist er 15. april og studiestart er om høsten. Søknad via Samordna opptak. Emnekombinasjon/studieplan Statsvitenskap - bachelorstudium (Oppstart Høst 2014) År 1 År 2 År 3 Kode Emne SP Obligatoriske emner BST100 Makt og politikk 10 BST115 Politisk teori 10 SVEXPHIL Examen Philosophicum - IMKS 10 BSS120 Forskningsteori og metode 10 BST120 Offentlig politikk og administrasjon 10 BST130 Internasjonal politikk 10 BST210 Miljø- og energipolitikk 10 BST230 Politikk og kultur 10 BSS300 Kvantitativ forskningsmetode 10 BST200 Demokratiteori 10 BST310 Organisasjonsteori 10 BSTBAC Bacheloroppgave 20 BST300 Velferdsstat og -politikk 10 Velg spesialisering eller valgfrie emner/utveksling Velg spesialisering Personalledelse side 5

6 B-STATSVIT - Statsvitenskap - bachelorstudium År 1 År 2 År 3 Kode Emne SP BSS115 Personalledelse 10 BSS220 Helse-, miljø- og sikkerhetsledelse 10 BSS235 Organisasjonsendring 10 BSS270 Arbeidsrett 10 Samfunnssikkerhet BSA230 Politikk og risiko 10 BSA240 Sårbarhet og teknologisk utvikling 10 BSA250 Kriser og samfunnssikkerhet 10 BSA260 Risiko, sikkerhet og bærekraftig utvikling 10 Valgfrie emner/utveksling BKS200 Kultursosiologi 10 BSA230 Politikk og risiko 10 BSS115 Personalledelse 10 BSS330 Nordic models for gender equality and welfare 10 BØK195 Grunnleggende regnskap og bedriftsøkonomi 10 BSA240 Sårbarhet og teknologisk utvikling 10 BSA250 Kriser og samfunnssikkerhet 10 BSA260 Risiko, sikkerhet og bærekraftig utvikling 10 BSP250 Kjønn, kultur og samfunn 10 BSS220 Helse-, miljø- og sikkerhetsledelse 10 BSS235 Organisasjonsendring 10 BSS270 Arbeidsrett 10 BØK103 Driftsregnskap og økonomistyring 10 BØK104 Statistikk og samfunnsvitenskapelig metode 10 BØK255 Makroøkonomi 10 UTV- Utveksling ved IMKS IMKS30 Statsvitenskap - bachelorstudium (Oppstart Høst 2013) side 6

7 År 2 År 3 Kode Emne SP Obligatoriske emner BKS230 Kultur mellom estetikk og politikk 10 BST210 Miljø- og energipolitikk 10 BSS300 Kvantitativ forskningsmetode 10 BST200 Demokratiteori 10 BST310 Organisasjonsteori 10 BSTBAC Bacheloroppgave 20 BST300 Velferdsstat og -politikk 10 Velg spesialisering eller valgfrie emner/utveksling Velg spesialisering Personalledelse BSS115 Personalledelse 10 BSS220 Helse-, miljø- og sikkerhetsledelse 10 BSS235 Organisasjonsendring 10 BSS270 Arbeidsrett 10 Samfunnssikkerhet BSA230 Politikk og risiko 10 BSA240 Sårbarhet og teknologisk utvikling 10 BSA250 Kriser og samfunnssikkerhet 10 BSA260 Risiko, sikkerhet og bærekraftig utvikling 10 Valgfrie emner/utveksling BSA230 Politikk og risiko 10 BSS115 Personalledelse 10 BSS330 Nordic models for gender equality and welfare 10 BØK195 Grunnleggende regnskap og bedriftsøkonomi 10 BSA240 Sårbarhet og teknologisk utvikling 10 BSA250 Kriser og samfunnssikkerhet 10 BSA260 Risiko, sikkerhet og bærekraftig utvikling 10 BSP250 Kjønn, kultur og samfunn 10 side 7

8 B-STATSVIT - Statsvitenskap - bachelorstudium År 2 År 3 Kode Emne SP BSS220 Helse-, miljø- og sikkerhetsledelse 10 BSS235 Organisasjonsendring 10 BSS270 Arbeidsrett 10 BØK103 Driftsregnskap og økonomistyring 10 BØK104 Statistikk og samfunnsvitenskapelig metode 10 BØK255 Makroøkonomi 10 Statsvitenskap - bachelorstudium (Oppstart Høst 2012) År 3 Kode Emne SP 5 6 Obligatoriske emner BJO120 Kommunikasjon og medier 10 BSS300 Kvantitativ forskningsmetode 10 BST310 Organisasjonsteori 10 BSTBAC Bacheloroppgave 20 BST300 Velferdsstat og -politikk 10 UTV- Utveksling ved IMKS IMKS30 Velg valgpakke Utveksling i 4. sem+ett emne i 3. sem. UTV- Utveksling ved IMKS IMKS30 Hva kan du bli Bachelor i statsvitenskap kvalifiserer til å søke opptak i Master i endringsledelse og Master i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger. En kan også søke om studieplass ved Master i statsvitenskapelige fag ved andre universiteter. Statsvitere arbeider innenfor et bredt spekter av yrker. Mange arbeider i lokal forvaltning eller statlige etater, andre i frivillige organisasjoner, undervisningssektoren eller innenfor journalistikk og formidling. Noen søker seg til diplomatiet og internasjonale organisasjoner, mens andre bruker kunnskapen sin i næringslivet. Noen blir forskere. side 8

9 Emneevaluering Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer. Utenlandsopphold Studenter kan søke om utveksling til en av UIS mange partnerinstitusjoner. Studieoppholdet i utlandet blir en integrert del av bachelorgraden og skal erstatte de emner studenten skulle tatt ved UIS. På bachelorprogrammet i statsvitenskap anbefales det at studenter reiser på utveksling i 4. semester. Dersom man ønsker å studere ved et europeisk universitet, vil det lønne seg å reise ut gjennom det europeiske Erasmus- eller det nordiske Nordplus-programmet. UiS har også samarbeid med en rekke høgskoler og universiteter utenfor Europa. Liste over aktuelle partnerinstitusjoner og praktisk informasjon om søknadsprosessen er tilgjengelig på Internasjonalt kontor bistår studenten med veiledning gjennom søknadsprosessen. Spørsmål om delstudium i utlandet kan sendes til utveksling@uis.no side 9