4Voksne i høyere utdanning

Transkript

1 VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I HØYERE UTDANNING 1 kap 4 4Voksne i høyere utdanning I 2014 var det studenter på 30 år eller mer ved universiteter og høyskoler her til lands. Hovedfunn: Kvinner er i flertall i høyere utdanning, og kvinneandelen øker med alderen voksne over 25 år søkte opptak på bakgrunn av realkompetanse i Av disse var det 27 prosent som begynte å studere. Halvparten av de som videreutdanner seg, gjør dette ved statlige høyskoler. 4.1 Høyere utdanning, videreutdanning og realkompetanse I dette kapittelet presenterer vi statistikk over personer på 30 år eller mer som tar høyere utdanning, gjennomstrømming blant nye studenter på 30 år eller mer, personer som er i videreutdanning og personer som søker opptak på grunnlag av realkompetanse (se faktaboks). Fokuset for kapittelet er voksne som tar høyere utdanning ved høyskoler og universiteter. Deltakere i fagskoleutdanning, som er en ikke-akademisk tertiærutdanning, omtaler vi i kapittel 3.

2 kap 4 2 VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I HØYERE UTDANNING Tallmaterialet i kapittelet kommer fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Vi ser på statistikk over deltakere i ordinære studier og videreutdanning, som begge gir formell kompetanse. Tidligere år har vi også rapportert tall for etterutdanning i regi av høyere utdanningsinstitusjoner. Dette har vi ikke lenger med, fordi datakvaliteten har vist seg å være såpass mangelfull at NSD ikke lenger publiserer statistikk på dette området. Voksne i høyere utdanning Det finnes ikke noen entydig definisjon på kategorien «voksne» i høyere utdanning. Vi har valgt å definere dette som personer som studerer ved høyskoler og universiteter, og som tilhører en av følgende tre grupper: er 30 år eller eldre er studenter i videreutdanning (uavhengig av alder) har søkt opptak til høyere utdanning på bakgrunn av realkompetanse (disse vil vi heretter omtale som realkompetansesøkere.) Gruppene er valgt ut for å skille voksne deltakere fra ordinære studenter. De aller fleste i høyere utdanning som er 30 år eller eldre, er i et høyere utdanningsløp som ikke følger direkte etter videregående opplæring. Det samme er tilfellet for realkompetansesøkere, og vanligvis også for de som tar videreutdanning. Realkompetansesøkere Realkompetanse er all kompetanse som er tilegnet gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring. Det vil si alle kunnskaper og ferdigheter en person har tilegnet seg gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller på annen måte (Vox, 2015). Siden 2001 har det vært mulig for voksne som mangler generell studiekompetanse, å søke opptak til høyere utdanning på grunnlag av realkompetanse. Søkeren må fylle 25 år eller mer i søknadsåret. Det enkelte studiestedet vurderer søkerens realkompetanse mot det ønskede studiet. Søkerne kan komme med dokumentasjon på realkompetanse. De kan også komme uten konkret dokumentasjon, siden kompetansen kan synliggjøres og dokumenteres gjennom kartleggingsprosessen. Datamaterialet vårt omfatter de som har søkt opptak til høyere utdanning ved statlige og vitenskapelige høyskoler, universiteter og en del private høyskoler på bakgrunn av dokumentert realkompetanse. Disse har søkt enten gjennom Samordna opptak (den nasjonale opptaksmodellen, NOM-opptak), eller de har søkt lokalt opptak direkte til studiestedet ved ledige studieplasser. Når vi ser på realkompetansesøkerne, vi vil se nærmere på alle som har søkt, og ikke bare de som faktisk har begynt å studere. 4.2 Deltakelse i høyere utdanning Hver fjerde student er 30 år eller mer Antall voksne studenter ligger forholdsvis stabilt fra år til år, med mellom og voksne hvert år. I 2014 var det voksne studenter ved universiteter og høyskoler her til lands. De voksne utgjorde 27 prosent av den totale studentmassen dette året. Dermed er omtrent hver fjerde student 30 år eller mer.

3 VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I HØYERE UTDANNING 3 kap Flest kvinner i alle aldersgrupper Det er flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning. Denne tendensen er tydeligere blant de eldre studentene enn blant de yngre. Den gjennomsnittlige kvinneandelen blant alle studenter ligger på 60 prosent. Blant studenter på 30 år eller mer er den 65 prosent. Som figur 1 viser, er kvinneandelen lavest blant studentene mellom 25 og 29 år. Deretter øker andelen kvinner med alderen fram til de er 50 år. Etter dette synker andelen noe igjen. Figur 1 Kvinneandel i høyere utdanning, fordelt på alder Prosent. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % % Under 25 år (N= ) år (N=52 317) år (N=22 478) år (N=15 464) år (N=13 211) år (N=9 780) 50 år eller eldre (N=237) Andel kvinner Gjennsomsnittlig kvinneandel: 60 % Kilde: SSB (Tabell 08725) Tabell 1 viser fordelingen av voksne studenter etter alder og institusjonstype. 47 prosent av de voksne studentene tok sin utdanning ved universiteter og vitenskapelige høyskoler i prosent studerte ved statlige høyskoler. Sju prosent av de voksne studerte ved andre høyskoler. Tabell 1 Studenter på 30 år eller mer, fordelt på alder og institusjonstype* Antall og prosent. Aldersgruppe Voksne studenter totalt Andel voksne av år år 50 år + Antall Prosent studentmassen Universiteter og vitenskapelige høyskoler % 24 % Statlige høyskoler % 34 % Andre høyskoler % 24 % Totalt % 27 % * Se faktaboks for definisjon av institusjonstypene Kilde: SSB (Tabell 08725) Blant de voksne studentene var 54 prosent i alderen år, mens 33 prosent var år, og 13 prosent var 50 år eller eldre. Statlige høyskoler har den største andelen voksne av studentmassen, med 34 prosent. Ved universiteter og vitenskapelige høyskoler og andre høyskoler er cirka en fjerdedel av studentmassen 30 år eller mer.

4 kap 4 4 VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I HØYERE UTDANNING Institusjonstyper I dette kapittelet skiller vi mellom ulike institusjonstyper innen høyere utdanning: Universitet betegner institusjoner hvor det blir utført forskning og gitt høyere utdanning basert på forskning. Siden 2005 har dette vært en beskyttet betegnelse som bare kan brukes av institusjoner som er akkreditert som universitet, eller som har dispensasjon fra Kunnskapsdepartementet. Det er åtte universiteter i Norge. Vitenskapelig høyskole er en utdanningsinstitusjon på universitetsnivå innenfor snevrere fagområder, med den samme typen ansvar og fullmakter for utdanning, forskning og forskerutdanning. Statusen som vitenskapelig høyskole fås gjennom akkreditering av NOKUT. Det finnes både statlige og private vitenskapelige høyskoler. Det er åtte vitenskapelige høyskoler i Norge. Høyskole er en institusjon som tilbyr kortere og mer yrkesrettede kurs enn universitetene, med en studietid på mellom to og fem år. Fagtilbudene er i hovedsak knyttet til profesjons- og yrkesrettede utdanninger. Det finnes både statlige og private høyskoler. Det er 37 akkrediterte høyskoler i Norge, samt 16 høyskoler med akkreditert studietilbud (kilde: NOKUT). Betegnelsen «Statlige høyskoler» omfatter de høyskolene som sorterer under Kunnskapsdepartementet. «Andre høyskoler» omfatter alle private høyskoler, men også høyskoler som sorterer under andre departement enn Kunnskapsdepartementet. Noen institusjoner har endret status i statistikkperioden. For oversikt over disse endingene, se vedlegg På pedagogiske utdanninger er fire av ti voksne Tabell 2 Studenter og andel kvinner, fordelt på fagområder Antall og prosent. Fagområde Voksne studenter (30 år +) (N=70 206) Alle studenter (N= ) Andel voksne blant alle studenter Andel kvinner blant de voksne Helse-, sosial- og idrettsfag 23 % 20 % 31 % 81 % Økonomiske og administrative fag 20 % 18 % 30 % 61 % Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk 21 % 15 % 38 % 77 % Humanistiske og estetiske fag 11 % 10 % 31 % 66 % Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag 11 % 18 % 17 % 32 % Samfunnsfag og juridiske fag 9 % 13 % 19 % 60 % Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag 3 % 3 % 23 % 34 % Uoppgitt fagfelt 2 % 1 % 40 % 62 % Primærnæringsfag <0,5 % <0,5 % 21 % 45 % Allmenne fag <0,5 % <0,5 % 12 % 36 % Totalt 100 % 100 % 27 % 65 % Kilde: SSB (tall bestilt av Vox) De mest populære fagområdene blant voksne er helse-, sosial- og idrettsfag, økonomiske og administrative fag, og lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk (tabell 2). Men ser vi andelen voksne blant studentene på hvert fagområde, ser vi at denne er en god del større på de pedagogiske utdanningene enn de andre fagområdene. Økonomiske og administrative

5 VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I HØYERE UTDANNIG 5 kap 4 fag, helse-, sosial- og idrettsfag, og humanistiske og estetiske fag har også god representasjon av voksne studenter, med henholdsvis 30 og 31 prosent av studentmassen. Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag og samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag er områdene med lavest andel voksne blant fagområder med relativt mange studenter. Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag og samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag har også den laveste kvinneandelen blant voksne. Her er bare én av tre voksne studenter kvinne. De høyeste kvinneandelene finner vi på helse-, sosial- og idrettsfag (81 prosent kvinner) og lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk (77 prosent kvinner). 4.3 Sosial bakgrunn 19 prosent av befolkningen hadde minst én forelder med høyere utdanning i prosent hadde en mor eller far med fullført videregående utdanning, mens 19 prosent hadde foreldre med grunnskole som høyeste fullførte utdanning. For de øvrige 25 prosent vet vi ikke noe om foreldrenes utdanningsbakgrunn. Studentene har en ganske annen foreldrebakgrunn. Halvparten av alle studentene i Norge i 2014 hadde en mor eller far med høyere utdanning. 37 prosent har foreldre med videregående utdanning, mens bare seks prosent har foreldre med grunnskoleutdanning. Samtidig ser vi at de som starter i høyere utdanning som voksne, oftere har foreldre uten høy utdanning, enn de som er yngre. Det er generelt en større andel som har foreldre med høy utdanning blant yngre personer enn blant eldre i befolkningen. Men selv når vi tar høyde for denne forskjellen, skiller de eldre studentene seg fra de yngre med hensyn til foreldrenes utdanning. Under har vi sammenlignet studenter i alderen år med studenter i alderen Disse to aldersgruppene er valgt fordi de fleste studentene er år, og de fleste voksne studentene er år. Tabell 3 viser hvor stor prosentandel i disse to studentgruppene som har foreldre med de ulike typene utdanning, og forholdstall mellom andelen studenter og andelen av befolkningen etter hvilken utdanning foreldrene har. Der en person har foreldre med ulik utdanningslengde, er det den forelderen med høyest utdanning som telles med. Tabell 3 Foreldres utdanningsnivå i befolkningen og blant studenter i alderen og år Prosent og forholdstall. Befolkning (N= ) år år Studenter (N= ) Forholdstall studenter/ befolkning Befolkning (N= ) Studenter (N= ) Forholdstall studenter/ befolkning Minst en av foreldrene har høyere utdanning 37 % 57 % 1,5 26 % 38 % 1,5 Minst en av foreldrene har videregående utdanning 40 % 34 % 0,8 40 % 39 % 1,0 Minst en av foreldrene har grunnskoleutdanning, eller begge har ukjent utdanning 23 % 9 % 0,4 35 % 23 % 0,7 Totalt 100 % 100 % % 100 % 1 Kilde: SSB (tall bestilt av Vox)

6 kap 4 6 VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I HØYERE UTDANNING Dersom forholdstallet er høyere enn 1, betyr det at andelen studenter med denne bakgrunnen er større enn andelen personer i befolkningen med denne bakgrunnen. Dersom tallet er akkurat 1, betyr det at det er en like stor andel studenter med denne bakgrunnen som det er i befolkningen for øvrig. Og dersom tallet er mindre enn 1, betyr det at det er en lavere andel med denne bakgrunnen blant studentene enn i befolkningen. Som tabellen viser, er personer med foreldre med høyere utdanning overrepresentert blant både de yngre og eldre studentene. Blant personer mellom 30 og 39 år er det like stor andel med foreldre med videregående utdanning blant studentene som i hele befolkningen. Studenter i alderen år med slik bakgrunn ligger imidlertid på 0,8 her det er en lavere andel blant studentene med slik bakgrunn enn det er i befolkningen i denne aldersgruppen. Også de med foreldre med grunnskole eller ukjent utdanning har en lavere andel blant studentene enn i befolkningen, men forskjellen mellom studentenes bakgrunn og befolkningens er klart størst blant de yngre studentene. Sosiale forskjeller i studietilbøyelighet kan dermed se ut til å minke med økende alder. En mulig forklaring på dette kan kanskje være at unge med foreldre med høyere utdanning lettere sluses videre i utdanningssystemet, mens de som ikke har denne familiebakgrunnen, bruker mer tid på å finne ut av muligheter, egne evner og ønsker. 4.4 Realkompetanse Flere realkompetansesøkere, høyere andel kvalifiserte I dette avsnittet ser vi nærmere på statistikk over personer som søker opptak til høyere utdanning på bakgrunn av realkompetanse. Tallgrunnlaget her skiller seg fra tallene i andre deler av kapittelet, ettersom vi ser på alle som har søkt slikt opptak, og ikke bare de som faktisk har fått opptak. Tallene omfatter alle realkompetansesøkere til høyere utdanning. Man kan søke om opptak på realkompetanse fra det året man fyller 25 år. Mellom 2007 og 2012 økte antall personer som søker opptak til høyere utdanning på bakgrunn av realkompetanse, med 76 prosent. I 2013 så vi en liten nedgang, mens det gikk litt opp igjen i Andelen kvalifiserte søkere gikk også noe opp fra 2013, da 41 prosent var kvalifiserte, mot 43 prosent i Oppgangen skyldes at det er flere kvalifiserte søkere i de lokale opptakene, det vil si de som søker opptak direkte til studiestedet, og ikke gjennom Samordna opptak. Her har andelen kvalifiserte økt med fire prosentpoeng fra 2013, men ligger fortsatt en god del under andelen kvalifiserte fra årene før dette.

7 VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I HØYERE UTDANNING 7 kap 4 Tabell 4 Realkompetansesøkere til høyere utdanning, totalt og andel kvalifiserte, fordelt på opptakstype og år. Primærsøkere* Antall og prosent. År Totalt Samordna opptak Lokalt opptak 2014 Antall søkere Kvalifiserte søkere (43 %) (34 %) (51 %) 2013 Antall søkere Kvalifiserte søkere (41 %) (35 %) (47 %) 2012 Antall søkere Kvalifiserte søkere (46 %) (36 %) (57 %) 2011 Antall søkere Kvalifiserte søkere (46 %) (38 %) (57 %) 2010 Antall søkere Kvalifiserte søkere (48 %) (37 %) (62 %) 2009 Antall søkere Kvalifiserte søkere (47 %) (36 %) (64 %) 2008 Antall søkere Kvalifiserte søkere (51 %) (38 %) (70 %) 2007 Antall søkere Kvalifiserte søkere (47 %) (37 %) 956 (71 %) * «Primærsøker» vil si at det studiet som er søkerens førsteprioritet, er lagt til grunn. Utdanningsinstitusjonene kan vurdere søkere som ukvalifiserte til sitt høyest prioriterte studium, men kvalifiserte til et studium som de har prioritert lavere. Omtrent halvparten av søkerne søkte gjennom Samordna opptak, mens de andre søkte opptak lokalt. Tabell 4 viser at andelen kvalifiserte søkere, det vil si de som etter realkompetansevurdering blir ansett som kvalifisert til opptak på ønsket studium, varierte mellom de to opptaksformene. I 2013 lå denne andelen på 34 prosent for Samordna opptak, mens tilsvarende tall for de lokale opptakene var 51 prosent. Disse forskjellene kan skyldes både at det er snakk om ulike typer studier, og at prosessen rundt realkompetansevurderingen er noe ulike for de som søker via Samordna opptak og de som søker lokalt opptak. De som søker via Samordna opptak, er personer som søker realkompetansevurdering til grunnutdanninger (dvs. utdanninger der man begynner på «scratch», som 3-årig bachelor, 5-årig master). Behandlingen av realkompetansesøknaden skjer lokalt, og gjerne med en dialog mellom institusjonen og søkeren etter at søknaden er registrert. Tilrettelagte studier, som for eksempel 2-årig master, har bare lokalt opptak. Det samme gjelder videreutdanninger og (en del) kunstfag. Særlig med hensyn til de 2-årige masterstudiene kan det være en god del dialog mellom studiestedet og den som ønsker realkompetansevurdering i forkant av at søknaden blir registrert. Dette kan føre til at noen velger å ikke søke, dersom søknaden uansett ikke ville blitt godkjent. At disse studiene kan være bedre tilpasset søkere med en bestemt bakgrunn/realkompetanse, som personer som har jobbet en stund i en bestemt bransje, kan bidra til å forklare forskjellen i andelen kvalifiserte søkere.

8 kap 4 8 VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I HØYERE UTDANNING Tabell 5 Realkompetansesøkere til høyere utdanning totalt, andel som fikk tilbud om undervisning, og andel som møtte til undervisning, fordelt på opptakstype og kvalifisering. Primærsøkere Antall og prosent. Søknader totalt Antall søknader som førte til tilbud om studieplass Andel søknader som førte til tilbud om studieplass Samordna opptak Totalt % Kvalifisert søker % Ikke kvalifisert søker % Lokalt opptak Totalt % Kvalifisert søker % Ikke kvalifisert søker % Begge opptak Totalt % Kvalifisert søker % Ikke kvalifisert søker % I tabell 5 ser vi hvor stor andel av primærsøkerne som fikk et studietilbud. 73 prosent av de kvalifiserte søkerne i Samordna opptak og 81 prosent av de kvalifiserte i lokalt opptak fikk tilbud om studieplass. Men også 57 ikke-kvalifiserte primærsøkere har fått tilbud om studieplass i 2014, 48 av dem i det lokale opptaket. Vi vet ikke på hvilket grunnlag disse fikk studieplass En av fire realkompetansesøkere begynner på studier Tabell 6 viser hvordan realkompetansesøkerne fordeler seg på de ulike institusjonstypene. 63 prosent av de som søker opptak på bakgrunn av realkompetanse, søker seg til statlige høyskoler. Her ligger andelen kvalifiserte søkere på 39 prosent. Den høyeste andelen kvalifiserte søkere finner vi blant søkerne til de private høyskolene og de private vitenskapelige høyskolene. Begge stedene er andelen kvalifiserte søkere 68 prosent totalt. Tabell 6 Realkompetansesøkere, fordelt på institusjonstype, opptakstype og kvalifisering. Primærsøkere Antall og prosent. Søknader totalt Samordna opptak Lokalt opptak Statlige høyskoler Totalt Andel kvalifiserte søkere 39 % 35 % 44 % Universiteter Totalt Andel kvalifiserte søkere 46 % 32 % 58 % Private høyskoler Totalt Andel kvalifiserte søkere 51 % 33 % 68 % Private vitenskapelige høyskoler Totalt Andel kvalifiserte søkere 67 % 40 % 68 % Statlige vitenskapelige høyskoler Totalt Andel kvalifiserte søkere 28 % 26 % 29 % Kunsthøyskoler Totalt Andel kvalifiserte søkere 0 % - 0 % Totalt Totalt Andel kvalifiserte søkere 43 % 34 % 51 % Tabell 7 viser realkompetansesøkerne fordelt etter fagområde. Tidligere år har studieprogram på videregående nivå, som er forkurs til bestemte studier, for eksempel ingeniørutdanning, vært det fagområdet det er vanligst å søke seg til blant realkompetansesøkerne. I 2014 er det

9 VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I HØYERE UTDANNING 9 kap 4 Tabell 7 Realkompetansesøkere, fordelt på opptakstype, fagområde og sortert etter antall søkere til hvert område Antall og prosent. Søknader totalt Samordna opptak Lokalt opptak Antall søkere Andel kvalifiserte Antall søkere Andel kvalifiserte Antall søkere Andel kvalifiserte Historisk-filosofiske fag % % % Studieprogram videregående nivå % % Sykepleierutdanning % % Økonomisk-administrativ utdanning % % % Samfunnsvitenskap % % % Barnehagelærerutdanning % % Vernepleierutdanning % % Matematisk-naturvitenskapelige fag % % % Pedagogiske fag % % % Yrkesfaglærerutdanning % % Sosionomutdanning % % Barnevernspedagogutdanning % % Ingeniørutdanning % % % Helsefag % 38 5 % % Praktisk-pedagogisk utdanning % % Politiutdanning % % Idrettsutdanning % 26 8 % % Teologi % 8 63 % % Psykologi % % % Grunnskolelærerutdanning trinn 63 3 % 63 3 % Teknologi % 11 9 % % Juridiske fag % % Utvikling og miljø % % Maritim utdanning % % % Examen philosophicum % % Grunnskolelærerutdanning trinn % % Arkitektur % 11 9 % % Faglærerutdanning % % Tannpleier % % Fysioterapeututdanning 15 7 % 15 7 % Integrerte 4 og 5-årige masterprogram i lærerutdanning 15 7 % 15 7 % Visuell kunst % % Landbruksutdanning % 2 50 % % Utøvende musikkutdanning % 1 0 % % Bioingeniørutdanning 12 0 % 12 0 % Radiografutdanning % % Scenekunst % % Annet % % % Totalt % % % imidlertid historisk-filosofiske fag som ligger på topp. De aller fleste søker seg til dette fagområdet via lokalt opptak. Deretter kommer studieprogram på videregående nivå, som bare har søkere via lokalt opptak.

10 kap 4 10 VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I HØYERE UTDANNING De siste årene har vi sett en betydelig svingning i andel kvalifiserte i de lokale opptakene, fra 57 prosent kvalifiserte i 2012, via 47 prosent i 2013, og opp til 51 prosent i Denne svingningen i kvalifiserte skyldes først og fremst en svingning på studieprogram på videregående nivå. Her sank andelen kvalifiserte søkere fra 49 prosent i 2012 til 36 prosent i 2013, mens den i 2014 har økt til 45 prosent. Ettersom studieprogram på videregående nivå har nest flest realkompetansesøkere, har svingninger i andelen kvalifiserte søkere her også stor innvirkning på andelen kvalifiserte søkere totalt. 100 % Det 90 % tredje mest vanlige å søke seg til, er sykepleierutdanning. Deretter følger økonomiskadministrativ utdanning (687 søkere). Andelen kvalifiserte på disse fagområdene var 80 % henholdsvis 32 og 53 prosent. 70 % Tabell 60 % 8 viser at omtrent én av fire realkompetansesøkere begynner å studere. Av alle realkompetansesøkerne i Samordna opptak var det 26 prosent som møtte til studiestart, tre av 50 % fire på førsteønsket sitt. Av realkompetansesøkerne i det lokale opptaket var det 27 prosent som 40 % møtte til studiestart, så å si alle på førsteønsket sitt. 30 % Tabell 8 Prosentandel realkompetansesøkere som begynner å studere % Andel realkompetansesøkere som har begynt å studere 10 % Antall realkompetansesøkere Førsteprioritet Totalt alle prioriteter Samordna 0 % opptak Under 25 år år år år 19 % år år 26 % 50 år eller Lokalt opptak (N= ) (N=52 317) (N= ) 190 (N=15 464) (N=13 211) 26 % (N=9 780) eldre (N=237) 27 % Totalt Andel kvinner Gjennsomsnittlig kvinneandel: 22 % 60 % 27 % Deltakere i videreutdanning I dette avsnittet ser vi nærmere på deltakere i videreutdanning. Vi velger å inkludere alle som deltar i videreutdanning, uavhengig av alder. Dette er fordi videreutdanning normalt er noe man tar etter å ha vært i arbeidslivet en stund. Figur 2 Deltakere i videreutdanning totalt og uten BI inkludert, fordelt på år Antall.* Totalt Totalt, uten BI * Handelshøyskolen BI endret sin registreringspraksis for videreutdanning i 2011, og inkluderte fra dette året studenter på noen utdanninger som ikke hadde blitt definert som videreutdanning tidligere. Derfor er tall både med og uten BI tatt med i grafen. Siden institusjonene har ulike registreringspraksiser, må antallet studenter som deltar i videreutdanning, sees som et omtrentlig anslag.

11 VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I HØYERE UTDANNIG 11 kap 4 Det er den enkelte utdanningsinstitusjonen som selv definerer hvilke kurs som regnes som videreutdanning, og praksisen varierer. Noen institusjoner ser videreutdanning som noe som krever en grunnutdanning. Andre vurderer kurs som videreutdanning selv om studenter med bare videregående skole kan komme inn. I 2014 deltok personer i høyere utdanning definert som videreutdanning når vi inkluderer studenter fra BI, og uten BI (se figur 2). Når vi ser bort fra BIs studenter, ser vi at deltakertallet har gått litt opp siden Statlige høyskoler størst på videreutdanning Som figur 3 viser, går nesten halvparten av studentene i videreutdanning på en statlig høyskole. 22 prosent tar videreutdanning ved en privat vitenskapelig høyskole (hvorav 98 prosent studerer ved BI), mens 21 prosent tar videreutdanningen sin ved et universitet. Figur 3 Deltakere i videreutdanning ved universiteter og høyskoler, fordelt på institusjonstype Prosent. N= % 5 % 3 % 0 % 21 % 49 % Statlige høyskoler Universiteter Private vitenskapelige høyskoler Private høyskoler Statlige vitenskapelige høyskoler Kunsthøyskoler Flest kvinner på helse-, sosial og idrettsfag Økonomiske og administrative fag, lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk og helse-, sosial- og idrettsfag har omtrent like mange videreutdanningsstudenter. Til sammen går fire av fem videreutdanningsstudenter på disse tre fagområdene (se tabell 9). Blant studentene i alderen fra 30 år og oppover var som nevnt kvinneandelen 65 prosent. For videreutdanning var kvinneandelen seks prosentpoeng høyere. Den største andelen kvinner finner vi på helse-, sosial- og idrettsfag, der 85 prosent av videreutdannings- studentene er kvinner. Deretter følger lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk og humanistiske og estetiske fag, begge med 77 prosent kvinner. Tabell 9 Deltakere i videreutdanning ved universiteter og høyskoler og kvinneandel, fordelt på fagområde Antall og prosent. Studenter i videreutdanning Antall Prosent Andel kvinner Økonomiske og administrative fag % 59 % Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk % 77 % Helse-, sosial- og idrettsfag % 85 % Humanistiske og estetiske fag % 77 % Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag % 46 % Samfunnsfag og juridiske fag % 67 % Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag % 50 % Primærnæringsfag 54 0 % 11 % Uoppgitt fagfelt % 60 % Totalt % 71 %

12 kap 4 12 VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I HØYERE UTDANNING Tabelliste Tabell 1 Studenter på 30 år eller mer, fordelt på alder og institusjonstype* Antall og prosent. 3 Tabell 2 Studenter og andel kvinner, fordelt på fagområder Antall og prosent. 4 Tabell 3 Foreldres utdanningsnivå i befolkningen og blant studenter i alderen og år Prosent og forholdstall. 5 Tabell 4 Realkompetansesøkere til høyere utdanning, totalt og andel kvalifiserte, fordelt på opptakstype og år. Primærsøkere* Antall og prosent. 6 Tabell 5 Realkompetansesøkere til høyere utdanning totalt, andel som fikk tilbud om undervisning, og andel som møtte til undervisning, fordelt på opptakstype og kvalifisering. Primærsøkere Antall og prosent. 7 Tabell 6 Realkompetansesøkere, fordelt på institusjonstype, opptakstype og kvalifisering. Primærsøkere Antall og prosent. 8 Tabell 7 Realkompetansesøkere, fordelt på opptakstype, fagområde og sortert etter antall søkere til hvert område Antall og prosent. 9 Tabell 8 Prosentandel realkompetansesøkere som begynner å studere Tabell 9 Deltakere i videreutdanning ved universiteter og høyskoler og kvinneandel, fordelt på fagområde Antall og prosent. 11 Figurliste Figur 1 Kvinneandel i høyere utdanning, fordelt på alder Prosent. 3 Figur 2 Deltakere i videreutdanning totalt og uten BI inkludert, fordelt på år Antall.* 10 Figur 3 Deltakere i videreutdanning ved universiteter og høyskoler, fordelt på institusjonstype Prosent. N= Referanser Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) (2015). Data bestilt av Vox, og levert av DBH Statistisk sentralbyrå (2015a). Statistikkbanken, tabell 08725: Studenter i høyere utdanning i Norge og norske studenter i utlandet, etter kjønn, alder og skoleslag. Absolutte tall og prosent. Hentet fra StudSkoleslag&nvl=&PLanguage=0&nyTmpVar=true&CMSSubjectArea=utdanning&KortNavnWeb= utuvh&statvariant=&checked=true Statistisk sentralbyrå (2015b). Data bestilt av Vox, og levert av SSB Vox (2015). Hentet Vedlegg Endringer i statistikkperioden: fusjonerte Høgskolen i Finnmark med Universitetet i Tromsø, og ble til UiT Norges arktiske universitet fusjonerte den gamle NLA Høgskolen (Bergen) med Mediehøgskolen Gimlekollen (Kristiansand) og Høgskolen i Staffeldtsgate (Oslo). Navnet på den fusjonerte høyskolen er NLA Høgskolen. Høgskolen i Bodø endret status til Universitetet i Nordland fra 1. januar 2011 Sommeren 2011 ble Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus slått sammen til Høgskolen i Oslo og Akershus. Westerdals Høyskole fikk høyskolestatus i NISS Høyskole AS fikk høyskolestatus i Høgskolen i Molde ble vitenskapelig høyskole 1. januar Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø ble slått sammen fra 1. januar Handelshøyskolen BI og Misjonshøgskolen, tidligere private høyskoler, har fra og med 1. juni 2008 fått status som vitenskapelige høyskoler. Universitetet i Agder, tidligere Høgskolen i Agder, er klassifisert som universitet fra 1. september Universitetet i Stavanger, tidligere Høgskolen i Stavanger, er klassifisert som universitet fra 1. januar Universitetet for miljø- og biovitenskap, tidligere Norges Landbrukshøgskole, er klassifisert som universitet fra 1. januar 2005.