Strategisk tenkning om konkurranse og posisjonering i høyere utdanning i Norge

Transkript

1 Strategisk tenkning om konkurranse og posisjonering i høyere utdanning i Norge Stuart Deakin rådgiver, Fakultet for samfunnsfag

2 Oppgavens problemstilling Å undersøke om det finnes strategisk tenkning om konkurranse- og posisjoneringsstrategi både på institusjons- og utdanningsnivå i høyere utdanning i Norge. I tillegg forsøkte jeg å forklare eventuell variasjon i den strategiske tenkningen i et utvalg av 9 økonomiske utdanninger. Todelt analyse på både institusjons- og utdanningsnivå

3 Bakgrunnen til oppgaven Innføring av Kvalitetsreformen og Lov om universiteter åpnet for at høyere utdanningsinstitusjoner kunne lage egne konkurransestrategier. Strategisk tenkning har vært svært utbredt i privat sektor siden 1950-tallet. Konkurranse- og posisjoneringsstrategi er vektlagt i denne sektoren I offentlig sektor har innføringen av reformer og lovverket søkt å oppnå større grad konkurranse og effektivitet i de offentlige utdanningsinstitusjonene. Konkurranse er viktig for et bedre og mer varierte studietilbud.

4 Teoretisk rammeverk På institusjonsnivå: et ressursavhengighetsperspektiv på organisasjoner. Hypotese: Lærestedenes strategiske planer på institusjonsnivå reflekterer i høy grad krav satt fra staten, og vil dermed i stor grad være lik hverandre. På utdanningsniva: AVHENGIG VARIABEL: Mintzberg m.fl. 10 strategiske skoler. UAVHENGIG VARIABLER: ressursavhengighetspersepektiv og kulturperspektiv på organisasjoner 1. eksternt handlingsmiljø 2. økonomi 3. kultur

5 Metode som ble brukt i oppgaven Todelt analyse: 1. På institusjonsnivå: dokumentanalyse av langsiktige strategiske planer til 25 høyere utdanningsinstitusjoner, i tillegg til Lov om universiteter og høyskoler og tildelingsbrev til høyere utdanningsinstitusjoner. 2. På utdanningsnivå: case studie som består av dokumentanalyse av statistikk og intervjuer med studieledere og dekaner som leder strategisk arbeid ved 9 ulike økonomiske utdanninger (Bachelor i økonomi og administrasjon).

6 Tabell: antall strategier per statlig pålegg ( )

7 Tabell: antall institusjoner som velger ut fra det enkelt pålegg fra staten ( ) 30 Antall institusjoner Pålegg fra staten

8 Tabell: antall strategier fra 25 høyere utdanningsinstitusjoners langsiktige planer i Norge ( )

9 Resultater på institusjonsnivå Lite strategisk tenkning om konkurranse og posisjonering. Lite omfang av denne typen strategi. Lærestedenes planer ligner mål og pålegg fra staten i lovverket og tildelingsbrevet. En stor grad likhet mellom lærestedenes planer.

10 Resultater på utdanningsnivå Avhengig variabel: Mye strategisk tenkning og utforming av strategier om konkurranse og posisjonering på utdanningsnivå. 7 av 9 utdanninger melder høy-, en middels-, og en lav grad av strategisk tenkning Samtlige offentlige utdanninger kan klassifiseres i Mintzbergs m.fl. planleggingsskole. BI har en del planleggingstrekk, men kan likevel plasseres i posisjoneringsskole. Samtidig viser utdanningene trekk fra andre skoler, f.eks. omgivelses-, makt-, og kulturskolen.

11 Resultater på utdanningsnivå (fort.) Uavhengige variablene: * Eksternt handlingsmiljø Hypotesen om at graden av press fra overordnet hold påvirker strategisk tenkning om konkurranse og posisjonering blir ikke støttet. Tre læresteder passet i denne hypotesen mens de øvrige meldte ulik sammenheng mellom press og strategisk tenkning. * Økonomi Hypotesen om at svingninger i inntekt vil føre til en positiv holdning til konkurranse og posisjoneringsstrategi blir støttet. BI er den som er mest utsatt, mest positiv til denne type strategi. * Kultur Hypotesen om alder på utdanning blir støttet. En grunn til dette kan være at unge utdanninger er ivrige på å få fotfeste i utdanningsmarkedet. Hypotesen om private utdanninger vektegger konkurranse- og posisjoneringsstrategi blir støttet. BIs normer og verdier er påvirket i stor grad av næringslivet som vektlegger konkurranse og posisjoneringsstrategi. Likevel, melder mange offentlige utdanninger stort engasjement når det gjelder strategisk tenkning om konkurranse og posisjonering.

12 Tabell: mine funn på strategisk tenkning på konkurranse og posisjoner på utdanningsnivå Institusjon Indikatorer UMB HiO BI HiBu HiVe UiT HiBo NHH HiST Analytiske modeller/ empiriske undersøkelser Ja/Nei Funksjoner og stillinger som tar seg av strategiutforming Få/Noen/Mange Sårbar inntekt - øk.adm eneste program - har ikke basiskomponent Ja Nei/Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Noen Få Mange Få Få Ukjent Mange Mange Mange Nei Nei Har ikke basis komponent Nei Nei Nei Nei Eneste bachelor utdanning Nei. Kjennskap til andres strategiske planer Ja/Nei Ja Nei Nei, men overvåke sine konkurrenter Ja Nei Ja Ja Ja Nei Vektlegging av konkurransestrategi Lav/Middels/Høy Vektlegging av posisjoneringsstrategi Lav/Middels/Høy Utdanningens største konkurrenter Betydning av søkertall Lav/Middels/Høy Høy Lav Høy Lav Høy Høy Høy Middels Høy Høy Lav Høy Høy Høy Høy Høy Høy Høy NHH HiO BI BI Campus Kristiana HiO NHH Alle offentlige utdanninger NHH Alle offentlige utdanninger i storbyene NTNU HiBO HiN HiH NTNU HiN HiH UIT NTNU Andre utdanninger som har høye opptaks poeng NHH BI NTNU Høy Høy Høy Lav Høy Midd-els Middels Lav Høy Konkurransefortrinn ovenfor andre utdanninger Fagbrede Godt tilbud Tett kontakt med studen-ter Beliggenhet Profil Kvalitet Renom -me Sterkt merkevare Faglig tilbud God jobb muligheter etter fullføring Tett kontakt med studenter Faglig tilbud Fagstaben Kvalitet Tett kontakt med studenter Tett kontakt med studenter Kvalitet Faglig tyngde Kvalitet Fagmiljø Tett kontakt med studenter Profil Spesialisering for å tiltrekke flere søkere Energiøkonomi Miljø Internat-ional business Engelsk språklige kurs Flere linjer og emner som ingen andre har Idrettsledelse Strategi og ledelsesfag Skipfartslogikk Ingen Økologisk økonomi Entre-prenørskap Ingen Ingen Sum Lav/Middels/Høy Høy Lav Høy Mid-dels Høy Høy Høy Høy Høy