Kvalifisert for bygging?

Transkript

1

2 Finn Ørstavik Kvalifisert for bygging? Resultater fra forskning om kunnskapsprosesser i bygging Nasjonal fagmiljøsamling i Oslo for byggingeniørutdanningene (bachelor)

3 Hva jeg skal snakke om: Først noen få ord om NIFU Så litt mer om et forskningsprosjekt om kunnskapsprosesser i byggevirksomhet («Plain Sailing») Til slutt om delprosjektet «Kvalifisert for bygging?» Finn Ørstavik

4 Litt om NIFU Fullt navn: Stiftelsen Nordisk Institutt for Studier av Innovasjon, Forskning og Utdanning NIFU er et samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt, organisert som en frittstående, selveiende og allmennyttig stiftelse. NIFUs forskningsområder omfatter hele det kunnskapspolitiske området - fra grunnopplæring, via høyere utdanning til forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i arbeidslivet. Finn Ørstavik

5 Hva NIFU gjør NIFU har nasjonalt ansvar for produksjon, analyse og formidling av statistikk og indikatorer for det samlede norske FoU- og innovasjonssystemet NIFU utgir årlig FoU-statistikk for de nordiske land, og produserer statistikk om avlagte doktorgrader og doktorgradsstudenter i Norden og Baltikum NIFUs forskning finansieres gjennom oppdrag for offentlige og private oppdragsgivere, prosjektfinansiering fra nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer og en basisbevilgning fra Norges forskningsråd. Finn Ørstavik

6 Hva er Plain Sailing-prosjektet? Engelsk tittel: Plain building plain sailing? Knowledge exploitation in the Norwegian construction industry Prosjektet startet i 2007 og avsluttes i 2012 Prosjektet finansierer en doktorgradsstipendiat tilknyttet Handelshøyskolen BI (Institutt for strategi og logistikk) I NIFU er prosjektet forankret i området Innovasjon, men det trekker på kompetanse også fra alle de andre områdene ved instituttet

7 Samarbeidspartnerne i konsortiet

8 Aktuell bakgrunn da prosjektet ble etablert: Det hevdes at byggenæringen har liten evne til å lære, og det pekes på at det stadig gjøres graverende feil når det bygges Forsknings- og innovasjonsstatistikken tyder på at byggenæringen er svært lite interessert i forskning og innovasjon Skadestatistikken viser at byggenæringen fortsatt har problemer med sikkerhet, helse og arbeidsmiljø i byggeprosessen Det synes å mangle ordentlig fagkunnskap om helheten i byggeprosessen Det mangler teori om produksjonen som skjer i bygging Er det rimelig å sammenligne byggevirksomhet med masseproduksjon av varer? Bør vi sammenligne Veidekke med Toyota? Finn Ørstavik

9 Hovedspørsmålet vi stiller: Hvorfor blir tilgjengelig kunnskap underutnyttet i bygging? og hvorfor er det slik også i situasjoner hvor alle kunne ha fordel av at kunnskap utnyttes bedre? Finn Ørstavik

10 En viktig forutsetning Vi vet at det finnes byggevirksomhet der folk driver med ting de ikke har greie på Vi vet at en god del prosjekter ikke fullføres på brukbart vis, blant annet på grunn av økonomiske forhold Men vi er i prosjektet interessert i de etablerte bedriftene og de gode prosjektene: Hvilke utfordringer har man der når det gjelder å få utnyttet den kunnskapen som finnes om bygging?

11 Vi har studert byggeprosessen ved å studere byggeprosjekter:

12 Produktkvalitet som resultatdimensjon: Byggefeil

13 Prosesskvalitet som resultatdimensjon: HMS

14 Longitudinell datainnsamling i byggeprosjektet

15 Hva betyr leverandørene?

16 Kvalifisert for bygging gjennom fagutdanning?

17 Kvalifisert for bygging gjennom høyere utdanning?

18 Delprosjektet om arkitekt- og ingeniørutdanning I hele prosjektet «Plain Sailing» studerer vi hva som foregår i byggeprosessen Vi spør hvordan et byggeprosjekt skrudd sammen: Hvem deltar i dette, og hvilke rolle spiller de forskjellige bidragsyterne? Vi ville ha en bedre forståelse av hvordan arkitektene og byggingeniørene arbeider, hvordan de forstår seg selv og den rollende spiller i et byggeprosjekt For å forstå mer ville vi beveger vi oss «bak kulissene», ved å se på hvordan disse faggruppene utdannes NIFU Rapport 18/2011: Jorunn Spord Borgen og Liv Anne Støren: Kvalifisert for bygging? Finn Ørstavik

19 Kvalifisert for bygging? Borgen og Størens rapport drøfter hvordan arkitekter og sivilingeniører i byggfag utdannes og kvalifiseres for arbeid i byggeprosjekter Rapporten trekker opp noen historiske linjer og plasserer analysen av arkitekt- og sivilingeniørutdanningene inn i en bredere debatt om profesjonsutdanninger Rapporten presenterer fire utdanningstilbud: To ved NTNU, ett ved AHO og ett ved UMB Rapporten inneholder en del statistiske analyser som også har med data om byggingeniørutdanning på bachelornivå Finn Ørstavik

20 Om profesjonsstudienes innretting (arkitekt, siv. ing.) Utdanningene er orientert om å utvikle ekspertkompetanse på et spesielt område Studiene er innrettet for å utvikle en profesjonsidentitet Arkitektutdanningen vektlegger det kunstneriske; spesielt AHO synes å vektlegge utvikling av en utpreget profesjonell identitet (nesten som en form for idealisme) Sivilingeniørutdanningen vektlegger det naturvitenskapelige og ikke minst det matematiske elementet i ingeniørvitenskapen Men det oppfattes på begge sider som et dilemma at spesialisering kan innebære at man ikke får en helhetlig kompetanse i forhold til byggeprosessen, og slik ikke får kompetanse til å være ledende i denne Finn Ørstavik

21 Teori og praksis Utdanningsinstitusjoner som NTNU og AHO synes i stor grad legge til grunn at man ikke kan gi en fullstendig utdanning i forhold til de krav som stilles i arbeidslivet Eksempler på dette er når man lar være å gå inn på temaer som innholdet i lover og forskrifter, som Arbeidsmiljøloven, Byggherreforskriften, Teknisk forskrift, Byggesaksforskrift, osv. Man har vektlagt teori og satset på at kandidatene tåler det «praksissjokket» som de får når de får sin første jobb Frafall og svak rekruttering som har motivert utdanningene til å se på praksis-aspektet i utdanningene med andre øyne, men opptatthet av praksis er uansett en bredere tendens som man finner i internasjonalt, i utdanning Er poenget med å utvikle et «profesjonelt blikk» på byggeprosessen viktigere i dag enn det har vært tidligere? Finn Ørstavik

22 Hvordan vurderes utdanningene? Hva sier kandidatene selv, om: utdanningenes relevans for arbeidslivet? utdanningsnivået i forhold til oppgavene som skal løses i jobben? i hvilken grad kunnskaper og kompetanse kommer til anvendelse i arbeidet? i hvilken grad jobben krever mer kunnskaper enn man har? jobbtilfredshet? omfanget av innovasjon på arbeidsplassen når det gjelder kunnskap og metode? Finn Ørstavik

23 Datakilder for kvantitativ analyse Kandidatundersøkelsen 2007 gjennomført et halvt år etter eksamen. Undersøkelsen omfattet alle grupper høyere grads kandidater (utenom leger) uteksaminert våren 2007, alle grupper av bachelorer fra de fire breddeuniversitetene, samt alle ingeniører REFLEX-undersøkelsen 2005 omfattet personer som ble uteksaminert i 1999 eller 2000 og viser situasjonen fem til seks år etter eksamen Kandidatundersøkelsen 2008 Gjennomført åtte og et halvt år etter eksamen. Dette var en panelundersøkelse (oppfølgingsundersøkelse) av personer uteksaminert fra høyere utdanning våren 2000 Undersøkelsen er eksplorerende Behov for bedre data! Finn Ørstavik

24 Vurdering av utdanningens relevans Tabell 5.1. Tilfredshet med utdannings relevans for arbeidslivet. Sysselsatte i Kandidatundersøkelsen 2007, et halvt år etter eksamen. Prosent. Ingeniører, bygg og anlegg Høyere grad, bygg og anlegg Arkitekter Alle sysselsatte som var med i Kandidat-undersøkelsen 2007 Svært misfornøyd 1, ,9 Litt misfornøyd 12,3 14,3 14,3 11,5 Verken eller 28,2 10,2 22,4 17,2 Litt fornøyd 39,9 46,9 40,8 37,4 Svært fornøyd 18,1 28,6 22,4 31,0 N (uveid)=100% Finn Ørstavik

25 Passer arbeidsoppgavene til utdanningen? Tabell 5.2. Passer arbeidsoppgavene til nivået på utdanningen? Sysselsatte i Kandidatundersøkelsen 2007, et halvt år etter eksamen Prosent. Ingeniører, bygg og anlegg Høyere grad (Siv. Ing.), bygg og anlegg Arkitekturfag Ja, og min utdanning og 57,9 73,9 79,2 47,5 arbeidsoppgaver er på samme nivå Ja, men oppgavene krever 4, ,2 utdanning på et høyere nivå Ja, oppgavene krever høyere utdanning, 6,8 10,9 8,3 18,2 men på et lavere nivå Arbeidsoppgavene krever ikke høyere 19,5 10,9 4,2 17,0 utdanning, men det er en fordelåhadet Det er helt uten betydning om man har 11,3 4,3 8,3 14,1 høyere utdanning N (uveid) = 100 % Alle sysselsatte som var med i Kandidatundersøkelsen 07 Finn Ørstavik

26 Hvordan vurderes utdanning og arbeid senere? Tabell 5.3. Passer arbeidsoppgavene i jobben i 2005 med nivået på utdanningen som ble avsluttet i 1999/2000? REFLEX-undersøkelsen. Ingeniører, bygg og anlegg Høyere grad, bygg og anlegg (sivilingeniører) Arkitekter Alle sysselsatte som svarte i REFLEXundersøkelsen Ja, oppgavene krever høyere utdanning, på det nivået som jeg har (81,0) (69,2) 77,8 71,7 Ja, oppgavene krever (14,3) (7,7) 16,7 16,0 høyere utdanning, men på høyere nivå Oppgavene krever høyere utdanning, men på et (0) (15,4) 5,6 8,8 lavere nivå Oppgavene krever ikke høyere utdanning (4,8) (7,7) 3,4 N (uveid) = 100 % Finn Ørstavik

27 Kandidatundersøkelsen 8 år etter: Tabell 5.4. Passer arbeidsoppgavene i jobben i 2008 med nivået på utdanningen som ble avsluttet i 2000? Kandidatundersøkelsen Ingeniører, bygg og anlegg Høyere grad, bygg og anlegg (sivilingeniører) Arkitekter Alle sysselsatte som var med i Kandidatundersøkelsen 2008 Ja, samme nivå 80,0 (66,7) (88,9) 68,8 Ja, men på høyere nivå 12,0 (13,3) 0 17,7 Krever høyere utdanning, men på et lavere nivå 8,0 (6,7) 0 7,3 Krever ikke høyere utdanning 0 (13,3) (11,1) 6,2 N (uveid) = 100% 23 15* 9* 1116** Finn Ørstavik

28 Blir kunnskaper og ferdigheter utnyttet i jobben? Tabell 5.5. Fem seks år etter eksamen (REFLEX). Ingeniører, bygg og anlegg Høyere grad, bygg og anlegg (siv. ing.) Arkitekter I svært stor grad (5,0) (57,1) 61,1 45,3 Istor grad (65,0) (35,7) 22,2 36,1 Middels (20,0) (7,1) 16,7 14,2 I liten grad (5,0) (0) 0 3,6 Ikke i det hele tatt (5,0) (0) 0 0,7 N (uveid) = 100% Alle sysselsatte som var med i REFLEX Tabell 5.6. Åtte år etter eksamen (Kandidatundersøkelsen 2008). Ingeniører, bygg og anlegg Høyere grad, bygg og anlegg (siv. Ing.) Arkitekter Alle sysselsatte i Kandidatundersøkelsen 08 I svært stor grad 24,0 (26,7) (44,4) 42,7 Istor grad 48,0 (46,7) (55,6) 36,7 Middels 24,0 (26,7) (0) 15,0 I liten grad 4,0 (0) (0) 3,9 I svært liten grad 0 (0) (0) 1,7 N (uveid) = 100 % Finn Ørstavik

29 I hvilken grad krever ditt arbeid mer kunnskaper og ferdigheter enn du har? Tabell 5.7. Fem seks år etter eksamen (REFLEX). Prosent. Ingeniører, bygg og anlegg Høyere grad, bygg og anlegg Arkitekter Alle sysselsatte i Reflex Ikke i det hele tatt (13,6) 0 0 5,9 I liten grad (54,5) (16,7) 11,8 26,8 Middels (18,2) (41,7) 52,9 38,2 Istor grad (13,6) (41,7) 29,4 23,6 I svært stor grad (0) (0 ) 5,9 5,4 N (uveid)=100% Tabell 5.8. Åtte år etter eksamen (Kandidatundersøkelsen 2008). Ingeniører, bygg og anlegg Høyere grad, bygg og anlegg Arkitekter Alle sysselsatte i Kandidatund I svært liten grad 12,5 (6,7) (33,3) 25,1 I liten grad 41,7 (60,0) (22,2) 34,4 Middels 25,0 (26,7) (22,2) 26,1 Istor grad 16,7 (6,7) (22,2) 12,1 I svært stor grad 4,2 (0) ( 0) 2,2 N (uveid)=100% Finn Ørstavik

30 Hvor fornøyd er du med jobben du har? Tabell 5.9. REFLEX. 5 år etter eksamen. Prosent. Ingeniører, bygg og anlegg Høyere grad, bygg og anlegg Arkitekter Alle sysselsatte i REFLEX 2005 Svært misfornøyd (0) (0) 0 1,3 Litt misfornøyd (4,8) (0) 10,5 5,6 Verken eller (23,8) (7,1) 26,3 19,3 Nokså fornøyd (38,1) (64,3) 31,6 41,3 Svært fornøyd (33,3) (28,6) 31,6 32,5 N (uveid)=100% Tabell Kandidatundersøkelsen, åtte år etter eksamen. Prosent Ingeniører, bygg og anlegg Høyere grad, bygg og anlegg Arkitekter Alle sysselsatte i 2008-undersøkelsen Svært misfornøyd 0 (0) (11,1) 1,3 Litt misfornøyd 0 (0) (0) 4,5 Verken eller 20,0 (26,7) (11,1) 13,6 Nokså fornøyd 52,0 (33,3) (55,6) 39,6 Svært fornøyd 28,0 (40,0) (22,2) 41,0 N (uveid)=100% Finn Ørstavik

31 Kunnskap og metode: Omfang av innovasjon på arbeidsplassen Finn Ørstavik

32