Dannelse som element i teknologutdanningene

Transkript

1 Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til 2-årig master på basis av 3-årig ingeniørutdanning til 16 av disse. Totalt opptak ca studenter pr. år. 18 internasjonale masterprogram. Teknologiutdanningen er fordelt på 4 fakultet. Overfakultært organ: Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen (FUS). 1

2 Strategisk utvikling Virksomhetkomiteen (VK) ved Norges tekniske høgskole (NTH) 1993: Vilje til forbedring Implementering startet i 1997, året etter opprettelsen av NTNU. Inkluderte overgang til 5-årig studium. Ex.phil. ble innført i forbindelse med implementering av Virksomhetskomiteen. Virksomhetskomiteen 2 (2003) behandlet den ikke-tekniske komponenten av studiene. Internasjonal evaluering av sivilingeniørstudiene i Visjon (VK1 og VK2) Sivilingeniørutdanningen skal gi studentene kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gir relevant handlingskompetanse til å møte behov og utfordringer i privat og offentlig virksomhet. Utdanningsvalg er en investering i fremtiden. Det vi vet er at fremtiden vil bli annerledes og at det vil være kontinuering behov for nye sosiale og teknologiske løsninger samtidlig som disse løsningene genererer nye utfordringer. UTDANNING I ET LIVSLANGT PERSPEKTIV 2

3 Overordnete læringsmål Kunnskaper Sivilingeniøren har: Brede matematisk-naturvitenskapelige, teknologiske og datatekniske basiskunnskaper som grunnlag for metodeforståelse, anvendelser, faglig fornyelse og omstilling. Innsikt i utvalgte samfunnsvitenskapelige fag, historisk-filosofiske fag og andre ikke-tekniske fag av relevans for ingeniørfaglig yrkesutøvelse, og som grunnlag for utvikling av et bredt perspektiv på ingeniørfagenes rolle og utfordringer i samfunnet. Brede ingeniørvitenskapelige kunnskaper innen valgt fagområde. Dybdekunnskap innen et begrenset felt knyttet opp mot aktiv forskning, herunder tilstrekkelig faglig innsikt til å ta i bruk nye forskningsresultater. Ferdigheter Sivilingeniøren kan: Definere, modellere og analysere sammensatte ingeniørfaglige problemer, herunder treffe velbegrunnete valg av relevante metoder og anvende disse. Utarbeide helhetlige løsninger av ingeniørfaglige problemer, herunder kunne utvikle løsninger i en tverrfaglig kontekst. Vurdere analyseverktøy, metoder, tekniske modeller, beregninger og løsninger selvstendig og kritisk. Fornye og omstille seg faglig, herunder kunne utvikle sin faglige kompetanse på eget initiativ. Gjennomføre et selvstendig, avgrenset ingeniørfaglig forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning. 3

4 Generell kompetanse Sivilingeniøren skal: Forstå ingeniørfagenes rolle i et helhetlig samfunnsperspektiv, ha innsikt i etiske krav og hensyn til bærekraftig utvikling, og kunne analysere etiske problemstillinger knyttet til ingeniørfaglig arbeid. Kunne samarbeide og bidra til tverrfaglig samhandling. Kunne formidle og kommunisere ingeniørfaglige problemstillinger og løsninger både overfor spesialister og allmennheten. Kunne lede og motivere medarbeidere. Ha et internasjonalt perspektiv på sin profesjon og kunne utvikle evne til internasjonal orientering og samhandling. Kunne bidra til innovasjon og entreprenørskap. Basisfagene Det felles faglige grunnlaget for alle sivilingeniørstudenter innbefatter matematisk-naturvitenskapelige basisfag og teknologiske basisfag. De matematisk-naturvitenskapelige emnene, der matematikk og fysikk er obligatorisk for alle, gir generisk kompetanse. (Til sammen 45 sp.) Karakterdannende element ved at studentene opparbeider teoretiske kunnskaper og analytiske ferdigheter. Grunnlagsemnet i datateknikk gir utgangspunkt for bruk av IKTverktøy, simuleringer og numeriske beregninger, som er en viktig del av moderne metoder innen ingeniørvitenskap. Sammen med de teknologiske basisfagene, som gir et grunnlag for for å løse ingeniørfaglige problemstillinger, utgjør disse emnene en faglig bredde i utdanningen og et grunnlag for omstillingsevne hos studentene. 4

5 Ingeniørfagene Ingeniørfaglige bredde- og fordypningsemner. Gjennom breddeemnene opparbeider studentene tekniske kunnskaper og ingeniørmessige ferdigheter. Vitenskapelige metoder er en viktig del av utdanningen. Eksperimentelt arbeid inngår her som et sentralt element. Studentene får trening i å definere, modellere og analysere sammensatte ingeniørfaglige problemer, blant annet gjennom bruk av kunnskaper fra basisfagene. Prosjektarbeid er en egnet læringsform i denne sammenhengen. Prosjektarbeid gir i tillegg trening i gruppesamarbeid, rapportskriving og muntlig presentasjon. Faglig fordypning og selvstendig arbeid siste studieår. Ikke-teknologiske emner Ikke-teknologiske emner kan være både profesjonsrettede og holdningsskapende. Aktuelle tema innbefatter: Organisasjon og ledelse, entreprenørskap og innovasjon, juridiske tema inkl. immaterielle rettigheter, HMS (helse, miljø og sikkerhet), økonomi, etikk, kulturforståelse, språk (teknisk engelsk), vitenskapshistorie og vitenskapsteori. Ex.phil. utgjør ett av totalt 4 ikke-teknologiske emner og omfatter vitenskapshistorie, vitenskapsteori, etikk og argumentasjonsteori. Teknologiledelse omhandler organisasjon og ledelse, bedriftsøkonomi og forretningsutvikling og nyskaping. Emnet er obligatorisk for alle. Skriftlig engelsk ivaretas i økende grad gjennom prosjektrapporter, fordypningsprosjektet og masteroppgaven og muntlig engelsk i presentasjoner på masternivå. 5

6 Tverrfaglighet Sivilingeniørens hverdag i arbeidslivet preges i stor grad av tverrfaglig samarbeid. Matematisk-naturvitenskapelige emner, grunnleggende dataemner og ikke-teknologiske emner på tvers av disipliner danner en basis for dette. For å understøtte tverrfaglighet sa VK: I 8. semester skal studentene bevisstgjøres mht. sine fremtidige roller som medspillere i grupper, som skal løse tverrfaglige problemer. Studentene skal erverve ferdigheter som gjør dem i stand til å arbeide sammen med medarbeidere med ulik bakgrunn, ingeniørfag og annen. Eksperter i team, EiT Praksis Alle sivilingeniøren skal ha minimum 12 uker praksis fra arbeidslivet. Faglig utbytte ved at studentene opplever et arbeidsmiljø og blir kjent med typiske arbeidsoppgaver, som en sivilingeniør senere kan bli satt til å lede. De får trening i både manuelle og tekniske ferdigheter samt ingeniørarbeid. Sosialt utbytte ved at studentene får innsikt i arbeidslivsfelleskap og samarbeid med andre arbeidstakere. 6

7 Oppsummering Kombinasjonen av matematisknaturvitenskapelige basisemner, grunnleggende dataemner og ikke-teknologiske emner med teknologisk bredde og fordypning gir uteksaminerte kandidater som er fleksible i forhold til endringer i arbeidsoppgaver og karrierevei. De har lært å lære, og de har et solid teoretisk og analytisk fundament å bygge livslang læring på. Muliggjort gjennom et kontinuerlig 5-årig studieløp og valgte faglige prioriteringer. Emnevalg på tvers av fakultet 7

8 Studiestruktur År Sem 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP 5 10 MASTEROPPGAVE (30 SP) 9 IKKETEK 4 (Valgfritt) FORDYPNINGSEMNE (prosjekt + støtteemner) 4 8 Eksperter i team (Tverrfag. prosj.) ING annet studieprogram ING Valgfritt emne 7 TEKBAS 5! IKKETEK 3 Perspektivemne ING ING 3 6 MATNAT 4 ING ING ING 5 STATISTIKK IKKETEK 2 Teknologiledelse ING ING 2 4 MAT 4 MATNAT 3 TEKBAS 4 ING 3 MAT 3 MATNAT 2 TEKBAS 3 ING 1 2 MAT 2 MATNAT 1 TEKBAS 2 ING 1 MAT 1 IKKETEK 1: Ex.phil TEKBAS 1: IT grunnkurs EX.FAC (ING) 8