Eksperter i team. Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid ved NTNU. Bjørn Sortland EiT-leder. Eksperter i team

Transkript

1 Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid ved NTNU Bjørn Sortland EiT-leder 1

2 Et yrkesforberedende emne som lærer studentene å samarbeide gjennom å anvende sin fagkunnskap i et tverrfaglig prosjektsamarbeid. Aktuelle problemstillinger fra samfunns og arbeidsliv danner utgangspunkt for prosjektarbeidet. Obligatorisk i alle program på høyere grad ved NTNU 7,5 Studiepoeng (Credits) (¼ semester) Våren 2013: 2000 studenter fordelt på 72 landsbyer 72 professorer 146 læringsassistenter Alle fakultet er involvert i undervisningen 2

3 De viktigste kjennetegn ved Læringsmetoden er erfaringsbasert Studentene arbeider i tverrfaglige team Det er fokus på samarbeid i teamet Det legges til rette for samarbeid med arbeidslivet 3

4 To perspektiver i samme undervisning Samarbeid om prosjektet Refleksjon over samarbeidsprosessen 4

5 Landsby: Water world Student prosjekt: Utvinne ferskvann ved hjelp av bølgeenergi Studenter fra: Marin, kjemi, biologi, geologi, energi og miljø 5

6 Sluttarbeider Prosjektrapport Prosessrapport (refleksjoner rundt samspillet ) Begge rapportene teller like mye. Gruppa får én felles karakter. 6

7 Hva ønsker du å få vite mer om? - Utviklingen av EiT - Organisering - Læringsmål - Erfaringslæring i EiT - Landsbytema og eksterne samarbeidspartnere - Opplæring av undervisningspersonalet 7

8 Utviklingen av EiT Sivilingeniørstudiet EiT ble opprettet i 2001 ut fra et ønske fra næringslivet om at studenter burde ha erfaring med å samarbeide med mennesker med en annen fagbakgrunn enn dem selv. NTNU ble tildelt Studiekvalitetsprisen i 2002 for EiT. (0,5 mill fra Departementet) Alle fakultet Styret ved NTNU bestemte høsten 2002 at EiT burde inngå i alle mastergradene Inkludering av alle fakultetene har vært en gradvis prosess over mange år. 8

9 Hvor fornøyd er studentene med EiT? 90 Fornøydhet prosent med er EiT, fornøyd ,0 8,4 29,5 43,4 14, ,4 8 29,8 46,5 14, ,8 8,3 31,5 44,1 13, ,7 13,7 35,5 35,4 9, ,7 16,9 36,6 33,2 7, ,1 23, ,9 5,6 9 Svært misfornøyd Misfornøyd Middels fornøyd Fornøyd Svært fornøyd

10 Organisering av EiT 10

11 Organisering Studentene organiseres i landsbyer (20 30 studenter) Hver landsby har et bredt tverrfaglig tema Gjerne med eksterne samarbeidspartnere Landsbyen ledes av en professor og to læringsassistenter Alle studenter må melder inn hvilke fem landsbyer de ønsker å gjennomføre i prioritert rekkefølge 11

12 To typer landsbyer INTENSIVLANDSBYER hver dag i tre uker Mandag 7. januar - fredag 25. januar 2012 LANGSGÅENDE LANDSBYER hver onsdag gjennom hele semesteret Onsdag 16. januar - onsdag 24. april 2012 Obligatorisk oppmøte hver landsbydag 12

13 Studentgruppa Består normalt av 5 studenter Maksimalt 2 studenter fra samme studieprogram Mål for sammensetning av gruppene: - Studentene kommer i en landsby de har ønsket seg - Den tverrfaglige sammensetningen er tilpasset landsbytemaet. 13

14 Rammer for landsbydagene Struktur på landsbydagene Læringsaktivitetene består av studentstyrte og lærerstyrte aktiviteter Studentene skal lære å samarbeide så gruppa må være samlet. Studentgruppene blir fasilitert av læringsassistenter mens de arbeider. Hensikten er å stimuler til refleksjon over samarbeidet i gruppa. 14

15 Plan for semesteret 15

16 Læringsmål 16

17 Læringsmål Studenten kan bidra til helhetlige løsninger, trivsel og læring i tverrfaglig prosjektarbeid senere i yrkeslivet Studentene får innsikt i hvordan egne handlingsmønstre og væremåte påvirker samarbeidet. Studentene utvikler et nytt perspektiv på egen kunnskap ved å formidle og anvende den. 17

18 Læringsutbytte av EiT Hva har du/dere lært gjennom samarbeidet i gruppa? (1) Ikke i det hele tatt - I svært stor grad (5) 22. Jeg har fått trening i å formidle egen fagkompetanse 3, Jeg har blitt oppmerksom på hvordan min adferd påvirker samarbeidet i gruppa 3, Vi har fått erfaring i å kommunisere på tvers av fagområder 3, Vi har fått erfaring i å gi hverandre tilbakemeldinger 3,

19 Studentgruppa definerer selv sin problemstilling Basert på landsbytema Slik at alle i gruppa kan bidra 19

20 Erfaringslæring i EiT 20

21 Erfaringslæring i EiT Samarbeid om prosjektet Trene på å endre/forsterke egne handlingsmønstre og væremåter Felles refleksjon over egne handlingsmønstre og væremåter Felles forståelse av effekten av gruppas handlinger 21 Fra Kolbs modell side 18 i EiT-boka

22 Fasilitering Øke studentgruppens bevissthet om hvordan de samarbeider, og dermed øke effektiviteten i prosjektarbeidet. Stimulere: Felles refleksjon over samarbeidet i gruppa 22

23 23

24 Fasilitering 1. Observere se og lytte for å oppfatte det som foregår 2. Analysere og forstå gruppa overveie strategi 3. Intervenere si og handle for å bestyrke eller endre det som foregår i grupppa Eksempel Jeg hører flere av dere si at de ikke har gjort oppgavene dere ble enige om på forrige møte. Hva tenker dere om det? Jeg høre noen i gruppa snakke oftere enn andre. Hvordan er det for de som sier mindre? Jeg hører at en av dere sier tydelig hva hun mener om dette teamet. Hva mener dere andre? 24

25 Landsbytema og eksterne samarbeidspartnere Landsbytemaet er utgangspunkt for studentens prosjektarbeid Landsbytemaet bør være knyttet til eksterne partnere 25

26 Studentene velger landsbytema Studentene plukker ut fem tema i prioritert rekkefølge 90 % av studenten får sitt første eller andreønske 26

27 Liste over landsbyer 27

28 Nordisk samarbeid Hvordan lære studentene å samarbeide? Hvordan integrere innovasjon i utdanningen? Hvordan lede (undervise) erfaringsbasert prosjektarbeid? 28