tverrfaglig samarbeid EiT-leder
|
|
|
- Ine Dahl
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Eksperter i team Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid ved NTNU Bjørn Sortland EiT-leder 1
2 Stikkord - En liten EiT- introduksjon Kan si noe om: - Utviklingen av EiT - Organiseringen - Landsbytema og samarbeid med eksterne - Læringsutbyttet 2
3 Eksperter i team Et yrkesforberedende emne som lærer studentene å samarbeide gjennom å anvende sin fagkunnskap i et tverrfaglig prosjektsamarbeid. Obligatorisk i alle program på høyere grad ved NTNU Våren 2012: 2050 studenter fordelt på 73 landsbyer 73 professorer 146 læringsassistenter 7,5 Studiepoeng (Credits) (¼ semester) 3
4 Landsby: Water world Student prosjekt: Utvinne ferskvann ved hjelp av bølgeenergi Studenter fra: Marin, kjemi, biologi, geologi, energi og miljø 4
5 Eksperter i team Et yrkesforberedende emne som lærer studentene å samarbeide gjennom å anvende sin fagkunnskap i et tverrfaglig prosjektsamarbeid. Studentene skal gjennom felles refleksjon vinne økt innsikt i handlingsmønstre og væremåter som kreves for å få et godt resultat i et tverrfaglig prosjektarbeid. Aktuelle problemområder fra samfunns- og arbeidsliv danner utgangspunkt for prosjektene, og studentgruppene t bør samarbeide med eksterne partnere. 5
6 Tematiske klynger Pilotprosjekt: Grønne Trøndelag våren 2011 Felles tematisk overbygning for landsbyer; Bærekraft Bærekraft i vid forstand: Økologisk, k økonomisk k og sosialt Lokale løsninger som kan gi global virkning Resultat: 18 Landsbyer, over 600 studenter Lokale samarbeidspartnere Avsluttende utstilling 4. mai, kåring av beste gruppearbeid Utstilling Grønne Trøndelag
7 Bærekraft som tematisk overbygning for EiT 2012 Bærekraft veldig egnet for å skape tverrfaglige landsbytema og problemstillinger Motiverende tema for studentene Del av NTNUs strategi: «Vi skal engasjere oss i å løse globale utfordringer innenfor helse ogvelferd, energi, klima, miljø og ressursutnytting. Vinnerteam Grønne Trøndelag
8 8 Hvaønskerduåfåvitemerom? vite
9 Historie Sivilingeniørstudiet EiT ble opprettet i 2001 ut fra et ønske fra næringslivet om at studenter burde ha erfaring med å samarbeide med mennesker med en annen fagbakgrunn enn dem selv. NTNU ble tildelt Studiekvalitetsprisen i 2002 for EiT. (0,5 mill fra Departementet) Alle fakultet Styret ved NTNU bestemte høsten 2002 at EiT burde inngå i alle mastergradene Inkludering av alle fakultetene har vært en gradvis prosess over mange år. 9
10 Hvor fornøyd er studentene med EiT? Fornøydhet med EiT, prosent er fornøyd ,4 8,0 29,8 46,5 14, ,8 8,3 31,5 44,1 13, ,7 13,7 35,5 35,4 9, ,7 16,9 36,6 33,2 7, ,1 23,4 36,0 29,9 5,6 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 10 Svært misfornøyd Misfornøyd Middels fornøyd Fornøyd Svært fornøyd
11 Studentene skal anvende sin fagkunnskap Studentene velger landsbytema som interesserer dem Studentene t organiseres i grupper med studenter t fra ulike studieprogram Studentene i gruppa blir sammen enige om et prosjekt de vil arbeide med dinnenfor landsbyens tema. 11
12 Får studentene brukt sin fagkompetanse? 90 prosent har bidratt med sin kompetanse 12
13 To typer landsbyer INTENSIVLANDSBYER hver dag i tre uker Mandag 9. januar - fredag 27. januar 2012 LANGSGÅENDE LANDSBYER hver onsdag gjennom hele semesteret Onsdag 11. januar - onsdag 25. april 2012 Obligatorisk oppmøte hver landsbydag 13
14 Eksempler på Landsbytema for våren 2012 AB Anya Loinswort Framtidens arbeidsplass DMF Jostein Holmen Folkehelsa: Handler det om feige politikere eller dumme forskere? HF Stig Kvaal Forbruk design livsstil IME Maria Letizia Jaccheri Vann! Sosial endring gjennom digitale medier IVT Mari Bøhnsdalen Eide Concrete Innovation NT Størker Moe Biodrivstoff en løsning eller et blindspor SVT Ann Rudinow Sætnan Livet på lavkarbo SVT Lars Øystein Widding Kommersialisering av teknologi 14
15 Liste over landsbyer t / 15
16 Hva er et godt landsbytema? Tema som flest studenter ønsker: Idrettsteknologi Idrett og samfunn Jernbane et element i samfunnsutviklingen SOLenergi Waterworld Gullfaks landsbyen 16
17 Hva er et godt landsbytema? forts Tema med størst faglig bredde: Sosialt entreprenørskap, p med mennesket som ressurs Prosjektlandsbyen Framtidens arbeidsplass Bærekraftig arkitektur Idrett og samfunn Lev og lær 80 prosent av studentene opplever den tverrfaglige sammensetningen av gruppa som passe. 17
18 Studentgruppene bør samarbeide med eksterne partnere Ideportalen: no/ 18
19 Læringsutbytte Studenten kan: - Anvende og formidle egen fagkompetanse i et tverrfaglig ggsamarbeid - Utvikle effektive gruppesamspill gjennom å reflektere over samarbeidssituasjoner 19
20 Erfaringslæring i EiT Samarbeid om prosjektet Trene på å endre/forsterke egne handlingsmønstre og væremåte Felles refleksjon over egne handlingsmønstre og væremåte Felles forståelse av effekten av gruppas handlinger 20 Fra Kolbs modell side 18 i EiT-boka
21 Samarbeidskompetanse Gruppemedlemmene er bevist på hvordan de: - kommuniserer - planlegger - beslutter - løser oppgaver - håndterer uenigheter - forholder seg til faglige g og personlige forskjeller I emnebeskrivelsen i EiT-boka side 22 21
22 To perspektiver i samme undervisning Prosjektarbeidet Refleksjon over samarbeidsprosessen 22
23 Studentenes læringsutbytte EiT 2011 Studentenes læringsutbyttet Innsikt i egen adferd i samarbeidet Evne til å snakke åpent om ubehagelig tema 1,57,4 27,5 48,1 15,3 4,5 15,3 35,7 33,9 10,5 Evne til å ta beslutninger 5 16,9 44,4 28,2 5,1 Evne til å verdsette ulike synspunkter 3,7 11,2 40,6 38,7 5,7 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Ikke i det hele tatt I liten grad I middels grad I stor grad I svært stor grad 23
24 Sluttarbeider Prosjektrapport Prosessrapport (refleksjoner rundt samspillet ) Gruppa får én felles karakter 24
25 Opplæring av undervisningspersonalet Heldagsseminar for læringsassistentene: Fasilitering i praksis Forelesning: Gruppedynamikk fokus på observasjonsteknikk Todagersseminar Fasilitering og gruppesamspill Halvdagsseminar Engelskspråklig landsby Halvdagsseminar for landsbyledere Sensurering av prosessrapporter 25
Eksperter i team. Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid ved NTNU. Bjørn Sortland EiT-leder. Eksperter i team
Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid ved NTNU Bjørn Sortland EiT-leder 1 Et yrkesforberedende emne som lærer studentene å samarbeide gjennom å anvende sin fagkunnskap i et tverrfaglig prosjektsamarbeid.
Eksperter i team 22.April 2015
Eksperter i team 22.April 2015 Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid Smart Bygging Morten Christensen Hvorfor skal alle studentene ha Eksperter i team? EiT ble introdusert i sivilingeniørstudiet
Tverrfaglig samarbeid må trenes
NTNU desember 2013 1 Innholdsfortegnelse Tverrfaglig samarbeid må trenes... 3 Emnebeskrivelse 2013/2014... 5 Obligatoriske aktiviteter... 8 Oppmøte... 8 Samarbeidsavtale... 8 Muntlige presentasjoner...
Eksperter i team. Våren Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid
Våren 2013 Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid TDT4850 Eksperter i Team (EiT), vår 2013 Anvendelser av Smartgrid i el.forsyning Reidar Conradi, landsbyleder Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap
Eksperter i team våren Veiledning. for studenter
Eksperter i team våren 2012 Veiledning for studenter Januar 2012 Forord Dette dokumentet er en veiledning i hva som forventes av studentgruppa i Eksperter i team. Veiledningen har i hovedsak fokus på prosessrapporten
Utkast 3 etter sensurseminaret
Eksperter i team våren 2012 Veiledning for studenter Utkast 3 etter sensurseminaret 2 Forord Dette dokumentet er en veiledning i hva som forventes av studentgruppa i Eksperter i team. Veiledningen har
Veiledning for studenter i Eksperter i team
Foto: Liliann Eidem Veiledning for studenter i Eksperter i team Våren 2017 Eksperter i team Veiledning for studenter i Eksperter i team Våren 2017 Eksperter i team Kjære EiT-student Det du holder i nå
Masterprogrammet i voksnes læring
1 Velkommen til orienteringsmøte for Masterprogrammet i voksnes læring 2 FAKTA Organisasjon STYRET REKTOR FAKULTETENE ARKITEKTUR OG BILLED- KUNST (AB) HISTORISK- FILOSOFISK (HF) INFORMASJONS- TEKNOLOGI,
Foto: Sven Veine/NTNU EiT. Studenter våren Eksperter i team
Foto: Sven Veine/NTNU EiT Eksperter i team Studenter våren 2011 Eksperter i team Eksperter i team Eksperter i team (EiT) er et emne (7,5 sp) som er obligatorisk i alle mastergradsstudier og profesjonsstudier
Masterprogrammet i rådgivning
1 Velkommen til orienteringsmøte for Masterprogrammet i rådgivning 2 FAKTA Organisasjon STYRET REKTOR FAKULTETENE ARKITEKTUR OG BILLED- KUNST (AB) HISTORISK- FILOSOFISK (HF) INFORMASJONS- TEKNOLOGI, MATEMATIKK
Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon
1 Agenda Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon www.ntnu.no April 2011 2 NTNU: 50/50 harde og myke vitenskaper
Masterprogrammet i voksnes læring
1 Velkommen til orienteringsmøte for Masterprogrammet i voksnes læring Elin Steen Studieveileder (fakultet) Berit Rau Studiekonsulent (institutt) 2 FAKTA Organisasjon STYRET REKTOR FAKULTETENE ARKITEKTUR
Foto: Sven Veine. Studenter våren 2013. Eksperter i team
Foto: Sven Veine Eksperter i team Studenter våren 2013 Eksperter i team Eksperter i team Eksperter i team (EiT) er et emne hvor studentene utvikler samarbeidskompetanse og får erfaring med å anvende sin
Møtested: Anne Marie Snekvik presenterte saken. Presentasjonen er vedlagt.
1 av 3 Rektor Dato 05.06.2015 Referanse 2015/1243 Møtereferat Til: Gjelder: Utdanningsutvalgets medlemmer Utdanningsutvalget Møtetid: 28. mai 2015 kl. 12:30 15:45 Møtested: Det medisinske fakultet 1902-bygget
Gode løsninger gjennom tverrfaglig samarbeid på utfordringer i helse- og sosialsektoren
Gode løsninger gjennom tverrfaglig samarbeid på utfordringer i helse- og sosialsektoren Høsten 2008 et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sør - Trøndelag INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...
SKRIFTSERIE 10/2005. Elisabeth Hovdhaugen Per Olaf Aamodt. Eksperter i team. En evaluering av et tverrfaglig emne ved NTNU gjennomført våren 2005
SKRIFTSERIE 10/2005 Elisabeth Hovdhaugen Per Olaf Aamodt Eksperter i team En evaluering av et tverrfaglig emne ved NTNU gjennomført våren 2005 NIFU STEP Norsk institutt for studier av forskning og utdanning/
Studieplan - KOMPiS Drama
Page 1 of 6 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Drama Rediger 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår HF-IKM 2018/2019 Varighet, omfang og nivå 6-3-Omfang
Referansegruppehefte. Verktøy for studenter som sitter i referansegrupper ved NTNU.
Referansegruppehefte Verktøy for studenter som sitter i referansegrupper ved NTNU http://advicetosinkinslowly.net Referansegruppearbeid Målet med referansegrupper er å sikre og øke utdanningskvaliteten
Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT)
1 Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT) Bedriftspresentasjon, NTNU 10. mai Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 3 SENTER Senter for idrettsanlegg og teknologi KUD
STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)
304 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG Hvorfor blir samfunn, kulturer og teknologier som de blir? Og hvordan blir det slik, og ikke helt annerledes? På hvilken
Studieplan - KOMPiS Norsk tegnspråk 2 ( trinn)
Page 1 of 6 Studieplan - KOMPiS Norsk tegnspråk 2 (1.-10. trinn) Rediger 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår HF-ISL 2018/2019 Institutt for språk og litteratur Varighet, omfang og
ORDINÆR EKSAMEN - gruppe
ORDINÆR EKSAMEN - gruppe Studium: Bachelor i journalistikk (BJO) Bachelor i interiør (BIN) Bachelor i grafisk design (BGD) Emnenavn: Tverrfaglig samarbeid i kreative team (TSK2100) Emneansvarlig: Fredrik
Grønn næringsutvikling, årsstudium 60 studiepoeng
Grønn næringsutvikling, årsstudium 60 studiepoeng Gjelder for studenter tatt opp Redigering av studie- og emnebeskrivelser Innledning I et globalt perspektiv er det store utfordringer knyttet til klima,
Master i bevegelsesvitenskap
Master i bevegelsesvitenskap Denne studieplanen er gyldig for studenter som er tatt opp i studieåret 2017/2018. Studieplanen er godkjent av Fakultet for medisin og helsevitenskap 07.03.17. Fakta om studieprogrammet
Landsbymal Eksperter i team 2005 landsby 17
Landsbymal Eksperter i team 2005 landsby 17 Innhold Eksperter i team 2005...2 1. Grunnlagsdokumenter...2 1.1 Læringsmål for EiT...2 2. Organisering av EiT...2 3. Landsbytema...3 3.1 Produktet...3 3.2 Prosjektrapporten...3
Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning
Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN170_2, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Semester undervisningsstart
KULTURMINNEFORVALTNING
Kulturminneforvaltning 165 KULTURMINNEFORVALTNING Kulturminner er materielle og immaterielle spor etter menneskers liv og virksomhet i nær eller fjern fortid. De er kilder til kunnskap og opplevelse for
Politikk for samarbeid med arbeidslivet
Politikk for samarbeid med arbeidslivet Råd for samarbeid med arbeidslivet NTNU 7. november Kunnskap for en bedre verden 1 Kunnskap for en bedre verden NTNU skal legge premisser for kunnskapsutviklingen
Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU
1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet
VEILEDNING FOR UTARBEIDELSE AV OMRÅDEEMNE VED NTNU
VEILEDNING FOR UTARBEIDELSE AV OMRÅDEEMNE VED NTNU August 2017 1. Innledning I denne veiledningen gjøres det rede for rammene for det nye fellesemnet «områdeemne», som skal ha oppstart senest studieåret
Samfunnssikkerhet - masterstudium
Studieprogram M-SAMSIK, BOKMÅL, 2006 HØST, versjon 08.aug.2013 11:09:25 Samfunnssikkerhet - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i Samfunnssikkerhet Heltid/deltid: Heltid Introduksjon
Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning
Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN110_3, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Semester undervisningsstart og
Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse
SIDE 313 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 15.02.06. BACHELOR I INNLEDNING Bachelor i samfunnskunnskap tar sikte på (1) å
NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T
NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 Til: Styret Fra: Rektor Om: Gjentak av bestått eksamen N O T A T Tilråding: Styret vedtar endring i Forskrift
Helse, velferd og teknologi
1 NY TEMATISK SATSING NTNU Helse, velferd og teknologi Visjon: Bedre helse, livskvalitet og helsetjenester gjennom sosialt forankret teknologiutvikling Leder for NTNUs tematiske satsing Medisinsk teknologi:
Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid
Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.
Programgjennomgang for 2016
Programgjennomgang for 2016 Masterprogrammet i teknologi, innovasjon og kunnskap ESST Society, Science and Technology in Europe TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur 1 Innhold 1. Evalueringsmateriale
Master i klinisk helsevitenskap
Master i klinisk helsevitenskap Bakgrunn - Økt behov for kompetansebygging ut over den helsefaglige grunnutdanningen - St. Olavs strategi 20 % av ansatte med høgskolebakgrunn skal ha en mastergrad innen
Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09
Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene
Evaluering av siv.ing. Evalueringskomiteens rapport
1 Onsdag 18 mars 2009, 14.15 15.45 Program: 1. Studieprogramstruktur 2. Komplementære emner 3. Teknostart 2009 4. Aktuelle FUS-saker Utredning: BSc utgang i 5 årig studieprog Utredning: Simulering/IKT
MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG
FAG- OG YRKESDIDAKTIKK YRKESFAG SIDE 61 MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG Kort om studieretningen Master i yrkesdidaktikk er særlig rettet mot yrkesfaglærere, instruktører,
STUDIEPLAN. Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap
STUDIEPLAN Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap 60 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning 24.september 2015.
2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer
2MPEL5101-3 PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer Emnekode: 2MPEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 og 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2 eller tilsvarende,
HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng
HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-
STUDIEPLAN. Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap
STUDIEPLAN Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap 60 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning 24.september 2015.
NTNU. Emnebeskrivelse MDV 6247 Påbygning til Nasjonal videreutdanning i barnevernledelse. 15 studiepoeng
NTNU Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Fakultetet for medisin og helse Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Psykisk helse og barnevern (RKBU Midt- Norge) Emnebeskrivelse MDV 6247 Påbygning
Dannelse som element i teknologutdanningene
Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til
Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016
Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016 Målgruppe Emnet er tilpasset for ansatte i utdanningssektoren, spesielt skoleledere og lærere.
Hvorfor og hvordan skal vi samarbeide med arbeidslivet?
Hvorfor og hvordan skal vi samarbeide med arbeidslivet? Eksempler på hvordan vi jobber på utdanningsområdet Erfaring med næringslivsringer og andre møteplasser Problemløsning og kunnskapsutvikling med
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
Hvem har ansvaret for folkehelsa?
Hvem har ansvaret for folkehelsa? Hvem har ansvaret for folkehelsa: Jens og Jonas? eller hver enkelt av oss? Midtnordisk folkehelsenettverk Nord-Trøndelag fylkeskommune Kyrre Kvistad Regionforbundet Jämtland
Studieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30
NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling av egen lærerpraksis i et yrkesdidaktisk perspektiv yrkesfag 2013/2014
NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling av egen lærerpraksis i et yrkesdidaktisk perspektiv yrkesfag 2013/2014 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig utdanningsprogram
Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)
Januar 2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 og 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise
Studieplan - KOMPiS Nordisk språk og litteratur (nettstudium)
Page 1 of 5 Studieplan - KOMPiS Nordisk språk og litteratur (nettstudium) Rediger Studieprogram NTNU 6-3-Gradnavn Enheter NTNU 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår KOMPiS-NORD Studietilbudet gir ingen
Studieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Entreprenørskap som pedagogisk metode i yrkesfag Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning på 30 studiepoeng, organisert som et deltidsstudium over
Studieplan 2017/2018. Grønt entreprenørskap. Studiepoeng: 60. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte
Grønt entreprenørskap Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Årsstudium på 60 studiepoeng, organisert som deltidsstudium over to år. Studiet har samlingsbasert undervisning
PERIODISK EMNEEVALUERING
PERIODISK EMNEEVALUERING Tittel: KUN2016/KUN4016: Tid og visualitet i den tidlig moderne perioden Ekskursjonsemne til Roma HØST 2017 Fagansvarlig: Per Sigurd Tveitevåg Styve Gjennomføringsfakta Det var
Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)
Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Studiet i Naturfag 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise i
NTNU KOMPiS Kompetanse i skolen Videreutdanning rettet mot lærere og skoleledere. Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13.
NTNU KOMPiS Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13. trinn) Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 2 (8. 13. trinn) ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig
Studieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning (2017-2018) Studiepoeng: 30 Læringsutbytte Studiet går over to semestre med temaet Deltagelse og marginalisering
UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN
UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN Fastsatt av Rektor 25.10.2016 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av
Foto: Liliann Eidem. Eksperter i team. Fokus på samarbeid i tverrfaglige team. Eksperter i team
Foto: Liliann Eidem Eksperter i team Fokus på samarbeid i tverrfaglige team Eksperter i team NTNUs største emne Illustrasjonsfoto: Liliann Eidem Kunnskap for en bedre verden I EiT møter studentene utfordringen
PED1003/1 Individ, samfunn og pedagogikkens rolle
PED1003/1 Individ, samfunn og pedagogikkens rolle Emnekode: PED1003/1 Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 4: Dannelse
NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013
November 2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 Lese for å lære er et videreutdanningstilbud (30 sp) for lærere som underviser i ungdomsskolen. Hovedmålet med kurset er å utvikle en
NTNU KOMPiS. Studieplan for. YR6008 Vurdering for læring i yrkesfagene (Videreutdanning i vurdering og skoleutvikling («SKUV»)) Studieåret 2018/2019
[Versjon 02/18] NTNU KOMPiS Studieplan for YR6008 Vurdering for læring i yrkesfagene (Videreutdanning i vurdering og skoleutvikling («SKUV»)) Studieåret 2018/2019 Profesjons- og yrkesmål Studiet henvender
NTNU som drivkraft i regionalt samarbeid
NTNU som drivkraft i regionalt samarbeid Nettverkssamling for alumner, Gjøvik 27.04.16 Johan Einar Hustad, prorektor nyskaping NTNUs visjon: Legge premisser for kunnskapsutviklingen Skape verdier: økonomisk,
Studieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Integrert karriereveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Valgfritt emne på master i karriereveiledning/ Videreutdanningsemne i karriereveiledning på masternivå. Emnet
Studieplan for KJEMI
Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise
Studieplan for KJEMI 1
Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.
Studieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 1008 Bærekraftig samfunn - nye perspektiver på utvikling, utdanning, menneske og miljø (våren 2014) Studiet vil behandle et bredt spekter av problemstillinger knyttet til hvordan oppnå...
Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.
Studieprogram M-BYUTV, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:51 Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det
Studieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Organisasjon, ledelse og arbeids- og organisasjonspsykologi i oppvekstsektoren Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning i organisasjon, ledelse og
Studieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig
Evaluering av emnet PED2202 Barn og Ungdom: Oppvekst og opplæring våren 2019
Evaluering av emnet PED2202 Barn og Ungdom: Oppvekst og opplæring våren 2019 Kristinn Hegna, Victoria de Leon Born og Kenneth Silseth Oppsummering Alt i alt er studentene forholdsvis fornøyde med både
Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger
NO EN Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger Barn og unge med særskilte behov møter vi daglig i barnehage og skole. Ønsker du å perfeksjonere deg for å arbeide med denne gruppa, er dette studiet midt i
Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.
Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring
Studieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Pårørendearbeid i helsesektoren Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går på deltid over to semester og omfatter 15 studiepoeng. Studiet er på grunnutdanningsnivå (bachelornivå).
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
Helse, miljø og sikkerhet
Studentsider Studieplan Helse, miljø og sikkerhet Beskrivelse av studiet HMS-lovgivningen stiller krav om et systematisk arbeid i virksomhetene for å skape et trygt arbeidsmiljø for alle ansatte. Studiet
