Tverrfaglig samarbeid må trenes

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tverrfaglig samarbeid må trenes"

Transkript

1 NTNU desember 2013

2 1

3 Innholdsfortegnelse Tverrfaglig samarbeid må trenes... 3 Emnebeskrivelse 2013/ Obligatoriske aktiviteter... 8 Oppmøte... 8 Samarbeidsavtale... 8 Muntlige presentasjoner... 9 Prosjektpresentasjon... 9 Prosessamtale... 9 Utestenging av enkeltstudenter Sluttarbeid Produkt Prosjektrapporten Prosessrapporten Forventninger til innholdet i prosessrapporten Situasjoner Teori Refleksjoner Aksjoner Læringsutbytte Vurderingskriterier Prosessrapporten Prosjektrapporten Sensur Kalender

4 Tverrfaglig samarbeid må trenes Samarbeid mellom mennesker med ulik bakgrunn er avgjørende i de aller fleste virksomheter. Samarbeidskompetanse er derfor like viktig som din fagkompetanse når du skal ut i arbeidslivet. I Eksperter i team (EiT) utvikler du samarbeidskompetanse og får erfaring med å anvende din fagkunnskap i en tverrfaglig gruppe. På denne måten forbereder EiT deg på arbeidslivet. Det er bakgrunnen for at Styret ved NTNU har bestemt at EiT skal inngå i alle studieprogram på høyere grad. Et annerledes emne Læringsmålene i EiT gjør at emnet har både et alternativt kunnskapssyn og en annen organisering enn de fleste andre emner man finner ved universitetene. Viktige kjennetegn ved EiT er at: Læringsmetoden er erfaringsbasert. Studentene arbeider i tverrfaglige grupper. Det er fokus på samarbeidet i gruppa. Å lære og samarbeide handler først og fremst om å bli klar over din egen væremåte og hvordan du påvirker samarbeidet. Dette oppnås gjennom felles refleksjon i gruppa. Dere reflekterer over samhandlinga, og trener på å endre egne handlingsmønstre. Denne erfaringa gjør at du lettere kan bidra til samarbeidskulturer i arbeidslivet bygd på gjensidig respekt og tillit. Studenters holdninger og ferdigheter er vanligvis ikke en del av pensum i høyere utdanning. For å utnytte potensialet i ei tverrfaglig gruppe, er det imidlertid avgjørende at samarbeidet fungerer. EiT har fokus på de holdninger og ferdigheter som etterspørres ute i arbeidslivet. Fasilitering stimulerer refleksjon I EiT er prosjektarbeidet i de tverrfaglig sammensatte studentgruppene utgangspunktet. Gjennom samarbeidet i gruppa anvender du din fagkunnskap og får erfaring i å samarbeide. Dere blir fasilitert under arbeidet, for å stimulere til refleksjon over samarbeidet. Bredt sammensatte grupper øker behovet for refleksjon over samarbeidet. Forskjeller mellom ulike fagkulturer gir større behov for å sjekke ut begreper og metoder som tas for gitt i den enkelte fagkultur. I EiT kan studenter fra forskjellige fakultet samarbeide, noe som stimulerer til utvikling av samarbeidskompetanse. Anvende din kunnskap I EiT er det fokus på anvendelsen av den kunnskapen du som student allerede har tilegnet deg. Hensikten er at du skal få et nytt og bredere perspektiv på egen kunnskap og hvordan den kan brukes i samarbeid med andre. 3

5 Målet er at du lærer å samarbeide og navigere effektivt i tverrfaglige sammenhenger. Dette er nødvendig for å identifisere muligheter, utvikle idéer og sette dem ut i livet. Samarbeidskompetanse er nøkkelen til å utløse den kreative kraften i en tverrfaglig gruppe. EiT bidrar til å myke opp forståelsen av hva entreprenørskap i utdanning kan være. De fleste av NTNUs kandidater går ut i eksisterende virksomheter, og etablerer aldri egne bedrifter. Det er likevel behov for erfaring med innovasjon og nyskapning for å kunne bidra til utvikling av eksisterende virksomhet. Samarbeid med eksterne I EiT skal studentene arbeide med problemområder fra samfunns- og arbeidsliv, og det er ønskelig at studentgruppene samarbeider med eksterne partnere. Konkrete og relevante oppgaver øker motivasjonen, samtidig som eksterne partnere setter fokus på resultatet av studentgruppas prosjektarbeid. Eksterne samarbeidspartnere og samfunnsrelevante landsbytema kan også bidra til kreativitet og innovasjon i studentgruppene. EiT gir en unik mulighet for kopling mellom eksterne virksomheter og studenter under utdanning. De eksterne kan spille inn komplekse problemstillinger fra samfunnet. Dere kan, basert på den enkeltes kunnskap og erfaring, ikke bare prøve og løse dem, men like gjerne stille spørsmål ved problemformuleringene. Slikt samarbeid mellom studentgrupper og samfunnsaktører har vist seg å være fruktbart for begge parter. Lykke til med EiT våren Hilsen Bjørn Sortland EiT-leder 4

6 Emnebeskrivelse 2013/2014 Eksperter i team (EiT) Experts in Teamwork Ansvarlig faglærer: Bjørn Sortland Faglærer (landsbyleder) og landsbytema for hver landsby presenteres på nettsidene: (norsk) og (engelsk) Intensjon Eksperter i team er et yrkesforberedende emne der studentene lærer å samarbeide gjennom å anvende sin fagkunnskap i et tverrfaglig prosjektarbeid. Aktuelle problemområder fra samfunns- og arbeidsliv danner utgangspunkt for prosjektarbeidet, og studentgruppene bør samarbeide med eksterne partnere. Prosjektet studentgruppa velger å arbeide med må de selv tilpasse sin samlede fagkunnskap og landsbyens tema. Læringsform Læringsformen i EiT er erfaringsbasert. Studentene utvikler samarbeidskompetanse ved å reflektere over og lære av konkrete samarbeidssituasjoner i prosjektarbeidet. Refleksjon skjer felles i gruppa og stimuleres av fasilitering, refleksjonsskriving, samspillsøvelser og tilbakemeldinger til hverandre. Læringsmål I Eksperter i team lærer studenten å kommunisere og samarbeide slik at hun eller han kan bidra til helhetlige løsninger, trivsel og læring i tverrfaglig prosjektarbeid senere i yrkeslivet. Dette innebærer at: Studenten skal få innsikt i hvordan egne handlingsmønstre og væremåter påvirker samarbeidet. Studenten skal kunne se eget samarbeid i et metaperspektiv for å forstå hvordan de kommuniserer, planlegger, beslutter, løser oppgaver, håndterer uenigheter og forholder seg til faglige og personlige forskjeller. Studenten skal kunne videreføre og forsterke tiltak som stimulerer et samarbeid eller endre handlingsmønster der det er nødvendig. Studenten skal utvikle et begrepsapparat og skal kunne anvende grunnleggende gruppeteori til å beskrive konkrete samarbeidssituasjoner. Studenten skal utvikle et nytt perspektiv på egen kunnskap ved å formidle og anvende den. Studenten skal kunne samarbeide med personer fra andre fagområder for å utnytte tverrfaglig kompetanse. Rammer Studentene i EiT inndeles i landsbyer på inntil 30 studenter, og hver landsby inndeles i tverrfaglige grupper på fem til seks studenter. Landsbyspråket er enten norsk eller engelsk. Hver landsby ledes av en faglærer kalt landsbyleder. I tillegg er det to læringsassistenter i hver landsby som fasiliterer studentgruppene. 5

7 Hver landsby har et bredt overordnet faglig tema fra samfunns- eller arbeidsliv som danner utgangspunkt for studentgruppas prosjektarbeid. Landsbyen kan ha eksterne samarbeidspartnere som representerer temaet, og som kan være veileder og mottaker av studentenes arbeid. Landsbytemaene presenteres på nettsiden til EiT, og ønsket fagsammensetning i landsbyene er angitt som en veiledning for studentenes landsbyvalg. Studentene melder inn sine fem prioriterte landsbyønsker i StudentWeb innen 1. november. Studentene fordeles til landsbyene ut fra sine prioriterte ønsker, behovet for fagkompetanse og antall plasser i landsbyen. Læringsaktiviteter Undervisningen består både av lærer- og studentstyrte aktiviteter. Innledningsvis legges det opp til aktiviteter som gjør at studentene blir kjent med hverandre. Studentene blir presentert for landsbytemaet og utarbeider en samarbeidsavtale i gruppa. Studentgruppa utarbeider forslag til sitt prosjekt ut fra landsbytemaet og den enkelte students kompetanse og interesse. Etter godkjenning fra landsbyleder arbeider studentgruppa med prosjektet gjennom hele semesteret/intensivperioden. Studentgruppa har ansvar for å følge opp samarbeidsavtalen og eventuelt revidere denne. Studentgruppa blir fasilitert mens de arbeider. Fasiliteringen innebærer å bli observert og å få tilbakemelding på samspillet i gruppa. Studentene skriver både personlig refleksjon og grupperefleksjon. Refleksjoner initiert av fasilitering og refleksjonsskriving legger grunnlag for forståelse av hvordan den enkeltes handlinger påvirker samarbeidet. Gruppa skal ta initiativ til aksjoner som øker gruppas bevissthet omkring samarbeidet, og ved behov sette i verk aksjoner for å bedre samarbeidet. Hva som menes med aksjoner er definert i vurderingskriteriene. Virkningen av aksjonene skal evalueres. Obligatoriske aktiviteter Det er obligatorisk oppmøte. Utarbeide en samarbeidsavtale mellom medlemmene i studentgruppa i løpet av de to første landsbydagene. Muntlig presentasjon av prosjektet og en samtale om samarbeidet i studentgruppa ved undervisningsslutt. De obligatoriske aktivitetene må være godkjent av landsbyleder før sluttarbeidet leveres til sensur. Det er en forutsetning at hele studentgruppa deltar. Sluttarbeid Studentenes sluttarbeid er en prosjektrapport og en prosessrapport. Prosjektrapporten skal beskrive studentgruppas problemstilling og resultatet av prosjektarbeidet. Prosessrapporten skal beskrive samarbeidet i gruppa og hva den enkelte har erfart og lært gjennom felles refleksjon over relevante situasjoner fra samarbeidet om prosjektet. Forventningene til studentgruppas arbeid og kriterier for vurderingen er beskrevet i dokumentet Veiledning for studenter i Eksperter i team. 6

8 Vurderingsform Studentgruppas sluttarbeid (prosjektrapporten og prosessrapporten) blir vurdert i forhold til karakterskalaen A F. Gruppa får én felles karakter. Prosjektrapporten teller 50 % og prosessrapporten teller 50 % av den endelige karakteren. Oppmøte EiT undervises i vårsemesteret: Intensive landsbyer: Oppmøte hver dag i tre uker i januar (kl 08-16) Langsgående landsbyer: Oppmøte hver onsdag gjennom hele semesteret (kl 08-16) Forkunnskapskrav: EiT er normalt obligatorisk i alle program på høyere grads nivå ved NTNU. Studieprogrammenes studieplaner gir opplysning om når i studieløpet EiT skal gjennomføres og om emnet kan gjennomføres intensivt eller langsgående. Andre studenter kan søke opptak til EiT, men må være kvalifisert for opptak til et masterstudium for å kunne delta. Det er en forutsetning at studentene kan snakke landsbyspråket (norsk eller engelsk). Kursmateriell Veiledning for studenter i Eksperter i team som finnes på nettsiden til EiT EiT-kompendium Studiepoeng 7,5 Vedtatt av Rektor som styre for EiT. 7

9 Obligatoriske aktiviteter Oppmøte Det er obligatorisk oppmøte hver landsbydag, se kalender bakerst i veiledningen. I emnebeskrivelsen er det oppgitt at hele dagen (kl 08 16) er avsatt til arbeidet med EiT. Dette betyr at studentene ikke skal ha annen undervisning eller forpliktelser denne dagen. Utvikling av samarbeidskompetanse kan bare skje når gruppa er samlet og arbeider sammen. Øvelser og fasilitering stimulerer til refleksjon i studentgruppa, og legger grunnlaget for læringen. Læringsaktivitetene krever at gruppa er samlet hele dagen, og at gruppa er til stede i landsbyrommet til avtalte tider. Det kreves minimum 80 % oppmøte for å få godkjent oppmøte i EiT. Ikke godkjent oppmøte medfører stryk i emnet. Landsbyleder har ikke anledning til å gi dispensasjon fra oppmøtereglene. Utdypende informasjon om praktiseringen av oppmøtereglene finnes ved fakultetene. Samarbeidsavtale I løpet av de to første landsbydagene skal dere utarbeide en samarbeidsavtale i gruppa. Det er viktig at avtalen er konkret og at alle i gruppa kan stå inne for den. Den skal signeres av alle medlemmene. Hvis dere kommer i en konfliktsituasjon, skal avtalen brukes som et grunnlag i et meklingsmøte. Samarbeidsavtalen bør evalueres i løpet av semesteret eller intensivperioden, og eventuelt revideres. Hvis en student ikke er til stede eller bidrar som forventet i henhold til samarbeidsavtalen, vil det være behov for en mekling mellom studenten og resten av gruppa. Et mulig utfall av meklinga er utestenging av studenten, se side 10. Gruppas samarbeidsavtale skal som et minimum omfatte følgende punkter: Tilstedeværelse og bidrag i både prosjekt- og prosessarbeidet. Forventninger til den enkeltes bidrag. Hvem gjør hva ved avvik eller uenigheter. Landsbyleder godkjenner gruppas samarbeidsavtale. Avtaler som ikke stiller konkrete krav til deltakelse i gruppearbeidet vil ikke bli godkjent. 8

10 Muntlige presentasjoner De muntlige presentasjonene ved semesterslutt er obligatoriske aktiviteter som må være godkjent før prosjekt- og prosessrapportene innleveres til sensur. Presentasjonene består av: en prosjektpresentasjon en prosessamtale De muntlige presentasjonene teller ikke på karakteren. Alle studentene i gruppa må være til stede, og landsbyleder avgjør om presentasjonene er godkjent. Hvis en student har gyldig forfall, må vedkommende framstille seg for landsbyleder på et annet tidspunkt. Prosjektpresentasjon Hver gruppe skal holde en presentasjon med resultatene av sitt prosjekt. Det bør fokuseres på samfunnsnytten av resultatene fra prosjektet, og eventuelt hvordan arbeidet kan videreføres. Studentene bør også fortelle hvordan de har utnyttet sin tverrfaglige bredde, og hvordan gruppas faglige sammensetning har påvirket arbeidet. Studentgruppenes prosjektpresentasjoner skal som regel være åpne for publikum. De kan for eksempel gjennomføres etter tur i et auditorium (vanligvis 20 minutter for hver gruppe). Det er også mulig at gruppene presenterer prosjektene ved hjelp av plakater (poster) i form av en utstilling. Hvis gruppa har samarbeidet med en ekstern partner, bør denne være til stede på presentasjonen. Den eksterne partneren bør kommentere studentenes resultater og eventuelt si noe om hvilken verdi resultatene kan ha for deres virksomhet eller for samfunnet. Landsbyleder bestemmer rammene, og bør bidra til å invitere personer til å overvære presentasjonene. Prosessamtale Hver gruppe skal ha en samtale med landsbyleder om gruppas samarbeidsprosess. Prosessamtalen skal fokusere på samarbeid om prosjektet. Hva var utfordrende og berikende i kommunikasjonen mellom de enkelte fagdisiplinene i gruppa? Hvordan har samarbeidet i gruppa utviklet seg? Hva har den enkelte lært om egne væremåter i samarbeidet? Prosessamtalen bør være en dialog mellom studentene i gruppa, landsbyleder og eventuelt læringsassistentene. Den skal ikke være åpen for alle i landsbyen, kun holdes innen gruppa. Undervisningsassistenten kan være til stede. 9

11 Utestenging av enkeltstudenter Enkeltstudenter kan utestenges fra EiT dersom vedkommende ikke deltar eller utfører sin del av arbeidet i gruppa på tilfredsstillende måte. Det er landsbyleders fakultet som avgjør i slike saker. Før utestenging kan fremmes overfor fakultetet, skal landsbyleder gjennomføre mekling hvor hele gruppa er til stede. Meklinga skal belyse saken fra begge sider, og avtale nødvendige betingelser for at vedkommende student kan fortsette i gruppa. Målet med meklinga er å få til en løsning uten utestenging. Hvis forholdet ikke bedrer seg, kan gruppa (eller landsbyleder) søke om å få vedkommende student utestengt fra emnet. For at fakultetet kan ta stilling i saken, er det nødvendig med skriftlig dokumentasjon. Gruppa må beskrive situasjonen, påvise at den aktuelle studenten i rimelig tid ble gjort oppmerksom på forholdet, og påvise at forholdet ikke bedret seg. Begge parter vil bli bedt om å uttale seg. Saker om utestenging tar utgangspunkt i gruppas samarbeidsavtale, hvor alle gruppemedlemmene har signert på hva de har forpliktet seg til. Det er også avgjørende at oppmøtet i gruppa har blitt registrert i hele perioden. Å være snill eller å vente med å definere hva som kreves av deltakelse eller bidrag fra den enkelte, vil kunne vanskeliggjøre utestenging. Misnøye rundt den enkeltes deltakelse eller bidrag må tas opp i gruppa så tidlig som mulig, og forholdet må dokumenteres skriftlig helt fra starten. Erfaring viser at jo tidligere slike saker blir satt på dagsorden, jo lettere er det å finne en løsning. Alle parter bør tilstrebe å løse konflikten i stedet for å utestenge studenten fra emnet. 10

12 Sluttarbeid Hver studentgruppe skal levere inn én prosjektrapport og én prosessrapport. Hvis landsbyleder ønsker det, kan studentene levere inn delrapporter underveis i stedet for én sluttrapport. Siste frist for innlevering av rapportene er ei uke etter siste landsbydag. Produkt Landsbyleder definerer rammene for prosjektrapporten og om det er forventet (eller åpning for) at resultatet av studentgruppas prosjekt kan være noe ut over en rapport. Eksempler på produkter kan være: et spill, en app, en teaterforestilling, et dataprogram, ei nettside, en video og en utstilling. Dersom studentene velger en slik løsning må de i tillegg skrive en prosjektrapport, men rapporten kan i disse tilfellene være langt kortere og kun gi en beskrivelse av prosjektet. Prosjektrapporten Landsbytemaet danner utgangspunktet for studentgruppas prosjektarbeid. Prosjektrapporten skal beskrive studentgruppas problemstilling og resultatet av prosjektarbeidet. I arbeidet med prosjektet skal hver av studentene bidra med sin fagkompetanse, men det er en forutsetning at alle studentene i gruppa har samarbeidet om prosjektet og stiller seg bak resultatene i rapporten. Landsbyleder utarbeider retningslinjer for prosjektarbeidet, og krav til rapporten mht lengde og innhold. Studentene bør beskrive hvordan de har utnyttet sin tverrfaglige bredde, og hvordan gruppas faglige sammensetning har påvirket arbeidet. Prosjektrapporten skal inneholde en oppsummering på om lag 200 ord. Denne skal inneholde gruppas vurdering av samfunnsnytten av prosjektet, og komme med forslag til hvordan arbeidet kan videreføres. Prosessrapporten Hensikten med prosessarbeidet er å utvikle samarbeidskompetanse ved stadig å forbedre samarbeidet om prosjektet. Prosessrapporten skal formidle hva den enkelte har erfart og lært fra samarbeidet om prosjektet. Prosessrapporten skal ikke overskride 25 sider totalt. Prosessrapporten skal ta utgangspunkt i situasjonsfortellinger og refleksjoner over samarbeidet slik det utspiller seg. På den måten skal prosessrapporten synliggjøre hvordan den enkeltes handlingsmønster og væremåte har innvirket på prosjektarbeidet. Det er viktig at hvert enkelt gruppemedlems oppfatning av situasjonen kommer fram. Alle gruppemedlemmene må derfor bidra i skrivinga av prosessrapporten, hvor den enkelte henter beskrivelse av sine tanker og følelser fra refleksjonsboka. 11

13 Forventninger til innholdet i prosessrapporten Situasjoner Utgangspunktet for prosessrapporten er konkrete situasjoner eller hendelser. Det er ikke nødvendig at prosessrapporten inneholder en kronologisk beskrivelse av alle hendelsene i gruppa. Fokuser på situasjoner som har hatt betydning, som karakteriserer gruppa, eller som satte i gang noe som brakte gruppa videre. To til tre situasjoner vil være tilstrekkelig. Hvis situasjonene er hentet fra forskjellige perioder i prosjektarbeidet vil de til sammen kunne vise utviklinga i gruppas samarbeid. Dere bør analysere forskjellige typer situasjoner, både når samarbeidet fungerer godt og når det oppstår utfordringer. Det kan være vanskelig å reflektere over hvorfor samarbeidet er godt og å beskrive hvordan den enkelte bidrar til et godt samarbeid, men dette kan gi nyttig innsikt. I enhver analyse er det ikke tilstrekkelig å fortelle at noe er bra, men man må reflektere over hvorfor det er bra. Teori I motsetning til rapportskriving i mange andre emner, skal ikke prosessrapporten ha et eget kapittel med redegjørelse for relevante teorier. Teorier og begreper må flettes inn i situasjonsfortellingene. Teoriene som trekkes fram skal knyttes direkte til gruppas refleksjoner, og brukes for å gi en generell forståelse av de situasjonene som beskrives. Teorien skal gi et begrepsapparat slik at dere kan beskrive de situasjonene dere har opplevd på en adekvat måte. Teorien kan i tillegg befeste det dere har erfart i gruppa, eller dere kan utfordre den hvis den ikke stemmer med hvordan dere opplever samarbeidet. Videoforelesningen og kompendiet gir et teorigrunnlag: Videoforelesningen Gruppepsykologiens ABC med Turid Suzanne Berg-Nielsen som er tilgjengelig via nettsida til EiT. EiT-kompendiet er i salg på Akademika, se informasjon på nettsida til EiT. Refleksjoner Et vesentlig element i studentenes læringsprosess i EiT er felles refleksjon over samspillet i gruppa. Les mer om refleksjon i refleksjonsboka som dere har fått utdelt. I grupperefleksjonen og prosessrapporten er det spesielt viktig å vise hvordan refleksjonene ga dere innsikt i egen atferd, samt gruppas dynamikk og kommunikasjonsmønster. Gjennom refleksjoner og analyse må dere vise en forståelse av hva som skal til for at prosjektsamarbeidet skal bli best mulig. 12

14 I EiT er det tverrfaglige samarbeidet sentralt. Et moment som bør være med i en prosessrapport er derfor hvordan den tverrfaglige gruppesammensetninga påvirket kommunikasjonen i gruppa. Aksjoner Prosessarbeidet skal forbedre samarbeidet om prosjektet, og kan oppnås gjennom: Gruppa endrer handlingsmønster som et resultat av refleksjon over en situasjon. Gruppa viderefører og forsterker et tiltak som stimulerer samarbeidet ut fra en analyse av hvorfor tiltaket fungerer i gruppa. Tiltak som dere iverksetter for å bedre samarbeidet om prosjektet kalles aksjoner i vurderingskriteriene. Aksjoner iverksettes med utgangspunkt i felles refleksjoner i gruppa. Aksjoner kan ta utgangspunkt i enten positive eller negative situasjoner, hendelser eller forløp i gruppa. Det er viktig at dere evaluerer virkningen av aksjonene dere iverksetter, og at denne vurderinga også beskrives i prosessrapporten. En aksjon kan være å endre et handlingsmønster i gruppa for å bedre samarbeidet. En aksjon kan også være å beholde og forsterke noe som fungerer godt gjennom et bevisst valg. Dere må påvise hvilke handlingsmønstre som hindrer godt samarbeid, og trene på å endre det. Likeledes må dere kunne påvise hvilke handlingsmønstre som bidrar til at samarbeidet i gruppa fungerer godt, og trene på å forsterke og videreutvikle dem. Merk at evnen til å sette i verk aksjoner for å bedre prosjektsamarbeidet er et viktig moment i vurderingskriteriene. Å gjennomføre aksjoner og å evaluere disse er en forutsetning for å oppnå karakteren A. Læringsutbytte Målet med EiT er at dere lærer å kommunisere og samarbeide på en slik måte at dere kan bidra til helhetlige løsninger, trivsel og læring i tverrfaglig prosjektsamarbeid senere i livet. Dette målet er utdypet ved seks punkter i emnebeskrivelsen. Prosessrapporten skal inneholde en oppsummering hvor dere beskriver læringsutbyttet sett i lys av læringsmålene i emnet: Individuell refleksjon over hva du har lært og erfart, og hvordan disse erfaringene har gitt deg kunnskaper og ferdigheter som du tar med deg inn i et nytt samarbeid. Grupperefleksjon over felles erfaringer dere har gjort gjennom samarbeidet, og hva dere ville ha videreført eller endret hvis dere skulle startet samarbeidet på nytt. 13

15 Figur: Samarbeidet om prosjektet og refleksjon over samarbeidsprosessen henger sammen. 14

16 Vurderingskriterier Prosessrapporten Karakter Nødvendige forutsetninger Gruppeprosessen Situasjoner Teori Refleksjoner over situasjoner som gruppa har trukket fram Aksjoner Endre eller videreføre tiltak Beskrivelse av Anvender Gruppa synliggjør meget godt sin utvikling i Gruppa begrunner og A konkrete begrep og samarbeidet (gruppeprosessen) gjennom evaluerer meget godt de Fremragende situasjoner metoder situasjonene som er trukket fram, og reflekterer aksjonene de har gjort for å prestasjon eller på en meget godt over: bedre samarbeidet. som klart utmerker seg hendelser som synliggjør særdeles god det enkelte gruppemedlems opplevelse av egne og andres handlingsmønstre og væremåte i hvordan den måte. situasjonene B Meget god prestasjon enkeltes og gruppas handlinger har innvirket på Bruker noen relevante begrep. hvordan gruppa kommuniserer og samarbeider hvordan forskjelligheten i gruppa påvirker samarbeidet Gruppa synliggjør meget godt hva de har lært og Gruppa bare delvis begrunner de aksjonene de har gjort for å bedre samarbeidet. Enkelte framgangen i prosjektarbeidet. teoretiske erfart gjennom: individuelle refleksjoner grupperefleksjoner aspekter C flettet Gruppa reflekterer over den enkeltes Gruppa nevner enkelte ting Jevnt god prestasjon inn. handlingsmønstre og væremåte i situasjonen, hvordan gruppa kommuniserer og samarbeider og de gjorde eller prøvde for å bedre samarbeidet. D Nevner teori hvordan forskjelligheten i gruppa påvirker samarbeidet. En akseptabel prestasjon uten å bruke den. Gruppa synliggjør delvis hva de har lært og erfart gjennom: individuelle refleksjoner grupperefleksjoner E Situasjonene Studentene beskriver teamets arbeid og redegjør Tilfredsstiller som nevnes er kronologisk for prosessen. Noen teknikker som har minimumskravene generelle. Enkeltindivid vært benyttet, og noe generell erfaring de har fått trekkes fram. Ingen refleksjon om lite synliggjort. hensiktsmessigheten ved egne handlinger. F Ikke bestått Mangelfull oversikt over hendelsene i gruppa. Mangelfu ll bruk av teori og begreper. om.) Punktene i tabellen er utdypet på side 12. Besvarelsen er en ren kronologisk beskrivelse av møtene som ble holdt. Fravær av refleksjon og erkjennelse (begrunnes ofte med utsagn som: Vi hadde ingen konflikter og derfor ingenting å skrive Rapportskriving: Oppbygging av rapporten, språk og referanser kan trekke opp eller ned i forhold til overstående karakterskala. 15

17 Prosjektrapporten Karakter Tverrfaglighet Rapportskriving A Fremragende prestasjon som klart utmerker seg B Meget god prestasjon Gruppa har i stor grad utnyttet sin tverrfaglige bredde: 1. til å utarbeide ei problemstilling hvor alle kan bidra 2. i arbeidet med prosjektet Prosjektarbeidet er gjennomført på en meget god måte: Problemstillinga er forankret i landsbytemaet Problemstillinga og målet er tydelig beskrevet i introduksjonen Det er klart hvilke metoder som er brukt, og hvorfor metodene er valgt Resultatet er tydelig presentert og diskutert Samfunnsnytten av resultatet er meget godt diskutert, og det er foreslått hvordan arbeidet kan videreføres. C Jevnt god prestasjon D En akseptabel prestasjon Gruppa har delvis utnyttet sin tverrfaglige bredde i arbeidet. Gruppa har ikke funnet ei problemstilling hvor alles kunnskap kunne integreres. Prosjektarbeidet er gjennomført på en tilfredsstillende måte: Problemstillinga er knyttet til landsbytemaet Problemstillinga og målet er beskrevet i introduksjonen Noen relevante metoder er brukt Resultatet er presentert og diskutert Samfunnsnytten av resultatet er diskutert, og det er foreslått hvordan arbeidet kan videreføres. E Tilfredsstiller minimumskravene Medlemmene i gruppa har stort sett arbeidet hver for seg, basert på hver sine disiplinkunnskaper. Problemstillinga er relatert til landsbytemaet. Rapporten har ingen problemstillinger eller mål. Det virker tilfeldig hvilke metoder som er brukt. Resultatene er uoversiktlig presentert. F Ikke bestått Gruppa har ikke samarbeidet om et felles prosjekt. Problemstillinga er i liten grad relatert til landsbytemaet. Rapporten mangler struktur, og prosjektarbeidet er dårlig beskrevet. Hver landsby kan i tillegg ha landsbyspesifikke retningslinjer for prosjektarbeidet og utforming av prosjektrapporten. Rapportskriving: Oppbygging av rapporten, språk og referanser kan trekke opp eller ned med hensyn til ovenstående karakterskala. 16

18 Sensur Prosjektrapporten og prosessrapporten blir vurdert ut fra karakterskalaen A-F. Gruppa får én felles karakter. Prosjektrapporten teller 50 % og prosessrapporten teller 50 % av den endelige karakteren. Det er ikke anledning til å gi individuelle karakterer. Obligatoriske aktiviteter De obligatoriske aktivitetene må være godkjent av landsbyleder før gruppa kan levere inn rapportene til sensur, men de muntlige presentasjonene teller ikke med på den endelige karakteren. Sensurering Det gjennomføres intern sensur i EiT ved at landsbylederne i hver klynge er sensorer for hverandre. For prosjektrapportene kan landsbyleder fravike denne regelen og benytte en fagperson utenfor klynga som sensor. Prosessrapportene skal i alle tilfeller sensureres av en annen landsbyleder. Det er den enkelte landsbyleder som er ansvarlig for gjennomføring av sensuren i egen landsby. Læringsassistentene skal ikke delta i sensurarbeidet, og de skal heller ikke kommentere de endelige rapportene. Sensurfrist Alle landsbyene (henholdsvis intensiv og langsgående) har den samme leveringsfristen for studentgruppenes rapporter, og har dermed også felles sensurfrist. I henhold til Universitetsloven er sensurfristen tre uker etter innleveringsfristen. Karakterbegrunnelse Enkeltstudenter har rett til karakterbegrunnelse. Krav om begrunnelse fremmes av studenten til landsbyleders fakultet senest tre uker etter karakterens kunngjøring. Begrunnelse skal være gitt innen to uker etter at studentene har bedt om dette. Begrunnelsen gis skriftlig eller muntlig etter landsbyleders valg. Klage på karakter Klage på karakteren må være skriftlig og undertegnet av alle studentene i gruppa. Klage framsettes til landsbyleders fakultet senest tre uker etter kunngjøring av karakteren. Hvis krav om begrunnelse er framsatt, er klagefristen tre uker etter at begrunnelsen er gitt. Det foreligger ikke noe standard klageskjema. Ved klage på karakteren oppnevner fakultetene en ny sensurkomité bestående av en ekstern sensor og en landsbyleder fra en annen klynge. 17

19 Kalender Kalenderen viser de sentrale datoene for henholdsvis langsgående og intensive landsbyer våren Aktivitet Intensivlandsby Langsgående landsby 1. landsbydag 6. januar 8. januar 2. landsbydag 7. januar 15. januar Leveringsfrist Samarbeidsavtale 3. landsbydag 8. januar 22. januar 4. landsbydag 9. januar 29. januar 5. landsbydag 10. januar 5. februar 6. landsbydag 13. januar 12. februar 7. landsbydag 14. januar 19. februar 8. landsbydag 15. januar 26. februar 9. landsbydag 16. januar 5. mars 10. landsbydag 17. januar 12. mars 11. landsbydag 20. januar 19. mars 12. landsbydag 21. januar 26. mars 13. landsbydag 22. januar 2. april 14. landsbydag 23. januar 9. april 15. landsbydag 24. januar 23. april Leveringsfrist for prosjekt- og prosessrapportene 31. januar 30. april Våren 2014 er den siste landsbydagen i de langsgående landsbyene onsdag rett etter påske. 18

Eksperter i team våren Veiledning. for studenter

Eksperter i team våren Veiledning. for studenter Eksperter i team våren 2012 Veiledning for studenter Januar 2012 Forord Dette dokumentet er en veiledning i hva som forventes av studentgruppa i Eksperter i team. Veiledningen har i hovedsak fokus på prosessrapporten

Detaljer

Eksperter i team. Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid ved NTNU. Bjørn Sortland EiT-leder. Eksperter i team

Eksperter i team. Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid ved NTNU. Bjørn Sortland EiT-leder. Eksperter i team Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid ved NTNU Bjørn Sortland EiT-leder 1 Et yrkesforberedende emne som lærer studentene å samarbeide gjennom å anvende sin fagkunnskap i et tverrfaglig prosjektsamarbeid.

Detaljer

Utkast 3 etter sensurseminaret

Utkast 3 etter sensurseminaret Eksperter i team våren 2012 Veiledning for studenter Utkast 3 etter sensurseminaret 2 Forord Dette dokumentet er en veiledning i hva som forventes av studentgruppa i Eksperter i team. Veiledningen har

Detaljer

Eksperter i team 22.April 2015

Eksperter i team 22.April 2015 Eksperter i team 22.April 2015 Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid Smart Bygging Morten Christensen Hvorfor skal alle studentene ha Eksperter i team? EiT ble introdusert i sivilingeniørstudiet

Detaljer

Veiledning for studenter i Eksperter i team

Veiledning for studenter i Eksperter i team Foto: Liliann Eidem Veiledning for studenter i Eksperter i team Våren 2017 Eksperter i team Veiledning for studenter i Eksperter i team Våren 2017 Eksperter i team Kjære EiT-student Det du holder i nå

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe ORDINÆR EKSAMEN - gruppe Studium: Bachelor i journalistikk (BJO) Bachelor i interiør (BIN) Bachelor i grafisk design (BGD) Emnenavn: Tverrfaglig samarbeid i kreative team (TSK2100) Emneansvarlig: Fredrik

Detaljer

tverrfaglig samarbeid EiT-leder

tverrfaglig samarbeid EiT-leder Eksperter i team Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid ved NTNU Bjørn Sortland EiT-leder 1 Stikkord - En liten EiT- introduksjon Kan si noe om: - Utviklingen av EiT - Organiseringen - Landsbytema

Detaljer

Eksperter i team. Våren Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid

Eksperter i team. Våren Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid Våren 2013 Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid TDT4850 Eksperter i Team (EiT), vår 2013 Anvendelser av Smartgrid i el.forsyning Reidar Conradi, landsbyleder Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap

Detaljer

Hvordan lære studentene å ta i bruk sin fagkunnskap i tverrfaglige sammenhenger i arbeidslivet?

Hvordan lære studentene å ta i bruk sin fagkunnskap i tverrfaglige sammenhenger i arbeidslivet? Hvordan lære studentene å ta i bruk sin fagkunnskap i tverrfaglige sammenhenger i arbeidslivet? B. Sortland, NTNU ABSTRAKT: Eksperter i team (EiT) er et obligatorisk emne på 7,5 SP for alle studenter på

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN Fastsatt av Rektor 25.10.2016 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av

Detaljer

SENSORVEILEDNING. Vurdering av innlevert sluttrapport og muntlig eksamen. Dato: 11. desember Eventuelt:

SENSORVEILEDNING. Vurdering av innlevert sluttrapport og muntlig eksamen. Dato: 11. desember Eventuelt: SENSORVEILEDNING Emnekode: ITF30717 Emnenavn: Fordypningsemne Eksamensform: Vurdering av innlevert sluttrapport og muntlig eksamen Dato: 11. desember 2018 Emneansvarlig: Jan Høiberg Eventuelt: Læringsutbytte

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3950 MASTEROPPGAVE I ENTREPRENØRSKAP, INNOVASJON OG SAMFUNN GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU (19.05.

RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3950 MASTEROPPGAVE I ENTREPRENØRSKAP, INNOVASJON OG SAMFUNN GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU (19.05. RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3950 MASTEROPPGAVE I ENTREPRENØRSKAP, INNOVASJON OG SAMFUNN GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU (19.05.2016) I. Formelle kriterier Forkunnskapskrav for å kunne avlegge

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 2. nov. 2017, Leif Erik Opland (programansvarlig Informasjonsbehandling og itfag.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Møtested: Anne Marie Snekvik presenterte saken. Presentasjonen er vedlagt.

Møtested: Anne Marie Snekvik presenterte saken. Presentasjonen er vedlagt. 1 av 3 Rektor Dato 05.06.2015 Referanse 2015/1243 Møtereferat Til: Gjelder: Utdanningsutvalgets medlemmer Utdanningsutvalget Møtetid: 28. mai 2015 kl. 12:30 15:45 Møtested: Det medisinske fakultet 1902-bygget

Detaljer

Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø. Gjelder fra:

Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø. Gjelder fra: Sensorveiledning for eksamen Utgave: 1.00 Skrevet av: Una Thijssen Amundsen Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø Gjelder fra: 19.01.2017 Godkjent av: Una Thijssen Amundsen Dok.id.: 2.21.2.3.8 Dok.type: []

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer Kjell Toft Hansen, 15.04.2015 Bachelor Informatikk Drift av datasystemer Sammendrag Her er noen studiespesifikke retningslinjer for veiledning og vurdering

Detaljer

Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1

Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1 Studentsider Studieplan Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1 Beskrivelse av studiet Sentrale innholdskomponenter i studiet er ulike veiledningsteorier og metoder, pedagogikk, etikk og kompetanseutvikling.

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

dmmh.no Studieplan Gruppeledelse Videreutdanning 15 stp - Deltid 2015 høst Godkjent av Styret ved DMMH 031214

dmmh.no Studieplan Gruppeledelse Videreutdanning 15 stp - Deltid 2015 høst Godkjent av Styret ved DMMH 031214 dmmh.no Studieplan Videreutdanning 15 stp - Deltid 2015 høst Godkjent av Styret ved DMMH 031214 Navn Nynorsk Gruppeleiing Engelsk Group leadership Studiepoeng 15 Heltid/Deltid Deltid Type studium Videreutdanning.

Detaljer

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften Sak 2015/10807 Kommentarer - utkast til ny forskrift om studier ved NTNU 1. Bakgrunn Fra 01.01.2016 blir Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) slått sammen

Detaljer

Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet

Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet [Godkjent SU-fakultetet, dato] NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2017/2018 Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens kompetanse. Studiet gir oppdatert

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI INSTITUTT FOR GEOGRAFI, NTNU ( )

RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI INSTITUTT FOR GEOGRAFI, NTNU ( ) RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3900 - MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI INSTITUTT FOR GEOGRAFI, NTNU (01.04.2019) I. Formelle kriterier Forkunnskapskrav: For å kunne avlegge eksamen i GEOG3900 kreves

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper

Detaljer

Landsbymal for landsbyer i Eksperter i Team 2003 Landsby 15: Kreative løsninger med innbygd digital styring

Landsbymal for landsbyer i Eksperter i Team 2003 Landsby 15: Kreative løsninger med innbygd digital styring NB: Malen for 2004 er ikke utarbeidet ennå, så foreløpig vises her malen for 2003, for å gi en pekepinn på hvordan malen kan se ut. Landsbymal for landsbyer i 2003 Landsby 15: Kreative løsninger med innbygd

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR Fastsatt av studienemnda ved Høgskolen i Gjøvik i møte 27.06.13 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 3-3, 3-5, 3-6, 3-8, 3-9, 3-10 og 5-3,

Detaljer

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2011/2012 Studieplan 2011/2012 1548 Veiledning i Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) ble opprettet 1.juli 2006, samtidig med at Aetat og Trygdeetaten ble lagt ned. Få

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU ( )

RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU ( ) RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3900 - MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU (19.05.2016) I. Formelle kriterier Forkunnskapskrav for å kunne avlegge eksamen i GEOG3900: fullført

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Studieplan 2013/2014 1029 Veiledning i Arbeids- og velferdsforvaltningen - NAV (2013-2014) Studiestart 19.08.2013 Faglig innhold/læringsutbytte Studiet er utviklet som en halvårsenhet (30 studiepoeng),

Detaljer

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45. UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.

Detaljer

FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse.

FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse. EMNEKODE: 4KØ2 1-7 EMNENAVN Kroppsøving 2 for GLU 1-7, Physical Education 2 FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse. OMFANG

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR Fastsatt av studienemnda ved Høgskolen i Gjøvik i møte 04.11.08 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 3-3, 3-5, 3-6, 3-8, 3-9, 3-10 og 5-3,

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

samarbeidsavtale Utkastet er basert på erfaringer tidligere prosjektstudenter

samarbeidsavtale Utkastet er basert på erfaringer tidligere prosjektstudenter samarbeidsavtale I løpet av de to første landsbydagene skal studentgruppene utarbeide en samarbeidsavtale. På de følgende sidene finner du et forslag. Før du leser utkastet, vær oppmerksom på følgende:

Detaljer

Vernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3

Vernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3 Vernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3 Side 1 av 7 1.0 Innledning Vernepleieren i miljøarbeid, 16 studiepoeng - 10 uker 1.1 Overordnet mål for praksis Vernepleiestudiets praksisperioder har som overordnet

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 1 / 5 Studieplan 2015/2016 Coaching av kreativitet, entreprenørskap og innovasjon i organisasjoner Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet i «Coaching» er et studium på bachelornivå.

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett år.

Detaljer

Studieplan. Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Studieplan. Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret dmmh.no Studieplan Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Sist endret 21.04.16 Navn Nynorsk navn Barnehagens læringsmiljø

Detaljer

Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger

Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger Beskrivelse av studiet Veileder-

Detaljer

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Institutt for biologi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester

Detaljer

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer 2MPEL5101-3 PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer Emnekode: 2MPEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 og 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2 eller tilsvarende,

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Master i idrettsvitenskap

Master i idrettsvitenskap Studieplan: Høst 2016 Master i idrettsvitenskap Finnmarksfakultetet Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. desember 2015 Innhold Studieplan:... 1 Master i idrettsvitenskap... 1... 1 Navn... 3 Omfang...

Detaljer

Studieplan - KOMPiS Norsk tegnspråk 2 ( trinn)

Studieplan - KOMPiS Norsk tegnspråk 2 ( trinn) Page 1 of 6 Studieplan - KOMPiS Norsk tegnspråk 2 (1.-10. trinn) Rediger 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår HF-ISL 2018/2019 Institutt for språk og litteratur Varighet, omfang og

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese-

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 26. februar 2018 kl. 14.15 PDF-versjon 8. mars 2018 15.02.2017 nr. 2466 Forskrift for bachelorstudiet

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 November 2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 Lese for å lære er et videreutdanningstilbud (30 sp) for lærere som underviser i ungdomsskolen. Hovedmålet med kurset er å utvikle en

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Entreprenørskap som pedagogisk metode i yrkesfag Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning på 30 studiepoeng, organisert som et deltidsstudium over

Detaljer

EMNENAVN Pedagogikk og elevkunnskap 3 (GLU 5-10), Pedagogy and Pupil-related Skills 3

EMNENAVN Pedagogikk og elevkunnskap 3 (GLU 5-10), Pedagogy and Pupil-related Skills 3 EMNEKODE?? EMNENAVN Pedagogikk og elevkunnskap 3 (GLU 5-10), Pedagogy and Pupil-related Skills 3 FAGLIG NIVÅ Bachelor (syklus 1) OMFANG 15 studiepoeng VEKTINGSREDUKSJONER Ingen UNDERVISNINGSSEMESTER Undervisninga

Detaljer

Veiledningspedagogikk 1

Veiledningspedagogikk 1 Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Veiledningspedagogikk 1 Beskrivelse av studiet Veiledningspedagogikk 1 er et tverrfaglig emne som

Detaljer

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr?

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Samarbeidsmuligheter med NTNU Kunnskap for en bedre verden NTNU skal legge premisser for kunnskapsutviklingen skape verdier

Detaljer

Organisasjonsutvikling og endringsarbeid

Organisasjonsutvikling og endringsarbeid NO EN Organisasjonsutvikling og endringsarbeid Studiet er et videreutdanningstilbud til ansatte i PPT og søkes via Utdanningsdirektoratet. Studiet er delt inn i to moduler à 15 studiepoeng. Opplæringen

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Programmering for trinn

Kompetanse for kvalitet: Programmering for trinn Studentsider Studieplan Kompetanse for kvalitet: Programmering for 5.- 10. trinn Beskrivelse av studiet Studiet er nettbasert og består av to emner; Programmering del 1: Introduksjon til programmering

Detaljer

EMNENAVN Pedagogikk og elevkunnskap 3 (GLU 1-7), Pedagogy and Pupil-related Skills 3

EMNENAVN Pedagogikk og elevkunnskap 3 (GLU 1-7), Pedagogy and Pupil-related Skills 3 EMNEKODE?? EMNENAVN Pedagogikk og elevkunnskap 3 (GLU 1-7), Pedagogy and Pupil-related Skills 3 FAGLIG NIVÅ Bachelor (syklus 1) OMFANG 15 studiepoeng VEKTINGSREDUKSJONER Ingen UNDERVISNINGSSEMESTER Undervisninga

Detaljer

Sensorveiledning for masteroppgaver ved Institutt for fysikk

Sensorveiledning for masteroppgaver ved Institutt for fysikk 1 av 13 Sensorveiledning for masteroppgaver ved Gjelder for følgende studieprogram MTFYMA Sivilingeniør i fysikk og matematikk (1 semester - 30 studiepoeng) MTNANO Sivilingeniør i nanoteknologi (1 semester

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Det gjøres oppmerksom på at studieplanen er under revisjon. HØGSKOLEN I TROMSØ. Fagplan for MUSIKK I SKOLE 1 A Music in elementary school

Det gjøres oppmerksom på at studieplanen er under revisjon. HØGSKOLEN I TROMSØ. Fagplan for MUSIKK I SKOLE 1 A Music in elementary school HØGSKOLEN I TROMSØ Fagplan for MUSIKK I SKOLE 1 A Music in elementary school Gjeldende fra høsten 2008. 30 studiepoeng Planen bygger på bygger på Rammeplan for allmennlærerutdanningen fastsatt 03.04.03

Detaljer

Veiledning til utviklingssamtale

Veiledning til utviklingssamtale Veiledning til utviklingssamtale - 2 - Veiledning til utviklingssamtalen Innledning Utviklingssamtalen er en del av metodikken som er valgt for å gjennomføre en fullstendig kartlegging av en medarbeiders

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Studieplan 2012/2013 1576 Pedagogisk utviklingsarbeid Studiestart 17.08.2011 Opptakskrav Årsstudium eller tilsvarende innenfor samfunnsvitenskaplige eller sosiale fag. Kontaktinformasjon Ingrid Tvete Studiekostnader

Detaljer

Studieplan 2017/2018. Grønt entreprenørskap. Studiepoeng: 60. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte

Studieplan 2017/2018. Grønt entreprenørskap. Studiepoeng: 60. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte Grønt entreprenørskap Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Årsstudium på 60 studiepoeng, organisert som deltidsstudium over to år. Studiet har samlingsbasert undervisning

Detaljer

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning?

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? UHRs karakterseminar 28. oktober 2009 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU Noe om læringsmål,

Detaljer

Studieprogram Veiledning og coaching. Norsk Emneplan HØST 2014 VÅR 2015

Studieprogram Veiledning og coaching. Norsk Emneplan HØST 2014 VÅR 2015 2014-2015 Side 1/5 VVL Tverrfaglig videreutdanning i veiledning og coaching 30 Studiepoeng Norsk HØST 2014 VÅR 2015 INNLEDNING Studiet er en tverrfaglig videreutdanning i veiledning og coaching. Det er

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Studieplan 2010/2011 1548 Veiledning i Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) ble opprettet 1.juli 2006, samtidig med at Aetat og Trygdeetaten ble lagt ned. I

Detaljer

Sensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018

Sensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018 Sensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018 TIK 4001 er en introduksjonsmodul til de tverrfaglige områdene innovasjonsstudier og vitenskaps- og teknologistudier. Formålet er å gi studentene et overblikk

Detaljer

Læringsmiljø og pedagogisk ledelse

Læringsmiljø og pedagogisk ledelse Studentsider Studieplan Læringsmiljø og pedagogisk ledelse Studiepoeng 30 Type studium Kortere studier/kurs Språk Fakultet Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag Studiested Nesna Oppbygging/emner

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

Prosessrapportveiledning. Eksperter i team våren 2011

Prosessrapportveiledning. Eksperter i team våren 2011 Prosessrapportveiledning Eksperter i team våren 2011 Forord Denne rapporten er en veiledning til studentene i skriving av prosessrapporten i Eksperter i team. Rapporten tar for seg hvilke krav som stilles

Detaljer

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE MAL FOR EMNEBESKRIVELSE Merk, alle punktene må fylles ut. Dersom det ikke er relevant for det aktuelle emnet skriv «ikke aktuelt». For hvert punkt er det angitt hvor informasjonen eventuelt skal legges

Detaljer

Ferdighets- og prestasjonsutvikling i idrett, deltid, Meråker

Ferdighets- og prestasjonsutvikling i idrett, deltid, Meråker Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Ferdighets- og prestasjonsutvikling i idrett, deltid, Meråker Beskrivelse av studiet Studieenheten

Detaljer

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 dmmh.no Studieplan 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 Navn Nynorsk Universitets- og høgskulepedagogikk Engelsk Postgraduate Certificate Teaching in Professional

Detaljer

Fag- og svenneprøver. Cecilie Dangmann

Fag- og svenneprøver. Cecilie Dangmann Fag- og svenneprøver Cecilie Dangmann Innhold Hva er fag- eller svenneprøven? Hvordan forberede meg til prøven? Hvordan gjennomføres den? Hva skjer etterpå? Fag- og svennebrev Et kvalitetsstempel Hensikt

Detaljer

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag 1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag Emnekode: 1HSD21PH Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Framgår i fagplanen for PPU Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng STUDIEPLAN Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs 30 studiepoeng Godkjent av leder for Samisk høgskoles forsknings- og studiestyre med vedtaksnotat 18.01.2015. 1 1. Navn på faget Andrespråkspedagogikk-

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

Studieplan. Språklæring og språkutvikling i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Studieplan. Språklæring og språkutvikling i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret dmmh.no Studieplan 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2017-2018 Sist endret 01.02.17 Navn Nynorsk navn Engelsk navn Language learning in ECEC institution Studiepoeng 30

Detaljer

Utdanning for kontorfaglig ansatte i kommunale helse- og sosialfaglige tjenester for barn unge og deres familier 1.år

Utdanning for kontorfaglig ansatte i kommunale helse- og sosialfaglige tjenester for barn unge og deres familier 1.år Studieplan utdanning for kontoransatte STUDIEPLAN Utdanning for kontorfaglig ansatte i kommunale helse- og sosialfaglige tjenester for barn unge og deres familier 1.år Regionsenter for barn og unges psykiske

Detaljer

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som

Detaljer

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Innholdsfortegnelse: Innledning... s. 2 Samarbeid om praksisstudiet... s. 2 Omfang og organisering... s. 2 Permisjon og fravær... s. 3 Formelle krav

Detaljer