Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Transkript

1 SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap Årsstudiet i samfunnskunnskap gir en mangesidig innføring av det moderne samfunnets framvekst og oppbygging, samt at det gir deg kunnskap om samfunnsvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte. Emnene i samfunnskunnskap er hentet fra sosiologi, statsvitenskap, historie og samfunnsøkonomi. Læringsmål Studenten skal få en mangesidig forståelse av det moderne samfunnets framvekst og oppbygning. Studenten skal også få kunnskap om samfunnsvitenskapelig tenkemåte. Yrkesmuligheter Årsstudiet i samfunnskunnskap passer for deg som vil bli lærer i samfunnskunnskap i ungdomsskolen eller i videregående skole, for deg som vil ha en bred innføring i samfunnsvitenskapelige fag og for deg som ønsker å gå videre på et bachelorprogram i et samfunnsvitenskapelig fag. Dersom du vil bli lærer vil det være fornuftig å kombinere samfunnskunnskap med årsstudier innenfor eksempelvis språk- eller realfag for å få en bredere undervisningskompetanse. Studiets oppbygning Studiet er lagt opp slik at du tar 4 emner á 15 studiepoeng i de fire disiplinene historie, samfunnsøkonomi, sosiologi og statsvitenskap. EMNEOVERSIKT Emne Tittel Sp Undervisning Adgangsbegrensninger HIST1250 Moderne historie etter H Åpent SØK1000 Innføring i samfunnsøkonomi 15 H Åpent SOS1001 Samfunnsteori 15 V Åpent POL1002 Innføring i statsvitenskap: Offentlig politikk og administrasjon 15 V Åpent Studieprogrammet er bygd opp slik: Semester Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) 2. semester/ vår SOS1001 Samfunnsendring og samfunnsstruktur 1. semester/ høst HIST1250 Moderne historie etter 1850 POL1002 Innføring i statsvitenskap: Offentlig politikk og administrasjon SØK1000 Innføring i samfunnsøkonomi

2 SIDE 327 EMNEBESKRIVELSER HIST1250 Moderne historie etter 1850 Modern History after 1850 Undervisning: Høst: 15.0 SP Studiepoengreduksjoner: HIST1200: 15.0 SP, HFHIST102: 15.0 SP Obl. aktiviteter: En hjemmeoppgave Læringsmål: En kandidat som har bestått emnet forventes å ha følgende totale læringsutbytte i henhold til studieplanens beskrivelse for emnet, definert som kunnskaper og ferdigheter: Kunnskaper Kandidaten har brede realhistoriske kunnskaper om sentrale politiske, økonomiske og sosialhistoriske tema i moderne historie etter ca har kjennskap til ulike perspektiver som anvendes for å forklare grunnleggende tema i norsk og internasjonal historie etter ca.1850 Ferdigheter Kandidaten kan forklare sentrale endringsprosesser i moderne historie etter ca.1850 kan strukturere og skrive en mindre oppgave med tema fra perioden som tilfredsstiller den akademiske sjangerens krav til språk, struktur og kildehenvisning har oppnådd kunnskap som gir grunnlag for fordypning innen perioden Faglig innhold: Emnet gir en bred innføring i viktige utviklingslinjer og sentrale problem i historien etter ca Oversikten dekker så vel europeisk og global historie som norsk historie, og et grunnleggende perspektiv er å forstå og forklare norsk utvikling mot en internasjonal bakgrunn. Tilnærmingen er bredt samfunnshistorisk, og det er et viktig mål å se ulike sider av livet og samfunnet i sammenheng med hverandre. Kursmateriell: Se pensumliste Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger og gruppeundervisning. En godkjent oppgave underveis og seks timers skriftlig undervisning. Skriftlig eksamen 6 Timer POL1002 Innføring i statsvitenskap: Offentlig politikk og administrasjon Introduction to Political Science: Public Policy and Administration Undervisning: Vår: 15.0 SP Studiepoengreduksjoner: SVPOL106: 15.0 SP

3 SIDE 328 Obl. aktiviteter: Semesteroppgave Læringsmål: Kunnskapsmål - studenten skal: ha kunnskap om det norske politiske styringssystemets virkemåte og sentrale begreper og teorier innenfor fagområdet ha kunnskap om statsmaktene, forholdet mellom stat og kommuner, forvaltningens virkemåte og velferdsstatens utvikling ha kunnskap om sentrale problemstillinger knyttet til studiet av offentlig politikk og aktuelle problemstillinger innen politisk økonomi Ferdighetsmål - studenten skal kunne plassere statsvitenskapelige arbeider innenfor en faghistorisk og teoretisk kontekst gjøre rede for det norske politiske styringssystemet og sentrale saksfelter innenfor offentlig politikk, både skriftlig og muntlig anvende kjernebegreper og grunnmodeller innenfor offentlig politikk og adferd i egne analyser og vurdere kritisk hvilken tilnærmingsmåte som er best egnet til sin problemstilling utvise selvstendighet i utarbeidelsen av en semesteroppgave som oppfyller kriteriene til vitenskapelig skriving Faglig innhold: I emnet vil det fokuseres på institusjoner og innhold i offentlig politikk. Sentrale problemstillinger er knyttet til forholdet mellom statsmaktene, forvaltningens virkemåte, forholdet mellom stat og kommuner, velferdsstatens utvikling og aktuelle problemstillinger innenfor politisk økonomi. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i hele semesteret, gruppeundervisning 2 timer pr. uke, og veiledning av semesteroppgaven. I emnet skal det leveres en semesteroppgave. Semesteroppgaven kan utføres som gruppearbeid av inntil 3 studenter. Det vil bli presentert en liste over temaer for semesteroppgaven. Lengde på semesteroppgaven: 4000 ord (10 sider tekst). Vurderingsform: 5 timers skriftlig eksamen. SOS1001 Samfunnsteori Social Theory Undervisning: Vår: 15.0 SP Studiepoengreduksjoner: SOS1001(v.1): 15.0 SP, SVSOS106: 15.0 SP Obl. aktiviteter: Deltakelse på relevante seminarer og godkjent(e) øvingsoppgave(r). Anbefalte forkunnskaper: SOS1000 eller tilsvarende Læringsmål: Kunnskapsmål - studenten skal:

4 SIDE 329 kjenne til den sosiologiske faghistorien; hvordan faget oppstod og har utviklet seg, og hva som er fagets posisjon i dag kjenne til de viktigste teoretiske bidragene (Marx, Weber, Durkheim og Parsons, Habermas, Foucault, Bourdieu og Giddens) kjenne til de viktigste «nyere» teoretiske perspektivene og retningene, spesielt feminisme, post-modernisme og globaliseringsteori kunne kategorisere sosiologiske perspektiver og teorier kjenne til særtrekk ved det norske sosiologifaget Ferdighetsmål - studenten skal kunne: plassere sosiologiske arbeider i en faghistorisk og en perspektiv-kontekst sammenfatte sentrale teoretiske bidrag, både skriftlig og muntlig anvende ulike sosiologiske perspektiver i egne analyser av den samtidige samfunnsstrukturen og samfunnsendringer vise evne til kritisk refleksjon over teorier om samfunnsstruktur og samfunnsendring Faglig innhold: Emnet gir en innføring i sosiologiske teorier og sosiologisk kunnskap om samfunnets oppbygging og virkemåte. Særlig vekt blir lagt på hvordan og hvorfor samfunnet endres, og å se disse prosessene i lys av klassiske og nyere sosiologiske teorier. Sentrale temaer er samfunnsstruktur, sosiale institusjoner og konsekvenser av globalisering. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i hele semesteret i henhold til forelesningsplan. Øvinger 2 timer pr. uke. Øvingsopplegget presenteres i starten av semesteret. Den obligatoriske aktiviteten kan bare gjennomføres i vårsemesteret. Vurderingsform: 5 timers skriftlig prøve. SØK1000 Innføring i samfunnsøkonomi Introduction to Economics Undervisning: Høst: 15.0 SP Studiepoengreduksjoner: SVSØ100: 15.0 SP Obl. aktiviteter: To godkjente semesteroppgaver Læringsmål: Studentene skal lære å kjenne de viktigste faguttrykkene i mikro- og makroøkonomi, og skal ha kjennskap til hvordan enkle mikro- og makroøkonomiske modeller kan brukes til å drøfte virkninger av økonomisk politikk og andre påvirkninger som husholdninger, bedrifter og økonomien som helhet utsettes for. Faglig innhold: Det legges vekt på å vise hvordan økonomiske resonnementer kan brukes i diskusjon av aktuelle problemstillinger knyttet til f.eks. arbeidsledighet, inflasjon, miljøproblemer, inntektsfordeling og internasjonalt økonomisk samkvem. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart

5 SIDE 330 Læringsformer og aktiviteter: 4 timer forelesning hver uke, og 2 timer øving annenhver uke. I emnet skal det leveres to semesteroppgaver. Semesteroppgavene kan leveres som gruppeoppgave av inntil 4 studenter. Endring i vurderingsform og i beregning av delkarakterer Vær oppmerksom på at enkelte emner kan ha endret vurderingsform og/eller endret beregning av delkarakterer. Ved evt. gjentak av eksamen må du rette deg etter gjeldende studieplan. OVERGANGSORDNINGER (SOS1001, HIST1250, SØK1000, POL1002) Du har allerede tatt Du må ta SOS105 SØK1000, HIST1250, POL1002 SØ100 HIST1250, SOS1001, POL1002 HIST232 SOS1001, SØK1000, POL1002 POL106 SOS1001, SØK1000, HIST1250 SOS105, SØ100 HIST1250, POL1002 SOS105, HIST232 SØK1000, POL1002 SOS105, POL106 HIST1250, SØK1000 SØ100, HIST232 SOS1001, POL1002 SØ100, POL106 SOS1001, HIST1250 HIST232, POL106 SOS1001, SØK1000 SOS105, SØ100, HIST232 POL1002 SØ100, HIS232, POL106 SOS1001 HIST232, POL106, SOS100 SØK1001 POL106, SOS105, SØK100 HIST1250 SOS1000, SØK1000, POL1002 HIST1250