5-årig integrert sivilingeniørutdanning ved NTNU Studiets innhold og oppbygning
|
|
- Erik Berntsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 5-årig integrert sivilingeniørutdanning ved NTNU Studiets innhold og oppbygning Studiets prinsipielle oppbygging semester: Det studieprogram man har valgt, avspeiles gjennom de teknologiske basisfagene i tillegg til generelle grunnlagsemner for sivilingeniørstudiet. Alle emner er obligatoriske innenfor programmet. De fire første semestrene inneholder de grunnleggende emnene i matematikk, fysikk, IKT samt Ex.Phil. Samlet gir disse emnene et solid teoretisk fundament for mange av ingeiøremnene senere i studiet. De fire første semestrene inneholder også en serie av emner innen programmets hovedfelt. Disse emnene skal dels gi studentene et fundament for mer avanserte ingeniøremner senere i studiet, dels knytte grunnleggende teori til problemløsning innen programmets hovedfelt semester: Hovedvekten legges på ingeniør-breddefagene. Generelle grunnlagsemner samt basis ingeniøremner og ikke-teknologiske emner. Studiet i disse semestrene er profesjonsrettet og normalt inndelt i studieretninger semester: Tverrfaglig prosjekt sammen med student(er) fra annet studieprogram/studieretning (8. semester), fordypningsprosjekt i 9. semester og avsluttende masteroppgave i 10. semester. Noen valgfrie emner, både basis, ingeniør og ikke-teknologiske emner. De tre siste semestrene gir studentene en solid faglig forståelse innen en spesialisering i tillegg lærer de fagfeltets forskningsmetoder ved å jobbe med prosjekt og masteroppgave i et aktivt forskningsmiljø. Emner som inngår i alle sivilingeniørprogram Matematikk (30 sp) undervises i løpet av de to første studieårene. Matematikken skal gi et solid fundament for å løse fagspesifike beregningsoppgaver senere i studiet. Fysikk (7,5 sp) gir en fundamental forståelse av fysiske lover og gir et grunnlag for forståelse og løsning av ulike tekniske problemer. Grunnkurs IKT (7,5 sp) består i hovedsak av en innføring i programmering. Denne programeringsferdigheten bygges det videre på for oppgaveløsning innen en rekke naturvitenskaplige og tekninske emner senere i utdanningen. Statistikk (7,5 sp) gir en grunnleggende forståelse av stokastiske prosesser og innføring i enkel statistisk modellbygging og hypotesetesting. Examen philosophicum (Ex. phil.) er på 7,5 studiepoeng. 2/3 av Ex.phil skal være likt for alle studenter ved NTNU. Ex.phil tilpasses ulike fagområder gjennom varianter der inntil 1/3 av innholdet er forskjellig. Teknologiledelse (7,5 sp) gir studentene en innføring i etablering, utvikling og drift av virksomheter og organisasjoner, herunder organisasjonsforståelse, økonomiforståelse samt innføring i innovasjon og entrepenørskap. For Industriell økonomi og teknologiledelse er fysikkemnet som tilhører teknologiretningen også studieprogrammets perspektivemne.
2 Eksperter i Team (7,5 sp) er et tverrfaglig prosjektemne som skal forberede studentene på tverrfaglig samarbeid i yrkeslivet. Studenten skal utvikle innsikt, ferdigheter og holdninger slik at studentgruppa kan kommunisere faglig og løse en tverrfaglig problemstilling. Gjennom gruppearbeidet skal studenten utvikle kreativitet og økt innsikt i egen faglig kompetanse og gruppeatferd, og kunne bruke den i samarbeid med andre År SEM EMNE EMNE EMNE EMNE 5 10 MASTEROPPGAVE (20 uker) 9 K-EMNE 2 (IKKETEK 4) FORDYPNING (Prosjektoppg + fordypningsemner) 8 Eksperter i team (Tverrfaglig prosj) INGFAG annet studieprogram ING Valgfritt emne (Bas/Ing/K-emne) 4 TEKBAS K-EMNE 1 ING ING 7 (IKKETEK 3) MATNAT 4 ING ING ING STATESTIKK TEKNOLOGILED ING ING (IKKETEK 2) MAT 4 MATNAT 3 TEKBAS 4 ING MAT 3 MATNAT 2 TEKBAS 3 ING MAT 2 MATNAT 1 TEKBAS 2 ING MAT 1 EXPHIL-tekn/real TEKBAS 1 EXFAC (IKKETEK 1) (IKT-grunnkurs) (ING) Figur 1: Generell oppbygging av studieplanen for sivilingeniørprogram.
3 Læringsmål for 5-årig integrert sivilingeniørutdanning ved NTNU Den 5-årige integrerte sivilingeniørutdanningen skal gi kandidatene en bred kunnskapsbase innen matematikk, naturvitenskaplige fag og generiske basisingeniør fag kombinert med detaljert kunnskap og fleksible analytiske ferdigheter innenfor det teknologiske fagområdet kandidatene fordyper seg i. Studiet gir en kombinasjon av generisk og analytisk kompetanse som kan anvendes i industri, offentlig sektor, konsulentvirksomhet og forskning. Gjennom utdanningen skal sivilingeniøren ha tilegnet seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som gir han/henne fleksibilitet i å takle teknologiske endringer og endringer i rammebetingelsene for teknologiske løsninger, og som dessuten gir han/henne et solid fundament for livslang læring. Sivilingeniørutdanningen skal gjøre kandidatene skikket til å fremme innovative og bærekraftige teknologiske løsninger til beste for samfunnsutviklingen i et globalt perspektiv. Kunnskaper Sivilingeniøren skal ha: Brede matematisk-naturvitenskapelige, teknologiske og datatekniske basiskunnskaper som grunnlag for metodeforståelse, anvendelser, faglig fornyelse og omstilling Brede ingeniørvitenskapelige og forskningsbaserte kunnskaper innen valgt fagområde Innsikt i utvalgte økonomi- og ledelsesfag, samfunnsvitenskapelige fag, historisk-filosofiske fag og andre ikke-tekniske fag av relevans for ingeniørfaglig yrkesutøvelse, og som grunnlag for utvikling av et bredt perspektiv på ingeniørfagenes rolle og utfordringer i samfunnet Dybdekunnskap innen et begrenset felt knyttet opp mot aktiv forskning, herunder tilstrekkelig faglig innsikt til å ta i bruk nye forskningsresultater Ferdigheter Sivilingeniøren skal kunne: Definere, modellere og analysere sammensatte ingeniørfaglige problemer, herunder treffe velbegrunnete valg av relevante metoder og anvende disse Utarbeide helhetlige løsninger av ingeniørfaglige problemer, herunder kunne utvikle løsninger i en tverrfaglig kontekst Vurdere analyseverktøy, metoder, tekniske modeller, beregninger og løsninger selvstendig og kritisk Velge og anvende relevante IKT-verktøy i sin faglige utøvelse Fornye og omstille seg faglig, herunder kunne utvikle sin faglige kompetanse på eget initiativ Gjennomføre et selvstendig, avgrenset ingeniørfaglig forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning
4 Generell kompetanse Sivilingeniøren skal: Forstå ingeniørfagenes rolle i et helhetlig samfunnsperspektiv og kunne analysere og ivareta etiske problemstillinger og etiske dilemmaer som kan oppstå i det ingeniørfaglige arbeidet Kunne formidle og kommunisere ingeniørfaglige problemstillinger og løsninger både overfor spesialister og allmennheten, basert på sin generisk naturvitenskapelige kompetanse Kunne samarbeide og bidra til tverrfaglig samhandling Forstå muligheter og begrensninger i bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi, inklusive juridiske og samfunnsmessige aspekter Kunne lede og motivere medarbeidere Ha et internasjonalt perspektiv på sin profesjon og kunne utvikle evne til internasjonal orientering og samhandling Kunne bidra til innovasjon og entreprenørskap
5 Sivilingeniørutdanning basert på treårig ingeniørutdanning og toårig masterutdanning ved NTNU 3-årig ingeniørstudium Generell innledning Dagens rammeplan for ingeniørutdanning ble vedtatt i Rammeplanen skulle være gjeldende fra opptaket 2012/13. Rammeplanen er strukturert ganske likt det vi har for sivingutdanningene ved NTNU, men det er bare gitt overordnede mål for hva kandidaten skal sitte igjen med etter endt bachelor og det er få føringer på hvordan de tre årene skal organiseres, unntaket er femte semester hvor valgfagene skal ligge. Studiets innhold Læringsutbyttet er beskrevet i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Retningslinjene skal sikre en nasjonalt koordinert ingeniørutdanning av høy faglig kvalitet. Den skal være profesjonsrettet, forskningsbasert og innovativ. Utdanningen skal ha et internasjonalt fokus. Studiets oppbygning Et studium er ifølge forskriften bygget opp av emner og emnegrupper. Bachelorgrad i ingeniørfag har fire emnegrupper. Noen emner er obligatoriske. Andre emner står kandidaten friere til å velge for å få en profil på utdanningen. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi skal integreres og brukes som et verktøy i utdanningene, både faglig og pedagogisk. Institusjonene skal ha tett kontakt med relevant arbeidsliv både under utarbeidelsen og gjennomføringen av studieprogrammene. Graden bachelor i ingeniørfag oppnås etter fullført studium. Kandidaten må ha bestått minst 180 studiepoeng bestående av følgende emnegrupper: 30 studiepoeng fellesemner 50 studiepoeng_programemner 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner 30 studiepoeng valgfrie emner Institusjonene kan kombinere elementer innen en emnegruppe, og fra forskjellige emnegrupper, til større emner. Det samlede omfanget av hver emnegruppe må likevel ikke bli endret i forhold til de fastsatte rammene. De fire emnegrupene relateres til ingeniørutdanning, studieprogram, studieretning, og til hvordan disse legger grunnlag for ingeniørfaget, fagfeltet og fagområdet: Fellesemner relateres i hovedsak til ingeniørutdanningen og legger basis for ingeniørfaget. Fellesemner består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenking og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram.
6 Programemner relateres i hovedsak til studieprogrammet og legger grunnlaget for fagfeltet. Programemner består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram. Tekniske spesialiseringsemner relateres i hovedsak til studieretningen og legger grunnlaget for fagområdet. Bacheloroppgaven inngår her. Emnene gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og bygger på programemner og fellesemner. Valgfrie emner skal gi et fundament for studentens ønskede profilering og kan legge til rette for mobilitet både nasjonalt og internasjonalt. Valgfrie emner bidrar til faglig spesialisering enten i bredden eller dybden. Et emne skal ha minimumsomfang av 10 studiepoeng. Utdanningen kan inkludere studiepoenggivende praksis. Praksis som er relevant i forhold til studentens tekniske spesialisering, kan inngå i valgfrie emner, eller med inntil 10 studiepoeng i tekniske spesialiseringsemner. Det stilles krav fra institusjonen om at praksisen må inneholde både teori og praktiske problemstillinger. Det skal foreligge en emnebeskrivelse der kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som praksisen resulterer i fremgå. Studiet avsluttes med en bacheloroppgave med omfang 20 studiepoeng.
7 Læringsutbytte for 3-årig ingeniørutdannelse
8 2-årig masterutdanning Studiets oppbygning og innhold Et toårig masterstudium i teknologi skal gi studentene: - en faglig bredde innen den spesialiseringen de har valgt - en faglig fordypning i det forskningsfeltet som er valgt for prosjektoppgave og masteroppgave - Kunnskap og ferdigheter om forskningsmetoder og den faglige forskningsfronten innen feltet for fordypning - Trening i å sette seg inn i forskningslitteratur og metoder på et høyt faglig nivå - Trening i tverrfaglig samarbeid - Innsikt i sammenheng mellom profesjonen og samfunnet for øvrig Studieplanen er derfor satt opp med i utgangspunktet valgbare ingeniøremner og det tverrfaglige prosjektemnet Eksperter i team i de to første semestrene. Tredje semester består av et valgbart ikketeknisk emne som setter ingeniørprofesjonen i et samfunnsmessig perspektiv og fordypningsemne som består av et prosjektarbeid i kombinasjon med fordypningsemner innen samme felt. I fjerde semester kommer masteroppgaven (30sp) som gir en solid faglig fordypning og forskningserfaring innen samme område som fordypningsemnet.
9 Læringsmål for 2-årig master i teknologi ved NTNU Det 2-årige masterprogrammet i teknologi skal gi kandidatene en bred teoretisk og praktisk kunnskapsbase innenfor den teknologiske fordypningen studieprogrammet omhandler. Utdanningen skal gi kandidaten spesialisert teknologi- og metodekompetanse innenfor studieprogrammets fordypningsområde og gi kandidaten solid grunnlag for å takle teknologiske utfordringer innenfor viktige samfunnsområder. Kandidatene skal gjennom sin teknologikunnskap kunne stimulere og bidra til innovasjon. Kunnskaper Kandidaten skal ha: Matematisk-naturvitenskapelige, teknologiske og datatekniske basiskunnskaper som grunnlag for metodeforståelse Forskningsbasert ingeniørvitenskaplige kunnskaper innenfor valgt fagområde Innsikt i utvalgte økonomi- og ledelsesfag og andre ikke-tekniske fag av relevans for ingeniørfaglig yrkesutøvelse Dybdekunnskap innen et begrenset felt knyttet opp mot aktiv forskning, herunder tilstrekkelig faglig innsikt til å ta i bruk nye forskningsresultater Ferdigheter Kandidaten skal kunne: Definere, modellere og analysere sammensatte ingeniørfaglige problemer, herunder treffe velbegrunnete valg av relevante metoder og anvende disse Utarbeide helhetlige løsninger av ingeniørfaglige problemer Vurdere analyseverktøy, metoder, tekniske modeller, beregninger og løsninger selvstendig og kritisk Velge og anvende relevante IKT-verktøy i sin faglige utøvelse Fornye og omstille seg faglig, herunder kunne utvikle sin faglige kompetanse på eget initiativ Gjennomføre et selvstendig, avgrenset ingeniørfaglig forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning Generell kompetanse Kandidaten skal: Forstå ingeniørfagenes rolle i et helhetlig samfunnsperspektiv og kunne analysere og ivareta etiske problemstillinger og etiske dilemmaer som kan oppstå i det ingeniørfaglige arbeidet Kunne formidle og kommunisere ingeniørfaglige problemstillinger og løsninger både overfor spesialister og allmennheten Kunne samarbeide og bidra til tverrfaglig samhandling Forstå muligheter og begrensninger i bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi
10 Kunne lede og motivere medarbeidere Ha et internasjonalt perspektiv på sin profesjon og kunne utvikle evne til internasjonal orientering og samhandling Kunne bidra til innovasjon og entreprenørskap
11 Vedlegg: Sammenligning mellom ingeniørstudieprogram ved HiST, HiÅ og HiG innenfor Bygg/anleggsteknikk, Data og Elektro/elkraft Sammenligning Fellesemner er markert i blått. Programemner i sort. Tekniske spesialiseringsemner i rødt. Valgfrie emner i brunt. Institusjonsnavn i stor skrift indikerer 10 studiepoeng (20stdp for bachelor), mens liten skrift indikerer 5 stdp per semester, til sammen 10 stdp. Fagene har ikke alltid samme innhold og struktur og sammenligningen er basert på en gruppering av emnene der dette var mulig. )
12 Bygg, anleggsteknikk S1 S2 S3 S4 S5 S6 Matte 1 Matte 2 Ingeniørrollen HIST/HIÅ HIG Mekanikk HIG/hist/hiå hist/hiå Byggteknikk hist HIG/hist HIÅ Fysikk/kjemi HIG HIST/HIÅ Statistikk og HIST/HIÅ HIG økonomi Geoteknikk og HIST/HiÅ HIG geologi Statikk og HIG HIG/hist HiÅ/hist konstruksjonslære Veibygging og geomatikk hist hist/hig/hiå VA-teknikk og DAK Betong og produksjonsteknik k Valgfag Systemtenkning Bacheloroppgave HIG HIST HIÅ
13 Data S1 S2 S3 S4 S5 S6 Matte 1 HIÅ/HIG/his hist t Ingeniørfaglig innføringsemne Programmering GK HIST/HIG Datateknikk og operativsystem hist hist HIG/HI Å Mikrokontrollere HIÅ Matte 2/diskret matematikk HIG HIÅ/hist hist HIÅ(v ) Objektorientert programmering HIG/HI Å Datakommunikasjon med HIG HIÅ HIST nettverksprogrammering/sikkerh et Fysikk/kjemi HIÅ Hist/HIG HIST Webteknologi HIÅ HIST hist Datamodellering og databaser HIST HIG/HIÅ Systemutvikling 1 HIST HIÅ/HI G Algoritmer og datastrukturer HIST/HI G Statistikk HIÅ/HI G Valgfag Systemtenkning ALL E Bacheloroppgave ALL E
14 Elektro, elkraft S1 S2 S3 S4 S5 S6 Matte 1 Elektriske kretser hist/hig hist/hiå/hig Introduksjon til ingeniørfaget HIÅ/HIST HIG Elektronikk HIÅ HIST/HIG Datateknikk hist/hig hist Mikrokontrollere HIÅ HIG Fysikk/kjemi HIÅ/HIST HIG Matte 2 HIST/HIG HIÅ Reg. Tek. HIST HIÅ/HIG Statistikk/økonomi HIST HIG/HIÅ Elektriske anlegg (valgbart Elektriske maskiner og kraftelektronikk HIST ved G/Å) HIÅ/HIG Kontrollanlegg HIÅ HIST Valgfag Ingeniørfaglig systemtenkning Bacheloroppgave
Dannelse som element i teknologutdanningene
Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til
DetaljerKvalifikasjonsrammeverket og ny rammeplan. 11. april 2011 Dekan Ole Gunnar Søgnen
Kvalifikasjonsrammeverket og ny rammeplan en krevende implementeringsprosess 11. april 2011 Dekan Ole Gunnar Søgnen D i s p o s i s j o n Ingeniørutdanning i en globalisert verden Hvilke kvalifikasjoner
DetaljerNy rammeplan ingeniørutdanningen
Ny rammeplan ingeniørutdanningen Vedtas av Kunnskapsdepartementet 15.12.2010 Innføres for alle ingeniørutdanninger i Norge fra opptaket høsten 2011 Gjennomgangen baseres på høringsutkastet Høstmøte AITeL
DetaljerElektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag
Studieprogram B-ELE-YVEI, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 19.feb.2013 12:01:43 Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige
DetaljerElektro - bachelorstudium i ingeniørfag
Studieprogram B-ELEKTRO, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:37 Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige
DetaljerElektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag
Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til
DetaljerData - bachelorstudium i ingeniørfag
Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad: Bachelor
DetaljerData - bachelorstudium i ingeniørfag
Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad: Bachelor
DetaljerMerknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning
Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir
DetaljerData - bachelorstudium i ingeniørfag
Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad: Bachelor
Detaljer2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK
SIDE 87 2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK Informatikk er læren om innhenting, tilrettelegging og bearbeiding av data, informasjon og kunnskap ved hjelp av datateknologi, og om hvilken betydning bruk
DetaljerRammeplan for ingeniørutdanning
Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...
DetaljerElektro - bachelorstudium i ingeniørfag
Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad:
DetaljerSkal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.
Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift
DetaljerForskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010.
Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010. Dette er rammeplansutvalgets enstemmige forslag til revidert rammeplan for ingeniørutdanning. Forskriften har fremkommet etter en åpen og involverende
DetaljerMaster i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram
Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk
DetaljerUtdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav.
Innledning Studieplanen er utarbeidet i henhold til de rammer og retningslinjer som er gitt i Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning (FOR 2011-02-03 nr. 107) med merknader, nasjonale retningslinjer
DetaljerVilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom
Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom Vedtatt av NRØA 06.06.16; oppdatert etter vedtak i UHR-Økonomi og Administrasjon, 12.11.18 1 Bakgrunn Siviløkonomtittelen er en beskyttet
DetaljerElektroingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag
Elektroingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål
DetaljerElektro - bachelorstudium i ingeniørfag
Studieprogram B-ELEKTRO, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:51 Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige
DetaljerStudieplan: Matematikk og statistikk - bachelor
Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor Navn: Bokmål: Matematikk og statistikk - bachelor Nynorsk: Matematikk og statistikk - bachelor Engelsk: Mathematics and Statistics - bachelor Oppnådd grad:
DetaljerSTUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)
304 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG Hvorfor blir samfunn, kulturer og teknologier som de blir? Og hvordan blir det slik, og ikke helt annerledes? På hvilken
DetaljerMaskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk
Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet,
DetaljerAbsolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene
1 Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene Bjørn Torger Stokke Leder, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Dekan for sivilingeniørutdanningen, NTNU Kort
DetaljerMaster i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram
Studieprogram M-RETEKLU5, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys
Detaljer3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK
3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK (MMA) SIDE 201 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10.1. INNLEDNING Masterprogrammet i matematikk strekker seg over to år, og bygger på et treårig bachelorstudium. Målet med
Detaljer3. Krav til læringsutbytte
Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 2010 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde Forskriften
DetaljerKvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsen
1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsen ved NTNU Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsen ved NTNU Studieprogram struktur organisering
DetaljerMaster i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram
Studieprogram M-RETEKLU5, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:36 Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i realfag Heltid/deltid:
DetaljerMaskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk
Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:52 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå:
DetaljerDataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag
Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne
DetaljerRisikostyring - Master i teknologi/siv.ing.
Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring
DetaljerMatematikk og fysikk - bachelorstudium
Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:
DetaljerSamfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing.
Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring
DetaljerRisikostyring - Master i teknologi/siv.ing.
Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring
DetaljerEMNEOVERSIKT Emne Tittel Stp Semester Adgangsbegrensning
SIDE 279 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 12.01.07. BACHELOR I ÅRSSTUDIUM I EMNER I INNLEDNING Bachelor i samfunnskunnskap
DetaljerMaskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk
Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:53 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå:
DetaljerBACHELOR i ingeniørfag ved HiØ
BACHELOR i ingeniørfag ved HiØ Terje Karlsen, 15.10.2008 Bachelor i ingeniørfag HiØ Bygg Data (Halden) Elektro Industriell design Kjemi Maskin Bachelor i ingeniørfag - bygg Mål for Bachelor i ingeniørfag
DetaljerFagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.
Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan
Detaljer2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK
2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK SIDE 89 2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK Informatikk er læren om innhenting, tilrettelegging og bearbeiding av data, informasjon og kunnskap ved hjelp av datateknologi,
DetaljerByutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig
Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys
DetaljerStudieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen
Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon 2018 Handelshøgskolen I Programmets navn Bokmål: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon
DetaljerHøring om utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref: 201003848-/JMB Vår ref: TOM 1. november 2010 Høring om utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om
DetaljerPetroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag
Studieprogram B-PETGEO, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige
DetaljerIndustriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing.
Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring
DetaljerMaster i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN)
Studieprogram M-RETEKLU5, BOKMÅL, 2007 HØST, versjon 08.aug.2013 11:10:53 Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN) Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i realfag
DetaljerBiologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi
Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:
DetaljerElektro - bachelorstudium i ingeniørfag
Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet
DetaljerStudieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012
Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon
DetaljerInformasjon til deg som skal velge studieretning
Informasjon til deg som skal velge studieretning Studieprogrammet Ingeniørvitenskap og IKT våren 2010 Innledning Du som leser dette har allerede valgt å studere ved studieprogrammet Ingeniørvitenskap og
DetaljerByutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig
Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys
DetaljerVedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse
SIDE 313 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 15.02.06. BACHELOR I INNLEDNING Bachelor i samfunnskunnskap tar sikte på (1) å
DetaljerEvaluering av Implementering av Rammeplan for Ingeniørutdanning Anbefalte endringer av Forskriften ( & Retningslinjene)
Evaluering av Implementering av Rammeplan for Ingeniørutdanning Anbefalte endringer av Forskriften ( & Retningslinjene) A) Innledning Bakgrunn KD fastsatte ny Forskrift om Rammeplan for Ingeniørutdanning
DetaljerSTUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår
STUDIEPLAN REALFAGSKURS (deltidsstudium på 1 år) FOR 3-ÅRIG INGENIØRUTDANNING OG INTEGRERT MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGISKE FAG ETTER NASJONAL PLAN fastsatt av Universitets- og høgskolerådet 0 studiepoeng
Detaljer2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK
2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK SIDE 105 2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK Informatikk er læren om innhenting, tilrettelegging og bearbeiding av data, informasjon og kunnskap ved hjelp av datateknologi,
DetaljerSamfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing.
Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring
DetaljerInformasjonsteknologi, datateknikk - Master program
Informasjonsteknologi, datateknikk - Master program Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk
DetaljerØkonomisk-administrative fag - masterstudium
Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Master
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelor Elkraftteknikk. 180 studiepoeng. Narvik. Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av <dd.mm.yyyy>
STUDIEPLAN Bachelor Elkraftteknikk 180 studiepoeng Narvik Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av Studieplanen er godkjent av styret ved den Navn på studieprogram
DetaljerMatematikk og fysikk - bachelorstudium
Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:
DetaljerInformasjonsteknologi - masterstudium - 5 år
Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Det femårige master i teknologi / sivilingeniørstudiet
DetaljerMatematikk og fysikk - bachelorstudium
Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:
DetaljerBiologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi
Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:51 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:
DetaljerMøte i Koordineringsutvalget for ingeniørutdanningen ved HVL, KUI Møtedato: 21. januar 2019
Referat fra KUI, møte 1 2019 Møte i Koordineringsutvalget for ingeniørutdanningen ved HVL, KUI Møtedato: 21. januar 2019 Sted: campus Bergen Fremmøtte: Ove Jan Kvammen, Kristin Fanebust Hetland, Geir Martin
DetaljerByutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig
Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:
DetaljerBACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ
FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ 180 studiepoeng TROMSØ Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av 03.02.2011 Studieplanen er godkjent av studieutvalget ved Naturvitenskap
DetaljerProgramplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011
Side 1/10 Programplan for studieprogram maskin Studieår 2011-2014 Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2011 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner...
DetaljerKULTURMINNEFORVALTNING
Kulturminneforvaltning 165 KULTURMINNEFORVALTNING Kulturminner er materielle og immaterielle spor etter menneskers liv og virksomhet i nær eller fjern fortid. De er kilder til kunnskap og opplevelse for
DetaljerEvaluering av siv.ing. Evalueringskomiteens rapport
1 Onsdag 18 mars 2009, 14.15 15.45 Program: 1. Studieprogramstruktur 2. Komplementære emner 3. Teknostart 2009 4. Aktuelle FUS-saker Utredning: BSc utgang i 5 årig studieprog Utredning: Simulering/IKT
DetaljerInformasjonsteknologi, datateknikk - Master program
Informasjonsteknologi, datateknikk - Master program Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk
DetaljerIndustriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing.
Studieprogram M-INDØKG, BOKMÅL, 2009 HØST, versjon 08.aug.2013 11:13:22 Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid:
DetaljerØkonomisk-administrative fag - masterstudium
Studieprogram M-ØKAD, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige
Detaljeringeniørutdanningen Fagmøte for samfunnsfag tirsdag 25. oktober 2011 kl. 14.00 14.15 terje karlsen tale skjølsvik
Mål og innhold i samfunnsfag i ingeniørutdanningen Fagmøte for samfunnsfag tirsdag 25. oktober 2011 kl. 14.00 14.15 Samfunnsfagene i speilet hvorfra kommer de? hvilkenh plasshar de htt? hatt? hva er samfunnsfag?
DetaljerPetroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag
Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for petroleumsteknologi Fører til
DetaljerFAGPLAN. Prosess- og gassteknologi studiepoeng
FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG Studieretning for Prosess- og gassteknologi - 180 studiepoeng (Process and Gas Technology) Høst 2015 UiT Norges arktiske universitet Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø
STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på
DetaljerElektro - bachelorstudium i ingeniørfag
Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet
DetaljerRisikostyring - Master i teknologi/siv.ing.
Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige
DetaljerSTUDIEPLAN. Elkraftteknikk, ingeniør bachelor. 3-semester. 180 studiepoeng. Narvik. Bygger på rammeplan for ingeniørutdanningen av
STUDIEPLAN Elkraftteknikk, ingeniør bachelor 3-semester 180 studiepoeng Narvik Bygger på rammeplan for ingeniørutdanningen av 03.02.2011 Studieplanen er godkjent av styret ved fakultet for ingeniørvitenskap
DetaljerVEILEDNING FOR UTARBEIDELSE AV OMRÅDEEMNE VED NTNU
VEILEDNING FOR UTARBEIDELSE AV OMRÅDEEMNE VED NTNU August 2017 1. Innledning I denne veiledningen gjøres det rede for rammene for det nye fellesemnet «områdeemne», som skal ha oppstart senest studieåret
DetaljerStudieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap
Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved
DetaljerInformasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år
Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk
DetaljerFAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI
204 1. årskurs Høst AAR4203 FORM OG FARGE GK 1A 7,5 Høst EXPH0004 EXPHIL-NT 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Høst TPD4100 DESIGN 1 INTRO 7,5 Vår AAR4204 FORM OG FARGE GK 1B 7,5 Vår TMA4105 MATEMATIKK
DetaljerMathematics and Physics - Master of Science Degree Programme
Mathematics and Physics - Master of Science Degree Programme Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og
DetaljerMASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM
STUDIEPLAN FOR MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM 2012-13 Akkreditert av NOKUT. Godkjent av Kunnskapsdepartement 2002 Revidert og godkjent av avdelingsstyret 29.03.2012 1 MASTER I ØKONOMI OG
DetaljerØkonomisk-administrative fag - masterstudium
Studieprogram M-ØKAD, BOKMÅL, 2016 HØST, versjon 05.feb.2016 03:02:16 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige
DetaljerByutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.
Studieprogram M-BYUTV, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:51 Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det
DetaljerMASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING
SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering
DetaljerSTUDIEPLAN. Master i Samfunnssikkerhet. 120 studiepoeng. Tromsø
STUDIEPLAN Master i Samfunnssikkerhet 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av studieutvalget ved Naturvitenskap og teknologi oktober 2017 Gjeldende fra høst 2018 2 Navn på studieprogram Bokmål:
DetaljerOffshoreteknologi - industriell teknologi og driftsledelse - Master i teknologi/siv.ing.
Offshoreteknologi - industriell teknologi og driftsledelse - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet,
DetaljerGrunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master
Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Studiet har ukentlige studieaktiviteter på campus ved studiested Bodø. Pedagogikk og elevkunnskap, Norsk og Matematikk er obligatoriske fag, mens studentene
DetaljerMaster i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN)
Studieprogram M-RETEKLU, BOKMÅL, 2008 HØST, versjon 08.aug.2013 11:12:11 Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN) Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i realfag
DetaljerY-veien ved HiT. av Svein Thore Hagen Professor, dr.ing. Fakultet for teknologiske fag
Y-veien ved HiT av Svein Thore Hagen Professor, dr.ing. Fakultet for teknologiske fag Idé Redusere et 4-årig studium (1 års forkurs + 3 år bachelor) til spesialtilpasset 3 år bachelor uten å redusere det
DetaljerOm forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning
NOTAT Til Styrene ved høgskolene i Buskerud, Vestfold og Østfold og UMB Fra Oslofjordalliansens pilotprosjekt teknologi Kopi Alliansekoordinator Fred Nilsson Dato 26.04.2011 Saknr HiVe 2008/645-51 Notat
DetaljerOppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret
Tidsplan: Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar 1. februar: endelige versjoner ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Ansvarsfordeling
DetaljerMASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG
FAG- OG YRKESDIDAKTIKK YRKESFAG SIDE 61 MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG Kort om studieretningen Master i yrkesdidaktikk er særlig rettet mot yrkesfaglærere, instruktører,
DetaljerMN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven
MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven 27.02.17 Knut Mørken, Ragnhild Kobro Runde, Tone Skramstad BAKGRUNN OG DISKUSJONSPUNKTER Vi er pålagt å gi masteroppgaven en emnebeskrivelse.
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta
STUDIEPLAN Bachelor i idrett 180 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 14.12.2016 Navn på studieprogram Bachelor i idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet. Det
Detaljer