Evaluering av Implementering av Rammeplan for Ingeniørutdanning Anbefalte endringer av Forskriften ( & Retningslinjene)

Transkript

1 Evaluering av Implementering av Rammeplan for Ingeniørutdanning Anbefalte endringer av Forskriften ( & Retningslinjene) A) Innledning Bakgrunn KD fastsatte ny Forskrift om Rammeplan for Ingeniørutdanning i Forskriften er utdypet med Merknader, og Nasjonale Retningslinjer er utviklet i en nasjonal prosess koordinert gjennom UHR- NRT. NRT fikk ansvar for kontinuerlig å identifisere behov for og å foreslå endringer i Nasjonale Retningslinjer samt Merknader og Forskrift. UHR initierte Evaluering av Implementering av Rammeplan for Ingeniørutdanning (Forskrift og Retningslinjer) i Forventninger og Antagelser Fokuset har vært på kvalitetsutvikling, erfaringsdeling og samarbeid. Et delmål har også vært å bidra til forbedret praktisering / ulik tilpasning på tvers av institusjoner. En så allerede i utgangspunktet for seg behov for endringer / justeringer så vel i Nasjonale Retningslinjer som i Merknader og Forskrift. En har underveis måttet balansere behovet for utvikling vs. behovet for stabilitet, og en har også måttet balansere hva som bør gjøres faglig vs. hva som kan gjøres politisk. Prosesser Det ble etablert en Nasjonal Arbeidsgruppe som igjen trakk på Lokale Selvevalueringsgrupper ved alle involverte institusjoner. Ved sammenslåtte institusjoner ble selvevalueringsgruppene forankret på tidligere campus, i de fagmiljøene som hadde implementert forskriften. For å få god bredde i tilbakemeldingene, ble også Quest Back-undersøkelser brukt som nyttige verktøy. Basert på tilbakemeldingene utarbeidet arbeidsgruppen forslag til endringer. De initielle forslagene fra arbeidsgruppen ble forankret og finjustert i et fellesmøte med institusjonsrepresentanter på Gardermoen Deretter ble de resulterende forslagene fra arbeidsgruppen vedtatt anbefalt på rådsmøtet i UHR-MNT (enstemmig) Disse forslagene ble så presentert og diskutert med representanter for Kunnskapsdepartementet , og de er deretter ferdigstilt av den nasjonale arbeidsgruppen for behandling og vedtak om oversending av arbeidsutvalget i UHR- MNT. Etter Kunnskapsdepartementets formelle høringsrunde vil det bli en komplett dokumentoppdatering etterfulgt av et kontinuerlig forbedringsarbeid. Elementer Det primære arbeidet i den Nasjonale Arbeidsgruppen gikk altså på å komme fram til omforente forslag til endringer / justeringer / tilpasning / praktisering av eksisterende Forskrift, Merknader og Retningslinjer. Arbeidet i arbeidsgruppen fasiliterte samtidig en deling på tvers av institusjonene av gode eksempler vedrørende implementeringen av forskrift, merknader og retningslinjer så langt. 1

2 Rammeplan Gjennom arbeidet kom det tydelig fram at de aller fleste involverte ser store fordeler i å ha en rammeplan, og at den eksisterende rammeplanen har vært et godt verktøy, men at en samtidig ønsker seg en litt mer fleksibel rammeplan fremover. Rapportene fra de Lokale Selvevalueringsgruppene, sammendraget fra Quest Back-undersøkelsene, og dokumentet med de samlete erfaringene som deles på tvers av institusjonene er sendt UHR. Forskrift Endringer / Justeringer De endringene / justeringene av Forskriften som blir anbefalt i dette dokumentet, grupperes som følger: IKT Tydeliggjort læringsmål Sikkerhet og Sårbarhet Tilført læringsmål Emnegrupper Klargjøring, og med noe mer fleksibilitet Emnestørrelse Noe mer fleksibilitet Bacheloroppgave Følgeeffekt Y-vei Noe mer fleksibilitet Fagskoleutdanning Fritaksmulighet Fagbrev Fritaksordning Tidspunkt Umiddelbart Retningslinjer Endringer / Justeringer Dette dokumentet vil også utfylle anbefalingene av endringer / justeringer mht. Forskriften med ytterligere anbefalinger av endringer / justeringer mht. Retningslinjene: Fagfelt / De tidligere så dominerende Kjemi / Nåværende vs. Fremtidig innhold Tekster / Krav vs. Til Inspirasjon Forskrift / Retningslinjer Praktisering / Tilpasning Endelig vil dette dokumentet drøfte en del innspill ad. praktisering / tilpasning av så vel Forskriften som Retningslinjene. Læringsutbyttebeskrivelser: Generelt nivå og samlet omfang Innretning av ingeniørutdanningen: Fokus på tradisjonelle ingeniørfag og unikhet av ulike tilbud 5. Semester: Utnyttelse Undervisnings- og sformer Nasjonal og Internasjonal Benchmarking Teoretisk vs. Praktisk Innretning Siv.Ing. vs. Ingeniør Alternative opptaksveier Merknader Avvikling 2

3 Når det gjelder Merknadene, legges det her opp til å gå fra tre faglig førende dokumenter til to faglig førende dokumenter ved å: Ta viktige faglige aspekter fra Merknadene inn i Forskriften Ta resterende faglige aspekter fra Merknadene inn i Retningslinjene Løpet videre Prosessen fremover vil inkludere følgende: Formell juridisk håndtering via KD Komplett dokumentoppdatering inkludert etablering av et nettsted for kontinuerlig deling av erfaringer på tvers av institusjoner, samt enklere oppdatering av førende dokumenter ved behov Kontinuerlig forbedringsarbeid inkludert utnyttelse av fagmøter med institusjonsrepresentanter for diskusjon av tilhørende faglige aspekter Daglig arbeid innen UiX / HiY B) Endringer / Justeringer - Forskrift Her følger justeringer som har vært diskutert med tilhørende anbefalte endringer i Forskriften. 1. IKT - 2. Læringsutbytte / Ferdigheter «Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.» «Kandidaten har bred ingeniørfaglig digital kompetanse - inkludert bruk og utvikling av faglig relevant programvare, herunder beregninger og søk, lokalisering, omforming og kontroll av informasjon fra ulike digitale kilder; kan arbeide i relevante laboratorier og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.» Med dagens og framtidens faglige behov trenger IKT-ferdigheter en enda tydeligere plass i utdanningene, og læringsutbyttebeskrivelsene bør speile disse faglige fokus enda klarere; dette er gjort ved å trekke inn tekst fra merknadene. 2. Sikkerhet og Sårbarhet - 2. Læringsutbytte / Ferdigheter INGEN 3

4 «Kandidaten kan identifisere og vurdere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer (som anvender IKT).» Med dagens og framtidens faglige behov trenger også ferdigheter på Sikkerhet og Sårbarhet en tydelig plass i utdanningene, og læringsutbyttebeskrivelsene bør speile disse faglige fokus helt direkte; dette er gjort gjennom diskusjon i en relevant faggruppe. 3. Emnegrupper - 3. Struktur og innhold «For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng bestående av følgende emnegrupper: 30 studiepoeng fellesemner som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenking og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram. 50 studiepoeng programemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram. 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner. 30 studiepoeng valgfrie emner som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.» «For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng bestående av følgende: Ingeniørfaglig Basis: 30 studiepoeng med grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenking og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Dette skal i hovedsak relateres til ingeniørutdanningen og legge grunnlaget for ingeniørfaget. Programfaglig Basis: studiepoeng med tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Dette skal i hovedsak relateres til studieprogrammet og legge grunnlaget for fagfeltet. Teknisk Spesialisering: studiepoeng som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis. Dette skal i hovedsak relateres til studieretningen og legge grunnlaget for fagområdet. Valgfri Spesialisering: studiepoeng som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden. Dette skal gi et fundament for studentens ønskede profilering og legge til rette for mobilitet både nasjonalt og internasjonalt.» De eksisterende beskrivelsene rapporterer de fleste institusjoner å ha vært for lite klare med hensyn til begrepsbruk, og for lite fleksible med hensyn til tilpasningsmuligheter. Dette er tatt hensyn til, bl.a. ved å trekke på følgende utdypende tekst fra Merknadene, 4

5 o Institusjonene kan kombinere elementer innen en emnegruppe, og fra forskjellige emnegrupper, til større emner. Det samlede omfanget av hver emnegruppe må likevel ikke blir endret i forhold til de fastsatte rammene. o De fire emnegruppene relateres til ingeniørutdanning, studieprogram og studieretning, og til hvordan disse legger grunnlag for ingeniørfaget, fagfeltet og fagområdet. o Fellesemner relateres i hovedsak til ingeniørutdanningen og legger basis for ingeniørfaget. o Programemner relateres i hovedsak til studieprogrammet og legger grunnlaget for fagfeltet. o Tekniske spesialiseringsemner relateres i hovedsak til studieretningen og legger grunnlaget for fagområdet. o Valgfrie emner skal gi et fundament for studentens ønskede profilering og legge til rette for mobilitet både nasjonalt og internasjonalt. o Med felles forstås at studentene skal oppnå det samme læringsutbyttet. Dette medfører at institusjonen har frihet til å velge innhold, organisering og vurderingsform for å oppnå dette, samt ved å trekke på andre utfyllende elementer fra Retningslinjene for å klargjøre fleksibiliteten som ligger i læringsutbyttekonseptet mht. å sette sammen ulike læringsutbyttetemaer fra emner / delemner /samleemner etc.: 4. Emnestørrelse - 3. Struktur og innhold «Et emne skal ha et omfang på minimum 10 studiepoeng.» «Det skal være maksimalt 4 avsluttende emner per semester, hvert emne skal ha et omfang på minimum 5 studiepoeng, og antall studiepoeng i et emne skal være delelig med 2.5.» Den eksisterende emnestørrelsen på minimum 10 studiepoeng rapporterer de fleste institusjoner å ha vært for lite fleksibel. En ønsker gjerne å ha mulighet til å ha noen mindre emner. Samtidig ønsker en ikke å ha for mange emner per semester. Endelig ønsker en å ikke ha for mange ulike størrelser i bruk. 5

6 5. Bacheloroppgave - 3. Struktur og innhold «En bacheloroppgave er obligatorisk for alle og skal inngå i tekniske spesialiseringsemner med 20 studiepoeng.» «En bacheloroppgave er obligatorisk for alle og skal inngå i teknisk spesialisering med minimum 20 studiepoeng.» Behovet for denne endring / justering kommer som en følgeeffekt av endringen / justeringen i forrige punkt. 6. Y-vei - 3. Struktur og innhold / Studiemodell Y-vei INGEN «Institusjoner som ønsker det, kan tilby studenter som tas opp via Y-vei å følge det særskilte studieopplegget i matematikk og fysikk som er særskilt tilpasset TRESS eller halvårlig realfagskurs.» Merknadene inneholdt følgende tekst: o «Institusjoner som ønsker det, kan tilby studenter som tas opp via Y-vei å følge det særskilte studieopplegget i matematikk og fysikk som er særskilt tilpasset TRESS.» Erfaringer fra flere institusjoner har vært at studieopplegget i matematikk og fysikk for det halvårlige realfagskurset vil være et nyttig alternativ til studieopplegget i matematikk og fysikk for TRESS. Og etter som merknadene foreslås fjernet som selvstendig faglig dokument, bør denne tekst inn i forskriften. 7. Fagskoleutdanning - 5. Fritaksbestemmelser «Det kan ikke gis fritak for fellesemner.» 6

7 FJERNES Erfaringer fra flere institusjoner har vært at en slik manglende fritaksmulighet skaper unødvendig store utfordringer, og at dette samtidig gjelder svært få studenter. 8. Fagbrev - 5. Fritaksbestemmelser «Fritak med grunnlag i tidligere kompetanse skal innpasses i emnegruppene valgfrie emner (inntil 20 studiepoeng) og tekniske spesialiseringsemner (inntil 20 studiepoeng).» FJERNES Erfaringer fra flere institusjoner har vært at en så begrensende fritaksordning skaper unødvendig store utfordringer, og at dette samtidig gjelder svært få studenter. 9. Tidspunkt - 6. Ikrafttredelse og overgangsregler «Forskriften trer i kraft 1. januar Forskriften gjelder for studenter som tas opp fra og med opptak til studieåret For studenter ved institusjoner som etter søknad får starte ingeniørutdanning etter denne rammeplanen fra studieåret , trer forskriften i kraft straks.» «Forskriften trer i kraft umiddelbart.» Da de aller fleste endringer / justeringer tilsier mer fleksibilitet, peker dette i retning av en øyeblikkelig ikrafttredelse. De meget få innstramminger mht. tydeliggjøring av læringsmål på IKT samt med tilføring av læringsmål på Sikkerhet & Sårbarhet, kan gis en egen senere frist for implementering. C) Endringer Justeringer - Retningslinjer Her følger justeringer som har vært diskutert med tilhørende anbefalte endringer i Retningslinjene. 7

8 1. Fagfelt / De tidligere så dominerende Kap. 6.1 Så langt Egne læringsutbyttebeskrivelser for Bygg, Data, Elektro, Kjemi og Maskin fokuserer på fem store fagfelt - uten at de er like dominerende og selvsagte som for bare 5 år siden. Fremover GJØRES OM FRA Å VÆRE FØRENDE TIL Å VÆRE VEILEDENDE EKSEMPLER OG FLYTTES SÅLEDES FRA KAPITTEL 6 TIL VEDLEGG X. Disse beskrivelser så vel som beskrivelser for nye fagfelt, kombinerte fagfelt og oppstykkete fagfelt bør utvikles og kontinuerlig videreutvikles i nasjonale fagmøter. Dette bør resultere i jevnlig oppdaterte beskrivelser som bør framlegges for godkjenning som anbefalinger av UHR- MNT. Alt dette er også i tråd med signalene om mindre sentral rammeplanstyring i framtiden. 2. Kjemi / Nåværende vs. Fremtidig innhold Kap. 6.2 Så langt Med dagens og framtidens miljøfokus er kjemi helt essensielt, men ikke nødvendigvis den tradisjonelle kjemien fra tidligere utdanninger. Fremover LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSENE BØR SPEILE DETTE ENDRETE KJEMIFOKUS Således ønskes dette gjennomført av en relevant faggruppe. 3. Tekster / Krav vs. Til Inspirasjon Alle Kap. Så langt Tekstene kan virke som instruks mer enn som veiledning oftere enn hva som er ment. Fremover GJØRES KLART HVA SOM ER KRAV OG HVA SOM ER TIL INSPIRASJON Hele teksten - inkludert forskrift (& merknader), må gjennomgås og tydeliggjøres. 8

9 D) Praktisering / Tilpasning Forskrift / Retningslinjer Her følger noen ytterligere punkter som har vært oppe til diskusjon. 1. Læringsutbyttebeskrivelser: Generelt nivå og samlet omfang Så vel nivå som omfang ansees å være riktig! Hva skulle eventuelt tas bort? Både Kvalitetsmelding og Studietilsynsforskrift fokuserer igjen på at ambisjonsnivået for utdanninger i Norge skal være høyt. 2. Innretning av ingeniørutdanningen: Fokus på tradisjonelle Ingeniørfag og unikhet av ulike tilbud En ingeniørutdanning for så vel dagens som framtidens samfunn krever kunnskaper, ferdigheter og kompetanser ut over det tidligere ingeniørutdanninger gjorde, og fortsatt ansees det å være plass nok til tradisjonelle ingeniørfag. Med de endringer/justeringer som er anbefalt for forskrift / retningslinjer øker muligheten for større unikhet for ulike studieprogram / studieretninger både innen og mellom institusjoner Semester: Utnyttelse Dette semestret brukes i dag til bl.a. valgfrie emner / spesialisering / utveksling / internasjonalisering. Disse ulike utnyttelsesformene ansees alle for helt akseptable, og det er ikke ment at en må tilby alle disse ulike utnyttelsesformene for et gitt studieprogram / en gitt studieretning. 4. Undervisnings- og sformer Her ønskes det større fokus på varierte undervisningsformer og nyere vurderingsformer for å sikre oppnåelse av tilhørende læringsmål. 9

10 Her er det plass for forbedringer, så en bør utnytte slike muligheter bedre i praksis. 5. Nasjonal og Internasjonal Benchmarking Her ønskes det større fokus på både nasjonal og internasjonal benchmarking av studieprogram som tilbys. Her er det også plass for forbedringer, så en bør utnytte slike muligheter bedre i praksis. 6. Teoretisk vs. Praktisk Innretning Noen studieprogram synes å ha fått en mer teoretisk innretning nå, mens en tidligere hadde en mer praktisk innretning. Dette ansees ikke å være en effekt av (den nye) rammeplanen like gjerne et resultat av ambisjoner om universitetsstatus hos noen høgskoler, men effekten er verd å være oppmerksom på og debattere. 7. Siv.Ing. vs. Ingeniør Beskrivelsene av realfagene i rammeplanen for de 3-årige ingeniørutdanningene og i godkjenningskravene for de 5-årige sivilingeniørutdanningene synes å være noe forskjellige. Dette ansees som uheldig, og disse beskrivelsene bør harmoniseres på sikt. 8. Alternative opptaksveier Praktiseringene av de alternative opptaksveiene TRES og Y-Vei synes å variere mellom institusjonene. 10

11 Dette ansees ikke som problematisk, og dette trenger ikke å harmoniseres. Trondheim, <sign.> Mads Nygård Leder, NTNUs Forvaltningsutvalg for Siv.Ing.-utdanningen (NTNU-FUS) Leder, UHRs Nasj. Arbeidsgrp. for Eval. av Impl. av Rammeplan for Ing.-utdanning (UHR-INGEVAL) 11