Arbeidsmarkedet for doktorgradskandidater er i endring er forskerutdanningen tilpasset et differensiert arbeidsmarked? 11 oktober 2012 Berit Rokne

Transkript

1 Arbeidsmarkedet for doktorgradskandidater er i endring er forskerutdanningen tilpasset et differensiert arbeidsmarked? 11 oktober 2012 Berit Rokne

2 PhD-kandidatundersøkelse ved UiB På bakgrunn av økning av antall doktorgrader nasjonalt og ved UiB ønsket UiB en kartlegging av følgende: Arbeidsgivernes framtidige behov for forskerutdanning og forskningskompetanse Å undersøke forskerutdanningens relevans, basert på både kandidatens og arbeidsgivers vurderinger Å belyse forskerutdanningens synlighet særlig innen næringer som ikke har tradisjon for å ansette personer med doktorgrad Å vurdere kvaliteten og relevansen av karriereveiledningen ved UiB

3 PhD-kandidatundersøkelse ved UiB doktorgradskandidater ( svarprosent: 45) uteksaminert i perioden svarte på et spørreskjema 180 arbeidsgivere med en eller flere ansatte med doktorgrad fra UiB 92 arbeidsgivere UoH sektor (svarprosent:37) 88 arbeidsgivere andre sektorer (svarprosent :35) Dybdeintervju 21 respondenter 8 doktorgradskandidater 13 arbeidsgivere DAMWAD

4 PhD-kandidatundersøkelse ved UiB Antall kandidater i det private næringsliv øker mest De fleste doktorgradskandidater fra UiB ansettes i UoH eller instituttsektor, men andelen er synkende 66% i 2009 mot 72% i 2006 (flere foretrekker akademia) Aktører i offentlig og privat sektor ansetter i økende grad doktorgradskandidater fra UiB 33% i % i offentlig og 13% i privat sektor

5 PhD-kandidatundersøkelse ved UiB % av doktorgradskandidatene er i jobb et halvt år etter gjennomført doktorgrad De blir stort sett ansatt i den sektoren de forventer å bli ansatt i før de gikk i gang med doktorgraden

6 Men, er forskerutdanningen tilpasset dagens differensierte arbeidsmarked?

7 Hva er særtrekket ved en doktorgradsutdanning?

8

9 Second Salzburg Declaration 1. Doktorgradsutdanning må knyttes til forskning (og er dermed ulik første og andre syklus) 2. Anbefalinger til universitet og andre policymakers) for konkret implementering av reformene 3. Institusjonell autonomi og finansiering

10 Salzburg II declaration 1. Research as the basis and the difference 2. Elements for structuring doctoral education 3. Clearing the obstacles

11 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk 3dje cyklus Hvilke kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse skal en kandidat framvise etter avlagt doktorgrad?

12 Kvalifikasjonsrammeverk for UiB 3dje cyclus - kunnskap Kandidaten er i den internasjonale kunnskapsfronten innenfor sitt fagområde og behersker fagområdets vitenskapsteori og/eller kunstneriske problemstillinger og metoder; kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike perspektiver, metoder og prosesser i forskning og faglige og/eller kunstneriske utviklingsprosjekter; kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor fagområdet.

13 Kvalifikasjonsrammeverk for UiB 3dje cyclus - ferdigheter Kandidaten kan formulere problemstillinger for forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid; kan planlegge og gjennomføre forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå; kan analysere og håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet.

14 Kvalifikasjonsrammeverk for UiB 3dje cyclus generell kompetanse Kandidaten kan identifisere, analysere og reflektere kritisk over forsknings og vitenskapsetiske problemstillinger knyttet til forskningsprosjekt og forskningsfelt; kan utøve forskning og formidling med faglig integritet og i samsvar med de grunnleggende verdier for akademisk virksomhet; kan redegjøre for og kritisk reflektere over verdi og interessekonflikter knyttet til eget forskningsfelt og forholdet mellom eget forskningsfelt og andre samfunnsaktører;

15 Kvalifikasjonsrammeverk for UiB 3dje cyclus generell kompetanse kan bidra til styring av og samarbeid om komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter; kan formidle forsknings og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler; kan delta i debatter innenfor fagområdet i nasjonale og internasjonale fora; kan vurdere behovet for fornyelse og ta initiativ til og drive nytenkning og innovasjon.

16 Er de internasjonale og norske føringene uforenelig med et differensiert arbeidsmarked og ønsker og behov fra arbeidslivet?

17 PhD-kandidatundersøkelse ved UiB Arbeidsgivere verdsetter metodiske og analytiske kompetanser samt evne til å tilegne seg ny kunnskap høyest Kandidatene opplever at kompetansen de har tilegnet seg gjennom forskerutdanningen stemmer godt overens med den kompetansen som det er behov for i jobbfunksjonen de har

18 PhD-kandidatundersøkelse ved UiB MEN, PhD kandidatenene er lite synlige på arbeidsmarkedet

19 Er det behov for endring eller tilpasning av PhD utdanningen? Mindre forskning ( i dag opplæring ett semester)? En annen type kunnskap? Praksis? Internasjonalisering? Ved store endringer hva står på spill?

20 Er det behov for endring eller tilpasning av PhD utdanningen? Dreier det seg om en større synliggjøring av den kompetansen en doktorgrad innebærer?

21 Er det behov for endring eller tilpasning av PhD utdanningen? Er det doktorgraden i sin tradisjonelle form som hemmer fornyelse eller er den tradisjonelle doktorgradsutdanningen som fremmer fornyelse?

22 Er det behov for endring eller tilpasning av PhD utdanningen? Balansekunst mellom det ikke umiddelbare og umiddelbare nyttige

23 Om PhD kandidat undersøkelsen arbeidsmarket-for-doktorgradskandidater-endelig pdf

24 Takk for oppmerksomheten