Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett forskning. Stortingets Finanskomite
|
|
- Simon Thoresen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte i komiteens budsjetthøring og vil med dette kommentere regjeringens budsjettforslag ihht bruken av virkemiddelet "avbyråkratisering og effektivisering" av forskningsbevilgninger til fristilte forskningsinstitutter. Kap 287, 920, 1137 m.fl. Vi ser regjeringens budsjettforslag som en tydelig styrking av internasjonalt forskningssamarbeid, næringsrettet forskning og innovasjon. Vi vil i det følgende kommentere noen momenter i budsjettforslaget. Basisbevilgning til forskningsinstituttene bør ikke reduseres FFA er svært glad for at næringsdepartementet har økt basisbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene med 29,3 mill kroner. Denne instituttgrupperingen har en basisbevilgning på 6%, som er meget lavt i forhold til de forskningsmiljøer en samarbeider og konkurrerer med nasjonalt og internasjonalt. I gjennomsnitt har norske forskningsinstitutter 10% basisbevilgning, mot 25%- 50% i instituttsektoren i andre land. Effektivisering i statlig virksomhet Regjeringens forslag til statsbudsjett foreslår at flere departementer opprettholder nivået på basisbevilgning til forskningsinstituttene med kompensasjon for prisøkning på 3,3%. Deretter har en lagt til grunn en reduksjon i basisbevilgningen til instituttene på 0,5% som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering. Det heter i forslag til statsbudsjett del I) at "Reformen innebærer at deler av gevinstene fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres i de årlige budsjettene til fellesskapet. ( ) Kravet om mindre byråkrati og mer igjen for pengene gjelder alle statlige virksomheter som mottar driftsbevilgninger fra statsbudsjettet. Det legges til grunn at forslaget gjelder forvaltningens driftsutgifter på postene 01 til 29. Nettobudsjetterte virksomheter som universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner er inkludert i reformen." De fristilte forskningsinstituttene er ikke del av statsforvaltningen eller nettobudsjetterte virksomheter. Budsjettpostene for basisbevilgningene til forskningsinstituttene ligger på postene Basisbevilgningen benyttes etter klare kriterier til kvalitetsutvikling i forskningen, som vitenskapelig publisering, egenfinansiering av PhDstipend, egenandel i internasjonale forskningsprosjekter mv. Reduksjon i direkte forskningsbevilgninger som basisbevilgningen til forskningsinstituttene vil ikke bidra til mål om effektivisering eller avbyråkratisering i statlig forvaltning eller administrasjon. Derimot vil kutt i basisbevilgningen medføre redusert akademisk frihet, svekket evne til langsiktig kunnskapsoppbygging og svekket effekt av økte bevilgninger til Stim-EU, fordi grunnbevilgningen også inngår i egenandelen i Horisont 2020 prosjekter. Dette tror vi ikke var hensikten med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Det vil være en vanskelig oppgave å skille ut basisbevilgningen til forskningsinstituttene i det framlagte forslaget til statsbudsjett. FFA har derfor følgende forslag: Basisbevilgningen til forskningsinstituttene blir priskompensert med 3,3%. Teknisk reduksjon på 0,5% i basisbevilgningen til forskningsinstitutter i de ulike departementene blir i 2015 kompensert med tilsvarende beløp på den aktuelle posten for basisbevilgning. Fra 2016 inngår ikke basisbevilgningen i grunnlaget for tiltak for avbyråkratisering og effektivisering i statlige virksomheter. Postadresse: Postboks 5490 Majorstuen
2 2 av 3 Deltakelse i EUs Horisont 2020 FFA mener regjeringens beslutning om full deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020, er viktig. Kontingenten Norge betaler for deltakelse er stor, og desto viktigere er det at norske forskningsmiljøer utnytter mulighetene for å delta for fullt på den europeiske forskningsarenaen. Forskningsinstituttene er ledende i EU-forskningen og ønsker å øke deltakelsen ytterligere. Hovedutfordringen for forskningsinstituttenes deltakelse i disse programmene er underfinansiering av prosjekter. FFA er derfor svært fornøyd med at regjeringen foreslår en kraftig opptrapping av Stim-EU med 85 millioner i 2015 og ytterligere opptrapping til 400 millioner i Også andre foreslåtte styrkinger innen Posisjoneringsstøtte, Prosjektetableringsstøtte og Nasjonale kontaktpunkt i NFR, vil bidra til økt deltakelse i H2020. Den foreslåtte økningen i Stim-EU gjør det økonomisk mulig for norske forskningsinstitutter å delta i H2020 og bidra til regjeringens mål om 60% økning i returen. Ordningen utløser også økt deltakelse fra bedrifter i H2020. Tilsvarende mener FFA at Stim-EU bør stimulere samarbeidet med offentlige virksomheter. Dette krever ikke økte bevilgninger, men justering av retningslinjene for Stim-EU. Langtidsplan for forskning og høyere utdanning FFA er svært glad for at Langtidsplan for forskning og høyere utdanning er forpliktende på bevilgninger av ressurser til forskning. Forslag til statsbudsjett er en god start på realisering av Langtidsplanen ved styrking av den grunnleggende/verdensledende forskningen (science for science) og den næringsretta forskningen (science for competitiveness), samt stimulering til H2020 deltakelse. Derimot er Langtidsplanens satsing på forskning for å løse de store samfunnsutfordringene (science for society) svakere i 2015-budsjettet. FFA mener at Langtidsplanen må konkretisere styrkingen også på dette området, både som forpliktende økonomiske rammer og ved konkretisering av hvordan vektlegge forskning og innovasjon i offentlige innkjøp. Fremtidens samfunnsliv og næringsliv kjenner vi ikke, men vi vet at det vil være kunnskapsbasert. Regjeringens mål om at forskning skal utgjøre 3 % av BNP innen 2030 er ambisiøst og viktig på veien mot et kunnskapsbasert samfunn. Skal målet nås, må forskningsinnsatsen øke, ikke minst i og for næringslivet. Løsningen ligger i samspill mellom private og offentlige virksomheter og forskningsmiljøene, nasjonalt og internasjonalt. Da er Langtidsplanens mål om at offentlige bevilgninger til FoU skal økes fra dagens 0,93% til 1% innen 2020 et viktig skritt, også for å utløse mer investering i FoU fra næringslivet. For at Norge skal nå Langtidsplanens mål om at forskning skal utgjøre 3% av BNP i 2030, mener vi at myndighetenes innsats må utgjøre 1,2% av BNP i en overgangsperiode fra 2020 til Vennlig hilsen Agnes Landstad Daglig leder T: E: agnes.landstad@abelia.no
3 3 av 3 Fakta om forskningsinstituttene i Norge Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA) representerer forskningsinstitutter med basisbevilgning fra Forskningsrådet: FFA: 50 forskningsinstitutter som driver anvendt forskning på ideell, non-profit basis 6300 årsverk Årsomsetning NOK 8,7 mrd (2013) Har i gjennomsnitt 10% basisbevilgning fra Forskningsrådet. Øvrige inntekter er konkurransebasert Forskningsinstituttene samlet: Står for 25% av den samlede forskningsinnsatsen i Norge (2012) Har hentet hjem 272 mill euro fra EU i 7.rammeprogram (juli 2013), dvs 41% av norsk deltagelse i EUforskning. Totalt NOK 1,2 mrd (2013) inntekter fra utenlandske kilder Forskningsinstituttenes deltakelse i EU-forskningen mobiliserer norske bedrifter og offentlige virksomheter til europeisk forsknings- og innovasjonssamarbeid Scorer godt i konkurranse om forskningsmidler; utfører forskning for 40% av Forskningsrådets konkurranseutsatte midler og en tredjedel av de totale offentlige FoU-midler En av ti doktorgradskandidater er tilknyttet forskningsinstituttene Har et omfattende FoU-samarbeid med bedrifter og offentlige virksomheter i Norge og i utlandet Forskningsinstituttene i FFA varierer med hensyn til faglig innretning, arbeidsoppgaver, brukere, organisasjonsform, finansiering og historisk bakgrunn. Også størrelsen varierer sterkt fra de største som SINTEF og IFE til de minste som Frisch-senteret og Vestlandsforsking. Forskningsinstituttene kan grupperes i Teknisk-industrielle institutter (2.725 årsverk) Miljøinstitutter (940 årsverk) Primærnæringsinstitutter (1.535 årsverk) Samfunnsvitenskapelige institutter (1.100 årsverk) FFA ønsker å være et viktig virkemiddel i forskningspolitikken og bidra til å øke samfunnets avkastning av forskningen, bl.a. bidra med forskning for å løse viktige samfunnsutfordringer innen teknologi, klima, energi, helse og velferd mobilisere næringslivet til å forske mer øke innovasjonstakten gjennom offentlige innkjøp øke deltagelsen i internasjonale forskningsprogrammer utdanne flere anvendte doktorgrader
Strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU
Strategi Strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU Horisont 2020 og ERA Strategi Strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU Horisont 2020 og ERA 1. Forord Denne regjeringen
DetaljerStrategisk plan: Ma l og hovedoppgaver fram til 1. juli 2015
Strategisk plan: Ma l og hovedoppgaver fram til 1. juli 2015 Bakgrunn Et nytt forskningsinstitutt Det er besluttet at NILF fra 1. juli 2015 skal slås sammen med Bioforsk og Norsk institutt for skog og
DetaljerØkonomiske føringer for samhandling mellom forskningsinstitusjoner om anskaffelse, drift og tilgjengeliggjøring av forskningsinfrastruktur
Økonomiske føringer for samhandling mellom forskningsinstitusjoner om anskaffelse, drift og tilgjengeliggjøring av forskningsinfrastruktur Rapport fra "INFRA-samhandlingsutvalget" oppnevnt av Universitets-
DetaljerRegjeringen v/ statsminister Erna Solberg Postboks 8001 Dep. 0033 Oslo INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET 2016
Regjeringen v/ statsminister Erna Solberg Postboks 8001 Dep. 0033 Oslo Vår sak nr: 2014-AR-01142 Dato: 24.2.2015 INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET 2016 I forbindelse med regjeringens arbeid med neste års statsbudsjett,
DetaljerEr det noen SAK? Instituttsektorens rolle og organisering i Norge med spesiell vekt på samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK)
Er det noen SAK? Instituttsektorens rolle og organisering i Norge med spesiell vekt på samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) Magnus Gulbrandsen, Inge Ramberg, Bo Sarpebakken, Vera Schwach, Gunnar
Detaljer2 Det nasjonale FoU- og innovasjonssystemet
Kapittel 2 2 Det nasjonale FoU- og innovasjonssystemet Hovedpunkter........................................... 5 Innledning.............................................. 51 Sentrale definisjoner......................................
Detaljer2/2013. Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon. Forskning mot valget Kvalitet i utdanning Mer spissing og arbeidsdeling?
2/2013 Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon Forskning mot valget Kvalitet i utdanning Mer spissing og arbeidsdeling? Innhold 4 Kronikk: I skyggen av fremragende forskning Terje Mørland
DetaljerOKTOBER 2008 NUMMER 8 ÅRGANG 40. God nok for EU? EU-pengene strømmer inn til Forsknings-Norge. Men langt fra alle ser noe til dem.
OKTOBER 2008 NUMMER 8 ÅRGANG 40 F God nok for EU? EU-pengene strømmer inn til Forsknings-Norge. Men langt fra alle ser noe til dem. Side 12 17 Alltid oversiktlig HK Reklamebyrå Foto: Lasse Berre Jens Arne
DetaljerSammen bygger vi framtiden. En strategi for en konkurransedyktig bygg- og eiendomsnæring
Sammen bygger vi framtiden En strategi for en konkurransedyktig bygg- og eiendomsnæring Innhold Forord 2 Sammendrag 3 1. Introduksjon 6 2. Bygg- og eiendomsnæringens betydning, overordnede trender, næringens
DetaljerForskerforbundet: Kartlegging av medlemmenes erfaringer med EUs rammeprogram
Forskerforbundet: Kartlegging av medlemmenes erfaringer med EUs rammeprogram Skriftserien nr 5/2014 INNHOLD 1. INNLEDNING 3 1.1 Sammendrag og hovedfunn 3 2. MEDLEMMENES AKTIVITET OVERFOR EUS RAMMEPROGRAM
DetaljerMer FoU for samfunnet. Om bruk av skattesystemet for å få næringslivet til å øke sin forsknings- og utviklingsaktivitet
Mer FoU for samfunnet Om bruk av skattesystemet for å få næringslivet til å øke sin forsknings- og utviklingsaktivitet Forslag fra en styringsgruppe nedsatt av Norsk Biotekforum, Oslo, mai 2010 Utgiver:
DetaljerKan vi lykkes på land også?
Kan vi lykkes på land også? Innspill Et overvåkingssamfunn? - Jeg er ikke så redd for nye klasseskiller. Jeg er redd for at datateknologien bringer oss stadig nærmere overvåkingssamfunnet. Vi tillater
DetaljerPolitisk plattform Organisering og dimensjonering av høyere utdanning
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk plattform Organisering og dimensjonering av høyere utdanning Vedtatt på landsstyremøte 3, 26. januar
DetaljerPhD-studentene som forskningsressurs Innhold
PhD-studentene som forskningsressurs Innhold PhD-studentene som forskningsressurs... 1 Innhold... 1 Innledning... 2 Status for PhD-utdanningen ved UMB... 3 Kvalitet... 7 Forskning... 9 Publisering... 10
DetaljerNår tilskuddsmottakere navngis i budsjettproposisjonene
Når tilskuddsmottakere navngis i budsjettproposisjonene En kartlegging av departementenes bruk av adgangen til å avvike fra normalprosedyren for tilskuddsforvaltning RAPPORT 2/2012 Innhold 1 Sammendrag...
DetaljerDrømmeløftet, slik Innovasjon Norge ser det
Drømmeløftet, slik Innovasjon Norge ser det (Utdrag av Innovasjon Norges hovedrapport om #Drømmeløftet) Utfordringer og muligheter Vi lever i spennende tider, på godt og ondt. Verden står overfor store
DetaljerRapport utarbeidet for Forskningsrådet
Mai 2013 Utredning om departementenes arbeid med forskning Rapport utarbeidet for Forskningsrådet DAMVAD Sørkedalsveien 10 A N-0369 Oslo Frederik Langes Gate 20 N-9008 Tromsø Tel. +47 970 43 859 E-post:
DetaljerInnovative offentlige innkjøp mer produktivitet og bedre tjenester
Rapport Innovative offentlige innkjøp mer produktivitet og bedre tjenester MENON-PUBLIKASJON 11 2014 av Sveinung Fjose, Leo Grünfeld, Erland Skogli og Øystein S. Sørvig Innhold Forord... 3 Innledning og
DetaljerTid til nyskaping og produksjon
Handlingsplan Tid til nyskaping og produksjon En handlingsplan for å redusere bedriftenes administrative kostnader Foto: Marianne Otterdahl-Jensen Foto side 8 t.h. og side 20 t.h.: StockXpert 3 Forord
DetaljerEn god skole gir elevene kunnskap og er det viktigste bidraget til sosial mobilitet i samfunnet. Norge
12 Kunnskap En god skole gir elevene kunnskap og er det viktigste bidraget til sosial mobilitet i samfunnet. Norge trenger tilgang på dyktige fagfolk, og derfor vil regjeringen gjennomføre et eget yrkesfagsløft.
DetaljerTak over hodet. Forskerforum
Forskerforum MAI 2015 NUMMER 5 ÅRGANG 47 tidsskrift for forskerforbundet Tak over hodet Ingen har flottere inngang og finere kontor enn jusprofessor Ola Mestad. Men det er kamp om rommene i akademia. Side
DetaljerNOTAT Vår dato: 29.02.2008 Vår ref.: Deres dato: 2008/364
Saksbehandler: Telefon: Arnulf Omdal 73 55 90 37 NOTAT Vår dato: 29.02.2008 Vår ref.: Deres dato: 2008/364 Til: Høringsinstansene, HiST: Avdelingene Studentparlamentet Tjenestemannsorganisasjonene HØRING
DetaljerHøyere utdanning som kilde til produktivitet og konkurranseevne:
RAPPORT Høyere utdanning som kilde til produktivitet og konkurranseevne: Hva sier tallene for Norge? MENON-PUBLIKASJON NR. 36/2014 Desember 2014 Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Bøgh Holmen
DetaljerRAPPORT OM JURIDISK KOMPETANSE I UH-SEKTOREN
RAPPORT OM JURIDISK KOMPETANSE I UH-SEKTOREN Innledning Et økt behov for juridisk ekspertise gjenspeiles både i regjeringens igangsatte arbeid med en stortingsmelding om strukturen i UH-sektoren som skal
DetaljerOPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDAN NIN GSIN STITUSJON ER: IN NSPILL TIL ARBEIDET MED FRAMTIDIG STRUKTUR I UNIVERSITETS- OG HØYSKOLESEKTOREN
9 f DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ':'_' 'j Kunnskapsministeren Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/2719-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDAN NIN GSIN STITUSJON ER: IN NSPILL TIL ARBEIDET
DetaljerDen norske bistands- og utviklingspolitikken noen problemstillinger
Den norske bistands- og utviklingspolitikken noen problemstillinger Norge er ett av få land som gir mer enn én prosent av bruttonasjonalinntekten til utviklingsformål. Statlige overføringer og bevilgninger
DetaljerOm virkninger av bruk av oljeinntekter på næringsstrukturen 1
Forelesningsnotat nr 10, mars 2010, Steinar Holden Om virkninger av bruk av oljeinntekter på næringsstrukturen 1 1 Innledning... 1 2 Kort om oljen i norsk økonomi... 1 3 Virkningene på næringsstrukturen...
DetaljerStrategidokument 2012-2015 Innledning, bakgrunn og prioriteringer
Del 1 Strategidokument 2012-2015 Innledning, bakgrunn og prioriteringer Forord Kommuneplanens samfunnsdel Bakgrunn og forutsetninger Profil og prioriteringer Saksframlegg Innholdsfortegnelse LARVIK I VERDEN
DetaljerNotat Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Notat Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning I forbindelse med innspillsmøte med Kunnskapsdepartementet
DetaljerVENSTRES FORSLAG TIL STATSBUDSJETT 2015 1
VENSTRES FORSLAG TIL STATSBUDSJETT 2015 1 Oslo, 3. november 2015 VENSTRES FORSLAG TIL STATSBUDSJETT 2015 2 1. Et grønnere og varmere statsbudsjett Venstres stortingsgruppe legger med dette fram Venstres
Detaljer