UTDANNINGSLEDELSE OG STUDIEPROGRAMLEDELSE Seminar i Mosjøen september 2016 Jan Atle Toska

Transkript

1 UTDANNINGSLEDELSE OG STUDIEPROGRAMLEDELSE Seminar i Mosjøen september 2016 Jan Atle Toska

2 Ledelse og UH-institusjoner Stor oppmerksomhet om utdanningsledelse i høyere utdanning de siste fem årene. Ledelse som målformulerende, problemløsende og språkskapende samspill i organisasjoner (Erik Johnsen). UH-ene som fagbyråkratiske organisasjoner (Henry Mintzberg). Mer vekt på ledelse i UH-sektoren gjennom kvalitetsreformen spenninger i systemet.

3 Utdanning en kompleks virksomhet Studieprofilering: Markedsføring og studentrekruttering. Undervisnings- og læringsaktivitet (inkludert studentens egenlæring og refleksjon). Faglig innhold ( pensum ). Gradsstruktur (emner og program). Vurdering/eksamen. Dokumentasjon av læringsutbytte og prestasjoner (vitnemål).

4 Tre typer utdanningsledelse Utdanningsledelse som strategisk ledelse. Utdanningsledelse som faglig og pedagogisk ledelse. Utdanningsledelse som studieadministrativ ledelse. De tre typene har ulike slags utfordringer. De tre ledelsestypene utøves på mange nivå: institusjonen sentralt (styre, rektorat, sentrale utvalg, sentral studieadministrasjon), fakultet, studieprogram, emner, den enkelte faglærer.

5 Strategisk utdanningsledelse Beslutninger om utvikling av studieporteføljen og fagprofilen på institusjons- og fakultetsnivå. Utvikling av fagmiljøer for å bære studietilbudet, opp- og nedprioritering av fagmiljøer. Definering av faglige nisjer, plassering i utdanningsmarkedet, konkurranse- og samarbeidsprofil.

6 Faglig og pedagogisk utdanningsledelse Beslutninger om faglig innhold i emner og program, opplegg for undervisning og veiledning, vurderingsformer, opplegg for kvalitetssikring. Den ensomme rytter som hovedmodell? Typisk med kollegiale ledelsesformer snarere enn styringshierarki?

7 Studieadministrativ ledelse Beslutninger om utforming av faglig substans/innhold til studietilbud med struktur i henhold til lov- og regelverk: Studieplan som kontrakt mellom student og lærested. Gjelder gradsstruktur, studieplaner, opptakskrav, vurderingsformer etc. Involverer både faglig og administrativ side Betydelig krav om samspill.

8 Utfordringer Strategisk utdanningsledelse: 1. Godt nok beslutningsgrunnlag? 2. For treg responshastighet i forhold til kompetansebehov i samfunnet? 3. Sterk stiavhengighet i en desentralisert organisasjonstype: Vanskelig å om- eller nedprioritere. Faglig og pedagogisk utdanningsledelse: 1. Individualisme, kollegiale ledelsesformer og de formelle ledernes autoritet. 2. Å sette strek for diskusjonen og fatte vanskelige beslutninger. 3. Lederkompetanse og lederroller blant faglige like- (eller over-) kvinner/menn. 4. Personalledelse i en individualistisk kultur. Studieadministrativ utdanningsledelse: 1. Kompleksitet og mangel på helhetsforståelse. 2. Koordineringsutfordringer. 3. Manglende entusiasme fra fagsiden for kunnskap om lover, reglement og de formelle systemkravene til utdanning. 4. Fleksibilitet vs. stabilitet i et kontraktbasert system.

9 Studieprogramledelse mellom barken og veden (1) Studieprogramledelse er i stor grad faglig og pedagogisk utdanningsledelse og har utfordringer som ble nevnt ovenfor. Studieprogramledelse involverer også strategisk utdanningsledelse på sitt nivå, og studieprogrammene er grunnleggende «byggeklosser» i utvikling av et fakultets fagprofil og studieportefølje. Studieprogramledere må også samspille med studieadministrasjonen, på fakultets- eller institusjonsnivå. Samspills- og helhetsutfordringer: Studieprogrammet skal inngå i en større helhet og være mer enn en samling emner («emnehotell»).

10 Studieprogramledelse mellom barken og veden (2) Studieprogramledelse utøves i rommet mellom fakultets- og institusjonsledelse og mangfoldet av emner som inngår i studieprogrammene. Overordnet nivå har budsjettmessige fullmakter og formelt personalansvar. Emnenivå kan støtte seg på spesialisert faglig kompetanse (og autoritet). Studieprogramledere: Har ofte begrensede fullmakter knyttet til budsjett og personalledelse, samtidig som programnivå er en mer kompleks faglig størrelse enn emnenes mer avgrensede fagfelt: Mellom barken og veden!

11 Avslutning Paradoks: «Alle» er enig i studieprogrammenes grunnleggende betydning i en høyere utdanningsinstitusjons studietilbud, men studieprogramledelse synes fortsatt å være et underutviklet område. Utfordringer for en studieprogramleder kan bl.a. være: For lite balanse mellom ansvar og fullmakter (bl.a. personal/budsjett); Krevende mellomposisjon mellom fakultetsledelse og emneansvarlige; Uklare forventninger til rollen som studieprogramleder; Tilstrekkelig lederopplæring (fra fagperson til faglig leder)?; Tilstrekkelig administrativ lederstøtte?