Læringsmål i studie- og fagplanutvikling Institusjonell normering

Transkript

1 Læringsmål i studie- og fagplanutvikling Institusjonell normering Prorektor Gro Kvanli Dæhlin Studiekvalitetsdagen HiST

2 Kort om HiG 2400 studenter og 260 ansatte 3 fagavdelinger (på samme campus) Sentralisert administrasjon 60 studie- og fagplaner 28 bachelor 4 master 1 PhD 487 emnebeskrivelser

3 Hierarkisk oppbygging EQF- European Qualification Framework (Livslang læring) Bologna Qualification framework (1-3td cycel) Høyere utdanning Nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner Fokus på institusjons- og programnivå Rammeplan Fagplan/Studieplan Emnebeskrivelse

4 Relasjoner i studie- og fagplanutvikling Fellessystemet (FS) Kvalitetssystem Utvidet regelverk Individuelle utdanningsplaner Emne- evaluering Klagenemnd Faglærer Studentparlament Studiekvalitetsutvalg DBH STUDIE- OG FAGPLANER Vitnemål og Diploma Supplement Rammeverk for kvalifikasjon Bologna prosessen NOKUTs forskrift Kvalitetsreformen Gradsstruktur Studieforskrift Studiedokumentasjon

5 Utvikling og kvalitetssikring av planverk før og nå ved HiG Før studienemnd: Avdelingsstyrene godkjente studie- og fagplaner Manglende saksforberedelse og oppfølging Lite fokus på læringsutbytte Lite konsistens i innhold og begrepsapparat Etter studienemnd (2004): Felles mal og definisjoner Elektronisk system for emnebeskrivelser Årlige fokusområder Syklisk evaluering Tett dialog med de ulike fagmiljøene

6 HiGs studienemnd Sentral nemnd for alle avdelinger Delegert beslutningsmyndighet fra styret Sakstyper - Godkjenning av nye studie- og fagplaner m/tilhørende emnebeskrivelser - Revisjon i eksisterende studie- og fagplaner m/tilhørende emnebeskrivelser - Syklisk evaluering av studieprogrammer - Prosedyrer og maler Gro Håndplukkede medlemmer Fokus på pedagogikk Iver Tett oppfølging av fagmiljøer før og etter behandling i nemnda

7 Studienemnda Ikke politi men støttespiller!

8 Mandat 1. Utarbeiding av godkjenningskriterier, prosedyrer og maler for studier ved HiG 2. Godkjenning av nye studie- og fagplaner med tilhørende fagbeskrivelser, herunder også for master- og PhD-studier 3. Godkjenning av revisjon og endring av eksisterende studie- og fagplaner med tilhørende fagbeskrivelser, herunder også for master- og PhD-studier 4. Godkjenning av enkelt fag og emner som ikke inngår i etablerte studier 5. Fastsetting av retningslinjer for eksamen og bruk av ekstern sensor 6. Velge ut og gjennomføre syklisk kvalitetsvurdering av studier ved HiG etter kriteriene i NOKUTs forskrift og tilhørende retningslinjer 7. Avgi årlig kvalitetsrapport til styret etter gjeldene mal for slike

9 Fagpersonalet Mal for studie- og fagplaner med tilhørende emnebeskrivelser Dialog og opplæring i arbeidet Dialog i saksbehandlingsprosessen Dialog i etterkant av behandling Studieprogramansvarlig med under behandling (nye studier eller store revisjoner nå alle) Pedagogisk time med ulike temaer Forankring i ledelse og hos dekaner Medlemmene i nemnda er ambassadører i sine fagmiljøer

10 Studentene Medlemmer i SN Viktig informasjon inn til SN Økt forståelse for prosesser Aktive pådrivere Fokusområder i studentparlamentet Kvalitetsseminaret

11 Involvering av næringsliv/arbeidsliv Læring i bedrift/praksis Nettverk/ressursgrupper Syklisk evaluering

12 Relasjoner Studentparlamentet STUDIENEMND Eksterne miljøer -Syklisk evaluering Ledermøtet -Informasjon -Innspill til KS Studiekvalitetsutvalg -Høgskolepedagogikk -Pedagogisk time -Kvalitetsseminar -Innspill til KS Alle ansatte og studenter Klagenemnd - Prinsippsaker, - Spes. evaluering

13 Studienemnda året rundt

14

15 Studiets sjel Helheten Godkjenning av planverk sammenheng læringsutbytte, pedagogisk metode, vurdering.. Formelle krav Ulike fokuspunkt hvert år 2004 mål / taksonomi 2005/06 vurderingsform 2007 arbeidsbelastning 2008 læringsutbytte 2009 fleksible studier Saksbehandling 2004 hele nemnda 2009 saksforberedere 2004 detaljert tilbakemelding 2009 tilstedeværelse i møtet for programansvarlige + dokumentert tilbakemelding

16 Følger NOKUT forskrift UH loven Syklisk evaluering Sakkyndig komité SN, ekstern, tidligere student Dokumentasjon Fagrapporter, tallmateriale Intervjuvgrupper Leder-, ansatt- og student-gruppe Intervjuguide Rapport Prosess SN /avd./styret

17 Syklisk evaluering - utdrag fra protokoll Følgende anbefalinger er både de viktigste og mest overgripende: Fagplanen må få en detaljeringsgrad som stemmer overens med 2 (Fagplan) i Forskrift til Rammeplan. Målene i emnebeskrivelsene må knyttes tydeligere til de ulike delemnene i Rammeplanen og modulheftene. Flere av de samfunnsvitenskapelige emnene fra Rammeplanen er for lite synlig i studiets moduler og målbeskrivelser, og må beskrives bedre. Den faglige profilen må komme til syne i fagplanen for studiet. Utdanningen må ha en plan for helhetlig bruk av ekstern sensor i studieprogrammet. Samtlige rapporter fra fag- og studieprogramutviklingsmøter må dokumenteres i kvalitetssystemet.

18 Studienemndseminar tema juni 09 Fleksible utdanninger Begreper Planverk Vurderingsformer Egenevaluering Etterarbeid Harmonisering av begreper Endringer mal studie- og fagplan Mal tilleggsdokument fleksible studier Tiltakspakken

19 Resultater, hva har vi oppnådd? Bedre involvering av fagmiljøene Større fokus på pedagogikk Bedre beskrivelser som brukes i alle relasjoner Fokus på beskrivelse av læringsutbytte Standardisert begrepsbruk Involvering av næringsliv/samfunnsliv

20 NOKUT 2. syklus evaluering KS: Bærebjelken i systemet er studienemndas arbeid med årlig godkjenning av studietilbud som inngår i høyskolens studieportefølje og syklisk evaluering av studieprogram. Utdanningskvalitetsprisen: Høgskolen i Gjøvik har på en fremragende måte lykkes i å skape prosesser hvor reell samhandling og involvering finner sted mellom ulike aktører som studenter, fagmiljø, administrasjon og eksterne representanter. Institusjonen har gjennom sterk satsing og bevisst bruk av ressurser klart å skape et sterkt engasjement og et svært godt samvirke blant de ulike aktørene ved høgskolen...samt maktet å skape et positivt miljø for kvalitetsutvikling av program- og fagplaner både når det gjelder faglig innhold, pedagogiske metoder og vurderingsmetodikk. Høgskolen har maktet å skape en kultur som fokuserer på samhandling og prosessuell utvikling av fagplaner, der resultatet er at fagplanene blir brukt mer aktivt enn hva som er vanlig. Høgskolen har dertil maktet å få til en læringsprosess mellom de ulike fagmiljøene ved høgskolen når det gjelder studie- og fagplanarbeid.