input resultat input. resultat.

Transkript

1 Notat: Innføring av Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk ved UMB Byråkratisk øvelse som stjeler tid - eller mulighet for mer effektiv undervisning og fremragende studiekvalitet? Sr.rådgiver Faye Benedict, Bakgrunn Høringsnotatet fra KD om Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk (NKR, notat datert ) forteller i detalj om den internasjonale og nasjonale prosessen med kvalifikasjonsrammeverk til nå. Det er mye viktig stoff i notatet. Jeg går ut fra at hovedideene er kjente, slik at det ikke er nødvendig å gjenta alt her. KD forventer at NKR innføres innen 2012 i alle utdanningsinstitusjoner i Norge. Det skal utvikles et sett med læringsutbyttebeskrivelser for alle norske studieprogrammer. Disse skal ta utgangspunkt i NKR og skal fortelle hva en kandidat fra dette studieprogrammet er i stand til å gjøre når de har fått kvalifikasjonen som er en bachelor grad, master grad eller doktorgrad. Kompetansene beskrevet i NKR skal gjelde alle studenter som får gradene. Vi skal mao utvikle egne beskrivelser av læringsutbytte for hvert studieprogram, men samtidig skal alle våre kandidater få kompetansene som er beskrevet i NKR. Slik jeg forstår det, kan vi ikke velge bort noen av kompetansene som står i NKR i selve utdanningen, men vi kan velge å ikke ta med alle i våre programbeskrivelser. Diploma Supplement, det Europeiske vitnemålet som UMB utsteder, vil inkludere både en programbeskrivelse med våre fagspesifikke læringsutbyttebeskrivelsene, og NKR som er formulert generelt. NKR er mao bindende for UMBs studieprogrammer. Heldigvis kan vi for øyeblikket se bort fra neste nivå oppover - det Europeiske kvalifikasjonsrammeverket (EQF. European Qualifications Framework). Og det finnes enda et Europeisk rammeverk utviklet som en del av Bologna-prosessen (EHEA rammeverket).1 EU bruker selvsertifisering for å vise samsvaret mellom hvert nasjonalt rammeverk og det Europeiske rammeverket. Det nasjonale rammeverket settes opp punkt for punkt ved siden av det Europeiske rammeverket, og for hvert punkt gjøres det en vurdering av hvorvidt de to korresponderer. Det er ikke krav til at NKF korresponderer helt med EQF; poenget er gjennomsiktighet og klar kommunikasjon. Norge holder på med selvsertifisering av NKR, og vi går ut fra at det NKF vil bli godkjent selv om det er åpenbart store forskjeller på flere punkter mellom det norske og det Europeiske rammeverket. UMB og dets ansatte vil kanskje se på NKR i første omgang som enda et byråkratisk pålegg, et uønsket tvangstrøye som en skal prøve å tilpasse seg fortest og enklest mulig. Med denne holdningen blir innføringen av NKR en overfladisk oppgave med liten kvalitetseffekt for våre studenter. Alternativet er at vi ser på NKR som et nyttig verktøy for å avklare kompetanseprofilen til våre kandidater og utvikle studiekvalitet. Det er absolutt rom innenfor NKR til å utvikle vår egen kompetanseprofil og beskrive kompetansen som VI mener kjennetegner UMBs kandidater. Rammeverket kan hjelpe oss til å sette ord på kompetanser som er allerede en del av UMBs særpreg, som vi ønsker å framheve spesielt og videreutvikle. 1

2 NKR kan også hjelpe oss til å tenke fremtidskompetanser og finne nye måter å utvikle disse. Det kan for eksempel være kompetanse for innovasjon og nyskaping/entreprenørskap, kommunikasjonog samarbeidskompetanse, kompetanse for å fremme bærekraftig utvikling, engasjement og yrkesetikk. 1 Det er interessant at de Europeiske rammeverkene har ulike profiler på noen områder. Den norske prosessen har også resultert i en spesiell tolkning av det Europeiske rammeverket. Det kan gjelde ting som tverrfaglighet, selvstendig læring og kompetanseutvikling, og profesjonelle ferdigheter og holdninger. EUs rammeverk vektlegger generiske yrkeskompetanser, mens universitetene er mer opptatt av faglig (og tverrfaglig) dyktighet og evne til å anvende fag. Det norske rammeverket her elementer fra begge. 2. Kvalitetssikring av læringsutbytte For høgskoler som ikke har rett til å godkjenne egne studieprogrammer slik universitetene gjør, skal NOKUT gå inn og kvalitetssikre at studieprogrammer det søkes godkjenning for, gir kompetansene beskrevet i NKR. UMB godkjenner egne studieprogrammer uten innblanding av NOKUT, om må derfor legge opp til kvalitetssikringsrutiner som gjør det samme som NOKUT gjør i sin programgodkjenning. Dette betyr at UMBs kvalitetssikringsrutiner for studieprogramgodkjenning og muligens også emnegodkjenning - må revideres slik at vi sikrer at programmene/emnene gir kompetansene som er beskrevet i NKR. Vi bør kvalitetssikringen både input (hva vi gjør, undervisningen som gis og studieprogram/emnebeskrivelser) og resultat (hvorvidt kandidatene har fått kompetansen). Altså: 1) Kvalitetssikring av input. Vi sikrer at læringsutbyttebeskrivelsene henviser klart til og er i tråd med NKR, og at studieprogrammene/emnene er egnet for å gi læringsutbyttet beskrevet i programbeskrivelsen og NKR. Kvalitetssikringen skjer gjennom studieprogram- og emnegodkjenning, i studieprogram- og emneevaluering og andre evalueringsrutiner. 2) Kvalitetssikring av resultat. Vi sikrer at studentene har faktiske læringsutbyttene som er beskrevet i studieprogrammet og i NKR. Kvalitetssikringen skjer gjennom emnegodkjenning (er eksamensmetode, for eksempel, egnet til å teste alle kompetansene?), programevalueringer, kandidatundersøkelser og arbeidsgiverundersøkelser. Årsrapport om studiekvalitet utgreier også om eksamensresultater, gjennomstrømning og andre indikatorer på hvorvidt studentene har nådd læringsmålene i programmene. Ved UMB har vi gjort en viktige erfaring i emne- og programevaluering. Erfaringen er at kvalitetssikringen slutter ikke med at man gjennomføre en evalueringing eller godkjenningsprosess. Det er egentlig bare begynnelsen. Det viktigste i kvalitetssikring er kvalitetsutvikling. Evalueringer eller kartlegginger følges opp med at man setter seg ned, jobber sammen og tenker kreativt og kritisk om mulige revisjoner og fornying. Så videreutvikler man programmene og emnene for å gi kompetansene på en best mulig måte. Det er dette som kan holde UMBs studieprogrammene i toppskiktet kvalitetsmessig. Kvalitetssikringen er en formalitet, men det fordrer instituttene og lærerne til å utvikle og forbedre studiene for å sikre at kandidatene faktisk ender opp med kompetansene som er beskrevet. Vidar Gynnild ved NTNU snakker om baklengs planlegging (UNIPED 2/2011). Det betyr å starte med å lage en klar profil på hva studentene skal kunne når de er ferdige, og så bygge opp emner og programmer deretter. Baklengs planlegging er en ny måte å tenke på, som kan gjerne brukes når vi reviderer studieprogrammer og emner. 2

3 Fagmiljøet som har ansvar for studiet starter med gjennomgang av læringsutbyttebeskrivelsene og sikrer at det er dette kandidatene trenger i dag. De jobber seg så videre med program- og emnedesign som kan utvikle akkurat de kompetansene som er beskrevet. De må spørre seg hvilke læringsmetoder som best utvikler de ulike kompetansene. De vurderer mulige nye læringsaktiviteter og læringsarenaer, nye samarbeidspartnere i undervisningen, omstrukturering av emner og programmer, eller andre typer pedagogisk innovasjon som effektivt kan utvikle de ulike kompetansene. Hopper vi over arbeidet med revisjon og kvalitetsutvikling, så sitter vi igjen med et overfladisk resultat (beskrivelser av læringsutbytte, for eksempel) men uten kvalitetsgevinsten. Å jobbe på den måten kan være fristende for å spare tid på kort sikt, men på lengre sikt har det ingen hensikt, verken ressursmessig og eller studiekvalitetsmessig. Hvis vi derimot går inn i arbeidet med NKR med en klar hensikt å revidere og forbedre UMBs studieprogrammer, vil belønningen komme i form av bedre studieprogrammer, bedre kandidater, en sterkere rolle for UMB og dets kandidater i samfunnet, og bedre kommunikasjon med omverden om UMBs utdanninger. Arbeidet med innføring av NKR kan også gi en betydelig effektiviseringsgevinst på undervisningssiden. Det å tenke gjennom og beskrive studentens læringsutbytte vil gi et grunnlag for å vurdere rasjonelt hvilke emner som kan reduseres eller kombineres, og hvordan instituttene kan samarbeide mer om undervisningen når læringsmålene er like. Emner eller deler av emner kan vurderes som mindre viktig enn andre i forhold til de sentrale læringsmålene, slik at undervisningen reduseres og ressurser frigjøres. 2. Status høsten 2011 Instituttene fikk i informasjon om arbeidet med å innføre NKR og at alle UMBs studenter skal ha kompetansene som beskrives i NKR. De fikk også skriftlig bakgrunnsmaterialer, veiledninger og eksempler på læringsutbyttebeskrivelser. UMBs institutter skulle lage nye læringsutbyttebeskrivelser med utgangspunkt i NKR før fristen for studiehåndbok gikk ut. Instituttene rapporterte om hvor langt de hadde kommet i arbeidet i SN møte og flere av instituttene signaliserte at de ikke ville være i mål i Status i dag er at alle instituttene har laget beskrivelser av læringsutbytte for alle studieprogrammer og lagt dem inn elektronisk i Programregisteret. Disse beskrivelsene er en del av gjeldende programbeskrivelser for og inngår i Studiehåndboka for I SN sak 31/2010 ble det lagt opp til at Studienemnda skulle kvalitetssikre og godkjenne læringsutbyttebeskrivelsene. På grunn av tidspress var det vanskelig å få dette til. Studieadministrasjonen sentralt, til dels i samråd med instituttene, sjekket og forbedret språket i beskrivelsene før det ble trykt i studiehåndbok, men det ble ikke foretatt noe systematisk kvalitetssikring av selv beskrivelsene eller studieprogrammene. I de fleste, men ikke alle, programbeskrivelser er læringsutbytte delt inn i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanser på samme måten som NKR. Kvaliteten og grundigheten varierer mye, slik at dagens beskrivelser bør betraktes som en første eller pilotversjon. Ved gjennomlesing ser man at det er til dels ulik forståelse av kategoriene på tvers av programmene. Språkbruken kan også bli mer konsekvent og i tråd med retningslinjene. 3

4 Det er ikke gjort noen systematisk henvisning til NKR og heller ikke vurderinger av hvorvidt læringsutbyttene i NKR er dekket i programbeskrivelsene og i selve undervisningstilbudet, som grunnlag for godkjenning. 3. Hvordan skal vi fullføre arbeidet med NKR på UMB? Instituttledelsen og UU er ansvarlige for å skape gode rammer og entusiasme for dette arbeidet. Implementering av NKR er svært høyt prioritert av KD og det er gitt signaler om at dette vil bli grundig fulgt opp av både KD og NOKUT i styringsdialoger, godkjenninger med mer. Alle utdanningsinstitusjoner jobber intenst med dette og vi bør kikke på hva andre gjør og delta i erfaringsseminarer. For å fullføre arbeidet med innføring av NKR og kvalitetssikring av UMBs utdanningstilbud i forhold til NKR kan en tenke seg 5 trinn som vises i tabellen under. Det meste av arbeidet i Trinn 1-3 bør være gjennomført innen studiehåndboka for 2012 blir trykt (dvs juni 2012). Innen studiehåndbok for 2013 trykkes, bør hele arbeidet være fullført. Henvisning og vurdering: prinsipper i kvalitetssikringen Det vil være logisk om UMB bruker samme prinsipper og metoder som EU for å kvalitetssikre programmer og emner mhp kvalifikasjonsrammeverket. Når EU skal godkjenne hvert lands NKR, så bruker de et system med selvsertifisering (dvs at hvert land utreder og vurderer selv) med vekt på henvisning som viser spesifikt korrespondansen mellom det Europeiske og nationale systemet, og som begrunner og gjør vurderinger av samsvaret. Forslaget til kvalitetssikring på UMB som fremmes her legger opp til et lignende system:. Selvsertifisering betyr at UMB selv (instituttene og SN) godkjenner innføringen av NKR i sine studieprogrammer og emner. Selvsertifiseringen skjer på saklig grunnlag som inkludere henvisning, utredning, begrunnelse og egenvurdering.. Henvisning mellom NKR og UMBs egne læringsutbyttebeskrivelser brukes for å vise klart og spesifikt hvordan UMB har innført NKR i sine emner og programmer.. Samsvaret mellom våre læringsutbyttebeskrivelser og NKR begrunnes og vurderes.. I tillegg til å kvalitetssikre beskrivelsene må vi også sikre at emnene og studieprogrammene er egnet til å produsere læringsutbyttene. Egnethetsvurdering innebærer en utredning, begrunnelse og egenvurdering av det pedagogiske opplegget i forhold til læringsmålene i NKR og UMBs egne læringsutbyttebeskrivelser. 4

5 Forslag til fullføring av arbeidet med implementering og kvalitetssikring av NKR ved UMB TRINN Motivering og overordnede visjon for kandidatenes kompetanse (høsten 2011) Utvikle og kvalitetssikre språk og henvisning til NKR i beskrivelser av læringsutbytte i UMBs studieprogrammer og emner (høsten 2011) HVA DET INNEBÆRER Instituttene blir orientert om saken, hva som forventes og potensielle gevinster. Instituttledelsen tar ansvar for gjennomføring. Studentstyret blir involvert. Studentstyret ønsker å arbeide med å utvikle forslag til UMB-kandidatenes kompetanseprofil. Instituttene utvikler en beskrivelse av kompetanseprofilen til kandidater fra hvert studieprogram. Visjonene får fram instituttenes, studieprogrammenes og kandidatenes særegenhet og fortrinn. Det legges ikke vekt på NKR på dette trinnet. En bør først tenke fritt omkring hva som er hovedformålene med utdanningen og hva som er de viktigste kompetansene kandidatene har eller bør ha. Ulike brainstorm-teknikker kan brukes. UMBs kandidatundersøkelse 2010 er informativt og kan gi viktige holdepunkter når kompetanseprofilene utarbeides. Studieavdelingen vil bistå instituttene med veiledning. Instituttene lager en systematisk henvisning og vurdering av læringsutbyttebeskrivelsene i hvert studieprogram i forhold til tilsvarende læringsutbyttebeskrivelser i NKR (se skjema i vedlegg B). Læringsutbyttebeskrivelsene skrives om for å henvise klart til NKR og for å få en god og konsistent språklig formulering av læringsutbyttene. Studieavdelingen bistår med veiledning. De reviderte læringsutbyttebeskrivelsene legges inn i programregisteret innenfor fristen for studiehåndbok. Det legges vekt på samsvar med NKR, språklig kvalitet og konsistens på tvers av studieprogrammer. Instituttet og SN godkjenner de nye læringsutbyttebeskrivelsene elektronisk i emnereg n og programreg n. 5