Kvalifikasjonsrammeverket, fakta og refleksjoner. Er det noe studieveilederne må vite om?

Transkript

1 Kvalifikasjonsrammeverket, fakta og refleksjoner. Er det noe studieveilederne må vite om? Nasjonalt studieveilederseminar NTNU, Trondheim 28. september 2010 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU

2 Hva er det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket? En enhetlig, systematisert og fagnøytral beskrivelse av det læringsutbyttet en kandidat skal ha fått når et utdanningsløp er avsluttet med en grad: bachelorgrad, mastergrad eller doktorgrad. Er systematisert ut fra nivå (grad) og etter type kvalifikasjon: kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Beskriver innholdet i kvalifikasjonen. Institusjonenes oppgave er å konkretisere de generelle beskrivelsene for de aktuelle fagområdene. 2

3 Hvordan beskrev vi kravene til en student før (og noen kanskje fremdeles?) Litt satt på spissen kan vi si at universitetet har hatt en tendens til å møte studentene med følgende krav gjennom studietida: Vi vil ikke si noe særlig om hva vi venter av deg. Vi gir en undervisning som vi tror kan være relevant. Men til slutt skal vi i alle fall undersøke meget nøye i hvilken grad du har nådd de mål vi ikke har presisert! G. Handal & J. Osnes (1970): Universitetsstudier under debatt 3

4 Muligheten! Når hver enkelt utdanning blir konkretisert med sin faglige beskrivelse i et fagspesifikt rammeverk, får vi en prosess der vi kan beskrive den faglige identiteten: Hva er det spesielle med akkurat denne utdanninga? Hva er hensikten med denne utdanninga? Hva kan en bachelor i historie, en grunnskolelærer, en sykepleier, en sivilingeniør i energi og miljø...? Hvilken identitet gir vi kandidatene med en slik utdanning? 4

5 Terminologitrøbbel? Kunnskapsdepartementet har gjennom rammeverket altså systematisert hvilket læringsutbytte studentene skal ha etter endt utdanning. Noen snakker om et læringsmål Og hvorfor er kvalifikasjon blandet inn i dette? Forvirret? 5

6 Læringsmål og læringsutbytte en avklaring Det er en sammenheng mellom mål og utbytte: Læringsmål Det utdanningsinstitusjonen forventer at studenten skal ha fått som utbytte når utdanninga er fullført. Målet en sikter mot. strategi Læringsutbytte Det utdanningsinstitusjonen konstaterer at studenten har oppnådd etter fullført studieløp. Skal sees i forhold til målet: det faktiske utbyttet studenten har hatt av sin utdanning. kvalitetssikring Vi skal konstatere om studentens utbytte samsvarer med målet vi har satt. Så skal vi deretter finne ut hvor godt studenten har nådd målet og vise det med en karakter. 6

7 Kvalifikasjon Den enkeltes læringsutbytte er den dokumenterte kunnskapen, ferdighetene og generelle kompetansen kandidaten har etter å ha nådd læringsmålet, dvs bestått. Det gir til sammen kvalifikasjonen. Kvalifikasjonen skal f eks gi indikasjoner på hva kandidaten kan bidra med i arbeidslivet. Som utdanningsinstitusjon vil vi også si hvor god hver enkelt kandidats kvalifikasjonen er. Kvaliteten på læringsutbyttet viser vi med karaktersystemet. Dokumentasjonen er vitnemål og karakterutskrift. 7

8 Progresjonen fra syklus til syklus, utdrag fra departementets beskrivelse av læringsutbyttet 1. nivå (bachelor) 2. nivå (master) 3. nivå (doktorgrad) kunnskap har bred kunnskap har avansert kunnskap er i kunnskapsfronten kjenner til forsknings- har inngående kunnskap kan vurdere hensiktsmessigog utviklingsarbeid om fagområdet het og anvendelse av metoder kan oppdatere seg kan anvende kunnskap kan bidra til utvikling av ny på kunnskap kunnskap, teorier, metoder ferdighet kan anvende kan analysere kan formulere problemstillinger faglig kunnskap eksisterende teorier og planlegge og gjennomføre forskning og utviklingsarbeid kan reflektere over kan bruke relevante kan drive forskning og faglig egen faglig utøvelse metoder selvstendig utviklingsarbeid på høyt nivå generell har innsikt i relevante kan analysere relevante kompetanse problemstillinger problemstillinger kan identifisere nye relevante problemstillinger kan formidle sentralt fagstoff kan formidle omfattende selvstendig arbeid kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid kjenner til nytenking kan bidra til nytenking kan vurdere behov for og ta initiativ til og drive innovasjon 8

9 Læringsutbytte = studentfokus Skal vi sørge for at studentene når målet og får forventet utbytte, må vi ha mer fokus på den som skal lære, enn på den som lærer bort: hva de skal kunne. Underviser må tilpasse lærestoffet og undervisningsmetodene til læringsutbyttet studentene skal få, ikke bestemt av innsatsfaktorene som (tilfeldigvis) er tilgjengelig. Studentenes innsats må komme til syne gjennom prestasjoner som er relevant for læringsutbyttet de skal få. Vurderingsformene må være slik at studentene med sine prestasjoner kan vise om de faktisk har fått læringsutbyttet vi forventet. DVS: fra undervisning til læring! 9

10 Intensjon og faktisk aktivitet lærerens studentens intensjon aktivitet eksamen/vurdering Tydelige læringsmål kan hjelpe til med å ta fokus vekk fra eksamen og over på læring. 10

11 Grunnlag for studentenes innsats Viser hvilket læringsutbytte vi forventer at de skal få. Viser en langsiktig og sammenhengende plan for å oppnå den endelige kvalifikasjonen. Viser hvordan de enkelte emnene har en sammenheng som til sammen fører til studieprogrammets læringsmål det totale læringsutbyttet. Forstår hvordan en kan planlegge eget studieløp. Gir basis for progresjon. Viser hvilken innsats vi krever for at de gjennom sine prestasjoner skal vise læringsutbyttet de faktisk har oppnådd. 11

12 Utfordringer for læringsmål: - lager vi begrensninger? To studentuttalelser (fra en undersøkelse i USA, Jo Allan, 1999) I think what tends to happen is that you have the outcomes and you focus on them and you don't learn anything else. With my last outcome module I really went further than I should. I think maybe that's got to do with the fact that I felt secure that I knew exactly what was expected of me. So I knew then that I was safe, you know, that I'd covered the things that I needed that I was expected to do, so I could learn other things. 12

13 Studiestrategier og vurdering Hvordan vi utformer målene har betydning for studentenes studiestrategier! (Abrandt Dahlgren, 2004) Når en skal vurdere om studentene har oppnådd det læringsutbyttet som er beskrevet i planen, er det dokumentasjonsformene som kan si noe om det. Den virkelig utfordrende oppgaven er å lage vurderingssituasjoner som viser om kandidaten har kunnskapene, forståelsen og evnen til å anvende analysere, syntetisere og evaluere disse i ulike sammenhenger. (Forslag til nasjonalt rammeverk, KD) 13

14 Sammenheng program emne Et studieprogram er en samling emner. Rekkefølgen på og utvalget av emnene skal gi programmet en merverdi ut over summen av enkeltemnene. Studieprogrammets læringsmål må derfor være overordnet emnene: hva studentenes samlete læringsutbytte skal være når hele programmet er fullført (mer enn summen av emnene) skal styre læringsmålet til hvert emne i programmet programansvarlig må lage læringsmål for programmet som er slik at det er mulig å lage læringsmål for emnene emneansvarlig må lage læringsmål for emnet og godtgjøre hvordan emnet bidrar til programmets læringsmål 14

15 Sammenheng rammeverk og karaktersystem Beskrivelsene skal dekke alle typer høyere utdanning og har som mål å beskrive hvilke kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som kan forventes av alle kandidater med fullført utdanning fra det aktuelle nivået. Gradering av prestasjonene skjer gjennom karaktersystemet. Fra KDs rapport Forslag til nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner i høyere utdanning (april 2007) Det betyr at beskrivelsen av læringsmålet må være prestasjonsnøytralt. 15

16 Hva betyr prestasjonsnøytralt? Læringsmålet skal si hva vi forventer at studenten kan etter fullført studieløp ikke kvaliteten på det hun/han skal kunne, i betydningen hva som kreves for å få A eller en annen karakter. Det skal karaktersystemet fortelle, sett ut fra læringsutbyttet studenten dokumenterer, vanligvis gjennom eksamener og prøver, og vurdert av sensor. Dersom studenten har skaffet seg kunnskapene, ferdighetene og kompetansen som forventes, er målet nådd, og studenten har bestått. Læringsmålet beskriver altså hva som inngår i en bestått prestasjon. Men det sier ikke noe om kvaliteten på en bestått prestasjon! Illustrasjon: Målet er å treffe skiva du skyter på treff/ikke-treff (som i skiskyting): bestått/ikke bestått 10 er: A, 1 er-ringen: E, skivebom: F 16

17 Eksempel 1, prestasjonsnøytralt mål Studenten skal etter fullført studieprogram kunne gjøre seg forstått skriftlig og muntlig på engelsk i engelsktalende land. Målet beskriver ikke om studenten skal beherske språket som en innfødt eller så vidt kan gjøre seg forstått. Studentens prestasjon (gjennom emneeksamener o l), viser kvaliteten på studentens læringsutbytte, og blir dokumentert med en karakter. Det er sensors oppgave som faglig kvalifisert å vurdere om prestasjonen (læringsutbyttet) oppfyller læringsmålets krav ( kan studenten gjøre seg forstått? ) å konstatere hvor godt han/hun gjør det (kvaliteten), relatert til fagmiljøets fagspesifikke beskrivelse av karakterskalaen. 17

18 Eksempel 2, prestasjonsnøytralt mål Studenten skal etter fullført studieprogram kunne bruke engelsk skriftlig og muntlig på tilsvarende nivå som innfødt språkbruker. Målet her har en annen grense for prestasjonskravet, kravet er skjerpet, f eks relatert til mastergradsnivå. Det betyr at her må det bli en annen (og vesentlig skjerpet) beståttgrense og gradering av prestasjonen (utbyttet) enn i eksempel 1. MEN: Målet beskriver heller ikke her hva kravet er for åoppnåbeste eller dårligste karakter. Det er fremdeles sensor som fastsetter - om prestasjonen er bestått (imøtekommer læringsmålets krav) kvaliteten på den (relatert til fagspesifikk karakterbeskrivelse) Sensor vurderer ut fra sin faglige kompetanse og med kunnskap om hva som ligger i det skjerpete kravet. 18

19 Prestasjonene vurderes i emnene! Studenten får sin undervisning. Kunnskaper, ferdigheter, generell kompetanse prøves for hvert emne. Studenten viser sitt læringsutbytte gjennom prestasjonene emnet krever. De blir koblet mot læringsmålets beskrivelse av kunnskap, ferdighet og/eller generell kompetanse. Prestasjonen blir vurdert av sensor. Studenten har fått prestasjonene i alle emnene i et program vurdert til bestått: studenten har nådd programmets læringsmål studenten har fått det læringsutbyttet vi forventet 19

20 Hvem fastsetter kvalifikasjon og konstaterer kvalitet? Åforme kvalifikasjonen som et læringsmål og lage prestasjonsgraderte karakterbeskrivelser er alltid en faglig og aldri en administrativ oppgave! Å vurdere om en student har oppnådd kvalifikasjonen ved å se læringsutbyttet i forhold til læringsmålet er alltid en faglig og aldri en administrativ oppgave! Åvurdere kvaliteten på en students læringsutbytte for å sette karakter er alltid en faglig og aldri en administrativ oppgave! Å kvalitetssikre utdanningsvirksomheten er alltid en faglig og aldri en administrativ oppgave! 20

21 Studieveilederaspektet Veiledning av studenter: informere om studiemuligheter informere om studiestruktur informere om faglige muligheter og utfordringer informere om administrative føringer og reglement få dem til å tenke og reflektere gi grunnlag for å ta egne avgjørelser, men ikke ta avgjørelser for dem BETYR: Hjelpe dem til få fokus på at det er utbyttet de skal sikte mot 21

22 Studentfokus, viktig for studieveilederen Studieveilederen vet at kvalifikasjonsrammeverkets beskrivelse av læringsutbytte betyr studentfokus = hva studentene skal lære, ikke hva vi vil undervise. Studieveilederen vet hva som ligger i begrepet studentfokus. Studieveilederen vet hva som ligger i begrepet kvalifikasjon. Studieveilederen vet at rammeverket gir grunnlag for å sammenlikne kvalifikasjoner på tvers av studieprogram og utdanningsinstitusjoner ulike måter å konkretisere det generelle innholdet til fag kvalitetskravet er gitt som karakterbeskrivelser 22

23 Hva studieveilederen må kjenne til Hvilket fokus kvalifikasjonsrammeverket har: læringsutbyttet. Hva forskjellen er på en utbyttebeskrivelse og et tradisjonelt læringsmål. Hvordan kravene til studentene kommer fram. Hvordan studieplaner er bygd opp: programmets mål emnenes bidrag til å nå målet. Hvordan karaktersetting (kvalitetsgradering) er koblet mot rammeverket. Hvordan vi legger til rette for å sikre kvaliteten. 23

24 Sammenheng rammeverk og kvalitetssikring Kvalitetssikringsarbeidet skal sørge for at studieprogrammets innhold er dekkende for læringsmålet (forventet utbytte), ved at det er sammenheng mellom programmets læringsmål og emnenes læringsmål emnene er relevante for programmet læringsmålet er relevant og realistisk læringsmålet lar seg måle studentenes læringsutbytte faktisk blir vurdert mot læringsmålet gjennom relevante vurderingsformer den fagspesifikke beskrivelsen av karaktertrinnene for emnene gjør at karakteren faktisk sier hva kvaliteten på læringsutbyttet er læringsmålet er i tråd med det nasjonale rammeverket (og dermed er det også i tråd med det europeiske rammeverket!) læringsmålet tar hensyn til nasjonale rammeplaner og eventuelle internasjonale føringer 24