Kvalifikasjonsrammeverket Hensikt, mål og mening DMF 9.desember 2010
|
|
- Marie Rasmussen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Kvalifikasjonsrammeverket Hensikt, mål og mening DMF 9.desember 2010 Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk
2 2 Etter min økt skal dere kunne: Kjenne til hensikter, begreper og prinsipper i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket Reflektere over utfordringer knyttet til målstyring av undervisning Utforme beskrivelser av læringsmål for undervisning som kan bidra til læring Identifisere sammenheng mellom læringsmål, undervisning og vurdering
3 3 Kvalifikasjonsrammeverket Kvalifikasjonsrammeverket beskriver det læringsutbyttet det forventes at alle kandidater som har fullført utdanning på det aktuelle nivå skal ha ved endt utdanning. Læringsutbyttet for de tre hovednivåene i høyere utdanning bachelor, master og ph.d - beskrives i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Vi skal utforme læringsmål for våre studier, beskrevet som læringsutbytte
4 4 Læringsutbytte Flere definisjoner: Det intenderte resultatet av undervisningen A learning outcome is a written statement of what the successful student/learner is expected to be able to do at the end of the module/course unit, or qualification. (Adam 2004) Det faktiske utbyttet studenten har etter undervisningen essentially what one ends up with, intended or not, after some form of engagement (Eisner1979:101)
5 5 Kvalifikasjonsrammeverket Hensikt: Sette hovedfokus på studentenes læringsutbytte Lette planleggingen av utdanningsløp Støtte utdanningsinstitusjonene i deres utvikling av studieprogrammer og kvalifikasjoner Gjøre kvalifikasjoner mer forståelig for andre utdanningsinstitusjoner og samfunnet generelt Lette godkjenning over landegrensene (mobilitet) Bidra til bedre oversikt over kompetanse
6 6 NTNU Prosessforståelse En prosess med hensikt å uttrykke faglig identitet Hva er utdanningens hensikt? Klargjøring for oss selv, studenter, samfunnet rundt Sette utdanning og læringskvalitet i fokus Utvikling og endring avhenger av deltakelse, tilhørighet og eierskap Bruker læringsmål som begrep; forstått som intendert læringsresultat
7 7 Sammenheng mellom: studieprogram og andre føringer for utdanningen kval.rammeverk og kvalitetssikring/ evaluering læringsutbytte og karakter læringsmål og undervisning studieprogram og emner/tema
8 8 Forholdet mellom mål på emne- og programnivå Programnivå Emnenivå Offensiv, defensiv eller dialogisk planprosess? Modell: Vidar Gynnild
9 9 Målstyring av undervisning: Utfordringer 1. Begrense læring? 2. Vurdering av måloppnåelse 3. Sammenheng mellom læringsutbytte og undervisning
10 10 Utfordring 1: Begrense læring
11 11 Utfordring1: Begrense læring? I think what tends to happen is that you have the outcomes and you focus on them and you don't learn anything else Allan (1999)
12 12 Utfordring1: Begrense læring? With my last outcome module I really went further than I should. I think maybe that's got to do with the fact that I felt secure that I knew exactly what was expected of me. So I knew then that I was safe, you know, that I'd covered the things that I needed that I was expected to do, so I could learn other things Allan (1999)
13 13 Utfordring 1: begrense læring? Hvordan vi utformer målene har betydning for studentenes studiestrategier Abrandt Dahlgren, 2004
14 14 Utfordring 2: Vurdering av måloppnåelse Når en skal vurdere om studentene har oppnådd det læringsutbyttet som er beskrevet i planen, er det dokumentasjonsformene som kan si noe om det. Den virkelig utfordrende oppgaven er å lage vurderingssituasjoner som viser om kandidaten har kunnskapene, forståelsen og evnen til å anvende, analysere, syntetisere og evaluere disse i ulike sammenhenger Forslag til nasjonalt rammeverk
15 15 Utfordning 2: dokumentasjon Taksonomier:
16 Nivå Målområder Kunnskapsmål Ferdighetsmål Holdningsmål Høyt Vurdering: Bedømme, drøfte, kritisere, avgjøre i forhold til indre/ytre kriterier Utviklede ferdigheter: Mestre, kombinere, fornye, improvisere, videreutvikle Karakterisering: Utvikle et integrert verdisystem, vise atferd i samsvar med en verdibasert grunnholdning Syntese: Generalisere, organisere, oppsummere, trekke konklusjoner Analyse: Dele opp, identifisere, sammenlikne, undersøke Komplekse ferdigheter: Bearbeide, tilvirke, vise presisjon, utføre med flyt Vanemessig handling: Gjennomføre, tilpasse, rette feil, utføre selvstendig Organisering: Identifisere seg med, utvikle et system av forpliktende verdier, prioritere betydningen av like verdier Anvendelse: Fortolke, tilpasse, overføre, kunne bruke Imitasjon: Gjenta, etterlikne, prøve, utøve under veiledning Verdsetting: Foretrekke, vise respekt for, forplikte seg på Lavt Forståelse: Forklare, tolke, vise til forskjeller, likheter og særtrekk Handlingsberedskap: Forberede, vise interesse, benytte, delta i Reaksjon: Delta, følge normer og regler, ta ansvar for Faktakunnskap: Gjengi, beskrive, definere, regne opp Persepsjon: Iaktta, være oppmerksom på, registrere Mottakelighet: Ta i betraktning, være opptatt av, være innstilt på
17 17 Vurdering Normbasert Kriteriebasert Det skal ikke eksistere en forhåndsgitt fordeling av karakterer som noe eksamens- eller studiekull skal presses inn i. (Fra retningslinjer for bruk av det nasjonale karaktersystemet)
18 18 Utfordring 3: Sammenheng mellom læringsutbytte og undervisning
19 19 Constructive alignment (Biggs, 1999) Lærerens intensjon Studentens aktivitet Eksamen/Vurdering
20 20 Skrive intendert læringsresultat: Start hvert læringsmål med verb Sjekk bruken av verb og taksonomisk nivå Skriv enkelt slik at studenter og andre kan forstå Sikre sammenheng mellom studieprogram og emne Ikke lag for mange mål per emne/studieprogram Finnes flere veier til målene? Inneholder målene fagspesifikke begreper? Er det realistisk at læringsmålene kan oppnås i forhold til forkunnskaper, ressurser, tid?
21 21 40 år gammel konstatering, motivasjon i dag? Litt satt på spissen kan vi si at universitetet har hatt en tendens til å møte studentene med følgende krav gjennom studietida: Vi vil ikke si noe særlig om hva vi venter av deg. Vi gir en undervisning som vi tror kan være relevant. Men til slutt skal vi i alle fall undersøke meget nøye i hvilken grad du har nådd de mål vi ikke har presisert! G. Handal & J. Osnes (1970): Universitetsstudier under debatt
22 22 Lese? Kennedy (2007) Sjekkliste: LearningObj.doc Utredning Uhr: Course objectives and students' study strategies in computer engineering, psychology and physiotherapy: Lund universitet: Chris Rust: Improving student learning outcomes (Med Allan, 1999) _outcomes.html Pettersen, Roar (2005): Kvalitetslæring i høyere utdanning Martes delicious profil:
Kvalifikasjonsrammeverket
1 Kvalifikasjonsrammeverket Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk Program for lærerutdanning 2 Etter denne økten skal
DetaljerKan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk
1 Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk 2 Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring?
DetaljerKvalifikasjonsrammeverket, fakta og refleksjoner. Er det noe studieveilederne må vite om?
Kvalifikasjonsrammeverket, fakta og refleksjoner. Er det noe studieveilederne må vite om? Nasjonalt studieveilederseminar NTNU, Trondheim 28. september 2010 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU
DetaljerKVALITET I STUDIEPROGRAM MARTE BRATSETH JOHANSEN STIPENDIAT, SEKSJON FOR UNIVERSITETSPEDAGOGIKK
1 KVALITET I STUDIEPROGRAM MARTE BRATSETH JOHANSEN STIPENDIAT, SEKSJON FOR UNIVERSITETSPEDAGOGIKK 2 Plan for denne økta Viktig for studieprogramkvalitet: Kvalifiserte undervisere Gjennomtenkt sammenheng
DetaljerIMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET
IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET Det nasjonale dekanmøtet i medisin Grand Hotell 7. juni 2011 Arne Skodvin Fagområdet for universitetspedagogikk, Universitetet i Oslo Kort innledning To rammeverk
DetaljerKvalifikasjonsrammeverket og Karriereutvikling. Qualification framework and career development. Professor Michaela Aschan Prodekan forskning
Kvalifikasjonsrammeverket og Karriereutvikling Qualification framework and career development Professor Michaela Aschan Prodekan forskning Karriere utenfor akademia? Seminar 25.04.2012, BFE / UiT Aldri
DetaljerNasjonalt kvalifikasjonsrammeverk,
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, implementering på NTNU og på DMF Det medisinske fakultet, NTNU internt seminar 4. oktober 2010 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen 40 år gammel konstatering, motivasjon
DetaljerGenerelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning?
Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? UHRs karakterseminar 28. oktober 2009 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU Noe om læringsmål,
DetaljerDel 2. Læringsmål. Det er i praksis studenten lærer å omsette teoretisk kunnskap i et samarbeid mellom praksis og skole
Del 2 Læringsmål v/ Høgskolelektor Margrete Thorstad Det er i praksis studenten lærer å omsette teoretisk kunnskap i et samarbeid mellom praksis og skole 1 Hensikten med åformulere læringsmål/ læringsutbytte
DetaljerIMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORSK HØYERE UTDANNING. Nasjonal konferanse, Bergen, 25. 26. januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet
IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORSK HØYERE UTDANNING Nasjonal konferanse, Bergen, 25. 26. januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet KVALIFIKASJONSRAMMEVERK EN NORSK OPPFINNELSE? NASJONALT RAMMEVERK:
DetaljerKvalifikasjonsrammeverket
Kvalifikasjonsrammeverket har hatt en forhistorie i Norge siden 2004, med innspill, konferanser, møter, planleggingsgrupper i departementet og i UHR, referansegruppe, utredning, høring. I mars i år fastsatte
DetaljerVeiledning for UiOs bruk av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk
28. september 2010 side 1 Veiledning for UiOs bruk av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Formål Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning er fastsatt i brev fra Kunnskapsdepartementet (KD)
DetaljerKvalifikasjonsrammeverket og utforming av læringsmål
1 Kvalifikasjonsrammeverket og utforming av læringsmål v. professor, dr. philos. Vidar Gynnild Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 Kvalifikasjonsrammeverket Kvalifikasjonsrammeverket
DetaljerHvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?
Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone
DetaljerTermer på Terminus. Terminologi i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket
Termer på Terminus Terminologi i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket UHR og NPHs konferanse om kvalifikasjonsrammeverket Bergen 25. 26. januar 2010 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU Termer
DetaljerVeien fra kvalifikasjonsrammeverk til læringsutbyttebeskrivelser. Tine S. Prøitz HBV/NIFU
Veien fra kvalifikasjonsrammeverk til læringsutbyttebeskrivelser Tine S. Prøitz HBV/NIFU Formål med kvalifikasjonsrammeverk Bologna deklarasjonen, Bergen kommunikeet: Formål: oppnå sammenliknbarhet og
DetaljerKvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg
Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid 13.04.11 v/ Karin-Elin Berg Innhold Hensikten med kvalifikasjonsrammeverk Europeiske rammeverk Utviklingen av et norsk rammeverk Utfordringer 2 Kunnskapsdepartementet
DetaljerNasjonale styringsverktøy for utdanning
Nasjonale styringsverktøy for utdanning Oddrun Samdal og Bjørg Kristin Selvik Vise-/prorektor for utdanning Seminar Utdanning i Bergen Høgskulen på Vestlandet UNIVERSITETET I BERGEN 1. syklus Nasjonalt
DetaljerGode læringsmål. Petter Nielsen
05.02.2015 Gode læringsmål Petter Nielsen Læringsmål er et sentralt verktøy i studiereformen Helhetstilnærming ved: Programmene til sammen utgjør en balansert portefølje Tydelige læringsmål for det enkelte
DetaljerEmnedesign for læring: Et systemperspektiv
1 Emnedesign for læring: Et systemperspektiv v. professor, dr. philos. Vidar Gynnild Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 In its briefest form, the paradigm that has governed
DetaljerConstructive alignment
Constructive alignment Min frykt som fersk underviser https://www.flickr.com/photos/nooe/4023026150/in/photolist-78v4vq-f2asqk-8ekyh-gdd84-f48rdb-citxec-hjb13x-fw9pnz- rtkdj-7fjc9r-wfnucn-fw9vc1-9burfz-atqkuh-slwt7-fw9ua9-61gqp6-fw9ptt-fk5yc4-5bkkpc-pyg2pz-8jkzbg-xzhg3b-6iojkg-
DetaljerNy GIV, februar Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer
Ny GIV, februar 2011 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Pedagogisk praksis Etisk/politisk rettferdiggjøring P3 PRAKSIS PYT P2 Kunnskap - Fra egne erfaringer - Andres erfaringer - Teori P1 Handling
DetaljerENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp
ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE Studiedirektør Ole-Jørgen Torp 1 Tanker om hvordan UMBs satsing på entreprenørskap kan realiseres på utdanningssiden 3 Utvikling av studiekvalitet Utdanningsløpene Studieplanene
DetaljerKjennetegn på måloppnåelse
Kjennetegn på måloppnåelse Nivå identifisering Lav Middels Høy Kunnskaps mål Faktakunnskap: Gjengi, beskrive, definere, regne opp Forståelse: Forklare, tolke, vise til forskjeller, likheter og særtrekk
DetaljerLæringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014
Læringsutbyttebeskrivelser Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Tema Hva er et læringsutbytte? Om NKR og nivåene. Hva sier fagskoletilsynsforskriften om læringsutbyttebeskrivelser?
DetaljerVed studiekonsulent Jannike Hegdal Nilssen. Kvalifikasjonsrammeverket og profesjonsstudiet i psykologi ved PSI, UiO
Ved studiekonsulent Jannike Hegdal Nilssen Kvalifikasjonsrammeverket og profesjonsstudiet i psykologi ved PSI, UiO Hva er kvalifikasjonsrammeverket? Styringsverktøy for innholdet i høyere utdanning i Norge
DetaljerHvordan kan vi implementere det. i ph.d.-utdanninga?
Hvordan kan vi implementere det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket kasjonsrammeverket i ph.d.-utdanninga? Et forslag UHRs nasjonale seminar om implementering av kvalifikasjonsrammeverket i forskerutdanning
DetaljerMidler til innovativ utdanning
Midler til innovativ utdanning Hva ser jeg etter når jeg vurderer et prosjekt? Utdanningsseminar Onsdag 10 Januari 2018 Reidar Lyng Førsteamanuensis Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU/ Leder
DetaljerHøring - forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk
ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO ; - I NOV, 2007 Oslo, 02.10.2007 Vår ref. NIBE/14136 Høring - forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO. Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 Oslo. Vår ref.: 07/8607
UNIVERSITETET I OSLO Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Postboks 1072 Blindern 0316 Oslo Administrasjonsbygningen, 9. et Telefon: 22 85 63 01 Dato : 1.11.2007 Telefaks: 22 85
DetaljerLæring læringsteori - læringsprosesser. I organisasjoner snakker vi om individuell læring og organisasjonslæring. Det er mange
Karin Berntsen, førstelektor, Høgskolen i Telemark Læring læringsteori - læringsprosesser I organisasjoner snakker vi om individuell læring og organisasjonslæring. Det er mange ulike perspektiv på dette.
DetaljerVurdering. i høyere utdanning. Pedagogisk basiskompetanse RESULT 2017
Vurdering i høyere utdanning Pedagogisk basiskompetanse RESULT 2017 Læringsmål for denne økta: Du skal Kunne drøfte ulike formål med vurdering Kjenne begrepene formativ og summativ vurdering Være bevisstgjort
DetaljerGEO231 Teorier om migrasjon og utvikling
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for geografi Emnerapport høsten 2013: GEO231 Teorier om migrasjon og utvikling Innhold: 1. Informasjon om emnet 2. Statistikk 3. Egenevaluering 4. Studentevaluering
DetaljerNasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning - Bestilling til programrådene for master og ph.d. ved DMF
1 av 5 Det medisinske fakultet Notat Til: Fra: Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, Institutt for nevromedisin, Institutt for
DetaljerSeminar om kravene til studietilbud
Seminar om kravene til studietilbud Hvilket ansvar hviler på selvakkrediterende institusjoner? Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT Dagens temaer Tema 1: Faglig ledelse Tema 2: Læringsutbyttebeskrivelser Tema
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning
DetaljerSTUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap
STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i sosialantropologi er mastergrad/hovedfag
DetaljerEksamensformer og prestasjoner
UiO: Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Eksamensformer og prestasjoner Dagsseminar om papirløs eksamen. Trondheim 17. november 2014 Ketil Mathiassen Universitetet i Oslo. Det untdanningsvitenskapelige
DetaljerNy studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser
Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november 2016 Seniorrådgiver Rachel Glasser 2 21.12.2016 Føringer Strukturmeldingen Konsentrasjon for kvalitet o Skjerpede krav til kvalitet i lov og forskrift
DetaljerStudieplan 2016/2017
Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerHvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)
INF283 Er du? Er du? - Annet PhD Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)
DetaljerGEO326 Geografiske perspektiv på mat
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for geografi Emnerapport høsten 2015: GEO326 Geografiske perspektiv på mat Innhold: 1. Informasjon om emnet 2. Statistikk 3. Egenevaluering 4. Studentevaluering
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse
DetaljerSTUDIEPLAN. Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren
STUDIEPLAN Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren 120 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora,
DetaljerMusikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag
Musikkutøving Master 2014 Det kunstfaglige fakultet Musikkonservatoriet Musikkonservatoriet tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag utdanner kandidater som
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for
DetaljerKVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA
KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA NOKUT NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med kompetanse innenfor norsk og utenlandsk høyere utdanning
DetaljerStudieplan 2016/2017
Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerKvalifikasjonsrammeverket (KRV) Prosess ved DMF 2010/2011
Kvalifikasjonsrammeverket (KRV) Prosess ved DMF 2010/2011 Hva er KRV? Enhetlig beskrivelse av kvalifikasjoner/læringsutbytte ved et utdanningssystem Inndelt i 3 kategorier: 1. Kunnskaper 2. Ferdigheter
DetaljerVeilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2
Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes profesjonsutvikling,
Detaljerlæremidler og arbeidsforsmer i den digitale skolen
læremidler og arbeidsforsmer i den digitale skolen Andre del av workshop høsten 2018 (kl. 10.30 til 11.30) Del I DEL II DEL III Øystein Gilje FIKS, UiO ogilje DETTE ER EN KARIKATUR AV DEN OFFENTLIGE DEBATTEN
DetaljerKvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen
Implementering av det nye kvalifikasjonsrammeverket Bevissthet rundt bruken av nye læringsutbyttebeskrivelser og sammenheng med undervisnings- og evalueringsformer (Status og videre planer) Kvalitetssikring
DetaljerSTUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap
STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i geografi er mastergrad/hovedfag i
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende
DetaljerGENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner
Utkast til forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og om henvisningen til Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) Fastsatt av Kunnskapsdepartementet
DetaljerHvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)
INF247 Er du? Er du? - Annet Ph.D. Student Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen,
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerMN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven
MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven 27.02.17 Knut Mørken, Ragnhild Kobro Runde, Tone Skramstad BAKGRUNN OG DISKUSJONSPUNKTER Vi er pålagt å gi masteroppgaven en emnebeskrivelse.
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus februar 2014 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerVeilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2
NO EN Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes
DetaljerNIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)
NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller
Detaljer2MPEL PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold
2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL5101-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Engelsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Engelsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerHvordan er arbeidsmengden i forhold til omfanget i studiepoeng?
INF121 Hvor fornøyd er du med kurset? Hvor mye har du lært på kurset? Hvordan er arbeidsmengden i forhold til omfanget i studiepoeng? Har du savnet forkunnskap? Hvis ja, hva har du savnet forkunnskaper
DetaljerHugs å bruke engelsk der undervisningsspråket er engelsk.
Mal for emnebeskrivingar ved Universitetet i Bergen - Course Plan Eit studieprogram inneheld fleire emne. Ei emnebeskriving er ein detaljert plan for eitt av emna i eit studieprogram. Krav til studiar
DetaljerVedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning.
DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Adressater i hht. liste Deres ref Vår ref Dato 200805673-/KEB 20.03.2009 Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning Vedlagt følger nasjonalt
DetaljerVernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3
Vernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3 Side 1 av 7 1.0 Innledning Vernepleieren i miljøarbeid, 16 studiepoeng - 10 uker 1.1 Overordnet mål for praksis Vernepleiestudiets praksisperioder har som overordnet
DetaljerGEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd
GEOV219 Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd Mener du at de anbefalte forkunnskaper var nødvendig? Er det forkunnskaper du har savnet? Er det forkunnskaper
DetaljerInternasjonalt gradssamarbeid, hva og hvordan. Internasjonaliseringskonferansen 2014, torsdag 6. mars, kl. 10:30, Rådssalen
Internasjonalt gradssamarbeid, hva og hvordan Internasjonaliseringskonferansen 2014, torsdag 6. mars, kl. 10:30, Rådssalen I II III IV Fire presentasjoner Rammene for og refleksjoner rundt 1) Nordic Master
DetaljerHva, hvorfor, hvordan
Hva, hvorfor, hvordan De kvalifikasjonene alle kandidater minst skal ha etter fullført utdanning (NOKUT) Læringsmål vs. Læringsutbytte Hva de burde ha lært Lærersentrert (teaching) «gi en introduksjon
DetaljerNOKUTs rammer for emnebeskrivelser
29. mars 2016 Bakgrunn Dette må betraktes som en prøveforelesning over oppgitt tema. Jeg visste ingenting om NOKUTs rammer for emnebeskrivelser da jeg fikk oppdraget. Bakgrunn Dette må betraktes som en
DetaljerNorges arbeid med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Ekspedisjonssjef Jan S. Levy UHR/NPH-konferanse i Bergen 26. januar 2010
Norges arbeid med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Ekspedisjonssjef Jan S. Levy UHR/NPH-konferanse i Bergen 26. januar 2010 Rammeverket for høyere utdanning del av en helhet Starte med Bologna-prosessen
DetaljerSaksnr. Sak 5 / STUV Høst 2013
ÅRSENHET I SPESIALPEDAGOGIKK STUDIEPROGRAM Lærevansker og særskilte behov i et system- og individperspektiv - Årsenhet Vedtak mht etablering, endring osv av studieprogram Etablering av Vesentlig endring
DetaljerA. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene
DetaljerNOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften
NOKUTs veiledninger til studietilsynsforskriften Kapittel 4 Institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid Mai 2017 Tittel: til studietilsynsforskriften kapittel 4 Gyldig fra: 11.05.2017 Forord I februar
DetaljerKvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene
1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ
DetaljerHvordan få til god prosess i samhandling fagmiljø administrasjon når institusjonen skal implementere kvalifikasjonsrammeverket
Hvordan få til god prosess i samhandling fagmiljø administrasjon når institusjonen skal implementere kvalifikasjonsrammeverket Internt seminar Universitetet i Tromsø 15. mars 2010 Seniorrådgiver Eirik
DetaljerOppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret
Tidsplan: Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar 1. februar: endelige versjoner ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Ansvarsfordeling
DetaljerVurdering og klasseledelse. Hvordan bruke vurdering for å fremme læring? 16.September 2013
Vurdering og klasseledelse Hvordan bruke vurdering for å fremme læring? 16.September 2013 Område Effekt-størrelse Effekt-vurdering Nivådifferensiering 0,12 Ingen effekt Baseskoler/Åpne skoler 0,01 Ingen
DetaljerLUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver
LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel
Detaljer"Studiekvalitetsarbeid i praksis. hvordan arbeide med gode læringsmål i studieplaner og finne hensiktsmessige vurderingsformer? ng
"Studiekvalitetsarbeid i praksis hvordan arbeide med gode læringsmål i studieplaner og finne hensiktsmessige vurderingsformer? ng Utgangspunkt: Learning outcomes ~ en fremmed fugl eller gammel (didaktisk)
DetaljerFYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 045/11 Fylkestinget
Journalpost.: 11/7742 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 045/11 Fylkestinget 12.04.2011 Høring - Forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) Sammendrag
DetaljerSTUDIEPLAN. Videreutdanning i migrasjonsfaglig kompetanse. 30 studiepoeng/credits. Harstad
STUDIEPLAN Videreutdanning i migrasjonsfaglig kompetanse Videreutdanning i migrasjonsfaglig kompetanse Post bachelor program in Professional Competence in Migration 30 studiepoeng/credits Harstad Kull
DetaljerUnderviseren som ikke liker å undervise. Christian Jørgensen Institutt for biologi, Universitetet i Bergen
Underviseren som ikke liker å undervise Christian Jørgensen Institutt for biologi, Universitetet i Bergen Sansing Følelser Prosesser Ekstrovert Abstraksjon Analyse Resultater Introvert Myers-Briggs personlighetstyper
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø
STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på
DetaljerMaster i idrettsvitenskap
Studieplan: Høst 2016 Master i idrettsvitenskap Finnmarksfakultetet Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. desember 2015 Innhold Studieplan:... 1 Master i idrettsvitenskap... 1... 1 Navn... 3 Omfang...
DetaljerDybdelæring i læreplanfornyelsen
Dybdelæring i læreplanfornyelsen Workshop - 6. november 2018 DEKOMP / FØN Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse av begrepet dybdelæring og hvordan dybdelæring kommer til uttrykk i klasserommet.
DetaljerSTUDIEPLAN. Videreutdanning i migrasjonsfaglig kompetanse
STUDIEPLAN Videreutdanning i migrasjonsfaglig kompetanse Vidareutdanning i migrasjonsfagleg kompetanse Post bachelor program in Professional Competence in Migration 30 studiepoeng/credits Harstad Kull
DetaljerStudieplan 2017/2018
Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
Detaljernasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Toril Johansson, ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet
Forventninger til implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Toril Johansson, ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet Bakgrunn og prosess Europeisk rammeverk for høyere utdanning vedtatt av
Detaljer2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold
2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten
DetaljerBygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.
STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Organisasjon, ledelse og arbeids- og organisasjonspsykologi i oppvekstsektoren Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning i organisasjon, ledelse og
DetaljerEvaluering av PROPSY301 høsten 2012
Evaluering av PROPSY301 høsten 2012 Propsy 301 er et profesjonsforberedende kurs som består av følgende tema: PROPSY301 Fagetikk PROPSY301 Kvalitativ metode PROPSY301 Kvantitativ metode (metodekursene
DetaljerRAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen
RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,
DetaljerVeilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2
NO EN Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes
DetaljerHensikt. Målet for denne dialogbaserte samlingen må være å finne en faglig plattform i
Fagdag i matematikk Hensikt Målet for denne dialogbaserte samlingen må være å finne en faglig plattform i overgangen grunnskole og videregående skole slik at elevene oppnår en faglig trygghet i matematikk.
Detaljer