Constructive alignment

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Constructive alignment"

Transkript

1 Constructive alignment

2 Min frykt som fersk underviser rtkdj-7fjc9r-wfnucn-fw9vc1-9burfz-atqkuh-slwt7-fw9ua9-61gqp6-fw9ptt-fk5yc4-5bkkpc-pyg2pz-8jkzbg-xzhg3b-6iojkg- XuHFSh-USPtiJ-gQ9he2-S5zWZn-oxfDTv-4vDmbd-bDsidD-outqvm-8u8zoN-6mXxcP-ofKoSY-ox3kwy-f3TUGF-fycm2-oaVRm1-7z66hp-mNJWMF-ej3uhx-ofKGSz-caFFoL-of2pi8-cYKnS-aoNnRq-ofLDwx-pkpvV-owtxjL

3 Når lærer dine studenter best? Diskuter med sidemannen! Noter stikkord på => JOIN A SESSION => ACCESS CODE = FCPXW6U Flinga er en digital oppslagstavle som fungerer på PC/Mac, nettbrett og smarttelefon

4 Læringsmål for denne økta Kjenne til undervisningsparadigme og læringsparadigme Forklare modellen constructive alignment og bruke modellen for å planlegge undervisning og vurdere kvalitet på undervisning Formulere gode læringsutbyttebeskrivelser (læringsmål) ved hjelp av verb som beskriver kognitiv prosess, og beskrivelser av kunnskapsområde

5 Undervisningsparadigme Levere undervisning Underviser = foreleser Innhold beskrives i pensumliste (temaoversikt) Eksamen etter endt utdanning formålet er å rangere kandidater Kunnskap overføres fra foreleser til student SAGE ON THE STAGE

6 Undervisningsparadigme Levere undervisning Underviser = foreleser Innhold beskrives i pensumliste (temaoversikt) Eksamen etter endt utdanning formålet er å rangere kandidater Kunnskap overføres fra foreleser til student SAGE ON THE STAGE Læringsparadigme (studentsentrert utdanning) Fasilitere læring Underviser = tilrettelegger av læring Innhold beskrives ved læringsmål Formativ og summativ vurdering for å støtte lærinig Studenter er aktive, «konstruerer» kunnskap og relaterer til tidligere kunnskap GUIDE ON THE SIDE

7 Undervisningsparadigme Levere undervisning Underviser = foreleser Innhold beskrives i pensumliste (temaoversikt) Eksamen etter endt utdanning formålet er å rangere kandidater Kunnskap overføres fra foreleser til student SAGE ON THE STAGE Læringsparadigme (studentsentrert utdanning) Fasilitere læring Underviser = tilrettelegger av læring Innhold beskrives ved læringsmål Formativ og summativ vurdering for å støtte læring Studenter er aktive, «konstruerer» kunnskap og relaterer til tidligere kunnskap GUIDE ON THE SIDE Se f eks: Barr, R.B. & Tagg, J. (1995). From Teaching to Learning A New Paradigm for Undergraduate Education, Change: The Magazine of Higher Learning, 27(6), s

8 Constructive Alignment Vurderingsformer Intendert læringsutbytte Læringsaktiviteter og undervisning Biggs, J. (1999). What the Student Does: Teaching for Enhanced Learning.Higher Education & Development, 18(1), Biggs & Tang (2011) Teaching for Quality Learning at University Open University Press

9 Constructive Alignment Vurderingsformer Intendert læringsutbytte Læringsaktiviteter og undervisning

10 NKR 1. undervisning læring pensum kompetanse 2. Informasjon til Studenter Studiesøkere Arbeidsgivere 3. Legge til rette for livslang læring internasjonalisering tilpasse til arbeidslivets behov kvalitetssikring osv Se også Stortingsmelding nr 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning

11 Læringsutbytte = Det en person vet, kan og er i stand til å gjøre som resultat av en læringsprosess (Nokut, 2015) Læringsutbyttebeskrivelse = Beskrivelse av kompetansen en student er intendert å oppnå som resultat av en læringsprosess LUB, intendert læringsutbytte, læringsmål, «hva lærer du?» intended learning outcome, learning objective

12 [ ] conceptual change takes place when it is clear to both students and teachers what the intended oucomes of learning are (Biggs & Tang 2011, p 23) The best teachers [in higher education] communicate clear learning intentions and criteria for success (Hattie 2011, p 134)

13 Kan studenten planlegge og monitorere sin egen læring? 1. Hva skal jeg lære? 2. Hvordan skal jeg lære det? 3. Hvordan kan jeg kontrollere at jeg har lært det? selv-regulert læring og Metakognisjon

14 Gode læringsutbyttebeskrivelser Beskrivelse av kunnskapsområde Beskrivelse av kognitiv prosess (verb/ verbfrase)

15 Kognitiv prosess Skape Evaluere Analysere Anvende Forstå Huske Bloom s reviderte taksonomi (Adersen, Krathwohl ed. 2001) Prosedural kunnskap Kunnskapsområde Faktakunnskap Begrepskunnskap Metakognitiv kunnskap

16 Kognitiv prosess Skape konstruere, utvikle, planlegge Evaluere kritisere, vurdere, kontrollere, avgjøre Analysere undersøke, sammenligne, klassifisere Anvende ta i bruk, velge, utøve, beregne Forstå forklare, tolke, oppsummere, sammenligne Huske gjenkjenne, identifisere, beskrive Prosedural kunnskap Kunnskapsområde Faktakunnskap Begrepskunnskap Metakognitiv kunnskap

17 Constructive Alignment Vurderingsformer Intendert læringsutbytte Læringsaktiviteter og undervisning

18 Kognitiv prosess Skape Evaluere Analysere Anvende Forstå Huske Prosedural kunnskap Kunnskapsområde Faktakunnskap Begrepskunnskap Metakognitiv kunnskap

19 Beskrivelse av kunnskapsområde: 1. Informativt og presist ikke tautologisk 2. Eksempel (Etikk fra BA i filosofi): kunnskap om hovedretningene i etisk teori og grunntrekk ved diskusjonen om disse i vår samtid kunne vurdere de ulike teorienes styrke og svakhet 3. Realistisk 4. Tilstrekkelig åpent og fleksibelt 5. Terskelbegreper (treshold concepts)

20 Kunne gjøre rede for sentrale statsvitenskapelige begreper som for eksempel demokrati, liberalisering, maktfordeling, politiske institusjoner og velferdsstat (BA i statsvitenskap, UiS)

21 Kunne utforme og kritisk vurdere kursdesign slik at det er samanheng mellom læringsutbyttebeskrivelsar, val av lærings- og undervisingsformer, og val av vurderingsformer. (Basismodul i universitetspedagogikk, UiB)

22 Reflect on your teaching in terms of a working theory you have gained from the course (Biggs & Tang, 2011, p102)

23 Vurderingsformer Intendert læringsutbytte Hva? Fagets innhold Digital kompetanse? Hvorfor? Relevans for yrkesliv Andre begrunnelser? Læringsaktiviteter og undervisning

24 1. Ta fram læringsutbyttebeskrivelser fra emner/programmer du underviser ved 2. Er læringsutbyttebeskrivelsene gode? A. Hvilke verb? Beskriver verbene hva studentene skal kunne gjøre? B. Hvordan beskrives kunnskapsområder? Er beskrivelsene informative? Diskuter ved bordene! 10 minutter

25 Og dette er plansjer dere ikke fikk se, og som kan være interessante:

26 Kunnskap Ferdighet Generell kompetanse Fra Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: Kunnskap: Forstå teorier fakta, begreper, prinsipper og prosedyrer innenfor fag /fagområder Ferdigheter Kunne anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver Ulike typer ferdigheter: kognitive, praktiske kreative, kommunikative Generell kompetanse Kunne bruke kunnskap og ferdigheter på en selvstendig måte i forskjellige situasjoner gjennom samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning

27 Generell kompetanse? 1. Er figuren over en god måte å beskrive forskjeller mellom kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse 2. Er generell kompetanse i ditt fag Generisk kompetanse? En integrert del av faget? Knyttet til holdninger og verdier?

28 Læringsmål for denne økta: 1. Kjenne til undervisningsparadigme og læringsparadigme 2. Forklare modellen constructive alignment og bruke modellen for å planlegge undervisning og vurdere kvalitet på undervisning 3. Formulere gode læringsutbyttebeskrivelser (læringsmål) ved hjelp av verb som beskriver kognitiv prosess, og beskrivelser av kunnskapsområde

29 PC, telefon eller nettbrett Åpne nettleser Socrative.com Student login Room name: uit

Hva, hvorfor, hvordan

Hva, hvorfor, hvordan Hva, hvorfor, hvordan De kvalifikasjonene alle kandidater minst skal ha etter fullført utdanning (NOKUT) Læringsmål vs. Læringsutbytte Hva de burde ha lært Lærersentrert (teaching) «gi en introduksjon

Detaljer

Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk

Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk 1 Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk 2 Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring?

Detaljer

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Læringsutbyttebeskrivelser Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Tema Hva er et læringsutbytte? Om NKR og nivåene. Hva sier fagskoletilsynsforskriften om læringsutbyttebeskrivelser?

Detaljer

Underviseren som ikke liker å undervise. Christian Jørgensen Institutt for biologi, Universitetet i Bergen

Underviseren som ikke liker å undervise. Christian Jørgensen Institutt for biologi, Universitetet i Bergen Underviseren som ikke liker å undervise Christian Jørgensen Institutt for biologi, Universitetet i Bergen Sansing Følelser Prosesser Ekstrovert Abstraksjon Analyse Resultater Introvert Myers-Briggs personlighetstyper

Detaljer

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET Det nasjonale dekanmøtet i medisin Grand Hotell 7. juni 2011 Arne Skodvin Fagområdet for universitetspedagogikk, Universitetet i Oslo Kort innledning To rammeverk

Detaljer

Gode læringsmål. Petter Nielsen

Gode læringsmål. Petter Nielsen 05.02.2015 Gode læringsmål Petter Nielsen Læringsmål er et sentralt verktøy i studiereformen Helhetstilnærming ved: Programmene til sammen utgjør en balansert portefølje Tydelige læringsmål for det enkelte

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

Praktiske grep for å fremme god underviserkultur. Christian Jørgensen Institutt for biologi, Universitetet i Bergen

Praktiske grep for å fremme god underviserkultur. Christian Jørgensen Institutt for biologi, Universitetet i Bergen Praktiske grep for å fremme god underviserkultur Christian Jørgensen Institutt for biologi, Universitetet i Bergen John Biggs Nivå 1. Hva studenten er. «Skyld på studentene». Nivå 2. Hva underviseren gjør.

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv 1 Emnedesign for læring: Et systemperspektiv v. professor, dr. philos. Vidar Gynnild Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 In its briefest form, the paradigm that has governed

Detaljer

Fagfellevurdering av undervisningsopplegg, fra reviewers ståsted

Fagfellevurdering av undervisningsopplegg, fra reviewers ståsted Fagfellevurdering av undervisningsopplegg, fra reviewers ståsted Jahn Petter Johnsen UiT Problemstilling og formål Henger læringsaktiviteter, utbytte og vurdering sammen i emnet? Fremmer emneorganiseringa

Detaljer

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen Implementering av det nye kvalifikasjonsrammeverket Bevissthet rundt bruken av nye læringsutbyttebeskrivelser og sammenheng med undervisnings- og evalueringsformer (Status og videre planer) Kvalitetssikring

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverket og Karriereutvikling. Qualification framework and career development. Professor Michaela Aschan Prodekan forskning

Kvalifikasjonsrammeverket og Karriereutvikling. Qualification framework and career development. Professor Michaela Aschan Prodekan forskning Kvalifikasjonsrammeverket og Karriereutvikling Qualification framework and career development Professor Michaela Aschan Prodekan forskning Karriere utenfor akademia? Seminar 25.04.2012, BFE / UiT Aldri

Detaljer

Nasjonale styringsverktøy for utdanning

Nasjonale styringsverktøy for utdanning Nasjonale styringsverktøy for utdanning Oddrun Samdal og Bjørg Kristin Selvik Vise-/prorektor for utdanning Seminar Utdanning i Bergen Høgskulen på Vestlandet UNIVERSITETET I BERGEN 1. syklus Nasjonalt

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Oktober 2013 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Seminar om kravene til studietilbud

Seminar om kravene til studietilbud Seminar om kravene til studietilbud Hvilket ansvar hviler på selvakkrediterende institusjoner? Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT Institusjonenes ansvar Universitetene, de vitenskapelige høyskolene og høyskolene

Detaljer

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA NOKUT NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med kompetanse innenfor norsk og utenlandsk høyere utdanning

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus februar 2014 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Formativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning Ragnhild Kobro Runde

Formativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning Ragnhild Kobro Runde Formativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning 17.8.2017 Ragnhild Kobro Runde Tilbakemelding (veiledning til læring) REAL undervisning 17.8.2017 Ragnhild Kobro Runde Refleksjonsoppgave Hvordan

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse

Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse Vurderingskonferanse 10.09.2009 Grete Sevje 1 Innhold Vurderingskompetanse i praksis Å arbeide med et undervisningsforløp Planlegging

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Kunnskapsdepartementet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Høringskonferanse 4. februar 2019 Kunnskapsdepartementet Bakgrunn og forventninger Ekspedisjonssjef og leder av styringsgruppen

Detaljer

Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal

Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal Vurdering FOR læringtilbakemeldinger og framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 25.10.2011 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 HVA ER EN GOD TILBAKEMELDING? Feedback is one of the most powerful influences

Detaljer

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner Utkast til forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og om henvisningen til Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Ved studiekonsulent Jannike Hegdal Nilssen. Kvalifikasjonsrammeverket og profesjonsstudiet i psykologi ved PSI, UiO

Ved studiekonsulent Jannike Hegdal Nilssen. Kvalifikasjonsrammeverket og profesjonsstudiet i psykologi ved PSI, UiO Ved studiekonsulent Jannike Hegdal Nilssen Kvalifikasjonsrammeverket og profesjonsstudiet i psykologi ved PSI, UiO Hva er kvalifikasjonsrammeverket? Styringsverktøy for innholdet i høyere utdanning i Norge

Detaljer

Undervisningsplanlegging og undervisningsutvikling. Ragnhild Sandvoll Førsteamanuensis universitetspedagogikk Result Desember 2015

Undervisningsplanlegging og undervisningsutvikling. Ragnhild Sandvoll Førsteamanuensis universitetspedagogikk Result Desember 2015 Undervisningsplanlegging og undervisningsutvikling Ragnhild Sandvoll Førsteamanuensis universitetspedagogikk Result Desember 2015 Hva er undervisning? Den didaktiske relasjonsmodellen Læreforutsetninger

Detaljer

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Hamar 04.02.13 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Digitale vurderingsformer. Mikkel K. Skjeflo Seksjon For Digitale Medier i Læring

Digitale vurderingsformer. Mikkel K. Skjeflo Seksjon For Digitale Medier i Læring Digitale vurderingsformer Mikkel K. Skjeflo Seksjon For Digitale Medier i Læring Prof.Bjørn Stensaker: Eksamen tre karrikerte perspektiver Studentene: et økende fokus på karakterer og behov for «moderne»

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverket Hensikt, mål og mening DMF 9.desember 2010

Kvalifikasjonsrammeverket Hensikt, mål og mening DMF 9.desember 2010 1 Kvalifikasjonsrammeverket Hensikt, mål og mening DMF 9.desember 2010 Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk marte.johansen@plu.ntnu.no 2 Etter min økt skal dere kunne: Kjenne til

Detaljer

Veiledning for UiOs bruk av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

Veiledning for UiOs bruk av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk 28. september 2010 side 1 Veiledning for UiOs bruk av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Formål Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning er fastsatt i brev fra Kunnskapsdepartementet (KD)

Detaljer

IT som endringsdriver i høyere utdanning. Jesper Havrevold Seksjon for digitale medier i læring (DML)

IT som endringsdriver i høyere utdanning. Jesper Havrevold Seksjon for digitale medier i læring (DML) IT som endringsdriver i høyere utdanning Jesper Havrevold Seksjon for digitale medier i læring (DML) jesperha@usit.uio.no Dagens meny DML - identitet og tilstand Studentsentrert læring Digitale utfordringer

Detaljer

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR)

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) NOKUTssynteserogaktueleanalyser BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) AneBenedicteLilehammer,juni2014 Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring beskriver kvalifikasjoner

Detaljer

NOKUTs rammer for emnebeskrivelser

NOKUTs rammer for emnebeskrivelser 29. mars 2016 Bakgrunn Dette må betraktes som en prøveforelesning over oppgitt tema. Jeg visste ingenting om NOKUTs rammer for emnebeskrivelser da jeg fikk oppdraget. Bakgrunn Dette må betraktes som en

Detaljer

Emneevaluering og referansegrupper forbedringer, supplement, alternativer. Guttorm Sindre

Emneevaluering og referansegrupper forbedringer, supplement, alternativer. Guttorm Sindre Emneevaluering og referansegrupper forbedringer, supplement, alternativer Guttorm Sindre Referansegrupper (NTNU web) 2 Referansegrupper (NTNU web) 3 Utfordringer med referansegrupper Særlig i heterogene

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 18.09.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

5E-modellen og utforskende undervisning

5E-modellen og utforskende undervisning Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og

Detaljer

Bakgrunn for forslaget. Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis

Bakgrunn for forslaget. Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis Kunnskapsdepartementet RETHOS Retningslinjer for helse og sosialfagutdanningene Bakgrunn for forslaget Meld. St. 13 (2011 2012) Utdanning for velferd Samspill i praksis Meld St 16 (2016 2017) Kultur for

Detaljer

Utdanningsfaglig kompetanse i det digitale

Utdanningsfaglig kompetanse i det digitale Utdanningsfaglig kompetanse i det digitale Arild Raaheim Program for universitetspedagogikk Leder av Forskningsgruppen TeLEd*, UiB *Teaching and Learning in Higher Education https://www.uib.no/en/rg/teled

Detaljer

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november 2016 Seniorrådgiver Rachel Glasser 2 21.12.2016 Føringer Strukturmeldingen Konsentrasjon for kvalitet o Skjerpede krav til kvalitet i lov og forskrift

Detaljer

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Kunnskapsdepartementet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Ekspedisjonssjef og leder av styringsgruppen for RETHOS Toril Johansson, Kunnskapsdepartementet Bakgrunn for forslaget

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 045/11 Fylkestinget

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 045/11 Fylkestinget Journalpost.: 11/7742 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 045/11 Fylkestinget 12.04.2011 Høring - Forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) Sammendrag

Detaljer

Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016

Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016 Målgruppe Studiet er tilpasset lærere og skoleledere som vil utvide sin digitale kompetanse.

Detaljer

Seminar om kravene til studietilbud

Seminar om kravene til studietilbud Seminar om kravene til studietilbud Hvilket ansvar hviler på selvakkrediterende institusjoner? Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT Dagens temaer Tema 1: Faglig ledelse Tema 2: Læringsutbyttebeskrivelser Tema

Detaljer

Læringsprosessen (prosess-indikatorer) Læringskvalitet (learning outcome)

Læringsprosessen (prosess-indikatorer) Læringskvalitet (learning outcome) Innsatsfaktorer (driver-indikatorer) Læringsprosessen (prosess-indikatorer) Effekten for samfunnet (output-indikatorer) Inntakskvalitet Prramkvalitet Rammekvalitet Læringskvalitet (learning outcome) Employability

Detaljer

Felles og like læringsutbyttebeskrivelser på studieprogramnivå

Felles og like læringsutbyttebeskrivelser på studieprogramnivå Felles og like læringsutbyttebeskrivelser på studieprogramnivå hos alle seks ergoterapeututdanninger i Norge Susanne Grødem Johnson, utdanningsleder og høgskolelektor, Høgskulen på Vestlandet, Bergen Anita

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre Line Tyrdal 2014 Stikkord Bevis på læring underveis i økta Gode spørsmål som fremmer tenkning og refleksjon

Detaljer

the Entrepreneurial Skills Pass Ungt Entreprenørskap Norge November 2017

the Entrepreneurial Skills Pass Ungt Entreprenørskap Norge November 2017 the Entrepreneurial Skills Pass Ungt Entreprenørskap Norge November 2017 Innhold Udir: Kompetansebegrepet ESP: Overblikk & tidslinje Egenevaluering Eksamen Ressurser Kompetanse i fagene (Udir) «Kompetanse

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn

Detaljer

Pedagogisk merittering og Scholarship

Pedagogisk merittering og Scholarship Pedagogisk merittering og Scholarship Marit Allern UiT Norges arktiske universitet Frode Rønning NTNU Læringsfestivalen, 3. mai 2018 Kunnskap for en bedre verden Bakgrunn Stortingsmelding 16 (2016 2017),

Detaljer

Kvalifikasjon, læringsutbytte og kvalitetssikring. NOKUT-konferansen 2011 Jon Haakstad, NOKUT

Kvalifikasjon, læringsutbytte og kvalitetssikring. NOKUT-konferansen 2011 Jon Haakstad, NOKUT Kvalifikasjon, læringsutbytte og kvalitetssikring NOKUT-konferansen 2011 Jon Haakstad, NOKUT Kvalifikasjonsrammeverket: Bologna: - Lesbare og overførbare kvalifikasjonsdefinisjoner - Målsetting om europeisk

Detaljer

Er karakterer i seg selv et mål på kvalitet i utdanning?

Er karakterer i seg selv et mål på kvalitet i utdanning? Er karakterer i seg selv et mål på kvalitet i utdanning? UHRs karakterkonferanse 20.10.2016 v/ Christen Soleim, avdelingsdirektør Studieadministrativ avdeling Samtidig er god indre sammenheng i læringsutbytte,

Detaljer

LUB, emnedesign og faglige standarder. Dr Vidar Gynnild

LUB, emnedesign og faglige standarder. Dr Vidar Gynnild LUB, emnedesign og faglige standarder Dr Vidar Gynnild Læringsutbyttebeskrivelser, oppgavedesign og eksamen LUB UNDERVISNING/OPPGAVER EKSAMEN Constructive Alignment To dimensjoner ved vurdering Criterion

Detaljer

Dybdelæring i læreplanfornyelsen

Dybdelæring i læreplanfornyelsen Dybdelæring i læreplanfornyelsen Workshop - 6. november 2018 DEKOMP / FØN Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse av begrepet dybdelæring og hvordan dybdelæring kommer til uttrykk i klasserommet.

Detaljer

Tittel. Molent lam aut que et auditas perorum voloremo ommodis ant ommod ut aturiatas. Digitalisering. et officiaspe rerum voluptat.

Tittel. Molent lam aut que et auditas perorum voloremo ommodis ant ommod ut aturiatas. Digitalisering. et officiaspe rerum voluptat. Tittel Digitalisering for kvalitet Kvalitet i høyere utdanning: Tittel fokus og retning Utdanningen ut av «forskningsskyggen» Studenten i sentrum Digitalisering for kvalitet Relevans for et grensesprengende

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Theory and Methods in Supervision for students at bachelor in social work 15 ECTS VID vitenskapelige høgskole Godkjent av rektor

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Veiledning 1 Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning på 15 studiepoeng som går over ett semester Bakgrunn for studiet Lærerens første år i barnehage,

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 IHS.4.2.2 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 1 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 Innhold 1.0 Praksis 1... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 1... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

Sluttvurdering av praksis, Mammografi

Sluttvurdering av praksis, Mammografi Avdeling for helse- og sosialfag Institutt for Ergoterapi, Fysioterapi og Radiografi. Sluttvurdering av praksis, Mammografi Kun til internt bruk Studentens fornavn og etternavn: Tidspunkt for praksis:

Detaljer

Aktiv læring Læringsdesign og vurdering for læring. Anna Steen-Utheim Seniorrådgiver, BI LearningLab

Aktiv læring Læringsdesign og vurdering for læring. Anna Steen-Utheim Seniorrådgiver, BI LearningLab Aktiv læring Læringsdesign og vurdering for læring Anna Steen-Utheim Seniorrådgiver, BI LearningLab Assosiert med Undervisningsmetoder Læringsstrategier Teknikker Øvelser Mekanismer Hva er aktiv læring

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn

Detaljer

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Notat Til: Fakultetene Senter for tverrfaglig kjønnsforskning Senter for utvikling og miljø Sommerskolen Museene Universitetsbiblioteket Fagområdet for Universitetspedagogikk

Detaljer

Veien fra kvalifikasjonsrammeverk til læringsutbyttebeskrivelser. Tine S. Prøitz HBV/NIFU

Veien fra kvalifikasjonsrammeverk til læringsutbyttebeskrivelser. Tine S. Prøitz HBV/NIFU Veien fra kvalifikasjonsrammeverk til læringsutbyttebeskrivelser Tine S. Prøitz HBV/NIFU Formål med kvalifikasjonsrammeverk Bologna deklarasjonen, Bergen kommunikeet: Formål: oppnå sammenliknbarhet og

Detaljer

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 dmmh.no Studieplan 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 Navn Nynorsk Universitets- og høgskulepedagogikk Engelsk Postgraduate Certificate Teaching in Professional

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 2

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 2 IHS.4.2.3 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 2 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 2 Innhold 1.0 Praksis 2... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 2... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

STUDIEBAROMETERET FOR FAGSKOLESTUDENTER Svarprosent: 45% Antall besvarelser: Totalrapport

STUDIEBAROMETERET FOR FAGSKOLESTUDENTER Svarprosent: 45% Antall besvarelser: Totalrapport STUDIEBAROMETERET FOR FAGSKOLESTUDENTER 2019 Svarprosent: 45% Antall besvarelser: 6 945 Totalrapport OM UNDERSØKELSEN Studiebarometeret for fagskolestudenter 2019 Side 1 av 20 Totalrapport FORKLARINGSSIDE

Detaljer

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE Studiedirektør Ole-Jørgen Torp 1 Tanker om hvordan UMBs satsing på entreprenørskap kan realiseres på utdanningssiden 3 Utvikling av studiekvalitet Utdanningsløpene Studieplanene

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Veiledning 1 Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Godkjent lærerutdanning Bakgrunn for studiet Lærerens første år i barnehage, grunnskole og videregående opplæring er viktig.

Detaljer

Nasjonal delprøve veien mot en pilot

Nasjonal delprøve veien mot en pilot Nasjonal delprøve veien mot en pilot Jan Frich jan.frich@medisin.uio.no Gardermoen, 18.5. 2016 Hva skjer - ute i verden? EU/EØS: Gjensidig anerkjennelse (Directive 2005/36/EC) USA: United States Medical

Detaljer

Kollegaveiledning del I. 2016/17 Ragnhild Sandvoll

Kollegaveiledning del I. 2016/17 Ragnhild Sandvoll Kollegaveiledning del I 2016/17 Ragnhild Sandvoll Læringsutbytte: Etter denne økten skal deltakerne: Kunne definere hva gjensidig kollegaveiledning er og hva det innebærer Ha kunnskap om hva som må til

Detaljer

Del 2. Læringsmål. Det er i praksis studenten lærer å omsette teoretisk kunnskap i et samarbeid mellom praksis og skole

Del 2. Læringsmål. Det er i praksis studenten lærer å omsette teoretisk kunnskap i et samarbeid mellom praksis og skole Del 2 Læringsmål v/ Høgskolelektor Margrete Thorstad Det er i praksis studenten lærer å omsette teoretisk kunnskap i et samarbeid mellom praksis og skole 1 Hensikten med åformulere læringsmål/ læringsutbytte

Detaljer

Sluttvurdering av praksis - Somatisk pilot WISEflow

Sluttvurdering av praksis - Somatisk pilot WISEflow Sluttvurdering av praksis - Somatisk pilot WISEflow Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet i WISEflow innen

Detaljer

Studieplan. Universitets- og høgskolepedagogikk. 15 studiepoeng - Deltid. Videreutdanning på bachelornivå. Studieåret dmmh.

Studieplan. Universitets- og høgskolepedagogikk. 15 studiepoeng - Deltid. Videreutdanning på bachelornivå. Studieåret dmmh. dmmh.no Studieplan 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Godkjent av Styret ved DMMH 03.11.14 Revidert februar 2016 Sist endret 18.04.16 Navn Nynorsk Universitets-

Detaljer

Universitetspedagogisk basiskompetanse Universitetspedagogisk mappe

Universitetspedagogisk basiskompetanse Universitetspedagogisk mappe Universitetspedagogisk basiskompetanse Universitetspedagogisk mappe Læringsmål: Ha kunnskap om bakgrunn for pedagogisk mappe som dokumentasjon for pedagogisk basiskompetanse Kjenne til krav ved UiT til

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 1 / 6 Studieplan 2017/2018 Veiledning av nyutdannede lærere Studiepoeng: 5 Studiets nivå og organisering Dette er en videreutdanning på 5 studiepoeng på lavere grads nivå. Studiet går over ett semester

Detaljer

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven 27.02.17 Knut Mørken, Ragnhild Kobro Runde, Tone Skramstad BAKGRUNN OG DISKUSJONSPUNKTER Vi er pålagt å gi masteroppgaven en emnebeskrivelse.

Detaljer

Midler til innovativ utdanning

Midler til innovativ utdanning Midler til innovativ utdanning Hva ser jeg etter når jeg vurderer et prosjekt? Utdanningsseminar Onsdag 10 Januari 2018 Reidar Lyng Førsteamanuensis Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU/ Leder

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Digitalisering: Digitale infrastrukturer for læring og progresjon. Sten Ludvigsen, UV, UiO

Digitalisering: Digitale infrastrukturer for læring og progresjon. Sten Ludvigsen, UV, UiO Digitalisering: Digitale infrastrukturer for læring og progresjon Sten Ludvigsen, UV, UiO Kompetanseutvikling historisk Sentrale begreper Kompetanse Holdninger Ferdigheter I et utdannings- og læringsperspektiv

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverket

Kvalifikasjonsrammeverket Kvalifikasjonsrammeverket har hatt en forhistorie i Norge siden 2004, med innspill, konferanser, møter, planleggingsgrupper i departementet og i UHR, referansegruppe, utredning, høring. I mars i år fastsatte

Detaljer

Eksamensformer og prestasjoner

Eksamensformer og prestasjoner UiO: Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Eksamensformer og prestasjoner Dagsseminar om papirløs eksamen. Trondheim 17. november 2014 Ketil Mathiassen Universitetet i Oslo. Det untdanningsvitenskapelige

Detaljer

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervisning? 1. Hva sier forskning om kjennetegn på god undervisning? Visible learning, John Hattie 2. Hva synes

Detaljer

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP. 1

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP.  1 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1 UMB- Et universitet i utvikling UMBs kvalitetssikringssystem. Bakgrunn, hovedtrekk og antatte virkninger Studiedirektør Ole-Jørgen Torp Litt historie 1859 - Den

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Hva skal elevene lære i Arbeidslivsfag Læringsmål Vurderingskriterier Kjennetegn

Detaljer

Søkerkurs 2 faglige og pedagogiske krav. 21. mai 2014

Søkerkurs 2 faglige og pedagogiske krav. 21. mai 2014 Søkerkurs 2 faglige og pedagogiske krav 21. mai 2014 Program for dagen 09.00-10.00 NOKUTs kvalitetssikring av fagskoleutdanning 10.00-10.30 Læringsutbyttebeskrivelser 10.30-11.00 Kaffepause og gruppearbeid

Detaljer

Sluttvurdering av praksis, Nukleærmedisin

Sluttvurdering av praksis, Nukleærmedisin Avdeling for helse- og sosialfag Institutt for Ergoterapi, Fysioterapi og Radiografi. Sluttvurdering av praksis, Nukleærmedisin Kun til internt bruk Studentens fornavn og etternavn: Tidspunkt for praksis:

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever

Detaljer

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant

Detaljer

TEKNOLOGI FOR FORSTÅELSE DIGITAL VURDERING SOM LÆRINGSSTØTTE OG AVSLUTTENDE EKSAMEN

TEKNOLOGI FOR FORSTÅELSE DIGITAL VURDERING SOM LÆRINGSSTØTTE OG AVSLUTTENDE EKSAMEN Henning Fjørtoft Førsteamanuensis i norsk fagdidaktikk Program for lærerutdanning, NTNU @hennif TEKNOLOGI FOR FORSTÅELSE DIGITAL VURDERING SOM LÆRINGSSTØTTE OG AVSLUTTENDE EKSAMEN Dette skjønte jeg

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Studieplan 2012/2013 1585 Høgskolepedagogikk (internt kurstilbud) Kvalitetsreformen krever nye arbeidsformer, evalueringsformer, prosjekt og problembasert læringsfokus i høgskolen. Nye læringsformer og

Detaljer