Kjennetegn på måloppnåelse
|
|
- Rune Ludvigsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kjennetegn på måloppnåelse Nivå identifisering Lav Middels Høy Kunnskaps mål Faktakunnskap: Gjengi, beskrive, definere, regne opp Forståelse: Forklare, tolke, vise til forskjeller, likheter og særtrekk Anvendelse: Fortolke, tilpasse, overføre, kunne bruke Analyse: Dele opp, identifisere, sammenlikne, undersøke Syntese: Generalisere, organisere, oppsummere, trekke konklusjoner Vurdering: Bedømme, drøfte, kritisere, avgjøre i forhold til indre/ytre kriterier Ferdighets mål Persepsjon: Iaktta, være oppmerksom på, registrere Handlingsberedskap: Forberede, vise interesse, benytte, delta i Imitasjon: Gjenta, etterlikne, prøve, utøve under veiledning Vanemessig handling: Gjennomføre, tilpasse, rette feil, utføre selvstendig Kompleksferdighet: Bearbeide, tilvirke, vise presisjon, utføre med flyt Utviklede ferdighet: Mestre, kombinere, fornye, improvisere, videreutvikle Holdnings mål Mottakelighet: Ta i betraktning, være opptatt av, være innstilt på Reaksjon: Delta, følge normer og regler, ta ansvar for Verdsetting: Foretrekke, vise respekt for, forplikte seg på Figur 1 Tabellen viser hva vi legger i de forskjellige nivåene (fra Roar Pettersen, Universitetsforlaget, Oslo, 2005) Organisering: Identifisere seg med, utvikle et system av forpliktende verdier, prioritere betydningen av like verdier Karakterisering: Utvikle et integrert verdisystem, vise atferd i samsvar med en verdibasert grunnholdning
2 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I IKTservicefaget forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg skriftlig i IKT-servicefaget innebærer å utforme informasjon på norsk og engelsk til bruk i virksomheten og i kommunikasjon med kunder og leverandører. Det betyr også å utarbeide planer og dokumentasjon av IKT-systemer og arbeidsprosesser som ledd i kvalitetssikringsarbeid og virksomhetsutvikling. Å kunne uttrykke seg muntlig i IKT-servicefaget innebærer å kommunisere og presentere faglig innhold på norsk og engelsk til brukere og leverandører. Å kunne lese i IKT-servicefaget innebærer å forstå skriftlig informasjon på norsk og engelsk som grunnlag for kommunikasjon og læring. Videre betyr det å bruke skjemaer, tabeller og tegninger. Det innebærer også å orientere seg i faglitteratur. Å kunne regne i IKT-servicefaget innebærer å forstå tallstørrelser i tilknytning til datakommunikasjon og kapasitet i IKT-systemer. Det innebærer også å beregne og forstå tallstørrelser i tilknytning til kostnader, gevinster, investeringer og driftsutgifter for IKTsystemer. Å kunne bruke digitale verktøy i IKT-servicefaget innebærer å innhente, strukturere og behandle data til framstilling og formidling av informasjon som grunnlag for beslutninger og effektiv utførelse av arbeidsprosesser.
3 Fagkompetanse Nivå Identifisering av kriterier Systemdrift og systemovervåking Ikke bestått Bestått Meget bestått Kan beskrive bedriftens systemer, avtaler og regler. 1 Planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere systemdrift med utgangspunkt i eksisterende leveranseavtaler og gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet Leveranseavtale / innkjøpsavtale Forbedre systemdrift innenfor eksisterende leveranseavtale Kasting av utstyr Sikre data ved avhending Logg Kjennskap til bedriftens leverandør og avtaler. Evner å installere og konfigurere nytt og eksisterende klientutstyr etter oppskrift. Planlegger og dokumenterer etter bedriftens regler og normer. Kan dokumentere bedriftens systemer, avtaler og regler, og ta i bruk disse. Gjennomfører forbedringer innenfor eksisterende leveranseavtale. Planlegger og dokumenterer etter bedriftens regler og normer. Tilpasser dokumentasjonen ved korrigering. Vurderer bedriftens systemer, avtaler og regler, og tar i bruk disse. Drøfter forslag til forbedring innenfor eksisterende leveranseavtale. Planlegger og dokumenterer etter bedriftens regler og normer. Tilpasser i tillegg dokumentasjonen ved korrigering. Begrunner valg av programvare og tjenester. Drøfter mellom ulike strategier for måloppnåelse.
4 Identifisering av kriterier 2 Planlegge og gjennomføre oppsett av en arbeidsplass i henhold til brukerens og virksomhetens kravspesifikasjon og gjeldende regelverk Applikasjonskrav Kravspesifikasjon Kvalitetsmål Brukerens behov Styringssystem (Katalogtjeneste/database) 3 Utføre kvalitetskontroll og dokumentere oppsett av en arbeidsplass Konfigurering av programvare og tjenester Rettigheter til Brukerprofiler Utskrift Lagring Fysisk sikring av IT utstyr Inventarliste Sjekkliste Kan gjøre rede for hvilke programmer som bedriften bruker. Forstår krav som brukeren har til programvare og utstyr. Kan registrere systemfeil, definere og videresende til andre. Være innstilt på at det kan forekomme feil i oppsettet. Oppdager svakheter i oppsettet ved å vise til ulikheter og forskjeller til andre oppsett. Dokumenterer etter bedriftens regler og normer. Kan sette opp en fungerende arbeidsplass etter bedriftens kravspesifikasjon og kvalitetsmål. Undersøker og identifiserer systemfeil, og deretter korrigerer feil. Tar i bruk sjekklister og tester utstyr. Identifiserer og retter feil som blir oppdaget i kvalitetskontroll. Dokumenterer etter bedriftens regler og normer. Tilpasser i tillegg dokumentasjonen. Vurderer og avgjør oppsett av arbeidsplass. Kan utvikle planer for oppsett av arbeidsplassen i henhold til gjeldende regler og behov. Gjør opp en mening om oppsettet på arbeidsplassen. Utvikler eller tar i bruk kvalitetskontroller som avdekker flere feil. Planlegger og dokumenterer etter bedriftens regler og normer. Tilpasser i tillegg dokumentasjonen ved korrigering.
5 Identifisering av kriterier 4 Planlegge, gjennomføre og dokumentere systemendringer i samsvar med virksomhetens krav til sikkerhet og gjeldende regelverk for arbeidsmiljø. Brukeravtaler Kriseplan/risikovurdering Backupplan 5 Gjennomføre tilbakerulling ved feil og dokumentere hendelsesforløpet som ledd i virksomhetens kvalitetsarbeid Systematisk feilsøking Systemdokumentasjon Backup/restore Utrulling og tilbakerulling av programvare Konsekvensanalyse Kan gjengi fakta fra personalog arbeidsreglement, og arbeidsmiljøloven. Være innstilt på å følge lover og regler i reglementet og arbeidsmiljøloven. Kan utøve systemendringer etter oppskrift. Sender ut varsler i forkant. Registrerer feil og kan gjengi hva som gikk galt. Viser forståelse og forklarer hendelsen. Sjekker dokumentasjon for utført arbeid i forbindelse med feilsøking. Beskriver hendelsen i systemdokumentasjon. Gjennomfører tilbakerulling etter konferanse eller veiledning. Skiller ut viktig fakta fra personalog arbeidsreglement og arbeidsmiljøloven. Forplikter seg til å følge lover og regler i reglementet og arbeidsmiljøloven. Gjennomfører systemendringer etter bedriftens krav og regler, og dokumenterer dette. Sender ut varsler i forkant. Undersøker dokumentasjonen om systemendringer og identifiserer årsaken til hendelsen. Gjennomfører tilbakerulling og dokumenterer dette. Viser vurdering gjort i forkant og planlegger systemendringer i samsvar med personal og arbeidsreglement og arbeidsmiljøloven. Viser atferd som følger lover og regler i reglementet og arbeidsmiljøloven. Kartlegger behov for nivå på systemendring. Sender ut varsler i forkant. Vurderer tiltak til å forhindre fremtidige feil og begrunne disse. Viser vurdering i systemdokumentasjon med tilpassede rutiner. Begrunner valg av metode for tilbakerulling.
6 Identifisering av kriterier 6 Planlegge, gjennomføre og dokumentere systemovervåking etter avtalte sikkerhetskrav og avtalt tjenestetilgjengelighet. Nettverk Brukerprofiler Antivirus Brannmur Kjenner til bedriftens rutiner for overvåkning. Kjenner til bedriftens supportavtaler og holde kontakt med disse. Kjenner til bedriftens overvåkningsverktøy og kan bruke disse etter veiledning eller oppskrift. Kan forklare fordeler med brukerkontoer. Kjenner til bedriftens nettverksoppsett og nettverkssikkerhet. Bruker kjennskap til bedriftens organisering og produksjon til å velge ut hva som skal overvåkes. Opprette nye supportavtaler og avslutte gamle supportavtaler. Bruker overvåkningsverktøy og dokumenterer. Benytter brukerprofiler til å oppfylle bedriftens krav. Gjennomfører systemendringer i bedriftens nettverksoppsett og nettverkssikkerhet. Planlegge og drøfte systemovervåkning. Vurderer ulike supportavtaler. Vurderer overvåkningsverktøy. Vurderer ulike metoder for oppretting av brukerprofiler. Vurderer systemendringer i bedriftens nettverksoppsett og nettverkssikkerhet.
7 Fagkompetanse Nivå Identifisering av kriterier Bruker- og driftstøtte Ikke bestått Bestått Meget bestått 1. Yte service i bruker og driftsstøtte i samsvar med gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet, personvern og virksomhetens etiske retningslinjer Motta og organisere henvendelser Innhente utvidet informasjon om feil eller problemstilling Analysere feilmelding og eventuelle logger Innhenting og vurdere informasjon fra produktdokumentasjon og 3parter Finne Årsak (omformuler) Dokumentere feil og retting for senere bruk Innhenter ikke informasjon utover det som er gitt Viser kjennskap men bruker ikke tilgjengelig informasjon eller ressurser Retter feil uten å vite årsak Ingen tiltak i forhold til lignende problem i fremtiden. Viser relevant kjennskap til lovverk for HMS eller personvern Viser til virksomhetens etiske retningslinjer Dokumentert feilretting Kan innhente informasjon som er relevant i forhold til problemstilling Bruker oppslag i dokumentasjon fra produktmanual og eller internett for å finne årsak og eventuell løsning Utføre eller foreslå feilretting enklest mulig Tiltak for å minske sjansen for at tilsvarende oppstår igjen, eventuelt forenkle prosesser ved lignende feil All informasjonsinnhenting og tiltak er vurdert i forhold til virksomheten i oppgaveteksten etiske retningslinjer Vurdere automatiserte eller sentraliserte tiltak for å unngå problemstilling i fremtiden Vurdere eventuelle uforutsette følger av tiltak og feilretting Vurderer personvern og lovverk i forhold til innhenting av data og tiltak Vurdere etikk og personvern uten gitte regler fra virksomheten Vurdere metode for feilretting Eventuelle tiltak for å unngå lignende problem Vurdere tiltak for midlertidig eller permanent løsning
8 Identifisering av kriterier 2 Kommunisere på norsk og engelsk med virksomhetens ledelse, brukere, leverandører og fagpersonell Innhente relevant informasjon om feil eller problemstilling fra bruker Opprette support case hos norsk eller engelskspråklig leverandør Informere bruker om fremdrift og status, herunder tiltak som må utføres av bruker eller hente inn utvidet informasjon Dokumentere feil og retting for senere bruk 3 Feilsøking ved bruker og driftsproblemer, dokumentere løsninger og gjøre valgte løsninger tilgjengelige for brukerne Innhente utvidet informasjon om feil eller problemstilling Innhenter ikke ekstra informasjon rundt feil, herunder utfyllende spørsmål eller logger og feilmeldinger Gjengir problembeskrivelse i leverandørkontakt Registrering av sak i etterkant, eller dokumentasjon til fagpersonell eller ledelse Innhenter ikke informasjon utover det som er gitt Bruker ikke tilgjengelig informasjon eller ressurser Retter feil uten å vite årsak Ingen tiltak i forhold til lignende problem i fremtiden Kan innhente og videreformidle informasjon som er relevant i forhold til problemstilling Lage dokumentasjon med godt beskrevet feilmelding, årsak og tiltak Kan innhente informasjon som er relevant i forhold til problemstilling Bruker oppslag i dokumentasjon fra produktmanual og eller internett for å finne årsak og eventuell løsning Utføre eller foreslå feilretting enklest mulig Formulere henvendelser i alternative kanaler Vurdere informasjon til bruker, i forhold til hva som er relevant Foreslå system for automatisk oppdatering av status og fremdrift på opprettet sak Foreslå system for registrering av feil, med tilhørende løsninger Tiltak for å minske sjansen for at tilsvarende oppstår igjen, eventuelt forenkle prosesser ved lignende feil Vurdere automatiserte eller sentraliserte tiltak for å unngå problemstilling i fremtiden Vurdere eventuelle uforutsette følger av tiltak og feilretting Tiltak for å minske sjansen for at tilsvarende oppstår igjen, eventuelt forenkle prosesser ved lignende feil
9 Analysere feilmelding og eventuelle logger Innhenting og vurdere informasjon fra produktdokumentasjon og 3parter Eventuelle tiltak for å unngå lignende problem Vurdere metode for feilretting Vurdere tiltak for midlertidig eller permanent løsning Dokumentere feil og retting for senere bruk Identifisering av kriterier 4. foreslå og lage brukerveiledninger og instrukser tilpasset virksomhetens og brukernes behov Vurdere behov for brukerveiledning og instruks Vurdere nivå og format på brukerveiledning og instruks Oversiktlig og lettfattelig brukerveiledning eller instruks Kan forklare nytte av veiledning Veiledning er mangelfull eller lite forståelig Kan registrere brukeres behov eller kompetanse Kan vise til ulike distribusjonsmetoder Kan lage brukerveiledning med enkel og tilgjengelig distribusjon Undersøker brukeres behov Undersøker nytteverdi av brukerveiledning i forhold til tid til å utarbeide veiledning og omfang av problem Lager hensiktsmessig format og distribusjon av veiledning Veiledning er tilpasset brukeres behov og kompetanse Original og inspirerende veiledning Vurdere nytteverdi av brukerveiledning i forhold til tid til å utarbeide veiledning og omfang av problem Vurdere hensiktsmessig format og distribusjon av veiledning Veiledning er tilpasset brukeres behov og kompetanse
10 Identifisering av kriterier 5. Gjennomføre opplæring av brukere og veilede i sikker bruk av virksomhetens IKT tjenester med tilhørende regelverk Vurdere behov for kursing Vurdere omfang og nivå på kurs Vurdere mellom intern eller ekstern kursing Kjennskap til lover og regler ved bruk av IKT Kan forklare nytteverdi av kurs i forhold til tid og kostnad Kan forklare kursområde og omfang i forhold til behov og kompetanse Viser kjennskap til lover og regler Undersøker nytteverdi av kurs i forhold til tid og kostnad Undersøker kursområde og omfang i forhold til behov og kompetanse Henvise til bedriftens oppgaveteksten etiske retningslinjer, samt utdelt lovverk i forhold til bruk av i IKTutstyr Utarbeider retningslinjer for brukere, etter aktuelt norsk lovverk og gitte etiske retningslinjer Drøfter retningslinjer for brukere, etter aktuelt norsk lovverk og gitte etiske retningslinjer Vurdere nytteverdi av kurs i forhold til tid og kostnad Vurdere kursområde og omfang i forhold til behov og kompetanse
11 Fagkompetanse Nivå Identifisering av kriterier Tjenesteutvikling Ikke bestått Bestått Meget bestått 1 Gjøre rede for virksomhetens organisering og produksjon Kjennskap til bedriftens organisering og produksjon Organisasjonskart Produktoversikt 2 Dokumentere og kartlegge virksomhetens behov for forbedring av en IKT tjeneste Holde seg oppdatert på ny teknologi Lage brukerundersøkelser Kan beskrive bedriftens arbeidsområder. Kan gjøre rede for sin egen del av organisasjonen. Presenterer behovet for forbedring av en tjeneste. Viser kunnskap om ny teknologi og forklarer forskjeller og ulikheter. Kan forklare bedriftens arbeidsområder. Viser kjennskap til bedriften med organisasjonskart og produktoversikt. Dokumenterer og kartlegger behov. Tar i bruk ny teknologi basert på kartlegging. Drøfter bedriftens organisering og produksjon. Bidrar til samarbeid på tvers av avdelinger. Drøfter bedriftens behov for oppgraderinger. Vurderer resultat av kartlegging. Drøfter fordeler og ulemper med ny teknologi.
12 Identifisering av kriterier 3 Vurdere hvordan bruk av IKT kan forbedre og effektivisere en arbeidsprosess, og hvordan dette kan påvirke brukernes arbeidsmiljø HMS Effektivisering Fordeler og ulemper Programvare Fletting av data i Office pakken Samhandlingsverktøy Merking av utstyr 4 Utarbeide vedlegg til en standardavtale for leveranse av en IKT tjeneste som dokumenterer virksomhetens kvalitets og sikkerhetskrav Kjenner til programvare som kan lette til arbeidsprosesser i bedriften. Kan beskrive hvordan arbeidsmiljøet kan bli påvirket i henhold til fordeler og ulemper. Kjenner til bedriftens kvalitetsog sikkerhetskrav. Kan beskrive standardisering. Tar i bruk programvare eller samhandlingsverktøy som effektiviserer arbeidsprosesser. Forklarer fordeler og ulemper for arbeidsmiljøet. Gjennomfører HMS tiltak for å unngå ulemper for arbeidsmiljøet. Forklarer bedriftens kvalitets og sikkerhetskrav og legger til dokumentasjon på avtale. Forklarer standardisering. Vurderer ulike programmer og samhandlingsverktøy som effektiviserer arbeidsprosesser. Vurderer fordeler og ulemper for arbeidsmiljøet. Vurderer HMS tiltak for å unngå ulemper for arbeidsmiljøet. Drøfter bedriftens kvalitets og sikkerhetskrav og legger til dokumentasjon på avtale. Viser til samarbeid. Vurderer standardisering. Kravspesifikasjon ifht. nye investeringer Avtaler ifht. innkjøp av IT utstyr (forskjell på offentlig og privat) Standardisering
13 5 Vurdere og dokumentere brukernes og virksomhetens kostnader og nytte av en IKTtjeneste Har dokumentert brukernes og virksomhetens kostnader av en IKT tjeneste i henhold til oppgavebeskrivelsen. Har dokumentert brukernes og virksomhetens kostnader og nytte av en IKT tjeneste i henhold til oppgavebeskrivelsen Vurderer kost og nytte for brukernes og virksomhetens behov til en IKT tjeneste i henhold til oppgavebeskrivelsen Identifisering av kriterier Økonomi innkjøp i forhold til kost og nytte Innkjøp 6 Vurdere og dokumentere en IKT tjeneste med tanke på gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet og personvern Kan beskrive HMS og personvern mot en IKTtjeneste. Kjenner til datatilsynets rolle. Dokumenterer IKT tjeneste med tanke på HMS og personvern. Følger opp råd eller orienterer seg hos datatilsynet. Vurderer og gir eksempler hvordan brudd på regler for HMS og personvern kan påvirke en IKT tjeneste. Vurderer datatilsynets råd og informasjon. HMS Personvern Datatilsynet IKT tjeneste
14 7 Arbeide etter regelverk og avtaler som regulerer arbeidsforhold i IKTservicefaget, og gjøre rede for arbeidsgiverens og arbeidstakerens plikter og rettigheter Kan beskrive regelverk og avtaler som regulerer arbeidsforhold i IKT servicefag. Kjenner til lærekontrakten. Kan beskrive behovet for sikkerhetsklarering. Gjør rede for arbeidstaker og arbeidsgiver viktigste plikter og rettigheter. Forplikter seg å følge taushetsplikt. Følger vaktordningsplan Gjør rede for arbeidstaker og arbeidsgiver viktigste plikter og rettigheter. Viser adferd som følger taushetsplikt. Vurderer vaktordningen. Identifisering av kriterier Lærekontrakt Ansettelsesforhold Taushetsplikt Sikkerhetsklarering Vaktordning 8 Utføre arbeidsoppgaver på en ergonomisk riktig måte Kan forklare hensikt med vaktordning. Gjort rede for riktige og helsefremmede arbeidsmetoder Ordner sikkerhetsklarering. Forklarer og tolker riktige og helsefremmede arbeidsmetoder. Vurderer sikkerhetsklareringen Drøfter ulike arbeidsmetoder og helsefremmede tiltak, og vurderer forbedringer. Forklare/Dokumentere helsefremmende tiltak HMS
Læreplan i IKT-servicefaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i IKT-servicefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerOPPLÆRINGSBOK Opplæring i IKT-servicefaget Tilhører:...
OPPLÆRINGSBOK Opplæring i IKT-servicefaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift
DetaljerVURDERING I IKT-Servicefaget
VURDERING I IKT-Servicefaget Hovedområde Systemdrift og systemovervåking Bestått meget Forstå, vurdere, reflektere, kritisere: Bestått Anvende, gjøre rede for, forklare: Ikke bestått: Kun gjengivelse og
DetaljerIndividuell lærekandidatplan
Individuell lærekandidatplan for: i IKT-servicefaget Startdato: Sluttdato: Navn på opplæringskontor Navn på bedrift Sign. opplæringskontor Sign. lærekandidat Sign. bedrift Dato godkjent: Avdeling for videregående
DetaljerIKT-servicefaget. o Direktemelding: Skype/MSN etc. o IP-telefoni. o Nye former. Fillagring. Brukerstøtte/helpdesk. Utskriftstjenester
IKT-servicefaget Systemdrift og systemovervåking Hovedområdet omfatter systemdrift i henhold til avtaler om leveranse av IKTtjenester og gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet. Oppsett av arbeidsplass
DetaljerNr. 1. Nr. 2. Har liten kjennskap til avtaler og vurdering av alternative løsninger. LAV
IKT-servicefag Systemdrift og systemovervåkning KOMPETANSEMÅL Nr. 1 planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere systemdrift med utgangspunkt i eksisterende leveranseavtaler og gjeldende regelverk for
DetaljerVURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B IKT-servicefaget. Lærling: Lærested: Vurderingsperiode: 1 2 3 4
Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:
DetaljerOpplæringsplan for IKT-servicefaget
Lærlingens vurdering Instruktørens vurdering Opplæringsplan for IKT-servicefaget Hovedområde: Systemdrift og systemovervåking Hovedområdet omfatter systemdrift i henhold til avtaler om leveranse av IKT-tjenester
DetaljerProgramområde for IKT-servicefag - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for IKT-servicefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerProgramområde for IKT-servicefag - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for IKT-servicefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerVURDERING I IKT-Servicefaget
VURDERING I IKT-Servicefaget Hovedområde Systemdrift og systemovervåking Bestått meget (9-10) Planlegging: En godt gjennomarbeidet og strukturert med en realistisk fremdriftsplan. Planlegging av gjeldende
DetaljerVurderingskriterier i kontor og administrasjonsfaget
Vurderingskriterier i kontor og administrasjonsfaget Fagprøve i kontorfaget Kontorservice Planlegge, utføre, dokumentere og vurdere administrative og kontortekniske oppgaver i samsvar med instrukser, rutiner,
DetaljerArbeidslivsfag 1 FORMÅL 1.1 HOVEDOMRÅDER
Arbeidslivsfag 1 FORMÅL Dagens arbeidsliv har et stort behov for arbeidskraft innenfor ulike sektorer. Endringer i jobbinnhold og muligheter for yrkesvalg skjer i raskt tempo. Av den enkelte arbeidstaker
DetaljerVURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B Kontor- og administrasjonsfaget. Lærling: Lærested: Vurderingsperiode: 1 2 3 4
Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:
DetaljerEGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL SALGSFAGET.
EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL SALGSFAGET. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Beskrivelse av hovedområdene Salgsforberedelse Hovedområdet omfatter det å samle inn, tolke og bruke informasjon knyttet til
DetaljerProgramområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerKontor og administrasjonsfaget Kontorservice Nr. LAV MIDDELS HØY Nr. LAV MIDDELS HØY
Kontor og administrasjonsfaget Kontorservice KOMPETANSEMÅL Nr. 1 planlegge, utføre, dokumentere og vurdere administrative og kontortekniske oppgaver i samsvar med instrukser, rutiner, prosedyrer og gjeldende
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN ISF2003 Virksomhetsstøtte
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN ISF2003 Virksomhetsstøtte Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen i fylkeskommunenes
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel
Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerOPPLÆRINGSBOK Opplæring i salgsfaget Tilhører:...
OPPLÆRINGSBOK Opplæring i salgsfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift
DetaljerLogistikkfaget Formål Formålet med faget Prosjekt til fordypning er å stimulere til samarbeid mellom skole og næringsliv.
Dok.id.: 2.14.8.1.2 O-S-11-SSSSA1 Utgave: 1.00 Skrevet av: Ellinor Tande Gjelder fra: 01.01.2016 Godkjent av: Sylvi Berg Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 5 Logistikkfaget Formål Formålet med faget
DetaljerKontor- og administrasjonsfaget
1. Kontorservice Kontor- og administrasjonsfaget Hovedområdet omfatter virksomhetens organisering, servicetilbud, kundebehandling, personalforvaltning, kontoradministrative arbeidsoppgaver og enklere saksbehandling.
DetaljerOPPLÆRINGSBOK Opplæring i logistikkfaget Tilhører:...
OPPLÆRINGSBOK Opplæring i logistikkfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift
DetaljerVurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget
Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -
DetaljerProgramområde for salg, service og sikkerhet - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for salg, service og sikkerhet - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerEksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN ISF2002 Bruker- og driftsstøtte. - om vurdering av eksamensbesvarelser
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN ISF2002 Bruker- og driftsstøtte Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen
DetaljerVurderingskriterier i Resepsjonsfaget
Kandidatens navn: Dato for prøve: Bedrift: Prøvenemnd, leder: Resepsjonsfaget Vertskapsrollen Medlem: Nr. 1 Utføre service i vertskapsrollen og tilpasse kommunikasjon, adferd og bekledning i møte med gjester.
DetaljerOPPLÆRINGSBOK Opplæring i Sveisefaget Tilhører:...
OPPLÆRINGSBOK Opplæring i Sveisefaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift
DetaljerProgramområde for salg, service og sikkerhet - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for salg, service og sikkerhet - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerOpplæringsbok. IKT Servicefag
Opplæringsbok IKT Servicefag For lærlinger tilknyttet Nord-Trøndelag fylkeskommunes virksomheter Versjon 2008-1 Innholdsfortegnelse Om opplæringsboka... 3 Informasjon... 4 Kontaktopplysninger... 4 Informasjon
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon
Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerLæreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. oktober 2014 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel i
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 medieproduksjon
Læreplan i felles programfag i Vg1 medieproduksjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerVurdering i renholdsoperatørfaget Hoverområder Bestått meget godt Bestått Ikke bestått
Fagprøve renholdsoperatørfaget Planlegging Vurdering i renholdsoperatørfaget Hoverområder Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Planleggingen er godt Det er utarbeidet en gjennomarbeidet og grei arbeidsplan
DetaljerLogistikkfaget Eksternlogistikk
Eksempler på vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse i lærefag. Verktøy til hjelp i forbindelse med vurdering og utarbeidelse av vurderingskriterier. Utviklet i Nord-Trøndelag. Logistikkfaget
DetaljerFagprøve. Ikt- servicefaget. Kandidat: Prøve start: Prøve ferdig: Prøvested: Navn: Leder prøvenemnd: Tel.: Navn: Medlem prøvenemnd: Tel.
Fagprøve Ikt- servicefaget Kandidat: Prøve start: Prøve ferdig: Prøvested: Leder prøvenemnd: Medlem prøvenemnd: Navn: Tel.: Navn: Tel.: Sist revidert juni 2016 Prøven består av 4 deler: Planlegging av
DetaljerVG2 Elenergi Programfag: Data- og elektronikksystemer ELE 2003
1 VG2 Elenergi Programfag: Data- og elektronikksystemer ELE 2003 Beskrivelse av faget. Programfaget data- og elektronikksystemer omfatter antenneanlegg, brann- og innbruddsalarmanlegg, adgangskontrollanlegg,
DetaljerLæreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerLæreplan i toppidrett - valgfrie programfag i utdanningsprogram for idrettsfag
Læreplan i toppidrett - valgfrie programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/idr5-01 Formål Idretten i Norge har lange tradisjoner for målrettet og systematisk
DetaljerKandidaten kan ut fra mottagers kompetanse, velge og bruke relevante og presise faguttrykk i samtaler og drøftinger med kunder, brukere og kolleger.
Kompetansemål Karakteren 5 og 6 myke god/framifrå kompetanse Utvikle ideer til produkter og Kandidaten vurderer og drøfter ulike tjenester som grunnlag for ideer, for så å velge ut en ide. egen produksjon
DetaljerBarne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak
Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom
DetaljerNivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5
Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet Bruke og forstå Bruker enkel tekst- og bildeformatering og kjenner til noen digitale begreper. Lagrer arbeider på digitale ressurser og følger regler for
DetaljerNr. 1. Nr. 2. Lite oppmerksom på å samtale med bruker og kolleger om brukers funksjonsnivå, behov og interesser. LAV
Aktivitørfaget Aktivisering KOMPETANSEMÅL Nr. 1 innhente, vurdere og bruke nødvendig informasjon om funksjonsevne, behov og interesser til brukarane og kva som er mogleg for dei Samtale med bruker Samtale
DetaljerNasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4
DetaljerToppidrett 3 KONKRETISERINGER (Lokal læreplan)
KONKRETISERINGER (Lokal læreplan) Formål Idretten i Norge har lange tradisjoner for målrettet og systematisk arbeid i ulike treningsmiljøer innen både breddeidrett og toppidrett. Dette arbeidet er en forutsetning
DetaljerPRAKTISK PRØVE I CNC-MASKINERINGSFAGET Det gjennomføres praktisk prøve for CNC-Maskineringsfaget.
Prøvenemd CNC Maskineringsfaget - Vestfold Navn på Kandidat: Adresse: Person nr:: Dato: 25.06.2018 PRAKTISK PRØVE I CNC-MASKINERINGSFAGET Det gjennomføres praktisk prøve for CNC-Maskineringsfaget. Prøven
DetaljerKjemiprosessfaget Produksjon og vedlikehold
Eksempler på vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse i lærefag. Verktøy til hjelp i forbindelse med vurdering og utarbeidelse av vurderingskriterier. Utviklet i Nord-Trøndelag. Kjemiprosessfaget
DetaljerProgramområde for apotekteknikk - Læreplan i felles programfag Vg3
Programområde for apotekteknikk - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerNIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)
NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller
DetaljerEksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN SSS Sikkerhet. - om vurdering av eksamensbesvarelser
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN SSS2002 - Sikkerhet Sist redigert 04/02/19. Gjelder fra eksamen 2019. Eksamensveiledning
DetaljerEksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN HSE3002 Kommunikasjon og samhandling. Sist redigert 18/03/19. Gjelder fra eksamen 2019.
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN HSE3002 Kommunikasjon og samhandling Sist redigert 18/03/19. Gjelder fra eksamen 2019.
DetaljerVURDERING CNC-MASKINERINGSFAGET Til vurdering Bestått meget Bestått Ikke bestått Vurdering og kommentarer PLANLEGGING
Prøvekandidat: Bedrift: Gjennomføringsted: Dato: Tidspunkt: VURDERING CNC-MASKINERINGSFAGET Til vurdering Bestått meget Bestått Ikke bestått Vurdering og kommentarer PLANLEGGING Fremdriftsplan HMS Tilrettelegging
DetaljerVurderingskriterier for programområde: DESIGN OG HÅNDVERK Programfag: DHV1001 Produksjon
Vurderingskriterier for programområde: DESIGN OG HÅNDVERK Programfag: DHV1001 Produksjon Kompetansemål Karakteren 5 og 6 Utvikle ideer til produkter og tjenester som grunnlag for egen produksjon og entreprenørskap
DetaljerVURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL I HELSEARBEIDERFAGET
Helsefremmende arbeid Kompetansemål 1. Foreslå og sette i verk tiltak som fremmer mestring, helse, trivsel og stimulerer til et aktivt liv Tiltak og aktiviteter i forhold til brukers interesser og funksjonsnivå
DetaljerProgramområde for industritekstil og design - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for industritekstil og design - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerÅrsplaner for arbeidslivsfag
Årsplaner for arbeidslivsfag Overordnet mål i lokal læreplan. Undervisningen vil ta utgangspunkt i arbeidsområder knyttet til studietilbud i VGO innen naturbruk, tekniske yrker og håndverk. Undervisningen
DetaljerTil vurdering Bestått meget godt Bestått Ikke bestått
VURDERINGSKRITERIER I KONTOR-OG ADMINISTRASJONSFAGET Til vurdering Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Planlegging: Fremdriftsplan Hjelpemidler HMS De grunnleggende ferdigheter Planlegging av arbeidet
DetaljerPLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016
VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten
DetaljerLæreplan i kran- og løfteoperasjonsfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i kran- og løfteoperasjonsfaget Vg3 / opplæring i Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 1. juli 2014 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerOPPLÆRINGSBOK. Opplæring i finmekanikerfaget. Tilhører:... Utarbeidet 2012 Hallgeir Larsen
OPPLÆRINGSBOK Opplæring i finmekanikerfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift
DetaljerRenholdsoperatørfaget Planlegging. Nr. 1. Nr. 2
Eksempler på vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse i lærefag. Verktøy til hjelp i forbindelse med vurdering og utarbeidelse av vurderingskriterier. Utviklet i Nord-Trøndelag. Renholdsoperatørfaget
DetaljerGjennomgående plan ARBEIDSLIVSFAGET (ALF) for trinn ved Atlanten ungdomsskole. Side 1
Side 1 Innholdsfortegnelse: s. 2 Kunnskapsløftets kompetansemål etter 10. årstrinn s. 3-4 8. TRINN: KOMPETANSEMÅL, TEMA, TID, KILDER, VURDERING AV LÆRING s. 7-8 9. TRINN: KOMPETANSEMÅL, TEMA, TID, KILDER,
DetaljerProgramområde for arbeidsmaskiner - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for arbeidsmaskiner - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerNasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4
DetaljerOPPLÆRINGSBOK Opplæring i yrkessjåførfaget Tilhører:...
OPPLÆRINGSBOK Opplæring i yrkessjåførfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift
DetaljerKvalifikasjonsrammeverket Hensikt, mål og mening DMF 9.desember 2010
1 Kvalifikasjonsrammeverket Hensikt, mål og mening DMF 9.desember 2010 Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk marte.johansen@plu.ntnu.no 2 Etter min økt skal dere kunne: Kjenne til
DetaljerINNHOLD 1. HMS-MÅLSETTING 2. HMS-HÅNDBOK 3. ORGANISASJONSPLAN 4. LEDEROPPLÆRING (HMS-KURS) 5. OPPLÆRING AV ANSATTE OG VERNEOMBUD
KJØREREGLER FOR HMS INNHOLD 1. HMS-MÅLSETTING 2. HMS-HÅNDBOK 3. ORGANISASJONSPLAN 4. LEDEROPPLÆRING (HMS-KURS) 5. OPPLÆRING AV ANSATTE OG VERNEOMBUD 6. KARTLEGGING AV RISIKOFORHOLD 7. AVVIKSHÅNDTERING
DetaljerOm faget. Fagets relevans. Kjerneelementer. Praktisk yrkesutøvelse. Helse, miljø og sikkerhet. Kommunikasjon
Om faget Fagets relevans Programfagene i Vg1 bygg- og anleggsteknikk handler om å bruke ressurser på en bærekraftig måte. Det norske samfunnet er i endring til en grønnere hverdag, som stiller større krav
DetaljerLæreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel
DetaljerEksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN AUT Automatiseringssystemer. - om vurdering av eksamensbesvarelser
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN AUT2001 - Automatiseringssystemer Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen
DetaljerLæreplan i mediegrafikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i mediegrafikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerVURDERING I RESERVEDELSFAGET Hovedområde Bestått meget Bestått Ikke bestått
VURDERING I RESERVEDELSFAGET Hovedområde Bestått meget Bestått Ikke bestått Planleggingsdel Planleggingen er godt gjennomarbeidet og strukturert. Forholdet til bedriftens internkontroll er systematisk
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN ISF2001 Drift og vedlikehold
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN ISF2001 Drift og vedlikehold Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen
DetaljerVURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL SVEISEFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAG- OG SVEINEPRØVE
VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL SVEISEFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAG- OG SVEINEPRØVE Hovedområder Planlegging og forberedelse Sveiseteknikk Ordning Alle skal opp til fagprøve, som
DetaljerEksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN TAN Kommunikasjon og samhandling. - om vurdering av eksamensbesvarelser
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN TAN3002 - Kommunikasjon og samhandling Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig
DetaljerResepsjonsfaget Vertskapsrollen
Eksempler på vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse i lærefag. Verktøy til hjelp i forbindelse med vurdering og utarbeidelse av vurderingskriterier. Utviklet i Nord-Trøndelag. Resepsjonsfaget
DetaljerLæreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 27. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerLGA2001 Produksjon og tjenesteyting
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN LGA2001 Produksjon og tjenesteyting Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen
DetaljerUtdanningsvalg. Minilæreplan i Service og samferdsel
Minilæreplan i Service og samferdsel Utprøving av Utdanningsprogram Fra læreplan i Utdanningsvalg: Formålet er Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole
DetaljerÅ kunne utrykke seg i industrimalerfaget innebærer å kommunisere om faglige løsninger med kollegaer, samarbeidspartnere og kunder
Vurderingskriterier i Industrimalerfaget Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I industrimalerfaget
DetaljerIKT-reglement for NMBU
IKT-reglement for NMBU Vedtatt av Fellesstyret for NVH og UMB 23.05.2013 IKT-reglement for NMBU 1 Innhold 1 Virkeområde for NMBUs IKT-reglement... 3 1.1 Virkeområde... 3 1.2 Informasjon og krav til kunnskap
DetaljerLæreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerLæreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerEGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL YRKESSJÅFØRFAGET.
EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL YRKESSJÅFØRFAGET. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Beskrivelse av hovedområdene Planlegging og drift Hovedområdet omfatter hvordan en transportbedrift er organisert. Videre
DetaljerOPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...
OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN BAT Produksjon
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN BAT1001 - Produksjon Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen i fylkeskommunenes
DetaljerETISKE RETNINGSLINJER FOR VÅRE MEDARBEIDERE. Side 4 av 15
Side 4 av 15 INNLEDNING I din jobb kommer du av og til i en situasjon hvor det kan være vanskelig å bestemme hva som er rett eller galt. Våre etiske retningslinjer skal hjelpe deg med å ta de rette beslutningene.
DetaljerKONTORFAGET Formål Formålet med faget Prosjekt til fordypning er å stimulere til samarbeid mellom skole og næringsliv.
Dok.id.: 2.14.8.1.1 O-S-11-SSSSA1 Utgave: 1.00 Skrevet av: Ellinor Tande Gjelder fra: 01.01.2016 Godkjent av: Sylvi Berg Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 5 KONTORFAGET Formål Formålet med faget
DetaljerLæreplan i industrimontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i industrimontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerEGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL SIKKERHETSFAGET.
EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL SIKKERHETSFAGET. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Beskrivelse av hovedområdene Sikkerhetsplanlegging Hovedområdet omfatter planlegging av sikkerhetstiltak. Dette dekker risikoanalyse
DetaljerForsøkslæreplan i maritim innredning Vg3/opplæring i bedrift
Forsøkslæreplan i maritim innredning Vg3/opplæring i bedrift Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med opplæring fram til fagbrev i maritim innredning, med yrkestittelen
DetaljerToppidrett 2 KONKRETISERINGER (Lokal læreplan)
Toppidrett 2 KONKRETISERINGER (Lokal læreplan) Formål Idretten i Norge har lange tradisjoner for målrettet og systematisk arbeid i ulike treningsmiljøer innen både breddeidrett og toppidrett. Dette arbeidet
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN. APO Yrkesutøvelse
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN APO3003 - Yrkesutøvelse Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen i fylkeskommunenes
DetaljerAPO3002 Kommunikasjon og samhandling
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN APO3002 Kommunikasjon og samhandling Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig
DetaljerVURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL INDUSTRIMEKANIKERFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAG- OG SVEINEPRØVE
VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL INDUSTRIMEKANIKERFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAG- OG SVEINEPRØVE Hovedområder Ordning Tilvirking og montering Vedlikehold og reparasjon Alle skal
DetaljerToppidrett 1 KONKRETISERINGER (Lokal læreplan)
KONKRETISERINGER (Lokal læreplan) Formål Idretten i Norge har lange tradisjoner for målrettet og systematisk arbeid i ulike treningsmiljøer innen både breddeidrett og toppidrett. Dette arbeidet er en forutsetning
DetaljerLæreplan i tekstilduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i tekstilduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Sametinget 12. august 2010 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)
DetaljerLæreplan i fotograffaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i fotograffaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerCNC maskineringsfaget Produksjonsteknikk
Eksempler på vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse i lærefag. Verktøy til hjelp i forbindelse med vurdering og utarbeidelse av vurderingskriterier. Utviklet i Nord-Trøndelag. CNC maskineringsfaget
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN FOT Yrkesutøvelse
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN FOT3003 - Yrkesutøvelse Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen i fylkeskommunenes
Detaljer