Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning - Bestilling til programrådene for master og ph.d. ved DMF

Transkript

1 1 av 5 Det medisinske fakultet Notat Til: Fra: Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, Institutt for nevromedisin, Institutt for samfunnsmedisin, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Norsk senter for elektronisk pasientjournal, Regionsenter for barn og unges psykiske helse Det medisinske fakultet Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning - Bestilling til programrådene for master og ph.d. ved DMF Kunnskapsdepartementet fastsatte i mars 2009 det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning (heretter forkortet KRV). Her fremgår det at den enkelte institusjon har frist til 2012 med å implementere kvalifikasjonsrammeverket for sine utdanninger. Ved DMF skal denne prosessen være fullført innen utgangen av vårsemesteret I dette notatet vil vi beskrive kvalifikasjonsrammeverket og hvordan prosessen med å implementere KRV er planlagt for master- og ph.d.-programmene ved DMF. Vi ber om at notatet blir distribuert til programrådene. DMF har laget en egen nettside om KRV. Mye av informasjonen i dette notatet finnes også på nettsiden, og vi vil dessuten publisere status for prosjektet underveis i prosessen. Nettsiden finner du på Hva er KRV? Et kvalifikasjonsrammeverk kan defineres som en systematisk beskrivelse av hvilket læringsutbytte en student skal ha etter å ha fullført sin utdanning. KRV skiller mellom tre kategorier som kvalifikasjonene skal knyttes til: 1. Kunnskaper 2. Ferdigheter 3. Generell kompetanse Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Medisinsk teknisk Lars Grønflaten 7489 Trondheim dmf-post@medisin.ntnu.no forskningssenter, Olav Kyrres gt 9 Telefaks Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 5 Innen disse tre kategoriene skal det være en progresjon mellom de tre syklusene i gradssystemet (lavere grad, høyere grad og doktorgrad). Gjennom KRV skal vi altså gi studentene beskjed om hvilket utbytte vi kan konstatere at de har fått etter å ha gjennomført og bestått sin utdanning. Dette gir oss så grunnlag for å gi dem vitnemål som viser kvaliteten på utbyttet. Kunnskapsdepartementet har utarbeidet et sett av felles, nasjonale beskrivelser av forventet læringsutbytte for de tre syklusene i gradssystemet. Dette er svært generelle beskrivelser som er ment å passe for alle typer høyere utdanning. Lenke til disse beskrivelsene finnes på vår nettside (se over). Med utgangspunkt i de felles, nasjonale beskrivelsene, skal universitetene og høgskolene i Norge formulere fagspesifikke beskrivelser av forventet læringsutbytte for hvert av sine studieprogrammer. Disse danner så utgangspunktet for beskrivelsene av læringsutbytte for tilhørende emner. Hvorfor KRV? Et vesentlig element i Bologna-prosessen har vært å skape en utdanningsstruktur som, selv om den ikke er identisk, i alle fall er sammenlignbar fra land til land. Det er innført en felles europeisk gradsstruktur, en felles karakterskala (ECTS) og felles standarder og retningslinjer for kvalitetssikring av undervisning og læring. For også å kunne sammenligne innholdet i gradene, har en sett behov for å utvikle et felles begrepsapparat som fokuserer på kompetanse, og som er forståelig på tvers av land og institusjoner. De europeiske regjeringene har derfor forpliktet seg til å utarbeide nasjonale kvalifikasjonsrammeverk som er i samsvar med et felles europeisk rammeverk. Dette vil kunne lette godkjenningen av kvalifikasjoner over landegrensene, og dermed øke mobiliteten av studenter og yrkesutøvere. KRV har imidlertid også flere hensikter. Ved å definere studentens læringsutbytte og sluttkompetanse ved fullført grad kan vi: - Lette planleggingen av utdanningsløp for den enkelte student - Gjøre kvalifikasjonene mer forståelige for andre utdanningsinstitusjoner, for arbeidslivet (potensielle arbeidsgivere) og for samfunnet mer generelt - Lette planleggingen for de som skal undervise - Sette hovedfokus på studentenes læringsutbytte istedenfor på innsatsfaktorene KRV skal primært være et informasjonsverktøy, et middel til å beskrive studieprogrammet og tilhørende emner på en slik måte at det kan benyttes både nasjonalt og internasjonalt og fungere i forhold til både arbeidsliv og utdanning. Arbeidet med å utforme læringsutbyttebeskrivelser bør være mer enn en formalitet og skrivebordsøvelse. Vi håper at arbeidet kan føre til refleksjon og klargjøring: Hva skal studenten kunne, og hva er utdanningens hensikt? Hva er den faglige identiteten til studiet?

3 3 av 5 Organisering av prosessen ved DMF Følgende master- og ph.d.-program ved DMF skal formulere læringsutbytte på program- og emnenivå: - Erfaringsbasert master i barn og unges psykiske helse - Erfaringsbasert master i helseinformatikk - Master i klinisk helsevitenskap o Studieretning: Anvendt klinisk forskning o Studieretning: Forebygging og behandling av overvekt - MSc in Exercise Physiology and Sport Sciences - MSc in Molecular Medicine - MSc in Neuroscience - Ph.d. i klinisk medisin - Ph.d. i medisinsk teknologi - Ph.d. i molekylærmedisin - Ph.d. i nevrovitenskap - Ph.d. i samfunnsmedisin - International PhD in Palliative Care Pilotprosjekt 2009/2010 I studieåret 2009/2010 ble det gjennomført et pilotprosjekt der et utvalg av studieprogram ved NTNU begynte prosessen med å utforme læringsutbytte på studieprogramnivå. Ved DMF deltok profesjonsstudiet i medisin, MSc in Molecular Medicine og MSc in Neuroscience. Programmene som ikke har deltatt i piloten, kan bruke disse tre studieprogrammene som inspirasjonskilde i sitt arbeid. Rapport fra pilotprosjektet er tilgjengelig på nettsiden (se over). Tidsplan Programnivå: Innen utgangen av høstsemesteret 2010 skal det for alle master- og ph.d.- programmene formuleres overordnet forventet læringsutbytte. Dette gjøres i form av fem til ti punkter som skal dekke både kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Beskrivelsene skal foreligge på både norsk og engelsk. Fristen for å ferdigstille beskrivelsene for programnivået er satt til Emnenivå: Når læringsutbyttene på programnivå foreligger, skal man gjøre tilsvarende øvelse for det enkelte emne som er tilknyttet studieprogrammene. En må her sørge for at emnene bidrar til å oppfylle studieprogrammets overordnede mål. Noen emner benyttes av flere studieprogram, både ved DMF og andre fakulteter. I slike tilfeller kan man enten ta utgangspunkt i den primære studieprogramtilknytningen (som fremgår i Emner på Nett), eller forsøke å formulere et læringsutbytte som støtter opp under flere studieprogrammers overordnede mål.

4 4 av 5 Fristen for å ferdigstille beskrivelsene av emnenivået er satt til Kvalitetssikring: Etter at beskrivelsene av læringsutbytte for program- og emnenivået er utarbeidet, følger en kvalitetssikringsfase (i mai / juni 2011). Hensikten er å sørge for samsvar mellom programog emnenivået, mellom de ulike programmene, og mellom master- og ph.d.-nivået. Vi tar sikte på å avslutte prosjektet innen Hvem skal gjøre hva? Utarbeidelse av læringsutbyttebeskrivelsene handler om faglig utvikling. Arbeidet skal derfor være faglig forankret, og skal ikke overlates til administrasjonen. Dette forhindrer likevel ikke at studiekonsulentene ved instituttene og studieseksjonen kan være viktige støttespillere for de vitenskapelig ansatte. Programnivå: Ansvaret for å formulere læringsutbytte er lagt til programrådet. Det er opp til hvert enkelt programråd hvordan dette gjøres i praksis. For noen kan det være hensiktsmessig å sette ned en egen arbeidsgruppe ledet av programrådsleder. Det forutsettes imidlertid at hele programrådet (inkludert studentrepresentantene og eventuelle eksterne representanter) får anledning til å uttale seg om det ferdige forslaget. Forslag til formuleringer av læringsutbytte fremmes for vertsinstituttet ved instituttleder. Emnenivå: Ansvarlig faglærer (emneansvarlig) koordinerer arbeidet. Forslag til formulering av læringsutbytte fremmes for vertsinstituttet ved instituttleder og programrådet (dersom emnet inngår i et bestemt studieprogram). Hjelp og støtte Oppstartseminar 4. oktober Medlemmene i programrådene for master og ph.d., studiekonsulenter og andre interesserte inviteres til et oppstartseminar for KRV mandag 4. oktober kl i auditoriet i Laboratoriesenteret. Her vil representanter fra prorektors stab og Seksjon for universitetspedagogikk (UniPed) presentere KRV og prosessen vi står foran, og pilotprogrammene vil fortelle om hvordan de har jobbet samt presentere resultatene så langt. De enkelte studieprogrammene vil dessuten få mulighet til å starte sin planlegging. Workshops Fakultetet vil arrangere workshops som støtter opp om arbeidet både på programnivå (høsten 2010) og emnenivå (våren 2011). Her vil studieprogrammene kunne utveksle erfaringer og koordinere seg på tvers. Vi vil komme tilbake med nærmere informasjon om tid og sted for disse samlingene. Dersom noen av programrådene ønsker å reise bort for å jobbe med KRV intensivt over et par dager, kan fakultetet bidra med reisestøtte. Eventuell søknad sendes til fakultetets studieseksjon.

5 5 av 5 UniPed Seksjon for universitetspedagogikk (UniPed) er tilgjengelig for råd og vink underveis. For kontaktinformasjon, se Styringsgruppe Det er opprettet en styringsgruppe for implementeringen av KRV ved DMF. Styringsgruppen skal koordinere prosessen og ha en rådgivende funksjon overfor programrådene. Styringsgruppen har følgende sammensetning: - Prodekan Hilde Grimstad - Prodekan Helge Klungland - Prodekan Svanhild Schønberg - Seksjonssjef Tore Romundstad - Førstekonsulent May Karin Dyrendahl - Førstekonsulent Lars Grønflaten - Førstekonsulent Hans Martin Tunaal