Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Gjøvik. September 2009

Transkript

1 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Gjøvik September 2009

2 Forord I følge lov om universiteter og høyskoler skal alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning ha et system for kvalitetssikring av utdanningen. NOKUT har fått i oppdrag å evaluere institusjonenes system for kvalitetssikring. Det skal ikke gå mer enn seks år mellom hver gang en institusjon sitt kvalitetssystem blir evaluert. Høgskolen i Gjøvik er den første institusjonen som har vært gjenstand for andre gangs evaluering av et godkjent system. Den sakkyndige komiteen som har evaluert system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Gjøvik besøkte institusjonen 19. mars og april 2009, og leverte sin rapport 8. juni Komiteen hadde følgende sammensetning: - Professor Clas Wahlbin (leder), Högskolan i Jönköping - Professor Berit Karseth, Universitetet i Oslo - Professor Helge Salvesen, Universitetet i Tromsø - Student Gunnhild Orten, Høgskolen i Oslo Seniorrådgiver i NOKUT, Anne Karine Sørskår, var komiteens sekretær. NOKUT ønsker å takke den sakkyndige komiteen for vel utført arbeid. NOKUT vil også takke alle ansatte og studenter ved høyskolen som har bidratt til komiteens arbeid gjennom intervjuer mv. Dette dokumentet inneholder rapporten fra den sakkyndige komiteen og uttalelsen til rapporten fra Høgskolen i Gjøvik, som var grunnlaget for behandlingen i NOKUTs styre 1. september Følgende vedtak ble fattet: 1. Systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Gjøvik godkjennes. 2. Styret forventer at institusjonen følger opp de anbefalinger den sakkyndige komiteen har gitt for den videre utviklingen av kvalitetsarbeidet ved høyskolen og gir NOKUT tilbakemelding om dette. Oslo, september 2009 Terje Mørland direktør

3 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Gjøvik Rapport fra sakkyndig komité Avgitt Clas Wahlbin, leder Berit Karseth Gunnhild Orten Helge Salvesen 1

4 Innhold 1. Innledning Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Gjøvik Kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Gjøvik Fokus for evalueringen Kvalitetssikringssystemets dialogpunkter Presentasjon Komiteens drøftinger og vurderinger Sykliske evalueringer Presentasjon Komiteens vurderinger Kvalitetssikringssystemet vurdert i forhold til lov, forskrift og NOKUTs kriterier Konklusjon Har Høgskolen i Gjøvik et tilfredsstillende system for kvalitetssikring Komiteens synspunkt på institusjonens videreutvikling av kvaliteten Vedlegg Innledende møte med Høgskolen i Gjøvik Program for hovedbesøket Kriteriegrunnlag for evaluering av universiteters og høyskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten Dokumentasjon Dokumentasjon mottatt før og under innledende møte 19. mars Dokumentasjon lagt fram under evalueringen 16. og 17. april

5 1. Innledning 1.1. Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen I forskrift til 1-6 i Lov om universiteter og høyskoler heter det at Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet ( 2-1, (1)). Kvalitetssikringssystemet er utdanningsinstitusjonenes redskap for å skaffe seg nødvendig kunnskap for å kunne vurdere kvaliteten i egne utdanningstilbud. Det er institusjonene selv som ut fra egen størrelse, faglige profil og andre forhold ved institusjonen, bestemmer hvordan systemet skal utformes. I henhold til Lov om universiteter og høyskoler er det NOKUTs oppgave å evaluere institusjonenes systemer for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten etter kriterier som organet fastsetter. NOKUT har gjennomført slike evalueringer siden 2003, og innledet våren 2009 sin andre syklus av evalueringer. Evalueringskriteriene er noe endret i forhold til første syklus. NOKUT bruker sakkyndige komiteer i sine evalueringer. Komiteene skal vurdere hvorvidt institusjonene tilfredsstiller kravene til kvalitetssikring av egne studietilbud. En evaluering av et kvalitetssikringssystem er således ikke en faglig vurdering av innhold og kvalitet i de enkelte studier, men en evaluering av institusjonens systematiske arbeid for å sikre og forbedre slik kvalitet. Den sakkyndige komiteen baserer sine vurderinger på dokumentstudier og på intervjuer med relevante aktører ved institusjonen. Det gjennomføres to institusjonsbesøk. Under det innledende besøket diskuterer institusjonsledelsen og evalueringskomiteen status i kvalitetsarbeidet og opplegg for hovedbesøket, basert på dokumentasjon som er oversendt komiteen på forhånd. Hovedbesøket vil være konsentrert om videre studier av dokumentasjon i tillegg til intervjuer. Komiteen kan her velge å gå mer detaljert inn i utvalgte deler av institusjonens kvalitetssikringssystem og kvalitetsarbeid. 1.2 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Gjøvik Den sakkyndige komiteen som har evaluert systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Gjøvik har bestått av: professor Clas Wahlbin (leder), Högskolan i Jönköping; professor Berit Karseth, Universitetet i Oslo; student Gunnhild Orten, Høgskolen i Oslo; og 3

6 professor Helge Salvesen, Universitetet i Tromsø. Seniorrådgiver Anne Karine Sørskår, NOKUT, har vært komiteen sekretær. Komiteen besøkte høyskolen og Oversikt over tilsendt dokumentasjon og program for besøkene er vedlagt. Komiteen oversendte høyskolen et utkast til rapport for å kvalitetssikre den i forhold til faktiske feil og misforståelser. Kapittel 2 inneholder en kort gjennomgang av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Gjøvik. I kapittel 3 presenteres de elementer i kvalitetssikringssystemet som komiteen har valgt å se nærmere på, og komiteens vurderinger av disse. Kapittel 4 gir en vurdering av systemet i forhold til lov, forskrift og NOKUTs kriteriesett. Konklusjonen er å finne i kapittel 5, mens kapittel 6 gir en samlet framstilling av komiteens anbefalinger for videre utvikling av systemet. Vedleggene er samlet i kapittel Kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Gjøvik Systembeskrivelsen Kvalitetssystem for HiG, versjon 3 beskriver rammene for systemet, og angir blant annet målformuleringer, årshjul, roller og aktører, styringsparametre og ramme for årlig kvalitetsrapport. I tillegg finnes både webbaserte rutinebeskrivelser for de enkelte aktiviteter som inngår i systemet, og system for dokumentasjon av kvalitetsarbeidet på weben: KS på web. De viktigste elementer er satt inn i høyskolens årshjul. Dialogpunkter har en viktig funksjon i systemet, og det gjøres i Kvalitetssystem for HiG rede for alle roller i disse dialogene, og hvordan de skal dokumenteres. Dialogpunktene er satt inn i årshjulet, og i systembeskrivelsen er det et eget flytskjema som viser sammenhengen mellom dialogpunktene og informasjonsflyt videre i systemet. Hvert år gjennomfører prorektor og kvalitetskoordinator dialoger med ledere, studenter og andre som har roller i kvalitetssikringssystemet for å få innspill til revisjon av systemet. Studienemnda har en sentral rolle i høyskolens kvalitetssikring av studieprogram. To av nemndas oppgaver inngår i årshjulet: godkjenning av fag- og studieplaner og syklisk evaluering av programmer. Studienemndas medlemmer er ansatte i faglige og administrative stillinger og to studenter. Høyskolen har også et studiekvalitetsutvalg som i henhold til sitt mandat har ansvar for å gi råd om høyskolens pedagogiske virksomhet og fokusere på tiltak i strategisk plan. Dette utvalget har ansvar for en aktivitet i årshjulet; et årlig kvalitetsseminar. Andre aktiviteter i årshjulet er blant annet rapportering til departementet og DBH, styringsdialoger internt og med KD, kvalitetsrapport til styret, rapport om opptak og rekruttering og læringsmiljøsjekk. System for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Gjøvik ble godkjent av NOKUTs styre august Anbefalingene som ble gitt i evalueringsrapporten gikk blant annet ut på å vurdere det omfattende kvantitative indikasjonsapparatet som høyskolen var i ferd med å utvikle. Dette ble oppfattet som svært ambisiøst, og representerte en fare for at kvalitetsarbeidet kunne bli for mekanisk resultatrettet. En stadig utbygging kunne derfor ødelegge sammenhengen i kvalitetsarbeidet. Andre anbefalinger var å synliggjøre kontakt- og samarbeidsnettverket; faglig ledelse og utvalg bør tildeles veldefinerte roller i innsamling og analyse av informasjon; faglig ledelses rolle burde styrkes når det gjelder analyse og oppfølging av resultater; systemet burde gjøres enda tydeligere når det gjelder transport og sammenstilling av informasjon fram mot kull- og programnivå; og det bør investeres ressurser i å utvikle et bredere og mer aktivt høyskolepolitisk engasjement blant høyskolens studenter. For øvrig omtaler rapporten også den praksis høyskolen har med jevnlig dialog mellom 4

7 studentenes tillitsvalgte og høyskolens ledere, og anbefaler høyskolen å vurdere om denne dialogen kunne inngå i det formelle KS-systemet. Etter komiteens vurdering er de største endringene siden 2004 at bruken av kvantitative indikatorer er begrenset, og at høyskolen i stedet har utviklet dialogene som finner sted mellom lærere og studenter, og den kvalitative informasjonen som her genereres, til å bli sentrale elementer i kvalitetssikringssystemet. Samtidig er Studienemndas virksomhet blitt et viktig element i systemet. Høyskoleledelsens egen vurdering av systemet, slik det er framstilt i notatet Ledelsens vurdering av status og utfordringer i kvalitetsarbeidet ved HiG, er at arbeidet med å utvikle kvalitet i utdanningen har god ledelsesforankring, at NOKUTs kriterier er dekket på en tilfredsstillende måte, at det er skapt en god plattform internt ved at begreper og roller er harmonisert i organisasjonen, og at det jobbes systematisk for å utvikle en kvalitetskultur som involverer ansatte og studenter. Utfordringer som nevnes i notatet er å tilpasse kvalitetssikringsprosesser til de nye fleksible utdanningsprogrammene, og innføre funksjonelle styringsparametere som gir både kvalitative og kvantitative uttrykk for kvaliteten i utdanningene. 3. Fokus for evalueringen Komiteen hadde et innledende møte med høyskolens ledelse, der ulike sider ved kvalitetssikringssystemet ble drøftet. Det ble bekreftet at høyskolen anså dialogmøtene som et viktig element i systemet, men at disse representerte en utfordring for de fleksible utdanningene. Det ble også klart at den kvalitative informasjonen som ble innhentet i dialogene i liten grad ble supplert med kvantitativ informasjon. Det er satt i gang et prosjekt for å vurdere hvilke kvantitative styringsparametre høyskolen bør utvikle, og behovet for å innhente mer kvantitativ informasjon, blant annet om årsaker til strykprosent, var et tema på dialogmøtet. Komiteen fikk både gjennom den tilsendt dokumentasjonen og det innledende besøket inntrykk av at det samles inn mange rapporter som legges i ks på web. Et forhold komiteen derfor ønsket å se nærmere på, var om denne informasjon ble systematisert og analysert og brukt som grunnlag for forbedringer og utvikling. Komiteen fikk også bekreftet inntrykket av at Studienemnda hadde en sentral rolle i kvalitetssikringen av program ved Høgskolen i Gjøvik. Videre fikk komiteen inntrykk av at viktige støttefunksjoner som bibliotek og IT fungerte bra, både for studenter på campus og for studentene ved de fleksible utdanningene. Etter det innledende møtet med ledelsen, valgte komiteen å se nærmere på to sentrale elementer i kvalitetssikringssystemet: dialogpunkter og sykliske evalueringer av program. Disse to punktene omfatter de fleste sider ved kvalitetssikringen av studieprogrammene, men ikke alle. Ved å velge disse to elementene vil komiteen også kunne berøre de to forhold ledelsen presenterte som utfordringer, kvantitative og kvalitative styringsparametre og utfordringer som høyskolen står overfor når det gjelder fleksible utdanninger. Komiteen valgte å ha fokus på to studieprogram for å belyse dialogpunktene, og to studieprogram for å belyse de sykliske evalueringene. Ved å innhente synspunkter fra ulike grupper, vil komiteen 5

8 ha godt grunnlag for å kunne for å danne seg et inntrykk av hvordan ordningene fungerte ved disse programmene. Med unntak av intervjuene for å belyse kvalitetsseminaret, var samtlige intervju under hovedbesøket med studenter og faglige ansatte tilknyttet studieprogrammene master i medieteknikk, bachelor radiografi, bachelor i teknologidesign og ledelse og årsstudium i landmåling. Høyskolen har ett studieprogram med et stort antall studenter, bachelor i sykepleie, som har et årlig måltall for opptak på 150 studenter 1. De øvrige program har mellom 10 og 50 studenter som måltall for opptak. Det mest frekvente måltall er 30 studenter, dernest 20. Måltall for master i medieteknikk er 30 studenter, og for bachelor i radiografi er det 25. For bachelor i teknologidesign og ledelse og for årsstudiet i landmåling er måltallet 20 studenter. De program komiteen har valgt å se nærmere på er altså representative studieprogram ved høyskolen når det gjelder antall studenter. Det bildet komiteen har fått av hvordan dialogpunktene og de sykliske evalueringene fungerte ved disse programmene, kan derfor også være representativt for de program ved høyskolen komiteen ikke har hatt fokus på. 3.1 Kvalitetssikringssystemets dialogpunkter Presentasjon Et dialogpunkt er i systembeskrivelsen definert som møte mellom studentrepresentanter og ansatte med faglige roller. Det er fire dialogpunkt: to dialogmøter, et kvalitetsseminar og den dialog som finner sted mellom lærer og studenter i forbindelse med studentevaluering av undervisningen. Høyskolen vurderer dialogpunktene i sin årsrapport til styret for 2008 som følger: Dialogpunktene i KS er begrunnet og plassert slik i årshjulet at de kan gi nyttig påvirkning i forhold til den årlige revisjonen av studie- og fagplaner og deres emnebeskrivelser, og til undervisningen. Dialogpunkter gir studentene gode muligheter for medvirkning i forhold til å forbedre utdanningskvaliteten. Kvalitetsseminaret som Studiekvalitetsutvalget har ansvaret for, er en to dagers samling hver høst med alle studenttillitsvalgte og ledelsen (toppledelsen, dekaner, seksjonsledere, studieprogramansvarlige og kullkoordinatorer). Seminaret er blant annet begrunnet i at det skal sikre kontinuitet i studentenes høyskolepolitiske engasjement. Formålet med seminaret er å sikre kompetanseoverføring til nye tillitsvalgte, motivere studentene til systematisk arbeid med utdanningskvalitet, og skape et godt sosialt klima for det daglige samarbeid ved høyskolen. Deltakerne fordeler seg avdelingsvis for å gå gjennom utfordringer for avdelingen og lage en tiltaksplan. Avdelingsledelsen orienterer om hvordan fjorårets tiltaksplan er blitt fulgt opp. 1 Måltall for årlig opptak er hentet fra kolonnen PL i oversikten over studieportefølje for statlig finansierte studieplasser studieåret 2009/2010 i Vedlegg 1 sak STY72/ program har opplysninger om måltall, 11 mangler dette. 6

9 Studieprogramutviklingsmøte er et årlig møte mellom studieprogramansvarlig, kullkoordinatorer og studentrepresentanter fra alle kull, der formålet er evaluering av og innspill til forbedring av det enkelte studieprogram. Rapport fra møtet brukes av studieprogramansvarlig som grunnlag for fagmiljøets årlige justeringer av studie-/fagplan. Justert fagplan oversendes Studienemnda. Fagutviklingsmøte er et møte mellom klassetillitsvalgte og kullkoordinator, eventuelt også emneansvarlige. Samtlige kull/klasser skal hver høst opprette fagutviklingsgrupper som velges for et studieår og ledes av klasse-/kulltillitsvalgt. Formålet med fagutviklingsmøtet er samarbeid/dialog mellom kull/klasser og undervisningspersonell om emnene og læringsaktivitetene for kullet, og å utvikle studentenes erfaring i og kunnskap om utviklingen av studieprogram og emner. Rapportene fra møtene skal synliggjøre de endringstiltak som er diskutert, tidsfrist for tiltakene og hvem som har ansvar for oppfølging. Rapportene fungerer også som bakgrunnsdokumenter for studieprogramutviklingsmøte. Det er innført en ordning med demokratitid (tid hvor det ikke er timeplanlagt undervisning). Det er i prosedyrebeskrivelsene forutsatt at studentene bruker denne timen til å arrangere Klassens time i forkant av dialogmøtene. Undervisningsevalueringer skal gjennomføres minst en gang per kalenderår. Evalueringen skal fremme dialog mellom lærer og student, og læreren skal innhente evaluering av egen undervisning med tilhørende dialog/oppfølging med studentgruppen. Det er i prosedyrebeskrivelsen fastslått at undervisningsevaluering handler om å fremme dialog mellom lærer, institusjon og studenter omkring læring og undervisning med sikte på å styrke kvaliteten på undervisning, læring og læringsmiljø. Den enkelte lærer bestemmer selv opplegg og metode for evalueringen, og for tilbakemelding til studentene. Læreren har ansvar for å utarbeide en skriftlig rapport som bare er tilgjengelig for dekan og seksjonsleder. Ordningen med undervisningsevaluering som en obligatorisk ordning ble innført i Ved de utvalgte programmene har komiteen intervjuet ansatte som har definerte roller i gjennomføringen av dialogene, og studenter. I tillegg er Studiekvalitetsutvalget, som blant annet har ansvar for å planlegge, gjennomføre og evaluere kvalitetsseminaret, intervjuet Komiteens drøftinger og vurderinger Ordningen med et årlig kvalitetsseminar må kunne karakteriseres som vellykket i et kvalitetssikringsperspektiv. Både de studentene som ble intervjuet for å belyse dette seminaret, og de som ble intervjuet for å gi synspunkter på andre dialogpunkter, understreket hvor viktig dette seminaret var som grunnlag for den dialogen mellom studenter og ansatte som høyskolen har som et viktig kvalitetsmål. Seminaret har ikke kvalitetsforbedring og utvikling som eksplisitt formål, men det utarbeides likevel en tiltaksliste for hver avdeling. Denne listen blir gjennomgått ved neste års seminar, slik at studentene får informasjon om hvordan de ulike punkter er blitt fulgt opp. Studieprogramutviklingsmøte og fagutviklingsmøtene har begge kvalitetsutvikling og forbedring som eksplisitte formål. Komiteen fikk inntrykk av at det kunne være vanskelig for 7

10 studentene å skjelne mellom de to dialogmøtene. For de ettårige programmene var det i praksis liten forskjell på studieprogramutviklingsmøtene og fagutviklingsmøtene. Ved disse programmene er kullkoordinator overflødig og det er studieprogramansvarlig som har ansvar for begge dialogmøtene. Det ble erkjent at studieprogramutviklingsmøtet ikke fungerte ved disse programmene, og i inneværende studieår ble disse to dialogmøtene derfor slått sammen til ett møte. Komiteen anbefaler høyskolen å vurdere om dette kan være hensiktsmessig for alle programmene. Årsrapporten om kvalitetsarbeid for 2008 viser at det ved alle studieprogram ble gjennomført fagutviklingsmøte, mens bare om lag halvparten av programmene hadde gjennomført studieprogramutviklingsmøte. I 2007 var det noen flere som gjennomførte studieprogramutviklingsmøte, mens 87 % gjennomførte fagutviklingsmøte. Dette tyder på at fagutviklingsmøtet er et forum som nå er godt implementert som en del av høyskolens kvalitetssikringssystem. Det rapporteres fra fagutviklingsmøtene, og rapportene er tilgjengelige for alle i KS på web. Flere studenter ga imidlertid uttrykk for at det som framkom på møtene ikke blir dokumentert. På grunnlag av det betydelige omfang av dokumentasjon som faktisk er tilgjengelig i systemet, kan det være grunn til å spørre om hensikten med å legge alle dokument ut på ks på web dersom ingen bruker denne dokumentasjonen etter at den er lagt ut. Etter komiteens vurdering er det fint at dokumentene er å finne i ks på web, men dette er ingen garanti for at det som omtales i rapportene blir fulgt opp. Det er derfor viktigere at rapportene brukes ved neste års dialogmøte, slik at studentene er informert om status i oppfølgingsarbeidet. Ettersom fagutviklingsmøtene har utvikling og forbedring som formål, bør det lages tiltakslister med angivelse av hvem som har ansvar for oppfølgingen, og denne bør være et tema ved neste dialog, på samme måte som tiltakslister gjennomgås på de årlige kvalitetsseminarene. Studentene påpekte at det ikke er noe system for å fange opp de sakene som ikke blir fulgt opp. Å ha et dokument som angir oppfølgingsansvar, og gjør rede for hva som er fulgt opp, vil kunne gjøre det lettere for studenttillitsvalgte å bringe forhold som ikke er fulgt opp videre i systemet. Komiteen fikk inntrykk av at høyskolen har et fungerende studentdemokrati, som bør kunne håndtere saker fra dialogmøter som ikke er tilstrekkelig fulgt opp. De rapporter fra fagutviklingsmøte som komiteen har hatt tilgang til, angir ikke konkrete oppfølgingspunkt og hvem som har ansvaret for oppfølgingen. De ansatte mener at de stort sett følger opp det som kommer opp under dialogene, og også studentene mente at de kunne observere at det skjedde endringer. Det er i rutinebeskrivelsen for fagutviklingsmøtet slått fast at kullkoordinator skal sørge for å utforme rapport om oppfølgingspunkter, og sørge for at de som er påført oppfølgingsansvar gjøres oppmerksom på dette, men det er ikke fastsatt at kullkoordinator på neste dialogmøte skal gå gjennom hva som er gjort siden forrige møte. Tidligere var det fagutviklingsmøter hvert semester, men nå gjennomføres disse dialogene bare i høstsemesteret, og i vårsemesteret ved behov. Fagutviklingsmøtet fungerer derfor i stor grad som en midtveisevaluering. Studentene så at forhold som var tema på møtet ble endret på i vårsemesteret, slik at de selv fikk nytte av evalueringen. Dette er imidlertid ikke noe som de studentene som deltar på neste års fagutviklingsmøte nødvendigvis er kjent med, så samme rutiner som for kvalitetsseminaret bør implementeres for fagutviklingsmøtet. Dersom det da blir et problem at de samme forhold gjentas ved disse to dialogpunktene, bør slik rutine være 8

11 viktigere for et dialogpunkt som har utvikling og forbedring som formål, enn for et dialogpunkt som ikke har dette som primærformål. Fagutviklingsmøtene syntes generelt å fungere greit på campus, men det kunne variere i hvilken grad Klassens time ble brukt som forberedelse til disse møtene. Det er vanskelig for deltidsstudenter og studenter ved de fleksible utdanningene å delta på fagutviklingsmøtene. En hovedutfordring når det gjelder fleksibel utdanning, må derfor være å finne en måte disse studentene kan få en stemme inn i dialogmøtene på. Studieprogramutviklingsmøtene gjennomføres i vårsemesteret. Disse møtene skal per definisjon føre til forbedringer i studie-/fagplanene. Prosedyrebeskrivelsen for studieprogramutviklingsmøtet legger opp til at NOKUTs kriterier for akkreditering skal gjennomgås. I praksis blir det gjerne de problemstillinger som studentene der og da er mest opptatt av som får mest plass, enten det gjelder å få teknisk utstyr til å fungere eller endre innholdet i en modul. Dette kan tyde på at dialogmøtene er best egnet til å håndtere endringsbehov på kort sikt, og at studieprogramutviklingsmøtet derfor ikke fungerer optimalt i forhold til det å gi innspill til revisjon av studieplaner. Høyskolen synes å ha en komplisert struktur med mange roller. I en slik struktur kan det være vanskelig å få oversikt over hvem som har ansvar for hva. Det kan også bli uklart hvem som gjør hva i kvalitetsarbeidet. En rendyrking av fagutviklingsmøtet som det dialogpunktet som har kvalitetsutvikling og forbedring som formål, vil kunne tydeliggjøre ansvaret for oppfølging av de innspill studentene har til forbedringer. Et fagutviklingsmøte kan også gi innspill til studie-/fagplanrevisjoner. Den daglige og tette dialogen mellom studenter og ansatte ved Høgskolen i Gjøvik gjør at dialogmøtene noen ganger kan oppleves som overflødige og rituelle. Verken studenter eller lærere ønsket imidlertid å gå bort fra denne formen for tilbakemelding. Det ble blant annet poengtert at disse formelle møtestedene kunne fungere som et sikkerhetsnett dersom problemer ikke ble løst via den daglige dialogen. Årsrapporten fra 2006 fastslår at det er uklart hvilken informasjon som genereres fra dialogmøtene til Studienemndas behandling av studie- og fagplaner. Dette er et inntrykk som komiteen deler. Prosedyrebeskrivelsens momenter for hva som bør gjennomgås på studieprogramutviklingsmøtene følges i liten grad, slik at det blir noe tilfeldig hva som kommer fram av informasjon. Malen er svært ambisiøs, og det er mulig at et dialogmøte ikke er egnet til å få fram det som forventes å komme fram i dialogen. Høyskolen synes å ha en utfordring i å knytte studieprogramutviklingsmøtene tettere opp mot de årlige revisjoner av programmene, og bør foreta en kritisk gjennomgang av ordningen. For at studieprogramutviklingsmøtene skal fungere er det viktig at både studenter og ansatte er seg bevisst hvilken hensikt møtet har, og bruker den malen som er utarbeidet. Et alternativ som høyskolen i dialog med studentene kan vurdere, er å erstatte studieprogramutviklingsmøte med en skriftlig evaluering av programmet enten hvert semester eller eventuelt som en sluttevaluering for avgangsstudentene. De momenter som er listet opp i prosedyrebeskrivelsen for studieprogramutviklingsmøte vil kunne danne et godt utgangspunkt for et spørreskjema. Dette vil også kunne gi høyskolen bedre grunnlag for å samle inn sammenliknbar informasjon fra alle program som også kan sammenliknes over tid. En fare ved en slik ordning kan være lav svarprosent, og følgelig innspill som blir lite retningsgivende for endring. 9

12 En eventuell skriftlig programevaluering vil erstatte studieprogramutviklingsmøtets plass i årshjulet, og inngå som et grunnlag for studieplanrevisjoner. Hvorvidt fagutviklingsmøtene primært skal anses som et bidrag til den lille kvalitetssirkel, altså det daglige kvalitetsforbedringsarbeidet, eller om også rapportene fra disse møtene tas med som dokumentasjon når programmene revideres, bør vurderes. Dersom fagutviklingsmøtene ikke gir vesentlige bidrag til studieplanrevisjon, er det ingen grunn til å generere all informasjon fra disse oppover i systemet. Bidrag til utvikling av studieprogrammet vil likevel kunne genereres dersom oppfølgingen av fagutviklingsmøtene dokumenteres bedre. Da kan et av oppfølgingspunktene som refereres bli tas opp av studieprogramansvarlig ved revisjon av studieplanen. Høyskolen har gjort forsøk med ulike former for studentevaluering av undervisningen. Den ordning som nå gjelder, er at den enkelte lærer selv bestemmer hvordan studentevalueringen av undervisningen gjennomføres, og hvorvidt evalueringen er anonym. Etter ønske fra studentene er omfanget av evalueringer redusert fra at alle emner skal evalueres hvert semester, til at læreren minst en gang i året skal gjennomføre en evaluering. Dette er gjort for å redusere det totale omfanget av evalueringer den enkelte student skal gjennomføre. Alle studenter som ble intervjuet hadde vært med på minst en evaluering, og de ga uttrykk for at evalueringene var utformet slik at de fikk anledning til å melde tilbake det de hadde på hjertet, for eksempel ved at det var mulighet for kommentarer utover de spørsmål som ble stilt. Det varierte hvordan og i hvilken grad de fikk tilbakemelding fra lærerne om hva som ble gjort på grunnlag av evalueringene. Også her synes det å være behov for å innføre skjerpede rutiner for tilbakemelding til studentene. Ved Avdeling for helse, omsorg og sykepleie (HOS) var det bare ca 50 % av lærerne som gjennomførte evaluering av sin undervisning i 2008, mens det ved Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse var tilnærmet 100 % som gjennomførte slike evalueringer. Dette er imidlertid en betydelig økning i forhold til 2007, da det var henholdsvis 15 og 55 % som gjennomførte. Ved Avdeling for helse, omsorg og sykepleie ga dekan tilbakemelding til lærerne etter at de hadde levert rapportene. Komiteen fikk inntrykk av at de som ikke gjennomførte disse evalueringene, hadde prinsipielle motforestillinger mot denne formen for evaluering. De som ble intervjuet mente imidlertid at det var en positiv opplevelse å få tilbakemeldingene fra sin dekan. Ved Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse ble ikke rutiner for at dekan skulle lese og følge opp evalueringene praktisert. Alle lærerne gjennomførte likevel evalueringer, men disse blir da utelukkende et forhold mellom student og lærer. Lærerne som ble intervjuet hadde relativ god svarprosent ved evalueringene. Ulempen ved ordningen er at det er mulig for den enkelte lærer å unnlate å gjennomføre evalueringene, slik at studentene da ikke gis mulighet til å få vurdert sin lærers undervisning. Det ble gjort rede for at fagutviklingsmøte i noen tilfeller kunne fungere som en sikkerhetsventil når studentevaluering av undervisningen ikke fungerte som den skulle, også når det gjaldt problemer knyttet til en enkelt lærer. Erfaring viser at det ofte blir lav svarprosent der det er standardiserte spørreskjema som sendes ut til alle studentene etter hvert avsluttet emne. Komiteen fikk inntrykk av at ordningen med at læreren hadde ansvar for evalueringsform og gjennomføring fungerte godt der det ble gjennomført, og ser ingen grunn til at høyskolen bør endre på ordningen med mangfold når det gjelder studentevaluering av undervisningen. 10

13 Høyskolen bør fortsette å arbeide for at alle lærerne gjennomfører evalueringen, og være enda tydeligere på at dette er en oppgave de plikter å gjøre på lik linje med en rekke andre undervisningsrelaterte oppgaver. Selv om evalueringen primært regnes som et verktøy for den enkelte lærer for å bedre sin undervisning, er det i prosedyrebeskrivelsen slått fast at ordningen er en dialog mellom lærer, student og institusjon. Et medlem av Studiekvalitetsutvalget har høyskolepedagogisk kompetanse som stilles til disposisjon for den enkelte lærer i oppfølgingen av evalueringen. Et av poengene ved at studentevalueringen skal inngå i institusjonenes kvalitetssikringssystem, er at studentevaluering ikke bare skal være et forhold mellom den enkelte lærer og studentene. Ved å ha den ordning som Høgskolen i Gjøvik har, sikres en form for transparens uten at det blir offentlig for alle hva som kommer fram i evalueringene av den enkelte lærer. Det er derfor viktig at alle dekaner eller seksjonsleder utøver sin kontrollfunksjon ved faktisk å lese evalueringene og følge opp der det er nødvendig. Lærerne bør utvikle bedre rutiner for tilbakemelding til studentene om oppfølging. Noen lærere brukte aktivt demokratitiden til å gjennomføre møter med studentene, mens andre studenter aldri hadde opplevd å bli kalt inn til møter. Møter i demokratitiden bør være et viktig forum for å diskutere tilbakemeldinger fra studentene, men av hensyn til distansestudentene kan det likevel behov for at tilbakemeldinger gjøres skriftlig og er lett tilgjengelig for alle studentene. Omfanget av evalueringene kan imidlertid fortsatt vurderes, spesielt dersom det i tillegg innføres en ordning med programevaluering. Høyskolen har bevisst satset på dialogpunkter som genererer kvalitativ informasjon. Transport, aggregering og sammenstilling av informasjon, sammenlikninger mellom enheter og over tid blir derfor vanskeligere enn ved å samle kvantitativ informasjon. For å utvikle dialogpunktene bør høyskolen derfor forsøke mer systematiske aggregeringer og sammenlikninger av den kvalitative informasjon som dialogpunktene gir. 3.2 Sykliske evalueringer Presentasjon Hvert år gjennomfører Studienemnda evalueringer av utvalgte studieprogram, slik at i løpet av en fem års periode skal alle program som ikke har vært evaluert av NOKUT, være gjenstand for evaluering. Evalueringen gjennomføres av to av studienemndas medlemmer, to eksterne, hvorav en tidligere student, og en sekretær. Evalueringene skal påse at programmet er i tråd med NOKUTs kriterier for akkreditering, og skal gi innspill til videre utvikling av studieprogrammene. I 2008 var bachelor i teknologidesign og ledelse og masterstudiet i medieteknikk gjenstand for evaluering. For bachelor i teknologidesign og ledelse ble det anbefalt at emnet Læring i bedrift må videreutvikles, teamet av lærere må samarbeide i større grad, kvalitetssystemet må anvendes på en mer systematisk måte, det bør gjennomføres analyser for å bedre studiepoengproduksjonen og gjennomstrømmingen og sikre at emnenes forutsetter-krav og bygger-på organiseres slik at den faglige progresjon synliggjøres. For masterstudiet i medieteknikk ble det anbefalt at studieplanen må framheve studiets profil på en bedre måte, blant annet ved konkretisering av studentenes læringsmål, at studenttallet økes, og at 11

14 fagmiljøene må følge kravene til dokumentasjon som ligger i høyskolens kvalitetssikringssystem Komiteens vurderinger Etter intervjuene kunne komiteen konstatere at begge evalueringene framhevet forhold som ble oppfattet som sentrale ved de to studieprogrammene, og at dette også er forhold som kan være krevende å følge opp. Komiteen fikk inntrykk av at avdelingene la stor vekt på å følge opp evalueringene, og at oppfølgingen involverte de ansatte ved de aktuelle programmene. Når det gjelder bachelor i teknologidesign og ledelse, har høyskolen etter evalueringen dedikert en stillingsressurs for å videreutvikle Læring i bedrift, som er et emne på 10 studiepoeng. Det framkom imidlertid fra studentene at det fortsatt var en del å gjøre før dette ville fungere bra, blant annet mente studentene at de ikke hadde gode nok muligheter for å evaluere dette emnet. Det synes derfor for komiteen at videreutvikling av Læring i bedrift og anvendelse av kvalitetssystemet er to forhold som henger sammen, og at høyskolen, på samme måte som når det gjelder fleksible utdanninger, har en utfordring i å kvalitetssikre dette. Bachelorstudiet inneholder mindre realfag enn et ordinært ingeniørstudium, og opptakskravet er generell studiekompetanse. Komiteen fikk inntrykk av at mange studenter sliter med realfagene ved dette studiet. Studentene som ble intervjuet mente at høyskolen i større grad burde synliggjøre at studiet faktisk inneholdt et betydelig innslag av realfag, mens lærerne mente at dette ble tilstrekkelig kommunisert. En kvantitativ analyse av studentenes opptaksgrunnlag, prestasjoner og gjennomstrømming, vil kunne være et godt grunnlag for både å gi riktig informasjon og for eventuelt å kunne tilby grupper av studenter spesiell oppfølging for å komme gjennom disse emnene. Det framgår av Database for statistikk om høyere utdanning at Høgskolen i Gjøvik generelt har høy strykprosent. Det er delte meninger ved høyskolen om hva som er årsaken til stryk. Noen framhever at høyskolen setter strengere krav enn andre høyskoler, slik at studentene stryker i stedet for å få laveste ståkarakter. Andre peker på endringer i studentenes faglige forutsetninger for å begynne på et krevende studium. Det kan derfor være behov for å skaffe mer informasjon om hvorfor dette er et problem. Gjennomstrømming er også et problem for høyskolen. Det gjennomføres samtaler med studentene som slutter ved et program, og det er utarbeidet planer for tiltak mot frafall, bygget på erfaringer fra andre høyskoler. Det kan likevel være hensiktsmessig å ha bedre kvantitativ informasjon om bakgrunn for frafall ved egen institusjon. Å framheve studiets profil i studieplanen for masterstudiet i medieteknikk var en av anbefalingene i evalueringsrapporten, og studiets profil viste seg å være et kontroversielt spørsmål. Det studiet høyskolen har fått akkreditering for, er et studium med relativ stor bredde. Potet som skulle kunne tilpasse seg en rekke hovedretter ble brukt som et bilde på dette. Medieteknikk er ikke en tittel som umiddelbart synliggjør studiets innhold, men den faglige ledelsen ved programmet mente de ikke hadde noe bedre forslag. De ville derfor ikke at høyskolen skulle søke NOKUT om å endre tittelen uten at det forelå forslag til en tittel som helt åpenbart kommuniserte innholdet bedre enn den tittelen de hadde fått akkreditering for. 12

15 Studentene ved masterstudiet som ble intervjuet hadde deltatt i de evalueringer av undervisningen de hadde hatt anledning til å delta i, og mente ikke at de hadde for mange evalueringer. De mente imidlertid at de ikke hadde noen arenaer for å gi tilbakemelding og synspunkter på programmet som helhet. Derfor ga også samtalen med disse studentene komiteen grunnlag for å anbefale høyskolen å vurdere en annen form for studieprogramevaluering enn dialogmøte. Komiteen fikk inntrykk av at de sykliske evalueringene hadde fanget opp forhold ved programmet som det var viktig å sette på dagsorden. Alle som ble intervjuet syntes å mene at den var svært nyttig for kvalitetssikring og utvikling av programmene. Nemnda ble oppfattet som en kritisk venn. Det ble understreket at det ikke var vanntette skott mellom Studienemnda og Studiekvalitetsutvalget. Begge disse utvalgene hadde prorektor som leder, slik at problemstillinger kunne tas fra det ene utvalget til det andre. Studiekvalitetsutvalget syntes å ha en viktig supplerende rolle i å ha en høyskolepedagogisk ressurs tilgjengelig og arrangere seminar som belyste sentrale aspekt ved studiekvaliteten. Studienemnda har primært en kontrollfunksjon og Studiekvalitetsutvalget har fokus på utvikling. Disse to funksjonene syntes å utfylle hverandre på en god måte. Komiteen fikk inntrykk av at det har skjedd en utvikling underveis i den tiden de sykliske evalueringene har pågått. Både nemnda og andre som ble intervjuet i andre sammenhenger, og som var ansatte ved program som hadde vært gjenstand for slike evalueringer noen år tilbake, uttalte at det hadde vært relativ stor motstand mot denne type evaluering de første årene, og at nemndas analyser og råd ikke ble oppfattet som adekvate. Det gode inntrykket komiteen fikk av evalueringene etter å ha intervjuet representanter fra medieteknikk og teknologidesign og ledelse, ble bekreftet av en som ble intervjuet i en annen sammenheng, og som var ansatt ved et program som relativt nylig gjennomgått en syklisk evaluering. Komiteen vil gi høyskolen honnør for det arbeidet som hvert år gjøres med gjennomgang av studieporteføljen. Studienemnda ser til at alle studier er i tråd med nasjonale standarder og gitte maler. Nemnda innkaller også studieprogramansvarlige ved de program som har vært gjenstand for syklisk evaluering for å gå gjennom oppfølgingen av evalueringen. Saksframlegget for styret i forbindelse med fastsetting av studieporteføljen gir en god framstilling av kvaliteten i studiene og utviklingen i studenttall. På bakgrunn av at saksframlegget inneholder en framstilling og vurdering av studietilbudene, er det nærliggende å anbefale at høyskolen foretar jevnlige gjennomganger av porteføljen med tanke på å vurdere sammensetningen og omfanget av studieprogram. Høyskolen bør vurdere hvor robust de enkelte tilbudene er, og om det kunne være hensiktsmessig å slå sammen eller legge ned eksisterende program. Selv om komiteen bare har sett på deler av Studienemndas arbeid, har komiteen noen generelle betraktninger rundt dette. Det er klart at nemnda spiller en svært viktig rolle ved høyskolen. Sammenliknet med mange andre institusjoner synes derfor innsamling av informasjon gjennom studentevalueringer å spille en noe mindre rolle i det totale kvalitetsarbeidet. Mens studentevaluering av undervisningen, som er lovpålagt, ofte framstår som en bærebjelke i et kvalitetssikringssystem, er studentevaluering et viktig element i kvalitetsarbeidet ved Høgskolen i Gjøvik. Studienemndas arbeid synes å være bærebjelken i systemet. 13

16 De sykliske evalueringene har ikke utelukkende en kontrollfunksjon, men bidrar også til faglig utvikling. Også kontrollfunksjonen i forbindelse med godkjenning av studietilbudene har en utviklingsfunksjon. Det ble sagt at det foregikk gode faglige diskusjoner på programog avdelingsnivå både forut for nemndas årlige revisjon av studieplanene og i forbindelse med de sykliske evalueringene. Nemnda fungerer som et kollegialt organ på institusjonsnivå som synes å ha bred legitimitet. Nemnda var selv bevisst på at de ikke er noe studiepoliti, og er ydmyke overfor et mangfold av ulike tradisjoner ved høyskolen. Nemnda framstår som en garantist for at det foregår kollegiale diskusjoner om de enkelte studieprogrammene på flere nivå ved Høgskolen i Gjøvik. Dette er noe som savnes ved flere institusjoner. Selv om det samles inn informasjon om kvaliteten i studietilbudene, er det ikke alltid at dette drøftes i kollegiale organ. Høyskolens størrelse gjør at det er praktisk mulig å gjennomføre ordningen med en studienemnd som går grundig inn i alle studieprogram ved Høgskolen i Gjøvik, men også større institusjoner bør kunne få til rutiner med kollegiale organ og/eller interne kritiske venner. 4. Kvalitetssikringssystemet vurdert i forhold til lov, forskrift og NOKUTs kriterier Komiteen har i tråd med Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler vurdert systemets strukturelle oppbygging, den dokumentasjon det frambringer og de vurderinger av utdanningskvalitet som institusjonen selv gjør. Komiteen har valgt ut noen områder å gå i dybden på, og har innen disse områdene studert i detalj den dokumentasjon systemet frambringer og de vurderinger av utdanningskvaliteten som institusjonen selv gjør. Dialogpunktene og de sykliske evalueringer er bærende element i systemet. Komiteen har ikke sett nærmere på andre sider ved kvalitetssikringssystemet utover det som framkommer i dokumentasjonen. Komiteen mener likevel at den har godt grunnlag for å vurdere systemet i forhold til krav i lov og forskrift og NOKUTs kriterier. Komiteen mener at kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Gjøvik er i tråd med kravene i departementets forskrift. Både dialogpunktene og de sykliske evalueringene medvirker til at høyskolen har et system som avdekker sviktende kvalitet og sikrer kontinuerlige forbedringer. Arbeidet blir svært godt dokumentert, blant annet ved en rapport til styret som gir god oversikt over arbeidet som gjøres med kvalitetssikring. Høyskolens ledelse mener at systemet vurdert ut i fra NOKUTs kriterier er tilfredsstillende. Komiteen er enig i dette, men vil komme med noen betraktninger rundt kriteriene, som er delt inn i fem grupper: stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur; mål, plan og ledelsesforankring; innhenting av dokumentasjon om kvalitet i studiene; analyse, vurdering og rapportering; og bruk av kunnskapen til kvalitetsforbedring. Kvalitetsseminaret er et godt eksempel på at systemet fremmer bred deltakelse både blant studenter og ansatte. Seminaret er også et godt grunnlag for et kvalitetsarbeid som er preget 14

17 av åpenhet, engasjement og forbedringsvilje. Også Studienemndas arbeid bar preg av åpenhet, engasjement og forbedringsvilje. Systemet er svært ambisiøst og har en kompleksitet som gjenspeiler en noe komplisert organisasjonsstruktur. Systemet er klart beskrevet, og angir målsettinger, prosesser, aktører og fora som inngår. Ansvars- og arbeidsfordeling er tydelig beskrevet. Systemet synes å være godt forankret i ledelsen og i besluttende organer på ulike nivåer. Prorektor har en drivende rolle i utvikling og gjennomføring av kvalitetsarbeidet, og framstår som systemeier. Komiteen konstaterer at systemet har vært gjenstand for evaluering og utvikling, og fikk erfare at både dialogpunktene og ordningen med syklisk evaluering hadde utviklet seg siden Kvalitetsarbeidet er godt dokumentert i dokumentasjonssystemet, men det er noen mangler når det gjelder dokumentasjon av oppfølgingen. Høyskolen har rutiner for å innhente kvalitativ informasjon, og denne brukes i hovedsak til umiddelbare forbedringer av utdanningen, og synes i for liten grad å inngå som grunnlag for endringer i studie- og fagplaner. Den kvalitative informasjonen som innhentes gjennom dialogpunktene bør forbedres, og det bør også vurderes å supplere med noe mer kvantitativ informasjon. Ved de sykliske evalueringene innhentes mye relevant informasjon, og her trekkes også eksterne interessenter med i arbeidet. Ut i fra det som framkommer i dokumentasjonen synes høyskolen å ha svært gode rutiner for kvalitetssikring av nye studieprogram, men komiteen har ikke belyst dette i intervjuene. Det rapporteres fra de ulike dialogpunkter, og rapportene inneholder også forslag til forbedringstiltak. Det rapporteres fra fagutviklingsmøte til studieprogramutviklingsmøtet, som igjen danner grunnlag for den årlige gjennomgangen av studieportefølje. Det er ikke klart hvordan den informasjonen som innhentes gjennom dialogpunktene brukes i høyskolens analyse, vurdering og rapportering om kvaliteten. Høyere kvalitet på det som samles inn vil etter komiteens vurdering gi et bedre grunnlag for å bruke denne informasjonen i de analyser og vurderinger som gjøres på høyskolenivå. Komiteen har påpekt at høyskolen bør arbeide med å få til mer systematisk aggregering og sammenlikning av den kvalitative informasjonen som dialogpunktene gir. Det utarbeides årsrapport til styret om kvalitetssystemutvikling, som redegjør for hvordan de ulike avdelinger og fora har brukt kvalitetssystemet i løpet av siste år. Den er strukturert i forhold til målene for kvalitetssystemet, og den informasjon som gis er sammenliknbar fra et år til neste, slik at det kommer fram hvorvidt det har skjedd en utvikling i bruk av systemet. I forkant av styrets behandling av studieporteføljen for kommende studieår, godkjenner Studienemnda hvert enkelt studietilbud som inngår. I saksframlegget til styret gis en vurdering av kvaliteten i de ulike studietilbud, og her framstilles også utviklingen i studenttallet for de ulike program. Styret får også en god og analytisk informasjon om kvaliteten i studieprogrammene når Studienemnda legger fram rapport om de sykliske evalueringene. Komiteens oppfatning er at skillet mellom rapport om kvalitet i utdanningen og rapport om kvalitetsarbeidet, er en hensiktsmessig måte for Høgskolen i Gjøvik å rapportere om kvalitet til styret. 15

18 Det som kommer fram i de ulike rapportene, spesielt i rapportene fra de sykliske evalueringene, brukes til å bedre kvaliteten i utdanningen. Det er imidlertid ikke alltid like godt dokumentert hvordan informasjon som samles i dialogmøtene brukes til fag- og studieplanrevisjoner. Rapportene inngår i årshjulet slik at det ses i sammenheng med budsjettog planarbeidet. 5. Konklusjon Har Høgskolen i Gjøvik et tilfredsstillende system for kvalitetssikring Siden 2004 har høyskolen nedtonet utvikling av kvantitative indikatorer, og gått over til å legge hovedvekten på kvalitativ informasjon. Komiteen ser i hovedsak positivt på denne omleggingen. Kvalitetsseminaret er et godt grunnlag for de dialogene som frambringer den kvalitative informasjonen. Bærebjelken i systemet er Studienemndas arbeid med årlig godkjenning av de studietilbud som inngår i høyskolens studieportefølje og sykliske evalueringer av studieprogram. Evalueringene gir avdelingene gode innspill til å jobbe videre med kvaliteten i sine tilbud, og gir styret god informasjon om kvaliteten i studietilbudene. Komiteens vurdering er at system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Gjøvik er tilfredsstillende, og anbefaler at det godkjennes. 6. Komiteens synspunkt på institusjonens videreutvikling av kvaliteten Med utgangspunkt i de vurderinger som er gjort av systemet for kvalitetssikring ved Høgskolen i Gjøvik, har komiteen følgende anbefalinger for videre utvikling: Høgskolen i Gjøvik bør skjerpe sine rutiner for systematisk dokumentasjon og tilbakemelding om oppfølging av fagutviklingsmøtene, og for tilbakemeldinger til studentene etter evaluering av undervisningen. Høgskolen i Gjøvik bør foreta en ytterligere opprydding i dialogpunktene, og prioritere å utvikle de som gir mest verdifull informasjon. Dialogmøtene synes å fungere best for å få innspill til umiddelbare forbedringer av utdanningen, og ikke til revisjon av fag- og studieplaner. Høyskolen bør arbeide med spørsmålet om aggregering og sammenlikninger mellom enheter og over tid slik at den informasjon som genereres via dialogpunktene kan anvendes på avdelings- og institusjonsnivå som innspill til mer gjennomgripende forandringer. Høyskolen bør, i dialog med studentene, gjøre en kritisk vurdering av studieprogramutviklingsmøte. Fagutviklingsmøtet kan rendyrkes som et dialogpunkt for innspill til utvikling og forbedringer av utdanningene, som også kan håndtere innspill til studie/-fagplanrevisjon. Ved eventuelt å innføre en skriftlig programevaluering vil alle studenter også de som er på fleksible utdanninger, og de som går på studier der lærerne ikke gjennomfører evaluering av sin undervisning få anledning til å komme med refleksjoner om det programmet de har gjennomført i tråd med den mal som er gitt for studieprogramutviklingsmøtet. Slike evalueringer vil gi bedre grunnlag for å generere og aggregere samme type informasjon om flere 16

19 studietilbud, og vil kunne gi tydeligere innspill til studieplanrevisjoner enn dialogmøtet nå gir. Dersom studieprogramutviklingsmøtet beholdes som eget dialogpunkt, er det viktig at både studenter og ansatte er seg bevisst hvilken hensikt møtet har og bruker de momenter som er listet opp i prosedyrebeskrivelsen. Møtene bør forberedes, gjennomføres og følges opp på en måte som også gjør det mulig for studenter ved fleksible program å delta. Høyskolen bør vurdere å utvikle kvantitative indikatorer knyttet til opptak, gjennomstrømming og frafall. Denne informasjonen kan brukes til å gjøre studieinformasjonen mer treffende i beskrivelsene av forventninger til studenter, og til å sette i verk adekvate tiltak for å motvirke frafall og stryk. Den informasjonen som ligger i saken til styret om studieporteføljen, bør danne grunnlag for en jevnlig total vurdering av høyskolens studieprogramportefølje. For eksempel bør risikoen for at like program konkurrerer med hverandre i studentrekrutteringen vurderes. Høyskolen bør vurdere å sette en norm for antall aktive studenter per studieprogram, slik at dersom antall studenter kommer under et visst minimum, skal dette utløse en vurdering av hvorvidt studieprogram bør slås sammen eller legges ned. Komiteen er enig med ledelsen i at høyskolen har en utfordring når det gjelder fleksible utdanninger. I den forbindelse bør høyskolen også se nærmere på kvalitetssikringen av Læring i bedrift, og eventuelt andre undervisningstiltak som innebærer at studenten ikke oppholder seg på campus. Høyskolen bør i gjennomgangen av uformelle og formelle dialogpunkter gjøre en kritisk vurdering av hvilke muligheter en student som er misfornøyd har for å gå videre når den uformelle dialogen ikke fungerer. I høyskolens strategiske plan inngår blant annet å realisere Innlandsuniversitetet. Høyskolen bør vurdere i hvilken utstrekning de ulike dialogpunktene er anvendelige når Innlandsuniversitetet realiseres. 17