Etter- og videreutdanningstilbud i Norge

Transkript

1 Cathrine Tømte Etter- og videreutdanningstilbud i Norge Hovedpunkter og refleksjoner fra NIFUs kartlegging

2 Bakgrunn og opplegg Kartlegging gjennomført av NIFU på oppdrag av VOX i 2015 Nybrottsarbeid på flere måter: Ingen klar definisjon av feltet EVU Tilbudssiden er uoversiktlig og lite kartlagt Sparsomt med data og usikkerhet rundt rapportering Et felt som faller mellom stolene Bakgrunn generelt om EVU 2. Internasjonalt blikk på livslang læring 3. EVU-tilbud i regi av organisasjoner og bransjer 4. EVU-tilbud i regi av andre tilbydere 5. EVU-tilbud i høyere utdanning 6. EVU-tilbud ved fagskoler 7. Noen hovedinntrykk og veien videre

3 Oversikt over begreper for lærings- og utdanningstyper

4 Former for livslang læring fra bredt til smalt Nærings-phd Off.sektor-phd 0,01 % Bedriftsmaster/ deltids masterutdanning Næringslivs-/arbeidlivsrettet Bachelorstudium Fokus for vår kartlegging Enkeltstående studieemner som gir studiepoeng Etter- og videreutdanningstilbud ved fagskoler Opplæring på videregående nivå (yrkesfag og studieforberedende) rettet mot arbeidstakere Kurs og opplæring som gir sertifisering eller annen dokumenterbar kompetanse, herunder mesterbrev Kurs og opplæring uten konkret dokumentasjon på kompetanse Læringsintensivt arbeid/læring i det daglige arbeidet 90 %

5 Andel arbeidstakere som lærer nye ting gjennom jobben 100,0% 90,0% 80,0% 70,0% 60,0% 50,0% 40,0% 30,0% 20,0% 10,0%,0% Kilde: Eurofund, European Working Conditions Survey (EWCS), 2010

6 Andel som har deltatt i formell utdanning og ikke-formell utdanning i Kilde: Eurostat, Adult Education Survey (AES) 2011

7 Andel arbeidstakere som har deltatt i opplæring betalt av arbeidsgiver 55% 50% 45% Opplæring betalt av arbeidsgiver eller av deg selv hvis du er selvstendig næringsdrivende Opplæring betalt av deg selv 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Kilde: Eurofund, European Working Conditions Survey (EWCS), 2010

8 Andel foretak som tilbyr opplæring, uansett form, i Kilde: Continuing Vocational Training Survey (CVTS) 4, 2010

9 Andel foretak som tilbyr interne og eksterne kurs i interne kurs eksterne kurs Kilde: Eurostat, Adult Education Survey (AES) 2011

10 Noen hovedtrekk fra internasjonale sammenlikninger Høyt læringstrykk i Norge Mindre vilje blant nordmenn til å betale for EVU selv Forholdsvis mer vekt på interne kurs blant bedrifter

11 Etter- og videreutdanning i konsern, bedrifter og bransjer Et variert landskap og stor utbredelse av tilbud Har sett nærmere på tre bedrifter i tre bransjer som case: 1. Matindustrien: Tradisjonelt mange små aktører og lite kunnskapsintensiv Økende kompetansebehov pga. automatisering, konkurranse, krav til matsikkerhet og internasjonalisering 2. Energisektoren Kunnskapsintensiv bransje. Særlig behov for ingeniører og teknikere Økt behov for kombinasjon teknologi/økonomi/markedsforståelse, språkkompetanse og spesialkunnskap i f.eks. fiberteknologi og bruk av droner. 3. Transportbransjen Klare krav til sikkerhet mv. har skapt veletablert tradisjon for interne skoler og kurs. Nye kompetansebehov rettet mot bl.a. kundebehandling og bruk av IKT

12 Noen hovedtrekk fra bedriftscasene Økt kompetansebehov og økt trykk på kompetanseutvikling også i øverste ledelse Utstrakt, men selektiv bruk av eksterne tilbud tendens til økt grad av interne kurs og opplegg Kontakt med UoH mest relatert til rekruttering av studenter HR relativt mindre involvert i og bevisst om daglig, uformell læring Videreutdanning på høyere nivå (master mv.) relativt lite utbredt, mest rettet mot lederutdanning og spesialbehov

13 Organisering av kompetanseutvikling Organisering av kompetanseutvikling Lederutvikling Fagopplæring Andre service, kundebehandling, kommunikasjon, teambuilding FoU-miljø

14 Hva fremmer EVU i bedriftene? Kompetanseutvikling inklusive kontinuerlig oppdatering av kompetanse Sertifisering Bedriftstrategier

15 Andre private tilbydere av EVU («EVU-markedet») Undernæringer Antall foretak Førskoleundervisning 1 Grunnskoleundervisning 238 Undervisning på videregående skoles nivå Videregående opplæring innen allmennfaglige studieretninger 76 Videregående opplæring innen tekniske og andre yrkesfaglige studieretninger 138 Undervisning i høyere utdanning Undervisning ved fagskoler 36 Undervisning på universitets- og høgskolenivå 76 Annen undervisning Undervisning innen idrett og rekreasjon 315 Undervisning innen kultur 85 Trafikkskoleundervisning 500 Annen undervisning ikke nevnt annet sted Tjenester tilknyttet undervisning 258 Total 2 927

16 De største/viktigste aktørene blant andre EVU-tilbydere eiendom 3 % jus 3 % annet 3 % offshore/maritim 33 % utdanning (flere) 40 % bygg/anlegg 6 % luftfart 6 % IT 6 %

17 EVU i regi av universiteter og høgskoler Metodisk tilnærming: Egen survey Kartlegging av nettsider DBH 2 case studier (NTNU og HiSF) Av 58 læresteder har 49 EVU-tilbud. NTNU, Handelshøyskolen BI og Høgskolen i Oslo og Akershus er de største tilbyderne Ifølge kartleggingen av nettsider er det totalt 1778 tilbud, hvorav 1651 er oppgitt som studiepoenggivende = videreutdanning Iflg. DBH har antall VU-studenter økt fra i 2006 til i 2014

18 Statlige høgskoler står for halvparten av tilbudene Statlige vitenskapelige høgskoler 4 % Universiteter 20 % Private høgskoler 13 % Private vitenskapelige høgskoler 13 % Statlige høgskoler 50 %

19 Flest tilbud innenfor lærerutdanning og Øk/ad Lærerutdanning/pedagogikk Økonomisk/administrative fag Helse og sosial Humanistiske fag Samfunnsfag Naturvitenskap, teknologi Juridiske fag Antall tilbud som enkeltfag I kombinasjon med andre fag Estetiske fag Samferdsel, sikkerhet og andre service fag Informasjons og datateknologi Bygg Primærnæringsfag Andre fagområder Idrett

20 Former for videreutdanning ved lærestedene i 2014 (i %)

21 Målgrupper for EVU-tilbud etter næring i 2014 (i %) Kulturell virksomhet og annen tjenesteyting Offentlig administrasjon og forsvar Finansiell og forretningsmessig tjenesteyting Varehandel, overnatting- og serveringsvirksomhet Transport Informasjon og kommunikasjon EU VU Industri, bygg og anlegg Energiproduksjon og forsyning Jordbruk, skogbruk, fiske Industriell matproduksjon Undervisning Helse- og sosial tjenester

22 Noen hovedtrekk fra kartlegging av EVU i UoH Variert, økende og uoversiktlig tilbud Høgskolene er største tilbydere NTNU, BI og HiOA største enkeltinstitusjoner EVU mest forankret på institusjons- og avdelingsnivå mindre på mellomnivået (fakultet/institutt) Flest tilbud rettet mot Helse og sosial og lærerutdanning Offentlig sektor

23 EVU ved fagskolene noen hovedtall Fagskole er i utgangspunktet et videreutdanningstilbud 85 prosent av fagskolestudentene var i jobb før de begynte Kvinner i overvekt Over 60 prosent av i alt fagskolestudenter i 2014 var kvinner. Syv av ti fagskoler oppgir at de har EVU-tilbud Fagtilbudene varierer mellom de private og de offentlige tilbyderne I har antallet utdanningstilbud økt med 22 prosent ulike utdanningstilbud i 2014

24 Helse/sosial og teknikk/naturvitenskap dominerer: EVUtilbud ved fagskolene fordelt på fagområder i 2016 Offentlig Privat Alle (N=24) (N=21) (N=45) Humanistiske og estetiske fag 0 % 5 % 2 % Lærerutdanninger og utdanninger i 4 % 0 % 2 % pedagogikk Samfunnsfag og mediefag 0 % 5 % 2 % Økonomiske og administrative fag 4 % 14 % 9 % Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag 63 % 19 % 42 % Helse-, sosial- og idrettsfag 38 % 48 % 42 % Samferdsels- og sikkerhetsfag og 13 % 5 % 9 % andre servicefag Primærnæringsfag 8 % 5 % 7 % Annet 4 % 14 % 9 %

25 Organisering (nettilbud vs. klasserom, fleksibilitet) Omfattet videreutdanningstilbudene deres i 2014 noen av de følgende? Organisert etter eierskap. Offentlig (N=24) Privat (N=21) Alle (N=45) Ja, stedbaserte studier på heltid 50 % 19 % 36 % Ja, nettstudier på heltid 0 % 5 % 2 % Ja, stedbaserte studier på deltid 54 % 43 % 49 % Ja, nettstudier på deltid 38 % 19 % 29 % Ja, annet. Spesifiser i boksen nedenfor Nei, fagskolen tilbød ikke videreutdanning i % 10 % 7 % 4 % 10 % 7 %

26 Samarbeid og konkurranse generelt nokså liten konkurranse fra andre tilbydere MEN mer konkurranse i videreutdanningstilbudene enn i etterutdanningstilbudene. fra andre fagskoler og fra nettskoler når det gjelder videreutdanningene. enkelte offentlige fagskoler opplever også konkurranse fra universitetsog høgskolesektoren. potensialet for- og ønsket om et samarbeid med UH-sektoren er stort. Etablering av årsenheter ved høgskolene som utkonkurrerer eller setter en stopper for etablering av fagskoleutdanninger innenfor samme område, oppleves som negativt. Det påpekes at fagskoleutdanning like gjerne kunne vært en integrert del av en bachelorgrad

27 Nye videreutdanningstilbud Hvem tar som regel initiativ til å etablere nye videreutdanningstilbud? Organisert etter eierskap. Offentlig Privat Alle Som regel fagskolen 30 % 60 % 43 % Som regel andre (bedrifter, bransjer, offentlige virksomheter osv.) 10 % 0 % 6 % Fagskolen og andre tar like ofte 60 % 40 % 51 % initiativet N (=100%)

28 Initiativ til etablering av nye EVU-tilbud Hvem tar først initiativ til å etablere nye etterutdanningstilbud? Organisert etter eierskap. Offentlig Privat Alle Som regel fagskolen 21 % 38 % 27 % Som regel andre (bedrifter, bransjer, offentlige 36 % 13 % 27 % virksomheter osv.) Fagskolen og andre tar like ofte initiativet 43 % 50 % 46 % N (=100%)

29 Faktorer som hemmer/fremmer EVU ved fagskolene? Det lokale arbeidslivets behov for etter- og videreutdanning i stor grad legges til grunn for etableringen av nye tilbud Etterspørselen etter en viss type utdanning er selvsagt også en viktig faktor for dem som skal tilby utdanning, for å sikre tilstrekkelig antall søkere til studiene som opprettes. Endringer i nasjonale prioriteringer fremheves av både offentlige og private fagskoler som et hinder for etablering av etter- og videreutdanningstilbud Etablering av årsenheter ved høgskolene kan utkonkurrere eller sette en stopper for etablering av fagskoleutdanninger innenfor samme felt

30 Avsluttende spørsmål og betraktninger EVU et sentralt, men uklart og udefinert begrep behov for klarere forståelse, politikk og strategier Matteus-effekt: Mange tilbud er rettet mot utdanning og helse områder hvor det allerede er høy utdanning og høy deltakelse i EVU. Omfattende EVU-tilbud krever stabil etterspørsel og forutsigbarhet derfor mange tilbud rettet mot offentlig sektor Næringslivet trenger fleksibilitet og kompetanseheving rettet mot bedriftsspesifikke tilbud dette drar EVU mot interne opplegg Trenger mer helhetskunnskap og bevissthet om hele feltet.

31