Notat 15/2016. Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse

Transkript

1 Notat 15/2016 Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse

2 Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse Forfatter: Jonas Sønnesyn Vox 2016 ISBN: Design/produksjon: Vox

3 Innhold Innledning Hovedfunn og anbefalinger Én av tre norske virksomheter har et udekket kompetansebehov Kompetansebehovet varerier mellom næringer NHO-bedrifter har større udekket kompetansebehov enn andre virksomheter Store bedrifter har størst udekket kompetansebehov Virksomheter i Sogn og Fjordane har i størst udekket kompetansebehov Virksomheter i omstilling har i større grad enn andre udekket kompetansebehov Hver tredje norske virksomhet trenger flere ansatte med høyere utdanning Størst behov for høyere utdanning innenfor informasjon og kommunikasjon Størst behov for flere med yrkesfag innenfor bygge- og anleggsvirksomhet Samsvar i behovet for yrkesfag og fagskoleutdanning...17

4 4 NORSKE VIRKSOMHETERS ETTERSPØRSEL ETTER KOMPETANSE Innledning Endringer i kompetansebehov medfører at det ikke er samsvar mellom den kompetansen arbeidsstyrken kan tilby, og den kompetansen virksomheter trenger. En fersk rapport fra OECD viser at om lag 40 prosent av europeiske arbeidsgivere opplever mangel på kompetanse (OECD, 2016). Endringer i kompetansebehov skyldes endringer i yrkesstruktur samt endringer i hvilken kompetanse som trengs innad i yrker. Dette henger sammen med blant annet globalisering og økonomisk og teknologisk utvikling, trekk som er særlig relevante i dag. Flere nasjonale undersøkelser tyder også på at mange norske virksomheter har behov for kompetanse de ikke har, og at de har utfordringer med å rekruttere kompetansen de trenger. Både NHOs kompetansebarometer 1 og Spekters arbeidsgiverbarometer 2 er eksempler på slike undersøkelser. I overkant av femti prosent av NHO-bedriftene oppgir at de har et udekket kompetansebehov (Solberg, Rørstad, Børing og Carlsen, 2016). Flere av disse undersøkelsene fokuserer imidlertid på deler av norsk arbeidsliv. NHOs undersøkelse er representativ for NHOs medlemsbedrifter, men ikke for nærings- og arbeidslivet i Norge som sådan. I Vox-barometeret forsøker vi å gi et samlet bilde av norske virksomheters behov og etterspørsel etter kompetanse. Vi har gjennomført en spørreundersøkelse blant alle typer norske virksomheter, og undersøkelsen er representativ med hensyn til variabler som næring, region og bedriftsstørrelse. Totalt har vi spurt norske virksomheter om ulike forhold relatert til kompetanse og omstilling 3. 4 I tillegg har vi spurt flere spørsmål knyttet til omstilling, som vil bli tema i et senere notat. Dette notatet viser hvilken type norske virksomheter som har et udekket kompetansebehov og hvilken kompetanse virksomhetene trenger innen de neste to årene. Notatet presenterer undersøkelsens hovedresultater. 1 NHOs kompetansebarometer Spekters arbeidsgiverbarometer 3 Omstilling blant norske virksomheter vil bli tema i et eget notat. 4 Datainnsamlingen foregikk per telefon (CATI (computer-assisted telephone interview)) i april 2016.

5 NORSKE VIRKSOMHETERS ETTERSPØRSEL ETTER KOMPETANSE 5 1Hovedfunn og anbefalinger Omtrent én av tre virksomheter i Norge har et udekket kompetansebehov. Finansieringsog forsikringsvirksomhet og informasjon og kommunikasjon er de næringene som i størst grad har et udekket kompetansebehov. Transport og lagring skiller seg klart ut som den næringen som i minst grad har et udekket kompetansebehov. Sammenlignet med NHO sitt kompetansebarometer, tyder resultatene på at NHO-bedrifter i større grad enn andre virksomheter har et udekket kompetansebehov. Dette gjelder også når vi bare sammenligner virksomheter i næringer som har sin egen landsforening i NHO, med resultatene til disse landsforeningene (bygge- og anleggsvirksomhet med Byggenæringens landsforbund og industrivirksomheter med Norsk Industri). Det er de mellomstore virksomhetene, med mellom 21 og 50 ansatte, som i størst grad har et udekket kompetansebehov. Resultatene viser også at virksomheter i omstilling i større grad enn andre har udekket kompetansebehov. Hver tredje norske virksomhet trenger flere ansatte med høyere utdanning i løpet av de neste to årene. I underkant av én av tre og én av fire virksomheter har behov for henholdsvis yrkesfag- og fagskoleutdannede. Resultatene tyder på at behovet for spesifikke typer kompetanse henger sammen med næring og hvilken type kompetanse virksomheten har fra før. Resultatene viser at det er store forskjeller mellom næringer med hensyn til grad av udekket kompetansebehov, og hvilken kompetanse de har behov for. Dette er viktig å ta med seg, både i myndighetene og partene i arbeidslivet sitt arbeid med kompetanse og kompetansehevende tiltak. Resultatene bekrefter inntrykket av at ufaglærte møter tøffere og tøffere kår. Mange virksomheter ønsker å redusere antallet ufaglærte ansatte de neste to årene. Det er viktig at innsatsen i kompetansepolitikken rettes mot svake grupper som mangler formell kompetanse.

6 6 NORSKE VIRKSOMHETERS ETTERSPØRSEL ETTER KOMPETANSE 2Én av tre norske virksomheter har et udekket kompetansebehov Omtrent én av tre virksomheter i Norge har et udekket kompetansebehov. 30 prosent har det i noen grad, og 4 prosent har det i stor grad. 22 prosent av landets virksomheter sier de ikke har udekket kompetansebehov i det hele tatt. 2.1 Kompetansebehovet varerier mellom næringer Figur 1 viser grad av udekket kompetansebehov fordelt på næring 5. Finansierings- og forsikringsvirksomhet og informasjon og kommunikasjon er de næringene som i størst grad har et udekket kompetansebehov, tett fulgt av undervisning. Transport og lagring skiller seg klart ut i den motsatte enden av skalaen, som den næringen som i størst grad har dekket sitt behov for kompetanse. Videre har overnattings- og serveringsvirksomhet og varehandel, reparasjon av motorvogner et relativt lavt udekket kompetansebehov. 5 I dette notatet har vi ikke inkludert fordelinger på næringer hvor antallet respondenter er under 20. Dette gjelder elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning (n=10), bergverksdrift og utvinning (n=13) og vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet (n=15). De er imidlertid inkludert i totalantallet.

7 NORSKE VIRKSOMHETERS ETTERSPØRSEL ETTER KOMPETANSE 7 Figur 1 Grad av udekket kompetansebehov, fordelt på næring. Prosent. K Finansierings- og forsikringsvirksomhet (N=20) J Informasjon og kommunikasjon (N=94) 7 % 43 % 17 % P Undervisning (N=144) 42 % 38 % 17 % R Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter (N=70) 40 % 1 C Industri (N=188) 6 % 36 % 42 % 17 % M Faglig, vitenskapelig og teknisk atjenesteyting (N=239) 8 % 46 % 1 O Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning (N=36) 3 % 36 % 56 % 6 % N Forretningsmessig tjenesteyting (N=121) 3 % 36 % 46 % 17 % Q Helse- og sosialtjenester (N=277) 3 % 3 40 % 21 % F Bygge- og anleggsvirksomhet (N=381) 32 % 4 1 S Annen tjenesteyting (N=137) 2 % 4 17 % Alle næringer (N=3005) 30 % 4 22 % L Omsetning og drift av fast eiendom (N=93) 27 % 41 % 27 % G Varehandel, reparasjon av motorvogner (N=679) % I Overnattings- og serveringsvirksomhet (N=165) 50 % 22 % A Jordbruk, skogbruk og fiske (N=138) 2 51 % H Transport og lagring (N=185) 2 % 17 % 46 % 3 0 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt Vet ikke De næringene som i størst grad har udekket kompetansebehov, er kunnskapsintensive næringer. Vi har derfor undersøkt om det er en sammenheng mellom ansattes utdanning og graden av udekket kompetansebehov. Forskjellene er ikke veldig store, men virksomheter hvor en majoritet av de ansatte har høyere utdanning, skiller seg fra de øvrige, og har i noe større grad et udekket kompetansebehov. 2.2 NHO-bedrifter har større udekket kompetansebehov enn andre virksomheter NHOs kompetansebarometer 2016 viser at over halvparten av NHO-bedriftene i noen eller stor grad har et udekket kompetansebehov (Solberg, Rørstad, Børing og Carlsen, 2016). Sammenlignet med resultatene i Vox-barometeret viser dette at NHO-bedriftene totalt sett har et betydelig høyere udekket kompetansebehov enn norske virksomheter for øvrig. 6 6 I begge undersøkelsene har virksomhetene blitt stilt det samme spørsmålet, og med de samme svarkategoriene. Spørsmålet som har blitt stilt, er: I hvilken grad har virksomheten (bedriften i NHOs kompetansebarometer) i dag et udekket kompetansebehov? Datainnhentingen til NHOs kompetansebarometer foregikk i november og desember 2016, mens datainnhentingen til Vox-barometeret ble gjennomført i april 2016.

8 8 NORSKE VIRKSOMHETERS ETTERSPØRSEL ETTER KOMPETANSE Imidlertid er ikke NHOs medlemsbedrifter representative for norsk arbeids- og næringsliv. De er i størst grad representative for bedrifter innenfor olje og gass, industri og byggenæringen. Derfor er det interessant å sammenligne bare innenfor disse næringene. Dette kan vi gjøre ved å sammenligne virksomheter i næringer som har sin egen landsforening i NHO fra Vox-barometeret, med resultatene til disse landsforeningene i NHO sitt kompetansebarometer. Når vi sammenligner svarene til medlemsbedriftene i Byggenæringens Landsforbund i NHOs kompetansebarometer med svarene til bygge- og anleggsbedriftene i Vox-barometeret, ser vi at det er omtrent 20 prosentpoeng flere bygge- og anleggsbedrifter i NHOs kompetansebarometer enn i Vox-barometeret som oppgir at de har et udekket kompetansebehov (57 prosent mot 37 prosent). Det samme gjelder når vi sammenligner svarene til medlemmene av Norsk Industri i NHOs kompetansebarometer og svarene til industribedriftene i Vox-barometeret, men her er forskjellen 10 prosentpoeng. Det er vanskelig å forklare hva denne forskjellen skyldes. Det kan være forskjeller i egenskapene til industri- og bygge- og anleggsbedriftene som har svart i de to undersøkelsene, eller det kan ha noe med selve undersøkelsen å gjøre. Tidspunktet de to undersøkelsene er gjennomført på forklarer antageligvis noe av forskjellen. I NHO sitt kompetansebarometer var det en nedgang i andelen bedrifter som opplevde et udekket kompetansebehov, fra 2015 til Siden Vox-barometeret ble gjennomført i overkant av fire måneder senere enn NHOs kompetansebarometer 2016, kan man se for seg at resultatene gjenspeiler en pågående utvikling hvor norske virksomheter i økende grad får dekt sine kompetansebehov. At dette alene forklarer den store forskjellen er imidlertid lite sannsynlig. Det er også interessant å merke seg at de næringene som i størst grad har udekket kompetansebehov i Vox-barometeret, ikke er typiske NHO-næringer. 2.3 Store bedrifter har størst udekket kompetansebehov En annen mulig forklaring på forskjellen mellom våre funn og resultatene fra NHOs kompetansebarometer, er størrelsen på virksomhetene. Resultatene fra Vox-barometeret viser at virksomhetene med tjue ansatte eller færre i mindre grad har et udekket kompetansebehov, enn de med flere ansatte. Noe av den samme tendensen har også vært tilfelle i NHOs kompetansebarometer, om enn ikke like tydelig (Solberg, Rørstad, Børing og Carlsen, 2015). Det er flere små bedrifter blant industri- og bygge- og anleggsbedriftene i Vox-barometeret, som er representativ med hensyn til virskomhetsstørrelse, sammenlignet med antallet små medlemsbedrifter i Norsk Industri og Byggenæringens landsforbund i NHOs kompetansebarometer. Dette kan forklare hvorfor resultatene til NHO-bedriftene skiller seg ut. I figur 2 ser vi at det er de virksomhetene som har mellom 21 og 50 ansatte, som i størst grad har udekket kompetansebehov.

9 NORSKE VIRKSOMHETERS ETTERSPØRSEL ETTER KOMPETANSE 9 Figur 2 Grad av udekket kompetansebehov, fordelt på virksomhetens størrelse. Prosent. 101 eller flere ansatte (N=75) 57 % 12 % ansatte (N=113) 38 % 50 % ansatte (N=348) 42 % 43 % 7 20 ansatte (N=980) 2 46 % 2 6 ansatte (N=1489) 26 % 42 % 27 % 0 % 40 % 60 % 80 % 100 % I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt Vet ikke Næring forklarer nok noe av hvorfor de mellomstore virksomhetene skiller seg ut. Vi ser blant annet at virksomheter med ansatte er overrepresentert i flere av de næringene som relativt sett har et stort udekket kompetansebehov. Dette gjelder spesielt for undervisning. 2.4 Virksomheter i Sogn og Fjordane har i størst udekket kompetansebehov Graden av udekket kompetansebehov varierer mellom landets fylker. Resultatene viser at det er Sogn og Fjordane som i størst grad har et udekket kompetansebehov. Ni prosent av virksomhetene i dette fylket sier de har det i stor grad. Også Nordland og Møre Romsdal har relativt mange virksomheter med behov for kompetanse. I den andre enden av skalaen finner vi Vest-Agder, Nord-Trøndelag og Telemark. Her har rundt én av fire virksomheter et udekket kompetansebehov. Det er vanskelig å forklare forskjellene i udekket kompetansebehov mellom fylkene. Det kan tenkes at forskjellene kan ligge i at noen fylker har mange virksomheter innenfor en type næring, en type bedriftsstørrelse eller en type kompetanseprofil. Vi har derfor undersøkt om fylkene som ligger på topp og bunn i figuren, har flere/færre virksomheter innenfor næringer med udekkede kompetansebehov; flere/færre med mange ansatte med høy utdanning, og flere/færre store bedrifter. Dette er imidlertid i liten grad tilfellet, og vi finner ingen variabler som kan forklare forskjellen.

10 10 NORSKE VIRKSOMHETERS ETTERSPØRSEL ETTER KOMPETANSE Figur 3 Grad av udekket kompetansebehov, fordelt på fylke. Prosent. Sogn og fjordane (N=101) 30 % 41 % Nordland (N=166) 3 41 % 21 % Møre og Romsdal (N=172) 3 42 % Østfold (N=145) 32 % 37 % 27 % Oslo (N=377) 6 % 4 1 Sør-Trøndelag (N=185) 40 % 2 Finnmark (N=59) 3 % 32 % 3 2 Hordaland (N=268) 2 % Vestfold (N=133) 2 % 32 % 4 22 % Hele landet (N=3005) 30 % 4 22 % Oppland (N=128) 3 % 41 % 2 Hedmark (N=119) 2 50 % 17 % Troms (N=98) % Buskerud (N=153) 1 % 41 % 27 % Aust-Agder (N=66) 27 % 53 % 1 Rogaland (N=248) 27 % 48 % Akershus (N=311) 6 % Telemark (N=103) 3 % 52 % Nord-Trøndelag (N=81) 3 % 22 % 56 % 17 % Vest-Agder (N=92) 2 % 22 % 51 % 0 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt Vet ikke 2.5 Virksomheter i omstilling har i større grad enn andre udekket kompetansebehov Siden omstillingsprosesser ofte medfører endringer i måten en virksomhet arbeider på, kan man anta at virksomheter i omstilling i større grad enn andre har et udekket kompetansebehov. Vi har sett på om resultatene støtter denne hypotesen, basert på om virksomheten har gjennomført eller har planer om å gjennomføre en omstillingsprosess. 7 Resultatene tyder på at det er en sammenheng. Blant virksomhetene som oppgir at de verken har gjennomført eller har planer om å gjennomføre en omstilling, og som sier at de heller ikke opplever et krav til omstilling, oppgir én av fire virksomheter at de har et udekket kompetansebehov. Blant de som enten har, eller har planer om å, gjennomføre en form for omstilling, oppgir to av fem virksomheter at de har et udekket kompetansebehov. 7 I undersøkelsen og overfor virksomhetene har vi definert omstilling som vesentlige endringer, og gitt følgende eksempler: omorganisering, endring av bemanning, innføring av ny teknologi, nye arbeidsoppgaver, tjenester eller produkter.

11 NORSK PÅ ARBEIDSPLASSEN 11 Den samme tendensen ser vi når vi vurderer grad av udekket kompetansebehov opp mot virksomhetens opplevelse av hvor konstant omstillingen deres er. De som opplever at virksomheten deres alltid er i omstilling, har i større grad enn de som opplever av at de av og til eller nesten aldri er det, et udekket kompetansebehov.

12 12 NORSKE VIRKSOMHETERS ETTERSPØRSEL ETTER KOMPETANSE 3Hver tredje norske virksomhet trenger flere ansatte med høyere utdanning De siste årene har en sentral diskusjon vært hvilken type kompetanse norske virksomheter egentlig trenger. NHOs kompetansebarometer har vist at behovet for ansatte med fagkompetanse er større enn for ansatte med høyere utdanning. Sett i lys av at relativt få velger fagutdanninger, men tar lang universitetsutdanning, var «mastersyken» et begrep som fikk fotfeste etter resultatene fra NHOs kompetansebarometer Det er imidlertid grunn til å tro at dette henger sammen med hvilke næringer som dominerer i NHO, og at funnet ikke er representativt for norsk nærings- og arbeidsliv i sin helhet. OECDs siste rapport om tilstanden i den norske utdanningssektoren har også vist at vi ligger under OECD-snittet, og under Sverige og Danmark, med tanke på andelen voksne med utdanning på masternivå (OECD, 2015). Dette gjør det interessant å undersøke hvilken type kompetanse alle norske virksomheter trenger. I Vox-barometeret har vi derfor spurt virksomhetene om de tror de trenger flere eller færre personer med en gitt utdanningsbakgrunn innen to år. Virksomhetene har blitt spurt om hver enkelt utdanningsbakgrunn for seg, så det er mulig å svare at man trenger flere/færre innenfor alle utdanningsgruppene. Figur 4 viser resultatene.

13 NORSKE VIRKSOMHETERS ETTERSPØRSEL ETTER KOMPETANSE 13 Figur 4 Virksomheters behov for ansatte med ulike typer utdanningsbakgrunn innen to år. N=3005 Prosent. Universitet eller høyskole 57 % 8 % Yrkesfaglig videregående 2 57 % Fagskole 6 Almennfaglig videregående 12 % 71 % 1 Ufaglærte 6 22 % 0 % 40 % 60 % 80 % 100 % Flere Som nå Færre Vet ikke Det er størst behov for ansatte med høyere utdanning. Hver tredje norske virksomhet trenger flere ansatte med høyere utdanning innen de neste to årene. Dette tyder på at «mastersyken» på langt nær er det problemet det har blitt framstilt å være. Blant virksomhetene som oppgir at de i stor eller noen grad har et udekket kompetansebehov, er det halvparten som ser for seg at de trenger flere med høyere utdanning. Det er også relativt stort behov for flere ansatte med fagbrev og fagskoleutdanning. I underkant av henholdsvis én av tre og én av fire virksomheter har behov for dette. Behovet for ansatte med allmennfag er forholdsvis stabilt de neste to årene. Et lite flertall ønsker seg imidlertid færre ansatte med denne utdanningsbakgrunnen. I overkant av tjue prosent av virksomhetene ønsker å redusere antall ufaglærte ansatte. 11 prosent ønsker imidlertid å øke antallet. Ufaglærte er i størst grad etterspurt innenfor primærnæringene og i overnattings- og serveringsvirksomheter. Behov for å endre sammensetning av virksomhetenes kompetanse varierer mellom næringer, bedriftsstørrelser, fylker og hvilken kompetanseprofil virksomheten har fra før av. I de neste avsnittene ser vi nærmere på dette, med et hovedfokus på høyere utdanning, yrkesfag og fagskole. 3.1 Størst behov for høyere utdanning innenfor informasjon og kommunikasjon Behovet for ansatte med høyere utdanning varierer mye mellom næringene. Figur 5 viser at det er virksomhetene innenfor informasjon og kommunikasjon og finansiering- og forsikringsvirksomhet som i størst grad tror de har behov for flere ansatte med høyere utdanning innen de neste to årene. Som vi så i de foregående avsnittene, var det også disse næringene som i størst grad hadde et udekket kompetansebehov. Det er også disse næringene som i størst grad allerede har ansatte med høyere utdanning. Vi ser derfor at behovet for å øke antallet ansatte med høyere utdanning i stor grad henger sammen med hvorvidt store andeler av de ansatte har høyere utdanning fra før.

14 14 NORSKE VIRKSOMHETERS ETTERSPØRSEL ETTER KOMPETANSE Figur 5 Virksomheters vurdering av behov for ansatte med høyere utdanning innen to år, fordelt på næring. Prosent. J Informasjon og kommunikasjon (N=94) 73 % 1 % K Finansierings- og forsikringsvirksomhet (N=20) 70 % M Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (N=239) 62 % O Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning (N=36) 61 % 3 % Q Helse- og sosialtjenester (N=277) 58 % 36 % 3 % P Undervisning (N=144) 53 % 43 % 1 % L Omsetning og drift av fast eiendom (N=93) 4 51 % R Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter (N=70) % S Annen tjenesteyting (N=137) 37 % 58 % N Forretningsmessig tjenesteyting (N=121) 53 % 12 % Alle næringer (N=3005) 57 % 8 % C Industri (N=188) 28 % 5 G Varehandel, reparasjon av motorvogner (N=679) 6 F Bygge- og anleggsvirksomhet (N=381) 16 % 73 % I Overnattings- og serveringsvirksomhet (N=165) 13 % 70 % 13 % A Jordbruk, skogbruk og fiske (N=138) 7 H Transport og lagring (N=185) 76 % 8 % 0 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Flere Som nå Færre Vet ikke De næringene som i liten grad tror de trenger flere ansatte med høyere utdanning, slik som transport og lagring, jordbruk, skogbruk og fiske og overnattings- og serveringsvirksomheter, har også relativt sett få ansatte med denne utdanningen fra før av. Vi ser også at behovet for høyere utdanning blant bygge- og anleggsvirksomhet og industri, som er sentrale NHO-næringer, ligger godt under snittet for alle virksomheter i Norge. Med unntak av Oslo, hvor halvparten av virksomhetene oppgir at de tror de trenger flere ansatte med høyere utdanning innen to år, er det liten forskjell på fylkene. Figur 6 viser dette.

15 NORSKE VIRKSOMHETERS ETTERSPØRSEL ETTER KOMPETANSE 15 Figur 6 Virksomheters behov for ansatte med høyere utdanning innen to år, fordelt på fylke. Prosent. Oslo (N=377) 50 % 41 % 7 % Nordland (N=166) 3 51 % Hordaland (N=268) 3 56 % 6 % Vestfold (N=133) 3 56 % 7 % Vest-Agder (N=92) % Hele landet (N=3005) 57 % 8 % Møre og Romsdal (N=172) 60 % Rogaland (N=248) 32 % 61 % Akershus (N=311) 5 Sogn og fjordane (N=101) 5 7 % Finnmark (N=59) 6 Aust-Agder (N=66) 30 % 61 % Telemark (N=103) 2 62 % Sør-Trøndelag (N=185) 2 58 % Buskerud (N=153) 28 % 62 % Hedmark (N=119) 28 % 5 12 % Østfold (N=145) 28 % 62 % 8 % Nord-Trøndelag (N=81) 27 % 6 Troms (N=98) 27 % 6 6 % Oppland (N=128) 2 60 % 13 % 0 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Flere Som nå Færre Vet ikke Bakgrunnen til at Oslo skiller seg såpass ut, henger nok i stor grad sammen næringsstrukturen. Mens virksomheter fra Oslo utgjør 13 prosent av alle virksomhetene som har svart i Vox-barometeret, utgjør de 38 prosent av informasjons- og kommunikasjonsvirksomhetene. Dette er den næringen som i størst grad oppgir å trenge flere med høyere utdanning. Virksomhetene i Oslo er også overrepresentert innenfor finanserings- og forsikringsvirksomhet og faglig, teknisk og vitenskapelig tjenesteyting. Motsatt er Oslo kraftig underrepresentert innenfor primærnæringene, som i liten grad oppgir å trenge flere ansatte med høyere utdanning. 3.2 Størst behov for flere med yrkesfag innenfor bygge- og anleggsvirksomhet Resultatene viser at det er de næringene som i minst grad har behov høyere utdanning, som i størst grad har behov for yrkesfag og vice versa. Behovet for flere ansatte med yrkesfag er klart

16 16 NORSKE VIRKSOMHETERS ETTERSPØRSEL ETTER KOMPETANSE størst blant bygge- og anleggsvirksomhetene. Det er også relativt stort behov innenfor overnattings- og serveringsvirksomheter og i industrien. Figur 7 viser behovet fordelt på næringene. Figur 7 Virksomheters behov for ansatte med yrkesfag innen to år, fordelt på næring. Prosent. F Bygge- og anleggsvirksomhet (N=381) 56 % 3 3 % I Overnattings- og serveringsvirksomhet (N=165) 42 % 4 8 % C Industri (N=188) 40 % 51 % 7 % N Forretningsmessig tjenesteyting (N=121) 3 5 A Jordbruk, skogbruk og fiske (N=138) 53 % H Transport og lagring (N=185) 32 % 5 Alle næringer (N=3005) 2 57 % L Omsetning og drift av fast eiendom (N=93) 26 % 61 % 12 % Q Helse- og sosialtjenester (N=277) 5 16 % G Varehandel, reparasjon av motorvogner (N=679) 22 % 62 % 12 % P Undervisning (N=144) 21 % 58 % 1 S Annen tjenesteyting (N=137) O Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning (N=36) R Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter (N=70) M Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (N=239) 17 % 13 % 12 % 71 % 56 % % 7 % 18 % J Informasjon og kommunikasjon (N=94) 76 % 16 % K Finansierings- og forsikringsvirksomhet (N=20) 7 0 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Flere Som nå Færre Vet ikke Vi ser at behovet er minst innenfor finanserings- og forsikringsvirksomhet, informasjon og kommunikasjon og faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting. Behovet innen to år er relativt likt som dagens nivå, men vi ser at det er flere virksomheter blant disse næringene som ønsker å redusere antallet ansatte med yrkesfag innen to år. Det er også de virksomhetene som har mange ansatte med yrkesfag fra før, som i størst grad sier de tror de trenger flere. Behovet er relativt likt på tvers av virksomhetsstørrelse. De aller største virksomhetene, de med over hundre ansatte, skiller seg imidlertid ut ved at en del virksomheter tror de trenger færre ansatte med yrkesfag. Uavhengig av hvilken type kompetanse det er snakk om, ser vi at det er de største virksomhetene som i størst grad vil gjøre endringer i sammensetningen av ansatte innen to år. Mens en del av disse virksomhetene ser for seg å øke antallet ansatte med en gitt kompetanse, ser en del også for seg å redusere. Dette kan skyldes selve størrelsen. Justeringer med noen få antall ansatte har for eksempel mindre påvirkning på store virksomheter enn på små, og i et toårs perspektiv er det naturlig at større virksomheter ser for seg endringer i arbeidsstokken.

17 NORSKE VIRKSOMHETERS ETTERSPØRSEL ETTER KOMPETANSE 17 Figur 8 viser behovet for ansatte med yrkesfag i hvert enkelt fylke. Vi ser at Finnmark skiller seg ut som det fylket som i størst grad trenger flere ansatte med yrkesfag innen to år. Oslo er det fylket som i minst grad trenger dette. Resultatene gjenspeiler næringsstrukturen i Oslo. Oslo er underrepresentert med næringer som i størst grad trenger flere ansatte med yrkesfag, og overrepresentert med næringer som i minst grad trenger det. Figur 8 Virksomheters behov for ansatte med yrkesfag innen to år, fordelt på fylke. Prosent. Finnmark (N=59) 37 % 51 % Sør-Trøndelag (N=185) 3 53 % Nordland (N=166) 3 52 % Sogn og fjordane (N=101) 3 50 % 13 % Troms (N=98) 3 5 Vestfold (N=133) 50 % 13 % Nord-Trøndelag (N=81) 32 % 5 Møre og Romsdal (N=172) 58 % Aust-Agder (N=66) 30 % 6 6 % Buskerud (N=153) 30 % 56 % 12 % Hordaland (N=268) 30 % 5 Rogaland (N=248) 2 5 Akershus (N=311) 2 58 % Hele landet (N=3005) 2 57 % Østfold (N=145) 28 % 56 % 1 Oppland (N=128) 27 % 5 13 % Telemark (N=103) 2 63 % Vest-Agder (N=92) 63 % 1 Hedmark (N=119) 21 % 58 % 18 % Oslo (N=377) % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Flere Som nå Færre Vet ikke 3.3 Samsvar i behovet for yrkesfag og fagskoleutdanning Resultatene for fagskoleutdanning samsvarer i stor grad med resultatene for yrkesfag. Vi velger likevel å beskrive resultatene for fagskoleutdanning, siden denne utdanningen har fått relativt stor oppmerksomhet den siste tiden. Eksempler på dette er en offentlig utredning NOU 2014: Fagskolen et attraktiv utdanningsvalg som ble levert i desember 2014, og som nå blir fulgt opp med en stortingsmelding om fagskolene som skal leveres høsten Partene i arbeidslivet har ved flere anledninger signalisert at de er opptatt av fagskoleutdanning.

18 18 NORSKE VIRKSOMHETERS ETTERSPØRSEL ETTER KOMPETANSE Figur 9 viser virksomhetenes behov for ansatte med fagskoleutdanning, fordelt på næring. Som ved yrkesfag er det bygge- og anleggsvirksomhetene som i størst grad har behov for ansatte med denne utdanningen. Behovet er samtidig en del mindre enn behovet for yrkesfag. Denne næringen skiller seg heller ikke i like stor grad fra de øvrige næringene, slik den skiller seg ut når det gjelder behovet for yrkesfag. De andre næringene som har et relativt stort behov for fagskoleutdanning, er også de samme som har et relativt stort behov for yrkesfag: industri, forretningsmessig tjenesteyting og overnattings- og serveringsvirksomhet. Behovet for fagskoleutdanning er imidlertid jevnt over litt mindre enn behovet for ansatte med yrkesfag også blant disse næringene. At behovet er såpass likt, henger antageligvis sammen med at fagkompetansen man får gjennom henholdsvis yrkesfag og fagskoleutdanning, i en del tilfeller kan være lik. Fagskoleutdanning bygger på videregående opplæring eller tilsvarende, og er yrkesrettet, slik yrkesfagene på videregående skole er det. Figur 9 Virksomheters behov for ansatte med fagskoleutdanning innen to år, fordelt på næring. Prosent. F Bygge- og anleggsvirksomhet (N=381) 3 58 % C Industri (N=188) 3 5 N Forretningsmessig tjenesteyting (N=121) 5 I Overnattings- og serveringsvirksomhet (N=165) 2 58 % L Omsetning og drift av fast eiendom (N=93) 6 7 % Alle virksomheter (N=3005) 6 M Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (N=239) 21 % 6 13 % Q Helse- og sosialtjenester (N=277) 6 G Varehandel, reparasjon av motorvogner (N=679) 66 % A Jordbruk, skogbruk og fiske (N=138) 18 % 67 % 12 % O Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning (N=36) 17 % 61 % H Transport og lagring (N=185) 16 % 71 % 7 % J Informasjon og kommunikasjon (N=94) 1 73 % 12 % P Undervisning (N=144) Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter (N=70) 1 71 % 13 % S Annen tjenesteyting (N=137) 13 % 80 % 7 % K Finansierings- og forsikringsvirksomhet (N=20) 7 0 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Flere Som nå Færre Vet ikke

19 NORSKE VIRKSOMHETERS ETTERSPØRSEL ETTER KOMPETANSE 19 Finansierings- og forsikringsvirksomhet skiller seg ut som den næringen som i minst grad har behov for fagskoleutdannede innen to år. Denne næringen ønsker å redusere antallet ansatte med fagskole. Som med yrkesfag ellers er behovet lite innenfor kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter, undervisning og informasjon og kommunikasjon. Som tilfellet var ved både høyere utdanning og yrkesfag, er det de virksomhetene som i stor grad har mange fagskoleutdannede ansatte fra før, som oppgir at de trenger flere fagskoleutdannede innen to år. Det er noen forskjeller basert på bedriftsstørrelse. De aller største virksomhetene ønsker i større grad enn de aller minste flere fagskoleutdannede. Men det er også en del større virksomheter som ser for seg at de trenger færre fagskoleutdannede.

20 20 NORSKE VIRKSOMHETERS ETTERSPØRSEL ETTER KOMPETANSE Kilder Solberg, E., Rørstad, K., Børing, P., & Carlsen, T. C. (2016). NHOs kompetansebarometer 2016: Hovedresultater fra en undersøkelse om kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter I 2016 (Arbeidsnotat 2016:1). Oslo: NIFU. Solberg, E., Rørstad, K., Børing, P., & Carlsen, T. C. (2015). NHOs kompetansebarometer 2015: Hovedresultater fra en undersøkelse om kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter I 2015 (Arbeidsnotat 5/2015). Oslo: NIFU. OECD (2016) Getting Skills Right: Assessing and Anticipating Changing Skill Needs. Paris: OECD Publishing. OECD (2015) Education at a glance OECD Indicators. Paris: OECD Publishing.

21 Karl Johans gate 7, Postboks 236 Sentrum, 0103 Oslo Telefon: