Individuell inntektsfordeling

Transkript

1 Hilde Bojer Individuell inntektsfordeling Når vi ser bort fra kapitalinntekter, har individuell inntektsfordeling vært noenlunde stabil i perioden Forskjellene mellom kvinner og menn har minket noe, men ikke så dramatisk som i og 1980-årene. Kapitalinntektenes andel av inntekten har økt mest for menn. Økningen har delvis reelle, delvis rent skattetekniske årsaker. Kapitalinntektene både øker ulikheten og skaper store svingninger i den. I en tidligere artikkel i Søkelys på arbeidsmarkedet (Bojer 2005) undersøkte jeg kvinners inntekt sammenliknet med menns i perioden 1970 til Kvinners relative inntekt økte fra 27 prosent av menns i 1970 til 60 prosent i Økningen skyldes først og fremst kvinners økte yrkesdeltaking i og 1980-årene. Den førte også til sterkt synkende intern inntektsulikhet blant kvinner. I denne artikkelen skal jeg studere både kvinners relative inntekt og individuell inntektsfordeling i perioden 1993 til Denne perioden er valgt fordi det finnes registerdata for personlig inntekt fra og med året 1993, og jeg har fått tilgang til utdrag fra SSBs inntektsregister (med tillatelse fra personvernombudet). Beregningene i det følgende er derfor uten utvalgsfeil. De omfatter voksne kvinner og menn som er 18 år og eldre. Kvinners relative inntekt Kvinners relative inntekt avhenger av hvilket inntektsbegrep vi legger til grunn fordi kvinner og menn mottar forskjellige typer inntekt. Menn har relativt større kapitalinntekt, kvinner mottar relativt større overføringer fra det offentlige. Overføringer er en viktig inntektspost for kvinner, delvis fordi flere kvinner enn menn er alderspensjonister. Men kvinner er mer avhengige av overføringer enn menn er, uansett sosioøkonomisk gruppe (se tabell 2). Tabell 1 viser kvinners gjennomsnittlige inntekt i prosent av menns for noen sentrale typer inntekt for årene 2000 til Tabell 1. Kvinners inntekt i prosent av menns Inntektstype Bruttoinntekt Lønnsinntekt Næringsinntekt Kapitalinntekt Skattepliktige overføringer Skattefrie overføringer = Samlet inntekt Inntekt etter skatt Søkelys på arbeidslivet 3/2009 årgang 26, ISSN Institutt for samfunnsforskning

2 318 Søkelys på arbeidslivet Bruttoinntekt er summen av alle skattepliktige typer inntekt før fradrag. Samlet inntekt skiller seg fra bruttoinntekt ved å inkludere skattefrie overføringer og ved at næringsinntekten er korrigert for visse fradrag. De skattepliktige overføringene er i all hovedsak alderspensjon og uføretrygd, dessuten andre ytelser bygd på opptjente rettigheter som sykepenger og dagpenger under arbeidsledighet. De to øverste linjene i tabell 1 viser at kvinners relative lønnsinntekt og næringsinntekt økte jevnt, om ikke særlig hurtig. Den sannsynlige forklaringen er økt arbeidstid for kvinner, siden både relativ timelønn og kvinners yrkesdeltaking har vært tilnærmet uendret i perioden. Den relative bruttoinntekten har stagnert, noe som igjen skyldes at kapitalinntekter har økt i perioden samtidig som disse i hovedsak tilfaller menn. Kvinners relative bruttoinntekt synker i år med høye samlede kapitalinntekter og øker når kapitalinntektene synker. Vi ser også at kvinner mottar mye skattefrie overføringer i forhold til menn. De største postene under skattefrie overføringer er barnetrygd og kontantstøtte: 95 prosent av begge disse ytelsene går til kvinner. Individuell inntektsfordeling Standard analyser av personlig inntektsfordeling måler gjerne fordelingen av husholdningers disponible inntekt per forbruksenhet (se f.eks. NOU 2009:10, Fordelings utvalget, kapittel 4). Endringer i denne fordelingen blir blant annet påvirket av endringer i størrelse og sammensetning av husholdningene og av skattepolitikken. Analyser av den individuelle inntektsfordelingen får fram en del av den prosessen som ligger bak fordelingen av husholdningsinntekt, og belyser dessuten økonomiske forskjeller mellom kvinner og menn. Men det foreligger svært få analyser av individuell inntektsfordeling i Norge. Analyser for ansatte og pensjonister finnes ofte i innstillinger fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (se f.eks. NOU 2009:7). Aaberge og Atkinson (2008) har analysert de høyeste individuelle inntektene og funnet at deres andel av samlet inntekt har vært sterkt stigende fram til cirka Kvinner og menn Jeg har beregnet ulikhet i inntekt for kvinner og menn hver for seg. Ulikhetsmålet jeg har brukt, tilhører klassen av generaliserte entropimål. Den varianten som er brukt i figurene, I(), legger størst vekt på den midtre og lavere delen av fordelingen og gir omlag samme ordning av fordelinger som den mer kjente Giniko effisient 1. Målet I() har den fordelen fremfor Gini-koeffisient at det er gruppevis additivt dekomponerbart. Det betyr at ulikheten i hele befolkningen kan skrives som ulikheten mellom grupper pluss en veid sum av den interne ulikhet i gruppene. Ved å dekomponere på den måten, kan vi spore endringer (eller mangel på endringer) tilbake til det som har skjedd eller ikke skjedd innenfor og mellom grupper.

3 Individuell inntektsfordeling Jeg har brukt en gruppeinndeling etter det SSB kaller sosioøkonomisk gruppe, med hovedgruppene selvstendig, ansatt, pensjonist og andre. Inntekts undersøkelsene inneholder ingen direkte opplysninger om yrkesdeltaking og arbeidstid. I stedet bruker Statistisk sentralbyrå størrelsen på og sammensetningen av inntekten til å definere kjennetegnet sosioøkonomisk gruppe. Selvstendige og ansatte har yrkesinntekt høyere enn Folketrygdens minstepensjon, og har henholdsvis næringsinntekt og lønnsinntekt som største post. Pensjonister har inntekt større enn eller lik minstepensjonen og overføringer som største post. I restgruppen andre har flertallet inntekt lavere enn minstepensjonen, men personer med høy kapitalinntekt kan forekomme. De fleste yrkesaktive i heltid eller deltid er klassifisert som selvstendige eller ansatte, men personer med svært kort deltidsarbeid blir klassifisert som andre. De to største gruppene er ansatte (59 prosent av menn og 51 prosent av kvinner) og pensjonister (25 prosent av menn og 34 prosent av kvinner). Til sammen utgjør de to gruppene 85 prosent av den voksne befolkning. Tabell 2 viser hvordan inntekten i de sosioøkonomiske gruppene er sammensatt. Inntektsbegrepet er samlet inntekt. Vi ser at kvinner i alle sosioøkonomiske grupper er mer avhengige av overføringer enn menn er. Tabell 2. Menns og kvinners inntekter etter 2006 Yrkesinntekt Kapitalinntekt Overføringer Samlet inntekt Menn Selvstendig Ansatt Pensjonist Andre Alle Kvinner Selvstendig Ansatt Pensjonist Andre Alle Figur 1 viser ulikhet for kvinner og menn de siste 25 årene. (Bruddet i seriene viser overgang fra utvalgsdata til registerdata.) Kvinners interne ulikhet sank fram til år 2001, deretter er utviklingen mer uklar. Menns ulikhet har svingt betydelig de siste 10 årene, men ser ut til å ha en viss stigende tendens. Som vi skal se i avsnitt 3.2, stammer svingningene både for kvinner og menn fra variasjoner i kapitalinntektene. Fra 1996 av har kvinners interne ulikhet vært lavere enn menns når vi studerer bruttoinntekten. Men hvis vi ser bort fra kapitalinntektene, kom skjæringspunktet ikke før i 2003.

4 320 Søkelys på arbeidslivet Figur 1. Ulikhet Kvinner og menn. Bruttoinntekt. Ulikhetsmål I() ,05 0,00 Kvinner Menn Menn Kvinner I 1982 var kvinners interne ulikhet større enn menns målt ved I(). Men et ulikhetsmål som vektla de høye inntekten, gav det motsatte resultat: Menns interne ulikhet var størst (Bojer 2004). For kvinner domineres ulikheten av mange små inntekter, hos menn er det de høye inntektene som skaper ulikhet. I 2006 var det definitivt større inntektslikhet blant kvinner enn blant menn, uansett ulikhetsmål. Det går fram av figur 2, som viser Lorenzkurver for kvinner og menn det året. De to kurvene faller omtrent sammen i begynnelsen, deretter ligger kurven for menn klart utenfor kurven for kvinner. Figur 2. Lorenzkurver Kvinner og menn. Bruttoinntekt. Ulikhetsmål I(). 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0, K M Betydningen av kapitalinntekt Figurene 3, 4 og 5 viser ulikhet i bruttoinntekten med og uten kapitalinntekt. Kapitalinntektens andel av bruttoinntekten har økt siden 1993, mest for menn, men også til en viss grad for kvinner. Økningen er delvis reell, delvis skyldes den skatte reformen av Nasjonalregnskapet viser at lønnskostnadenes andel av faktor inntekten sank i 1990-årene og begynnelsen av 2000-tallet. Dermed har kapital inntektenes

5 Individuell inntektsfordeling andel steget (NOU 2009:10, Fordelingsutvalget:43). Skattereformen av 1992 gjorde det lønnsomt å ta ut inntekt som kapitalinntekt i stedet for lønnsinntekt for dem som hadde det valget, det vil si de med de høyeste inntektene. Det er også skattetekniske grunner til at kapitalinntektene svinger sterkt, og med dem inntektsulikheten. Det er særlig aksjeutbytte som går opp og ned. En midlertidig utbytteskatt i 2001 førte til at utbetalingene av utbytte ble sterkt redusert det året. På figurene ser vi det i redusert ulikhet. Når ulikheten stiger jevnt fram til 2005, med en brå nedgang året etter, har det sammenheng med tilpasning til enda en skattereform (2006), som innførte beskatning av utbytte utover en normalavkastning. Figur 3. Individuell ulikhet med og uten kapitalinntekt. Ulikhetsmål I(). Bruttoinntekt Minus kapitalinntekt Figur 4. Ulikhet med og uten kapitalinntekt. Kvinner. Ulikhetsmål I(). Bruttoinntekt Minus kapitalinntekt

6 322 Søkelys på arbeidslivet Figur 5. Ulikhet med og uten kapitalinntekt. Menn. Ulikhetsmål I(). Bruttoinntekt Minus kapitalinntekt Figur 3 viser ulikhet for alle voksne. Ulikhet i bruttoinntekt synker fram til Fratrukket kapitalinntekt synker individuell ulikhet entydig helt fram til Det er to årsaker: den første er kvinners synkende interne ulikhet, den andre er minskende inntektsforskjeller mellom kvinner og menn når vi holder kapitalinntekt utenfor. Disse to effektene kommer ikke fram i de vanlige analysene av husholdningenes disponible inntekt. Vi ser også at kapitalinntektene påvirker kvinners interne ulikhet betydelig mindre enn menns, som rimelig er, siden brorparten av kapitalinntektene tilflyter menn. Mer detaljerte analyser av fordelingen av kapitalinntekt finnes i NOU 2009:7. Ansatte og pensjonister Figurene 6 og 7 viser ulikhet i bruttoinntekt minus kapitalinntekt for ansatte og pensjonister etter kjønn. Disse har alle vært oppsiktsvekkende stabile, med bare en svak oppgang for ansatte menn i slutten av perioden. Ansatte kvinner har lavere intern ulikhet enn ansatte menn også når kapitalinntekten er trukket fra. Nå mottar de forholdsvis større overføringer enn mannlige ansatte gjør, men stikkprøver viser at også ulikheten i ren lønnsinntekt er lavest for ansatte kvinner. Som kjent varierer arbeidstiden mer for yrkesaktive kvinner enn for menn. Hovedforklaringen må derfor være at lønnslikheten mellom kvinner oppveier variasjonene i arbeidstid. Dekomponering av ulikhet Siden ulikhetsmålet jeg har brukt, er additivt dekomponerbart, vil inntektsulikheten i populasjonen være bestemt av intern ulikhet i de sosioøkonomiske gruppene og av inntektsforskjellene mellom dem. Figurene 8 og 9 viser dekomponering av menns (figur 8) og kvinners (figur 9) interne ulikhet når kapitalinntekten er trukket fra. Dekomponeringen viser bidrag til ulikhet fra ulikheten mellom grupper og deretter kumulerte bidrag fra selvstendige, ansatte, pensjonister og andre.

7 Individuell inntektsfordeling Figur 6. Ulikhet etter kjønn. Ansatte. Ulikhetsmål I(). Bruttoinntekt minus kapitalinntekt Menn Kvinner Figur 7. Ulikhet etter kjønn. Pensjonister. Ulikhetsmål I(). Bruttoinntekt minus kapitalinntekt Kvinner Menn Figur 8. Dekomponering av ulikhet. Menn. Ulikhetsmål I(). Bruttoinntekt minus kapitalinntekt S: selvstendige, A: ansatte, P: pensjonister Total M + S + A + P M + S + A M + S Mellomgruppe ulikhet

8 324 Søkelys på arbeidslivet Figur 9. Dekomponering av ulikhet. Kvinner. Ulikhetsmål I(). Bruttoinntekt minus kapitalinntekt S: selvstendige A: ansatte P: pensjonister Total ulikhet M+ S + A + P M + S + A M + S Mellom-gruppe For menn sank mellomgruppeulikheten fra 1993 til 1995, deretter har bidragene fra de ulike komponentene vært stabile, med unntak av den tydelige knekken i Der har ulikheten økt dels fra mellomgruppeulikheten, dels fra selvstendige. Begge effektene skyldes uvanlig stor økning i selvstendiges inntekt i Vi finner den samme effekten hos kvinner, men betydelig svakere. Ellers har mellom gruppeulikheten for kvinner sunket svakt i hele perioden; det er en fortsettelse av en trend som går helt tilbake til Det samme gjelder nedgangen i bidraget fra gruppen andre. Figuren bekrefter tidligere resultat: Økende yrkesdeltaking og noe lengre arbeidstid reduserer kvinners interne ulikhet. Noter Yj 1. Målet er beregnet etter formelen: I (, ) = j 1. Her er Y n m j inntekten til person nr j, og m er gjennomsnittsinntekten. Referanser Aaberge, R. og T. Atkinson (2008), Top Incomes in Norway. Discussion Paper No. 550, Statistisk sentralbyrå. Bojer, H. (2004), Inntektsfordeling. Serien for studenter, nr. 40, Unipub. Bojer, H. (2005), «Kvinners inntekt ». Søkelys på arbeidsmarkedet 1/2005:65 72 Bojer, H. (2009), «Kvinners inntekt og individuell inntektsfordeling». Vedlegg 4 til NOU 2009:10. NOU 2009:10, Fordelingsutvalget. SSB 2004, Inntekts- og formuesstatistikk for husholdningene NOS D310, Statistisk sentralbyrå.