DE VIKTIGSTE SELSKAPSFORMENE. Velg riktig selskapsform

Transkript

1 Velg riktig selskapsform 1

2 2015 Miniforetak AS Send gjerne dette e-heftet til andre, blogg om det eller del det i sosiale medier men pass på ikke å endre noe av innholdet før du gjør det. miniforetak.no 2

3 I dette e-heftet kan du lese litt mer om de vanligste måtene å organisere en bedrift på. De aller fleste velger enkeltpersonforetak (ENK) eller aksjeselskap (AS), men vi tar også med et par av de andre aktuelle foretaksformene. De viktigste foretaksformene Av: Paal Stavrum Enkeltpersonforetak (ENK): Én eier/innehaver. Næringsdrivende. Kan også ha ansatte. Hadde betegnelsen enkeltmannsforetak fram til Aksjeselskap (AS): Én eller flere eiere (aksjonærer), som hefter for innskutt kapital. Eventuelt ansatte. Samvirkeforetak (SA): Lignes som AS, ingen spesielle krav til oppstartskapital. To eller flere medlemmer. Ansvarlig selskap (ANS eller DA): Må være minst to deltakere, som enten er ansvarlige for alle forpliktelser (ANS) eller en andel av forpliktelsene (DA). Norskregistrert utenlandsk foretak (NUF): Svært få velger denne etter endringer for norske AS. Derfor nevner vi denne formen bare i dette avsnittet. 3

4 Mer om enkeltpersonforetak Enkeltpersonforetak er en enkel, ubyråkratisk og fleksibel måte å drive næringsvirksomhet på. Du er ikke ansatt i foretaket, men tar ut lønn i form av privatuttak fra overskuddet i foretaket. Du kan kombinere med fast jobb hos en arbeidsgiver. Vær klar over risikoen når du driver ENK. Går ENK-et ditt dukken, får nemlig også privatøkonomien din svi. Eventuelle kreditorer kan gå etter både privat bolig og andre private eiendeler for å få dekket sine krav. Tommelfingerregelen er at du bør vurdere å starte for eksempel aksjeselskap hvis du skal drive virksomhet med stor økonomisk risiko (investeringer, ansatte osv.) Hvis ektefellen din arbeider for deg i ditt enkeltpersonforetak, får ikke han/hun status som ansatt. Ektefellens andel av overskuddet blir behandlet som næringsinntekt, på linje med din andel. Egne barn som arbeider i enkeltpersonforetaket blir imidlertid betraktet som ansatte. Det blir også samboere. 4

5 Mer om aksjeselskap Myndighetene har gitt uttrykk for at de har ønsket å bremse veksten av NUF. Ett av virkemidlene var å sette ned kravet til aksjekapital for norske aksjeselskaper. Kravet til minste aksjekapital ble derfor redusert fra til kroner i NB! Du kan bruke av de kronene når du skal dekke omkostningene til stiftelsen av AS-et. Dette betyr at du kan sitte igjen med fra til kroner i reell aksjekapital. NB! Aksjeloven stiller krav om at egenkapitalen og likviditeten i selskapet er forsvarlig ut fra omfang og risiko. Reduksjonen av aksjekapitalkravet var en tydelig endring, men sommeren 2013 kom det enda flere endringer. Selv om aksjeloven fortsatt er mest tilpasset de store aksjeselskapene, er det nå blitt lettere for de aller minste. Her er noen av de viktigste endringene: Krav om åpningsbalanse bare når aksjeinnskuddet gjøres opp med tinginnskudd. 5

6 Alle AS kan ha styre med kun en person og det er ikke lenger krav om varamedlemmer til styret. Ikke krav om daglig leder, uavhengig av størrelsen på selskapets aksjekapital. Ikke lenger noen tilfeller hvor selskapet må sende melding til Foretaksregisteret når selskapet skal dele ut utbytte eller gi konsernbidrag. Generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til å dele ut utbytte. Fullmakten må meldes til Foretaksregisteret. Nye regler for hvordan generalforsamlingen i selskapet kan avholdes. Færre krav til innholdet i vedtektene. Mer om samvirkeforetak Samvirkeforetak (SA) er en aktuell selskapsform hvis du planlegger å starte noe sammen med andre. Spesielt hvis virksomheten er lite kapitalkrevende. Samvirkeforetak som selskapsform ble lettere tilgjengelig etter at samvirkeforetak fikk sin egen lov i Betegnelsen samvirkeforetak innebærer at man driver noe sammen ut fra prinsippet om medlemskap, og er kjent fra store organisasjoner som Coop. 6

7 Men det er også mange små aktører som driver næring som samvirkeforetak, blant annet konsulentforetak, bygdeservice, omsorgs- og terapitjenester og barnehager. Det er heller ikke noe i veien for at bedrifter i andre bransjer kan organiseres som et samvirkeforetak. Målet med et samvirkeforetak er brukernytte. I dette ligger det at overskudd fordeles blant brukerne på bakgrunn av omsetning gjennom foretaket. Det er ingen eksterne investorer som krever avkastning på kapitalen de har skutt inn (som i et AS med eksterne eiere). I og med at det ikke kreves aksjekapital, er det enkelt og billig å etablere foretaket, og det er lett å gå inn og ut av det. Det er en god organiseringsform når medlemmene har som mål å oppnå noe gjennom virksomheten, og når målet ikke er avkastning på innskutt kapital. Ikke krav om aksjekapital Samvirkeforetak (SA) kan være et godt alternativ til aksjeselskap (AS), etter som det i et SA ikke stilles noe krav til innskutt kapital. 7

8 NB! Det er mulig å skyte inn kapital også i et SA, men hvis foretaket har inntekt fra første stund og har lave investeringsbehov er dette kanskje ikke nødvendig. Samvirkeforetaket har samtidig mange av de samme fordelene som et AS, blant annet at det er et eget skattesubjekt. Det vil si at overskuddet ikke blir beskattet med mer enn 27% før medlemmene/eierne tar ut noe av det. Det er også fullt mulig for to eller flere enkeltpersonforetak å stifte et SA. Dette kan være aktuelt hvis enkeltpersonforetakene ønsker å ha en paraplyvirksomhet de kan markedsføre seg felles gjennom. Viktige momenter Det må være minst to medlemmer i et SA, Disse er kun ansvarlig for innbetalt andel. Her skiller denne formen seg vesentlig fra ANS/DA. I et SA er det krav om samhandel mellom medlemmene og åpent medlemskap. Det er imidlertid mulig å regulere muligheten til medlemskap gjennom vedtektene, gjennom å stille betingelser som må være saklig begrunnet. Foretaket har registreringsplikt i Foretaksregisteret, og melding skal skje senest tre måneder etter at det er stiftet. 8

9 Ikke årsregnskapsplikt hvis driftsinntektene er på under to millioner kroner. MEN: Bokføringsplikt er det uansett. Ikke revisjonsplikt hvis driftsinntektene er under fem millioner kroner. (NB! Det er det heller ikke for de fleste små aksjeselskap fra 2011) Du registrerer et samvirkeforetak via Samordnet registermelding hos Altinn.no. Mer om ansvarlig selskap (ANS/DA) Selskapsformen Ansvarlig selskap (ANS) og varianten Delt ansvar (DA), innebærer at to eller flere driver en virksomhet sammen. NB! Deltakerne kan være både enkeltpersoner og juridiske personer. Dette betyr at f.eks. 5 enkeltpersonforetak eller 2 privatpersoner og 3 AS kan være deltakere. I et ANS er deltakerne solidarisk ansvarlige for alle forpliktelsene i selskapet, mens deltakerne i varianten DA (delt ansvar) er ansvarlig for forpliktelsene begrenset til den aktuelle eierandelen den enkelte har. Eksempel ANS: Alle deltakerne (f.eks. 5 bandmedlemmer) har personlig ansvar for hele gjelden til selskapet. Hvis én av dere ikke kan betale, kan kreditor (den dere skylder penger) kreve at hvem som helst av de andre betaler. 9

10 Eksempel DA: Her har deltakerne et personlig samlet ansvar for alt som selskapet skylder. Forskjellen fra ANS er at hver deltaker ikke kan belastes for mer enn sin eierandel. Hvis 5 bandmedlemmer har en eierandel på 20 prosent hver, kan kreditor kreve at den enkelte deltaker dekker maks 20 prosent av gjelda. Dette gjelder selv om noen av de andre deltakerne ikke kan gjøre opp for seg. Sykepenger og dagpenger Som deltaker i et ansvarlig selskap (ANS eller DA) har du samme sykepengerettigheter som selvstendig næringsdrivende, og du har heller ikke krav på dagpenger ved arbeidsledighet. NB! Hvis du ikke er deltaker, men ansatt i et ANS/DA, har du de samme rettighetene som andre lønnstakere. 10

11 Er du klar for å ta din bedrift noen steg videre? Klikk her for å finne ut mer Guiden du nettopp har lest, dekker bare litt av det du kan ha bruk for som driver eller eier av en liten bedrift eller som rådgiver for de minste bedriftene. Vi har lagt til rette, forenklet innhold og gjort offentlige tekster mer forståelige for de minste bedriftene siden Nå tar vi det enda lenger. Kanskje du er interessert i å ta del i dette, og høste av erfaringene vi og andre gründere har gjort. Hva om du kunne bli oppdatert på nye lover og regler a v noen utenfor det offentlige systemet? Hva om du kunne få tilgang til opplæringsvideoer, skjemamaler, fagartikler og andre ressurser skreddersydd for de minste bedriftene? Hva om du kunne være med på å bygge et kraftfullt nettverk av gründere, etablerere, næringsdrivende og bedriftseiere som alle arbeider mot de samme målene som deg? Vi vil gjerne vise deg Miniforetak PLUSS. Det er den største satsinga vi har gjort overfor de minste bedriftene i Norge. Klikk her for å se hva Miniforetak PLUSS kan gjøre for din bedrift. 11