Copyright 2014 by BandOrg / Pål Stavrum All Rights Reserved Utgitt av BandOrg ISBN:

Transkript

1 Skrevet av Pål Stavrum. Utgitt 1 for medlemmer i BandOrg. 2. utgave 2014

2 Copyright 2014 by BandOrg / Pål Stavrum All Rights Reserved Utgitt av BandOrg ISBN: Grafisk produksjon: BandOrg Illustrasjoner: Uglylogo (Frode Skaren) BandOrg Sandvigå 7, 4007 Stavanger bandorg@bandorg.no bandorg.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Kopiering av materialet for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

3 Denne håndboken er laget for å gjøre det lettere og mer forståelig å starte og drive et band. Jeg har tatt utgangspunkt i innspill fra BandOrg, i tillegg til momenter jeg selv mener er viktig og relevant. Blant kildene jeg har brukt er Lignings-ABC, Merverdiavgiftshåndboken og Miniforetak. no. De to første er på henholdsvis knapt 1700 sider og 1100 sider, og den siste er en portal for etablerere og gründere som jeg selv er opphavsmann til. Du finner full liste over kilder jeg har brukt helt bak i boken. Noen steder har jeg tatt med henvisninger til paragrafer i lovverket, slik at du selv kan sjekke opp hvis du trenger det i møtet med det offentlige apparatet. De offentlige kildene kan av og til være krevende å sette seg inn i og vanskelige å forstå. Mitt mål er å gjøre dem mer forståelige. Derfor har jeg ikke mulighet til å ta alle mulige forbehold, slik de offentlige kildene gjør. Mitt forbehold er derfor at det ofte kan være ulike tolkninger av regelverket. Vær oppmerksom på dette, slik at du alltid tar kontakt med skattekontoret eller andre offentlige instanser hvis du ønsker å få klarlagt noe. Jeg håper at du kan dra nytte av håndboka, som det har vært en stor glede å arbeide med. Lykke til med driften av bandet, enten som hobby eller bedrift! Verdal, 18. desember

4 Innholdsfortegnelse Drift og økonomi Nye regler Hobby, lønn eller næringsvirksomhet 08 Ingen fast kronegrense for hobby 08 Ønsker å drive hobby 09 Overgangsordning for deg som er i tvil 10 Hva som ligger i overskuddsbegrepet 10 Grunnleggende vilkår for næringsvirksomhet 11 Når det er uklart om det er lønn eller næring De viktigste selskapsformene 13 Enkeltpersonforetak 14 Aksjeselskap 14 Samvirkeforetak 15 Ansvarlig selskap (ANS/DA) Beste selskapsform for band 17 Og hvorfor skal band velge samvirkeforetak? Slik starter du et foretak 19 Enkeltpersonforetak (ENK) 19 Samvirkeforetak (SA) 20 Aksjeselskap (AS) 21 Ansvarlig selskap (ANS eller DA) Merverdiavgift 24 Momsplikt eller ikke for band 24 Litt om satsene 25 Når må du registrere i momsregisteret? 25 Salg til utlandet 25 4

5 7. Fakturering 28 Dette skal en faktura inneholde 28 Send faktura i tide, vær presis og gi tilstrekkelig informasjon 28 Unngå regneark når du fakturerer 28 Kan føre til straff 29 Kreditnota 29 Inndrivelseskompensasjon Skatt 30 Enkeltpersonforetak og ansvarlig selskap 30 Pass på likviditeten 30 Aksjeselskap og samvirkeforetak 31 Utbytte/bonus 31 Endre skattekortet 31 Mulighet for skattefritak 32 Stipend og tilskudd 32 Unntaket som bekrefter regelen Bandbuss, bil og transport 34 Enkleste bruk av bil/bandbuss i næring 34 Fradrag for bruk av privatbil 35 Kjørebok eller ikke kjørebok 35 Viktig for band som er samvirkeforetak eller aksjeselskap Budsjett 36 Finn retningen 36 Resultatbudsjettet 36 Likviditetsbudsjettet 36 Sett av tid til det viktige arbeidet 36 Hold rede på tidsbruken din 36 5

6 11. Regnskap og bokføring 37 Fordeler og ulemper ved å føre selv 37 Test deg selv: Kan du nok? 37 Resultatregnskapet og balansen 38 Lønnsomhet og likviditet 38 Revisjon Fradrag 39 Eksempler på andre fradrag Økonomisk sikring 40 Sykepenger 40 Fødselspenger 40 Gradert uttak 40 Pensjonssparing 41 Hva er innskuddspensjon? 41 Arbeidsledighet 42 Finne penger Prissetting 43 Sammenhengen mellom pris og volum 43 Et utvalg tips Få klart svar fra Skatteetaten 44 Slik ber du om bindende forhåndsuttalelse 45 Tidsbruk Tidsbegrepet Den viktigste eiendelen Slik kan du bedre tidsbruken 47 Rydd unna 48 Overlat til andre 48 Del inn i oppgavetyper Rutiner 49 Én oppgave om gangen 49 Bilagshåndtering Viljen til endring 50 Kilder 51 6

7 Drift og økonomi 1. Nye regler Her er noen av de nye reglene som er innført, og vil bli innført, og som har betydning spesielt for de minste foretakene. Gjelder ulike selskapsformer : Presisering i bokføringsforskriften om at det er mulig å forhåndsfakturere momsfrie tjenester. Gjelder alle typer foretak. Redusert krav til minste aksjekapital i AS fra til kroner. Revisjonsfritak for små AS. 2013: Det holder med én person i et AS-styre. Ikke krav om daglig leder i AS. Nye regler om inndrivelseskompensasjon. 2014: Grensen for bokføringspliktige med få transaksjoner økes fra 300 til 600 bilag i året. Dette betyr at det holder å ajourføre regnskapet én gang per år hvis du er i denne kategorien. Hvis du er momspliktig må du i utgangspunktet ajourføre annenhver måned, i forbindelse med momsoppgjørene. Har du mindre enn 1 million kroner i momspliktig omsetning i året, kan du imidlertid søke om ett årlig momsoppgjør. Lavere skatt på overskuddet i AS. Ned fra 28 til 27 prosent. Tilsvarende reduksjon skal også skje for næringsinntekt fra enkeltpersonforetak og ANS/DA. Oppbevaringstid for regnskapsmateriale foreslås redusert fra 10 til 5 år. Endrede skattesatser (mer om dette i kapitlet Skatt). 7

8 Grensen mellom hobby og næring er ikke klart definert i loven, og det er Skatteetaten som avgjør dette, etter å ha vurdert om virksomheten din: drives for egen regning og risiko, har et visst omfang og en viss varighet, er egnet til å gå med overskudd, og (etter hvert) innebærer aktivitet NB! Hvis det i utgangspunktet legges opp til at dette ikke skal være en aktivitet som skal gi overskudd på sikt, er det snakk om hobby. NB! En aktivitet som ellers ville bli ansett som virksomhet, vil bli sett på som virksomhet hvis den utelukkende drives for å tjene penger, og hvor det ikke er andre motiver. Dette gjelder selv om den hittil har gått med underskudd. 2. Hobby, lønn eller næringsvirksomhet For at dere skal få godkjent det å drive et band som næringsvirksomhet, må virksomheten være egnet til å gi økonomisk overskudd. Gjør den ikke det, er det sannsynligvis hobbyaktivitet du driver. Kanskje er det også nettopp det du ønsker. Dette med at virksomheten er egnet til å gi deg som skattyter økonomiske fordeler, er ifølge Lignings-ABC det viktigste momentet for å avgjøre om det er virksomhet eller hobby. NB! Det er ikke nødvendig med overskudd fra første stund. Aktiviteten må være egnet til å gi overskudd når en ser aktiviteten over "en passende tid", som det står i Lignings- ABC. Da er spørsmålet: Er bandet startet opp utelukkende for å tjene penger? Hvis det ikke er det, og spesielt hvis det går med underskudd over lengre tid, kan det være et argument for at det ikke vil bli sett på som næringsvirksomhet. Ingen fast kronegrense for hobby Det er mange oppfatninger av hva som er hobby eller ikke, og grensene er ikke soleklare. Om du har en frimerkesamling du har syslet med som hobby i mange år, og du selger den for , vil det være skattefri inntekt. NB! Det er altså ingen fast kronegrense for når hobbyinntekt går over til å bli skattepliktig inntekt. Grensen på kroner, som det ofte blir referert til, gjelder bare for hage- og naturprodukter. Poenget er at du i mange tilfeller kan argumentere for den ene eller den andre løsningen. Som du vil se lenger nede i kapitlet, handler det også ganske mye om hvilke ambisjoner og planer dere har for utviklinga av aktiviteten. 8

9 Eksempel 1: Et band spleiser på felles utstyr (lyd og lys), og holder egne instrumenter privat. Bandet øver ukentlig, og har rundt 10 spillejobber i året. De har ingen klare ambisjoner og planer for utviklinga av bandet. Kommentar: Dette vil sannsynligvis bli oppfattet som hobbyaktivitet, selv om det blir et visst overskudd etter spillejobbene (se mer om reelt overskudd nedenfor). Eksempel 2: Et band starter et samvirkeforetak, som består av enkeltpersonforetakene til bandets 5 medlemmer. Hvert av medlemmene skyter inn kroner hver i virksomheten. Medlemmene bruker sine egne instrumenter (eies av den enkelte/enkeltpersonforetakene) og leaser lyd- og lysutstyr. Bandet utarbeider en forretningsplan og engasjerer en aktør til å selge for seg. Kommentar: Her har bandet en tydelig ambisjon om å drive dette som næringsvirksomhet, og det er ikke noe problem å gjøre akkurat det. Poenget er i bunn og grunn hva dere ønsker å gjøre ut av aktiviteten. Hva som er ambisjonsnivået. Til sjuende og sist må aktiviteten kunne gi et reelt overskudd på sikt. Ønsker å drive hobby Jeg kjenner til at mange band som ønsker å drive som hobby viser til en paragraf i ei forskrift knyttet til skatteloven der det står: "Som skattepliktig inntekt regnes ikke avkastning av hobbyvirksomhet" (FOR nr 1158, ). Mange band driver i praksis hobbyvirksomhet, og da blir altså spørsmålet: Ønsker bandet å fortsette å drive på denne måten? Hvis svaret er ja, er mye av innholdet i denne håndboka lite relevant. Jeg anbefaler deg uansett å se nærmere på kapitlet på skatt, spesielt når det gjelder eventuell skatt på tilskudd/ stipender. Dersom bandet er hobby så har du ikke skattefradrag, du får ikke pensjonspoeng og du har ingen sosiale rettigheter. Dette betyr kort og godt at du må ha andre inntekter for å sikre deg sosiale rettigheter. I neste eksempel ser du hvordan en del bandmusikere har orientert skattemyndighetene om hobbyinntekter i selvangivelsen. NB! Hvis du mener at det er hobbyinntekter, eller er i tvil om inntekten er skattepliktig, bør du ikke ta det med i en ordinær post i selvangivelsen. Skriv om det rett i samleposten 5.0. Dette har også Skattebetalerforeningen pekt på som viktig. Oppgi hvor mye du hadde i inntekter og utgifter, og skriv at siden du oppfatter det som en hobby, så skal du ikke betale skatt av pengene. NB! Det er ikke sikkert at skattemyndighetene er enige med deg, men hvis du oppgir det på en ordentlig måte blir du i hvert fall ikke automatisk lignet. Eksempel 3: Post 5.0 Tilleggsopplysninger: Jeg har i [årstall] mottatt xxxx kroner for x antall spillejobb(er) for amatørbandet [bandnavn]. Jeg anser dette som hobbyvirksomhet og at jeg ikke skal betale skatt av inntektene. Eventuelle avskrivninger av utstyr, leie av øvingslokale, transport osv. utgjør xxxx kroner. Jeg har også fått en utbetaling fra Tono på kr. xxxx. Dette er for avgifter Tono har innkrevet i forbindelse med at mine verk som jeg har komponert (skrevet tekst og melodi) er blitt spilt. Beløpet vil variere fra år til år ut fra hvor mye mine verk blir framført. Dette er ren hobbyvirksomhet hvor tekstskriving og komponering foregår på fritid. Kommentar: Det er ikke slik at du må gå i underskudd for å få godtatt at dette er hobbyvirksomhet. Sørg for å ha dokumentasjon på utgiftene dine, selv om du naturligvis ikke har bokføringsplikt knyttet til hobbyen. Spørsmålet er deretter om skattekontoret godtar dette. Det er de som avgjør om det er næringsvirksomhet eller hobby du driver. Vær oppmerksom på at du risikerer straffeskatt hvis du ikke oppgir informasjon om inntekt. 9

10 Grensen mellom hobby og næring er ikke klart definert i loven, og det er Skatteetaten som avgjør dette Overgangsordning for deg som er i tvil Hvis du har en hobby som du tjener penger på, og er i tvil om det er skattepliktig virksomhet, kan du bruke skjemaet Oppstart av virksomhet (RF-1298B). Skjemaet finner du på Skatteetaten.no og Altinn.no. Skjemaet er beregnet på deg som er i overgangen mellom hobbydrift og å bli næringsdrivende, når du vet eller er ganske sikker på at du etter hvert vil drive med overskudd. Skjemaet er enkelt, og har tre hoveddeler: 1. Kort beskrivelse av virksomheten. 2. Forventet økonomisk utvikling. 3. Bilagsoversikt. NB! Du er altså ikke bokføringspliktig mens dette ennå er hobbyvirksomhet, men ta vare på og nummerer alle bilag på det du kjøper og alle bilag på inntekter og skriv dem inn i skjemaets bilagsoversikt. Du kan ha en oppstartsperiode på inntil fem år før du kommer til det året da hobbyvirksomheten går over til å bli skattepliktig næringsvirksomhet. årene. NB! Dette betyr at du kan få godkjent inntil fem av de foregående årene som oppstartsår for virksomheten. I så fall kan du få endret ligningen for disse årene, og få fradrag for de reelle oppstartskostnadene. Hva som ligger i overskuddsbegrepet Når skatteetaten vurderer om du driver næring eller ikke, skal de ta utgangspunkt i det reelle overskuddet, og ikke det skattemessige overskuddet: Investeringer fordeles over forventet faktisk levetid. Grunnlagsinvesteringer som ikke verdiforringes skal ikke trekkes fra i det reelle overskuddet, selv om de etter skattereglene kan fradragsføres. Dette kan for eksempel gjelde en del instrumenter. Du som eier skal kunne ha en "rimelig eierlønn". Inntektene skal også være tilstrekkelige til å forrente kapitalen som er bundet. Dette blir betraktet som en kostnad, fordi du ikke får renter på kapitalen som er bundet opp. Skattemyndigheten vil vurdere om virksomheten din kan gi overskudd i framtida. Ifølge Lignings-ABC legger man da vekt på planer for framtidig drift, lengden på planleggingsperioden, hvor konkrete planene er og blant annet om du/virksomheten har gjort innkjøp og utført arbeid. NB! Underskudd i næring kan føres direkte som fradrag i annen inntekt i selvangivelsen din hvis du er selvstendig næringsdrivende/driver enkeltpersonforetak. Når hobbyvirksomheten er blitt så omfattende at du mener at den er gått over til å bli skattepliktig virksomhet, leverer du Næringsoppgave 1 (RF-1275) sammen med selvangivelsen og legger ved skjemaet med bilagsoversikt over hvert av de foregående 10

11 Grunnleggende vilkår for næringsvirksomhet Det er i utgangspunktet fire grunnleggende vilkår for at dere kan kalle det dere driver med for næringsvirksomhet: 1. Foretaket/dere driver for egen regning og risiko: Næringsvirksomhet skal skje for utøverens egen regning og risiko. Skatteetaten anser dette vilkåret som det viktigste og mest grunnleggende når det skal avgjøres om du driver næring eller ikke. For egen regning vil blant annet si at den næringsdrivende selv dekker kostnadene i forbindelse med arbeidet. Det kan f.eks dreie seg om: Kostnader til materialer, Kostnader i forbindelse med anskaffelse, Kostnader til drift, Driftsmidler osv. NB! For egen risiko vil blant annet si at den næringsdrivende har ansvaret for resultatet av oppdraget, for eksempel kan oppdragsgiveren reklamere på resultatet. 2. At virksomheten har en viss varighet og omfang: Enkeltstående mer tilfeldige oppdrag er ikke næringsvirksomhet. Eks: En som påtar seg å dele ut reklamemateriell i postkasser for en forretning vil være lønnstaker. 3. At den er egnet til å gi økonomisk overskudd: Virksomheten må være egnet til å gi økonomisk overskudd. Etter dette vilkåret trenger det ikke være overskudd på kort sikt, hvis det kan forventes overskudd over tid. 4. At det er aktivitet (egen eller via ansatte): Virksomheten må innebære aktivitet. En passiv kapitalplassering er ikke næringsvirksomhet. Utleie av egen bolig er et eksempel på dette. En næringsdrivende behøver ikke være aktiv selv, men kan for eksempel ha ansatt som utfører arbeidet. Når det er uklart om det er lønn eller næring I noen tilfeller kan det være uklart om det er næringsvirksomhet eller arbeid for lønn utenfor virksomhet som drives. NB! Her er det altså ikke snakk om hobby, men om oppdragsgiveren skulle ha betalt ut honoraret som lønn, med alt det innebærer av skattetrekk og arbeidsgiveravgift. I slike tilfeller vil spørsmålet om du driver for egen regning og risiko være avgjørende. I Lignings-ABC listes det opp følgende eksempler på momenter som kan trekke i retning av at det er virksomhet: Du/ditt foretak står ansvarlig overfor oppdragsgiveren for arbeidsresultatet, slik at han har reklamasjonsansvar Du har flere oppdragsgivere samtidig eller etter hverandre Oppdragsgiver dekker ikke dine kostnader i tillegg til godtgjørelsen for selve arbeidet Oppdraget omfatter bare et bestemt arbeid Oppdraget er ikke bare tidsavgrenset Du har ikke krav på flere oppdrag fra oppdragsgiver Du har ikke krav på lønn etter at oppdraget er avsluttet Avregning skjer i fast beløp og ikke per time eller dag Du har rett til å stille med andre enn seg selv personlig For bierverv; at du for øvrig er næringsdrivende Du har eget kontor/produksjonslokaler, Du har egne materialer, Du har egne driftsmidler, Du har egne ansatte mv. Oppdragsgiver har ikke faglig instruksjonsmyndighet over hvordan oppdraget skal utføres Oppdragsgiver har ikke administrativ instruksjonsmyndighet over hvordan oppdraget skal utføres 11

12

13 3. De viktigste selskapsformene Enkeltpersonforetak (ENK) Enkeltpersonforetak er næringsvirksomhet som drives for en enkelt persons regning og risiko. Personen har det fulle og hele økonomiske ansvaret for virksomhetens forpliktelser, og det skilles ikke mellom personens private og næringsrettslige ansvar. Kan også ha ansatte. Hadde betegnelsen enkeltmannsforetak fram til Aksjeselskap (AS) Et aksjeselskap er et selskap hvor ingen av eierne (aksjonærene) har personlig ansvar for selskapets forpliktelser. Selskapet er en selvstendig juridisk enhet. Eierne i aksjeselskapet har i utgangspunktet bare mulighet til å tape aksjeinnskudd som er skutt inn i selskapet. Kreditorene kan bare gå til selskapet med sine krav. Derfor er det en rekke regler i aksjeloven som begrenser eiernes adgang til å ta penger ut av selskapet. Kan ha ansatte. Samvirkeforetak (SA) Med samvirkeforetak menes en sammenslutning med hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser ved at disse deltar i foretakets virksomhet enten som forbrukere, leverandører eller på lignende måte. Avkastningen, bortsett fra en normal forrentning av eventuell innskutt kapital, blir stort sett værende i virksomheten eller fordelt mellom medlemmene på bakgrunn av deres omsetning i foretaket. Ingen av medlemmene bærer personlig ansvar for foretakets forpliktelser. Lignes som AS, men har ingen spesielle krav til oppstartskapital. En svært aktuell måte å organisere virksomheten på for band. Ansvarlig selskap (ANS eller DA) Et ansvarlig selskap er en sammenslutning hvor to eller flere eiere (deltakere) samlet eller hverfor seg har et ubegrenset personlig ansvar for virksomhetens gjeld. Må være minst to medlemmer, som enten er ansvarlige for alle forpliktelser (ANS) eller en andel av forpliktelsene (DA). Norskregistrert utenlandsk foretak (NUF) Et utenlandsk foretak som ønsker å drive virksomhet i Norge, kan registrere en filial/avdeling av det utenlandske foretaket i Norge. Det stilles ingen konkrete krav til hvilken type utenlandsk foretak som kan registrere seg i Norge. Både foretak med og uten begrenset ansvar for eierne eller deltagerne kan registrere seg. Svært få velger denne etter endringer for norske AS. 13

14 Enkeltpersonforetak Enkeltpersonforetak (ENK) er en enkel, ubyråkratisk og fleksibel måte å drive næringsvirksomhet på. Du er ikke ansatt i foretaket, men tar ut lønn i form av privatuttak fra overskuddet i foretaket. Du kan kombinere med fast jobb hos en arbeidsgiver. Vær klar over risikoen når du driver ENK. Dersom enkeltpersonforetaket ditt går dukken har dette konsekvenesr for privatøkonomien. Eventuelle kreditorer kan gå etter både privat bolig og andre private eiendeler for å få dekket sine krav. Tommelfingerregelen er at du bør vurdere å starte for eksempel aksjeselskap hvis du skal drive virksomhet med stor økonomisk risiko (investeringer, ansatte osv.) Hvis ektefellen din arbeider for deg i ditt enkeltpersonforetak, får ikke han/hun status som ansatt. Ektefellens andel av overskuddet blir behandlet som næringsinntekt, på linje med din andel. Egne barn som arbeider i enkeltpersonforetaket blir imidlertid betraktet som ansatte. Det blir også samboere. Aksjeselskap Myndighetene har gitt uttrykk for at de har ønsket å bremse veksten av NUF. Ett av virkemidlene var å sette ned kravet til aksjekapital for norske aksjeselskaper. Dette har ført til at kravet til minste aksjekapital er redusert fra til kroner. NB! Du kan bruke av de kronene når du skal dekke omkostningene til stiftelsen av AS-et. Dette betyr at du kan sitte igjen med fra til kroner i reell aksjekapital. NB!NB! Aksjeloven stiller fortsatt krav om at egenkapitalen i selskapet er forsvarlig ut fra omfang og risiko. Sammen med bortfallet av revisjonsplikten, har dette gjort at flere miniforetak nå velger aksjeselskap framfor NUF og ENK. Reduksjonen av aksjekapitalkravet var en tydelig endring, men sommeren 2013 kom det enda flere endringer. Selv om aksjeloven fortsatt er mest tilpasset de store aksjeselskapene, er det nå blitt lettere for de aller minste. Her er noen av de viktigste endringene: Alle AS kan ha styre med kun en person og det er ikke lenger krav om varamedlemmer til styret. Ikke krav om daglig leder, uavhengig av størrelsen på selskapets aksjekapital. Ikke lenger noen tilfeller hvor selskapet må sende melding til Foretaksregisteret når selskapet skal dele ut utbytte eller gi konsernbidrag. Generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til å dele ut utbytte. Fullmakten må meldes til Foretaksregisteret. Nye regler for hvordan generalforsamlingen i selskapet kan avholdes, og færre krav til innholdet i vedtektene. 14

15 Derfor: Hvis du har en næringsvirksomhet uten store investeringer og personlig risiko, og som du har tenkt å ha som levebrød for deg selv, er Enkeltpersonforetak et godt alternativ. Står du foran store investeringer, tar stor risiko og har planer om å vokse, bør du vurdere Aksjeselskap. Enkeltpersonforetak er bra for musikere, men foretaksformen i neste avsnitt er svært interessant for band, fordi du kan kombinere drift av ENK med ENK-ets medlemskap i et samvirkeforetak. Dermed kan du gjøre individuelle prosjekter gjennom ENK-et og fellesprosjekter som en del av bandet (samvirkeforetaket). sammen ut fra prinsippet om medlemskap, og er kjent fra store organisasjoner som Coop. Men det er også mange små aktører som driver næring som samvirkeforetak, blant annet konsulentforetak, bygdeservice, omsorgs- og terapitjenester og barnehager. Det er heller ikke noe i veien for at et band kan organiseres som et samvirkeforetak. Eksempel: 5 bandmedlemmer driver hvert sitt enkeltpersonforetak. Bandet driver de som et samvirkeforetak. Målet med et samvirkeforetak er brukernytte. I dette ligger det at overskudd fordeles blant brukerne på bakgrunn av omsetning gjennom foretaket. Det er ingen eksterne investorer som krever avkastning på kapitalen de har skutt inn (som i et AS med eksterne eiere). I og med at det ikke kreves aksjekapital, er det enkelt og billig å etablere foretaket, og det er lett å gå inn og ut av det. Dette kan være f.eks. ved skifte av bandmedlemmer. Det er en god organiseringsform når dere har som mål å oppnå noe gjennom virksomheten, og når målet ikke er avkastning på innskutt kapital. Ikke krav om aksjekapital Samvirkeforetak (SA) kan være et godt alternativ til aksjeselskap (AS), ettersom det i et SA ikke stilles krav til innskutt kapital. På dette punktet har forøvrig SA og AS nærmet seg hverandre. Kravet til aksjekapital i AS ble redusert fra til kroner fra 1. januar Samvirkeforetak Samvirkeforetak (SA) er en aktuell selskapsform hvis du planlegger å starte noe sammen med andre. Spesielt hvis virksomheten er lite kapitalkrevende. For band med ambisjoner om å drive næring er dette er en svært aktuell måte å organisere virksomheten på. Samvirkeforetak som selskapsform ble lettere tilgjengelig etter at samvirkeforetak fikk sin egen lov for noe år siden (2008). Betegnelsen samvirkeforetak innebærer at man driver noe NB! Det er naturligvis åpent for å skyte inn kapital også i et SA, men hvis foretaket har inntekt fra første stund og har lave investeringsbehov er dette sannsynligvis ikke nødvendig. Samvirkeforetaket har samtidig mange av de samme fordelene som et AS, blant annet at det er et eget skattesubjekt. Det vil si at overskuddet ikke blir beskattet med mer enn 28% før medlemmene/eierne tar ut noe av det. Det er også mulig for to eller flere enkeltpersonforetak å stifte et SA. Dette kan være aktuelt hvis enkeltpersonforetakene ønsker å ha en "paraplyvirksomhet" de kan markedsføre seg felles gjennom. 15

16 Viktige momenter Det må være minst to medlemmer i et SA, Disse er kun ansvarlig for innbetalt andel. Her skiller denne formen seg vesentlig fra ANS/ DA. I et SA er det krav om samhandel mellom medlemmene og åpent medlemskap. Det er imidlertid mulig å regulere muligheten til medlemskap gjennom vedtektene, gjennom å stille betingelser som må være saklig begrunnet. Foretaket har registreringsplikt i Foretaksregisteret, og melding skal skje senest tre måneder etter at det er stiftet. Ikke årsregnskapsplikt hvis driftsinntektene er på under to millioner kroner. MEN: Bokføringsplikt er det uansett. Ikke revisjonsplikt hvis driftsinntektene er under fem millioner kroner. (NB! Det er det heller ikke for de fleste små aksjeselskap fra 2011) Det må tas inn i vedtektene hvordan et eventuelt overskudd skal fordeles på medlemmene. Begrenset ansvar overfor kreditorene, begrenset til medlemsinnskudd. Medlemsinnskuddet er ofte av symbolsk art, men samvirkeforetaket må sørge for forsvarlig egenkapital. Det er ingen spesifikk sum for dette, men foretaket skal kunne oppfylle forpliktelsene overfor kreditorene. Samvirkeforetak skal levere "Selvangivelse for aksjeselskap mv." (RF-1028) med vedlegg i forbindelse med årsoppgjøret. Ansvarlig selskap (ANS/DA) Selskapsformen Ansvarlig selskap (ANS) og varianten Delt ansvar (DA), innebærer at to eller flere driver en virksomhet sammen. NB! Deltakerne kan være både enkeltpersoner og juridiske personer. Dette betyr at f.eks. 5 enkeltpersonforetak eller 2 privatpersoner og 3 AS kan være deltakere. I et ANS er deltakerne solidarisk ansvarlige for alle forpliktelsene i selskapet, mens deltakerne i varianten DA er ansvarlig for forpliktelsene begrenset til den aktuelle eierandelen den enkelte har. Eksempel ANS: Alle deltakerne (f.eks. 5 bandmedlemmer) har personlig ansvar for hele gjelden til selskapet. Hvis én av dere ikke kan betale, kan kreditor (den dere skylder penger) kreve at hvem som helst av de andre betaler. Eksempel DA: Her har deltakerne et personlig samlet ansvar for alt som selskapet skylder. Forskjellen fra ANS er at hver deltaker ikke kan belastes for mer enn sin eierandel. Hvis 5 bandmedlemmer har en eierandel på 20 prosent hver, kan kreditor kreve at den enkelte deltaker dekker maks 20 prosent av gjelda. Dette gjelder selv om noen av de andre deltakerne ikke kan gjøre opp for seg. Sykepenger og dagpenger Som deltaker i et ansvarlig selskap (ANS eller DA) har du samme sykepengerettigheter som selvstendig næringsdrivende, og du har heller ikke krav på dagpenger ved arbeidsledighet. Les mer om dette i kapittel 13. NB! Hvis du ikke er deltaker, men ansatt i et ANS/DA, har du naturligvis samme rettigheter som andre lønnstakere. Du registrerer et samvirkeforetak via Samordnet registermelding hos Altinn.no. 16

17 4. Beste selskapsform for band Hvilken selskapsform er den beste for akkurat deg og bandet? Det er flere å velge mellom, men jeg har allerede røpet at jeg har sansen for samvirkeforetak (SA) i forbindelse med band og andre kreative grupper. Dette er foreløpig en lite brukt selskapsform for mindre foretak, først og fremst fordi de fleste ikke har "oppdaget" den ennå. Det er foreløpig bare registrert noen få tusen SA i Norge. Da samvirkeforetakene fikk sin egen lov for noen år siden, ble det samtidig mer aktuelt for mindre foretak å velge denne måten å organisere virksomheten på. Og hvorfor skal band velge samvirkeforetak? Ikke nødvendig å skyte inn kapital (men hvert enkelt medlem kan for eksempel betale en engangssum på 1000 kroner ved oppstart/innmelding). Begrenset økonomisk ansvar/lav risiko: Den enkelte har ikke ansvar for foretakets gjeld utover innskutt andelskapital, i eksemplet ovenfor: 1000 kroner. Dette i motsetning til i ANS/DA, der du er ansvarlig for alt, eller for en definert andel. Hvis selskapet får et krav mot seg på , og du i et DA eksempelvis er ansvarlig for 25%, må du punge ut med kroner. Lett å administrere hvis noen slutter i bandet og besetningen endres. Lett å utvide besetningen med et nytt medlem. SA har i utgangspunktet åpent og frivillig medlemskap. Det vil si at alle som kan dra nytte av virksomheten kan bli medlem. Loven åpner for å stille betingelser for medlemskap, så lenge det er saklig grunn for det. Slike betingelser kan f.eks. være foretakets kapasitet eller krav til medlemmenes kompetanse. Bandmedlemmene tar ut lønn fra foretaket basert på hva de har generert av inntekter. Bonusutbetaling kan skje etter samme regler som for utbytte i AS (se mer om dette og om når det lønner seg under temaet Skatt). Rettigheter på linje med andre ansatte, (sykepenger, dagpenger osv.) hvis dere velger å være ansatt i foretaket og får utbetalt lønn. Samvirkeforetaket kan også ha næringsdrivende som medlemmer. Eksempel: Hvis 5 bandmedlemmer har hvert sitt enkeltpersonforetak. Utbetaling av andel vil da skje til enkeltpersonforetakene. Dette innebærer svakere rettigheter, men mindre avgifter. Da er det blant annet ikke aktuelt med arbeidsgiveravgift. Ikke plikt til å sende inn årsregnskap til Brønnøysundregistrene hvis salgsinntektene er under 2 millioner kroner per år. Aksjeselskap må sende inn årsregnskap samme hvor stor omsetningen er. Ikke krav om revisor når samlede driftsinntekter er under 5 millioner kroner/år, samme hvor mange medlemmer SA-et har. NB! Et ansvarlig selskap (ANS/DA) får revisjonsplikt hvis det har flere enn fem deltakere. Kan godkjennes som skattefritt selskap: Gjelder hvis formålet ikke er å tjene penger. Dette kan du lese mer om i kapitlet Skatt. 17

18

19 5. Slik starter du et foretak Her finner du framgangsmåten for å komme i gang med de mest sentrale selskapsformene. Enkeltpersonforetak (ENK) Du kan være selvstendig næringsdrivende uten å starte enkeltpersonforetak hvis du selger momsfrie tjenester og/eller egenproduserte varer (innenfor mva-grensen på kroner. Se mer om moms i neste kapittel. NB! Du må registrere et enkeltpersonforetak i Enhetsregisteret hvis du ansetter noen eller blir momspliktig. Dette er gratis. Jeg vil uansett anbefale deg å registrere et enkeltpersonforetak hvis du ønsker å være selvstendig næringsdrivende. Registreringen gir deg et organisasjonsnummer, som kunder ofte etterspør. NB! For å få tilgang til.no-domener må du også ha et organisasjonsnummer. Hvis enkeltpersonforetaket skal videreselge innkjøpte varer eller har minst 5 ansatte, må det registreres i Foretaksregisteret. Det koster kroner hvis du registrerer foretaket elektronisk i Foretaksregisteret. Bruker du papirmetoden koster det kroner. Tips 1: Mange opplever å bli nedringt av selgere etter registrering. Hvis du vil unngå dette, kan du la være å legge inn et telefonnummer. Du har ingen plikt til å oppgi verken telefonnummer eller e-postadresse. Tips 2: Du kan eventuelt la være å fylle inn telefonnummer, og bare fylle inn en personlig epostadresse. Da er det ikke fritt fram å sende tilbud via epost, i henhold til markedsføringsloven, selv om mange gjør det likevel... Slik registrerer du ENK-et Bestem dato for start av foretaket. Du registrerer enkeltpersonforetaket elektronisk via Altinn.no. Klikk på skjemaet Samordnet registermelding. Velg en av innloggingsmetodene. Velg "Ny enhet". Velg "Enkeltpersonforetak". NB! Husk å velge riktig alternativ under "Merverdiavgiftsregisteret". Her får du også spørsmål om foretaket skal registreres i Foretaksregisteret. Følg de videre anvisningene i skjemautfyllinga. Når du kommer til "Revisor/ regnskapsfører" må du fylle inn opplysninger om regnskapsfører, dersom du skal kjøpe tjenesten (du kan også ta deg av bokføringa selv). Revisor trenger du normalt ikke. På siden "Prokura" er det for de fleste enkeltpersonforetak ok å velge "Nei" på spørsmålet om det skal registreres prokura for enheten. Før du sender registreringa elektronisk, blir den automatisk kontrollert. Du vil få beskjed hvis det er mangler eller feil i utfyllinga, og det er ikke noe problem å gå fram og tilbake i skjemautfyllinga. Du kan også lagre skjemaet, og vente med å sende det inn. Helt til slutt kommer du til sida "Send til signering". 19

20 Samvirkeforetak (SA) På nettstedet Samvirke.org finner du mye informasjon om samvirkeforetak, og også maler dere kan ta i bruk, blant annet mal for vedtekter og stiftelsesdokument. Utarbeide vedtekter På Samvirke.org finner du en standardmal for vedtekter i et samvirkeforetak. Jeg anbefaler dere å bruke denne malen, men å tilpasse den etter deres behov. Ferdig utarbeidede vedtekter skal legges ved stiftelsesdokumentet ved registrering av foretaket. Dette er minimumskravene til vedtektene: Foretakets navn. Kommunen der foretaket har sitt forretningskontor. Størrelsen på eventuelle andelsinnskudd, om de skal forrentes, og om de skal betales tilbake ved utmelding. Om det skal betales medlemskontingent. Hvordan årsoverskuddet skal kunne anvendes. Antall eller det laveste og høyeste antall styremedlemmer (i et band er det naturlig at alle utgjør styret). Hvilke saker som skal opp på årsmøtet. Hvordan nettoformuen skal fordeles ved oppløsning. I tillegg er det aktuelt å ta med noe om medlemmenes rettigheter og plikter og eventuelle muligheter for overgang av medlemskap. NB! Det er også i vedtektene du tar inn bestemmelser som regulerer slik at det ikke er fritt fram for alle å melde seg inn. Dette kan f.eks. være noe sånt som: "Foretaket skal bestå av maksimum 1 bassist, 1 trommeslager, 1 gitarist og 1 vokalist." Dette går på vilkår for medlemskap (jf. samvirkeloven 14). Poenget er at vedtektene bør være tydelige og presise, slik at det ikke oppstår misforståelser. Pass likevel på at de ikke blir for detaljert. Ha mal for stiftelsesdokument klar Selve stiftelsesdokumentet skal fylles ut på stiftelsesmøtet (som kommer senere), men ha gjerne så mye som mulig klart før møtet. Igjen anbefaler jeg dere å ta utgangspunkt i malen som ligger på Samvirke.org. Hvis dere skal ha tinginnskudd Jeg har tidligere pekt på at det ikke er noen spesielle krav om å skyte inn kapital i et samvirkeforetak, men hvis noen av dere skal bidra med tinginnskudd (for eksempel instrumenter, maskiner etc), må dere sette opp, datere og signere en åpningsbalanse. Husk at verdien skal være reell. Det enkleste er å unngå tinginnskudd. Stiftelsesmøte Når dere har alt klart, innkaller dere til stiftelsesmøte. Både fysiske personer og juridiske personer kan være stiftere. Det vil si at både enkeltpersoner, enkeltpersonforetak, aksjeselskap og andre foretak kan være med på å stifte et samvirkeforetak. Eksempel: Hvis et band med fem medlemmer skal stiftes som samvirkeforetak: Sørg for at alle fem får innkalling og alle sakspapirer som nevnt tidligere. Eksempel på sakliste: 1. Godkjenning av innkalling. 2. Valg av møteleder og referent. 3. Godkjenning av sakliste. 4. Gjennomgang av organisasjonsform, formål og vedtekter. 5. Drøfting av økonomiske forhold (bla størrelsen på andelskapital, antatte etablerings- og driftskostnader mm. 6. Vedtak om stiftelse av foretaket. 7. Vedtak om navn. 8. Tegning av medlemskap. 9. Fastsettelse av andelskapital. 10. Fastsettelse av vedtekter for foretaket. 11. Valg av leder (en i bandet). 12. Valg av x styremedlemmer (resten av bandet). 13. Valg av revisor (unødvendig ved omsetn. under 5 mill/år) 14. Godkjenning av stiftelsesdokument. Registrering av Samvirkeforetak Samvirkeforetaket må registreres i Foretaksregisteret. NB! Dette må skje innen tre måneder etter at stiftelsesdokumentet er underskrevet. For å registrere samvirkeforetaket går dere inn på Altinn.no og finner "Samordnet registermelding". Følg 20