Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Fordelingspolitikk

Transkript

1 Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Hilde Bojer folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 27. oktober 2011

2 Sosialforsikring: kort repetisjon Sosialforsikring og fordeling Måling av ulikhet Måling av inntekt Mange slags ulikhet Fattigdom Noen internasjonale tall Virkemidler i fordelingspolitikken Noen problem

3 Sosialforsikring: kort repetisjon Sosialforsikring i Norge 3 Sosialforsikring kaller vi offentlige utgifter som dekker tap av inntekt ved sykdom, uførhet, arbeidsløshet, alderdom. Offentlig, subsidiert, helsepleie er også en form for sosialforsikring. Sosial sikkerhet utgjør 39 pst av offentlige utgifter Helsepleie utgjør 16,5 pst De viktigste sosiale forsikringsordningene er alderspensjon, uførhetspensjon, sykepenger og dagpenger under arbeidsløshet. Størrelsen på utbetalingene er bestemt av tidlgiere inntekt, og for alderspensjonen, opptjeningstid. Alderspensjon og uførepensjon har likevel et gulv, et minstebeløp som er uavhengig av tidligere inntekt: minstepensjonen.

4 Sosialforsikring: kort repetisjon Hvorfor sosialforsikring? 4 Vi antar at de fleste mennesker ville ønske å forsikre seg mot utgifter ved sykdom, og mot tap av inntekt, såfremt det eksisterer et marked, og såfremt de har råd. Men det er ikke alltid det finnes et marked. Videre er offentlige forsikringsordninger på noen områder mer effektive enn private.

5 Sosialforsikring: kort repetisjon Risikoaversjon og forsikring 5 En person er risikoavers hvis hun foretrekker 50 sikre kroner framfor et lottteri med 50 kroner i forventet (gjennomsnittlig) gevinst. (aversjon= motvilje) Motstykket er at den riskoaverse vil ønske å forsikre seg mot tap: Dvs ta et sikkert tap av en liten sum (forsikringspremien) nå framfor å ta et usikkert, men stort tap i framtiden.

6 Sosialforsikring: kort repetisjon Noen problemer i privat forsikring 6 For at et forsikringsselskap skal kunne drive med overskudd, må disse betingelsene være oppfylt: Begivenhetene må være uavhengige av hverandre Risikoen (sannsynligheten for at skaden skal intreffe) må være kjent Ikke uavhengige begivenheter: Konjunkturarbeidsløshet, epidemier, naturkatastrofer Ukjent sannsynlighet: assymmetrisk informasjon

7 Sosialforsikring: kort repetisjon Assymmetrisk informasjon. 1 7 Assymmetrisk informasjon er: en markedsdeltaker vet mer enn en annen om forhold som angår dem begge. Forekommer spesielt i helseforsikring, og når forsikringstager selv kan påvirke risikoen. Premien for en forsikring er bestemt av risikoen og potensiell kostnad. For en hvilken som helst premie kan det forekomme at bare de forsikrer seg som har risiko lik eller høyere enn den premien er kalkulert for, hvis forsikringsselskapet ikke kjenner risikoen for hver enkelt. Kalles Uheldig utvalg (Adverse selection)

8 Sosialforsikring: kort repetisjon Assymmentrisk informasjon 2 8 Atferdsrisiko: Forsikringen påvirker atferden til forsikringstaker, som øker risikoen. Moral hazard Offentlig, tvungen forsikring løser problemet med uheldig utvalg: alle må forsikre seg, også de med lav risiko. Denne løsningen sparer også administrasjonsutgifter, spesielt til å samle inn opplysninger om forsikringstakerne. I denne forstand: offentlig, tvungen sosialforsikring er mer effektive enn private ordninger. Problemet atferdsrisiko løses ikke ved tvungen forsikring.

9 Sosialforsikring: kort repetisjon Atferdsrisiko 9 Bekymring ved sykelønn, dagpenger under arbeidsløshet, uførhetspensjon, alderspensjon, overgangsstønad for enslige forsørgere

10 Sosialforsikring: kort repetisjon Offentlig alderspensjon 10 Offentlig alderspensjon er normalt indeksregulert: satsene øker i takt med inflasjon Kan ikke gjøres for private pensjonsforsikringer Bekymring: økende utgifter pga lengre levetid Ikke bare flere eldre, men flere gamle eldre

11 Sosialforsikring og fordeling Sosialforsikring og fordeling 11 Sosialforsikring er en omfordeling fra personer med lav til personer med høy risiko. (Rettferdig?) Finansieres normalt ved skatt, og er derfor i noen grad omfordeling fra høyere til lavere inntekter. MEN: Sikring ved inntektstap (sykdom, uførhet, alder) er avhengig av tidligere inntekt. Alderspensjon også av opptjeningstid i arbeidslivet Minstepensjonen avhenger ikke av tidligere inntekt, og er sterkt omfordelende.

12 Hvorfor fordelingspolitikk? 12 Sosialforsikring dekker de vanligste og tradisjonelle årsakene til fattigdom Trenger vi fordelingspolitikk i tilegg?

13 Måling av ulikhet Ginikoeffisent for personer ,35 0,3 0,25 Serie1 0,2 0,15 0,1 Kilde: SSB

14 Måling av ulikhet Om figuren 14 Figuren viser inntektsulikhet i Norge fra 1983 til siste år vi har statistikk for, Den viser ulikhet i Husholdningsinntekt etter skatt og per forbruksenhet Enhetene er personer. NB Toppen i 2005 skyldes omlegging av skatteregler for aksjeutbytte. For å forstå figuren: Valg av ulikhetsmål Valg av inntektsbegrep

15 Måling av ulikhet Måling av ulikhet Et ulikhetsmål beregnes ved hjelp av alle inntektene: det er en statistisk observator. (analogt til gjennomsnitt) Et ulikhetsmål er lik 0 hvis alle inntekter er like. En overføring fra høyere til lavere inntekt reduserer ulikhetsmålet. Ginikoeffisienten er det vanligst brukte ulikhetsmålet, men langt fra det eneste.

16 Måling av ulikhet Lorenzkurven 16 Ginikoeffisienten bygger på Lorenzkurve. I 2005 tjente de rikeste 1 pst av inntektstakerne nesten 15 pst av de totale inntektene. Lorenzkurven er en grafisk framstilling av sammenhengen mellom andel inntektstakere og andel av total inntekt. Den begynner med de laveste inntektene. Kan skrives L(u), hvor u er en andel av inntektstakere, og L(u) viser andelen av inntekt som tjenes opp av de u med lavest inntekt.

17 Måling av ulikhet Lorenzkurven 17

18 Måling av ulikhet Ginikoeffisienten 18 Ginikoeffisenten G = 2A hvor A er aealet mellom Lorenzkurven og likhetskurven. 0 G 1.

19 Måling av inntekt Måling av inntekt 19 Inntekt: Kapitalinntekt 8 %, næringsinntekt 6%, lønnsinntekt 67 %, overføringer 19 ( ) Bruttoinntekt: før fradrag Samlet inntekt Inntekt etter skatt Husholdningsinntekt: summen av inntektene til hvert medlem av husholdningen

20 Måling av inntekt Forbruksenheter 20 Forbruksenheter (equivalent adult scales) måler størrelsen på husholdningen, hensyn tatt til stordriftsfordeler De to vanligst brukte er EU-skala: (n), n like antall personer Og OECD-skala: 1, 0,7 0,5. Husholdningsinntekt etter skatt per forbruksenhet Forutsetter lik fordeling mellom medlemmene av husholdningen

21 Mange slags ulikhet Individuell inntektsulikhet Alle Menn 30 Kvinner Kilde: Bojer Ulikhetsmål: GEM Inntektsbegrep: bruttoinntekt

22 Mange slags ulikhet Kvinners inntekt 22 Kvinners relative inntekt Kvinners relative inntekt Alle Pensjonister Ansatte Kilde: Bojer Bruttoinntekt

23 Fattigdom Hva er fattigdom? 23 To mulige definisjoner av fattigdom, eller fattigdomsgrense: Absolutt: Utgift til et minmum av goder, korrigert for prisstigning (USA) 1 (2) dollar per dagen per person ( FN) Relativ: En viss prosent av medianinntekten i befolkningen 40, 50 og 60 prosent er typisk. Medianinntekten deler befolkningen i to like deler, slik at halvparten har mindre, halvparten mer enn medianinntekten. NB Det er IKKE teknisk Umulig å avskaffe relativ fattigdom. SSB: vedvarende lavinntekt: under lavinntektsgrensen i minst tre år.

24 Fattigdom Andel fattige i Norge OECD EU Kilde: SSB Offisiell betegnelse: vedvarende lavinntekt, dvs

25 Noen internasjonale tall Noen internasjonale tall 25 Land - År Gini Fattigdomsrate Danmark 04 0,23 5,6 Finnland 04 0,25 6,5 Frankrike 00 0,28 7,5 Tyskland 04 0,28 8,5 Nederland 04 0,26 6,3 Norge 04 0,26 7,0 Sverige 04 0,24 5,6 UK 04 0,35 11,6 USA 04 0,37 17,3 Ikke helt de samme definisjonene som SSB bruker, spesielt ikke for fattigdom som er målt bare for det året. Kilde: Luxembourg Income Studies

26 Virkemidler i fordelingspolitikken Virkemidler i fordelingspolitikken 26 Sosialforsikring Barnetrygd, kontantstøtte Sosialhjelp Skattepolitikk Tariffoppgjør, inntektspolitisk samarbeid

27 Noen problem Noen problem i fordelingspolitikk, overføringer Virkning på yrkesdeltaking, arbeidstid 2. Penger eller naturalia? 3. Inntektsprøvde eller universelle ytelser?