Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet

Transkript

1 Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Hilde Bojer 11 desember 2007

2 INNHOLD Om liberalisme Hva er velferdsstat? Velferdsstat som forsikring Argumenter mot velferdsstaten Velferdsstat og rettferdighet

3 Om liberalisme Om liberalisme Liberal: Plass til mange ulike livssyn og levemåter (John Rawls) Liberalistisk: Minst mulig stat (Civita) Liberalistenes viktigste argument: Staten har enerett til vold og tvang. Siden tvang i seg selv er et onde: begrens staten mest mulig.

4 Om liberalisme Om frihet Den klassiske formuleringen: Enhver har skal ha frihet til å forfølge sine egne mål for livet så langt denne friheten ikke går ut over andres tilsvarende frihet! Det er ikke bare staten som begrenser friheten vår: Eksempler: familien, arbeidsplassen og økonomien: fattige har ikke mye frihet!

5 Hva er velferdsstat? Hva er velferdsstaten? Velferdsstaten = Offentlig betalte og fordelte individuelle goder. Vi skjelner mellom: Fellesgoder (kollektive goder): (udelelige) Forsvar, rettsvesen, flyplasser Individuelle goder: (som kan fordeles) mat, klær, helsestell, forsikring

6 Hva er velferdsstat? Markedet kan ikke forsyne oss med fellesgoder av rent tekniske grunner Det er stort sett ingen politisk uenighet om at disse skal være finansiert av det offentlige (stat, kommune). Individuelle goder produseres og fordeles for det meste effektivt og godt av markedet (Mat, klær, vaskepulver, juletrær)

7 Velferdsstat som forsikring Men det finnes viktige unntak: Trygder (Sosial forsikring) Helsepleie Undervisning Disse tre er enkeltvis og til sammmen de største utgiftspostene på offentlige budsjett. Over 70 pst til sammen

8 Velferdsstat som forsikring Trygder og helsepleie = sosial forsikring I Norge er alle mennesker, store og små, medlemmer av folketrygden. De som arbeider og tjener penger betaler en medlemsavgift (en skatt) som er obligatorisk. Vi kan betrakte dette som en obligatorisk forsikring. Folketrygden erstatter midlertidig eller varig tap av inntekt (og dekker ekstra utgifter)som skyldes Alderdom Uførhet Sykdom Arbeidsløshet

9 Velferdsstat som forsikring Disse trygdene er en form forsikring fordi de dekker tap ved en risiko: Risiko for å bli syk, ufør, arbeidsløs, Risiko for å leve lenge! (jo lengre du lever, jo mer sparepenger trenger du for å ha noe å leve av!)

10 Velferdsstat som forsikring Om privat forsikring Hvis ikke folketrygden eksisterte, ville de fleste velge å forsikre seg privat. Slike private ordninger ville bli dyrere og mindre effektive enn de offentlige. Hvorfor? Eksempel: Privat sykeforsikring i USA. (Dekker utgifter til lege, sykehus m.v.) USA s helsevesen er verdens dyreste (verdens høyeste utgifter per innbygger) Men det er ikke verdens beste bedømt etter resultat: USA har verken særskilt høy levealder eller særskilt lav barnedødelighet og har f.eks. ikke spesielt mange sykehussenger per innbygger

11 Velferdsstat som forsikring Hvorfor er USA s helsevesen dyrt og dårlig? En viktig grunn: store kostnader ved administrasjon (forsikringselskapene): Individuelle kontrakter (sykehus og leger): Hver pasient sin forsikringsordning Alt dette papirarbeidet er nødvendig for å sikre lønnsomhet i forsikringsselskap og sykehus. Forsikringen må ikke være for dyr for dem med liten risiko (siden de kan velge ikke å forsikre seg) Men heller ikke for billig for dem med høy risiko, for da går selskapet med tap.

12 Velferdsstat som forsikring Folk har ulik risiko for å bli syke, og ulike økonomisk evne til å tegne forsikring, derfor blir premiene og ordningene ulike. Jfr: Bilforsikring, alle bonuser og særordninger. Det finnes tilfelle hvor lønnsom privat forsikring rett og slett er umulig. Eksempel: arbeidsløshet Eksempel: indeksregulering av alderspensjon

13 Velferdsstat som forsikring Fordeler med offentlige ordninger Det offentlige kan skjære gjennom og ha en standardpremie og en standard kontrakt, lik for alle. -Forenkling og effektivisering Liknenede argument gjelder øvrig sosialforsikring Spesielt kan det offentlgie dermed forsikre også folk som ikke kan få privat forsikring, og forsikre mot uhell som markedet ikke kan forsikre mot (arbeidsløshet)

14 Velferdsstat som forsikring Hvis vi fikk en stor skattelette og folketrygden ble redusert ville de fleste tegne dyrere og dårligere private forsikringer Enkelte ville ikke ha råd, og dermed falle utenfor - slik mange gjør i USA.

15 Velferdsstat som forsikring Hvem faller utenfor hos oss? Sykepenger og dagpenger under arbeidsløshet må være opptjent: går bare til yrkesaktive. Det samme gjelder foreldrepermisjon. Dagpenger under arbeidsløshet gjelder en begrenset periode Langtids arbeidsløse og folk som ikke tidligere har hatt lønnet arbeid, eller vært lenge borte (ungdom, noen kvinner, innvandrere, asylsøkere) har ingen rett til inntekt. Fattige i Norge er enten uten heltids lønnet arbeid eller har svært mange barn. Enslige mødre er en stor gruppe. Vi har (foreløpig) ingen working poor.

16 Velferdsstat som forsikring Alderspensjon og uførepensjon: minstepensjon for alle, er ikke opptjent. (En viktig grunn til lite fattigdom)

17 Argumenter mot velferdsstaten Vi skjelner mellom universelle og inntektsprøvde ordninger. Universelle ordninger - ikke inntektsprøvde Behovsprøving misvisende uttrykk (Uførepensjon og alderpensjon er behovsprøvd - men ikke inntektsprøvd) Kritikken går oftest på at ordninger er universelle

18 Argumenter mot velferdsstaten Argumentene mot velferdsstaten Argumenter mot universelle ordninger: 1. For dyre 2. Tvang - ikke valgfrihet 3. Omfordeler ikke 4. Spesielt: avskaffer ikke fattigdom 5. belønner for ikke å arbeide

19 Argumenter mot velferdsstaten Alternativ: Private ordninger + statlig for de fattige (inntektsprøvde) Statlige minsteordninger med privat ekstra

20 Argumenter mot velferdsstaten Argument 1: For dyre: feil. De mener: for store utgifter for offentlige budsjett Altså: for høye skatter Argument 2: Tvang. Riktig. Men bare gyldig i forhold til dem som ville valgt ikke å forsikre seg i det hele tatt hvis de kunne velge

21 Argumenter mot velferdsstaten Argument 3: Omfordeler ikke Det er de samme som betaler inn som får utbetalt: altså trygdene går ikke fra de rike til de fattige. Men i all forsikringer det de som betaler inn premie som også får erstatning. Det er omfordeling fra dem med lav risiko til dem med høy risiko Og en viss omfordeling fordi premien er en prosent av inntekten og helsestell, alderspensjon og uførepensjon omfatter absolutt alle.

22 Argumenter mot velferdsstaten Argument 4: Avskaffer ikke fattigdom Land med generøse universelle ordninger har langt mindre fattigdom enn land med såkalt selektive ordninger, f eks Storbritannia. Argument 5 Belønner for ikke å arbeide: Norge har verdens høyeste andel ev befolkningen i lønnet arbeid (yrkesdeltaking) Vi har også mange med uførepensjon, og mange med rett til uførepensjon, og høy aldersgrense

23 Argumenter mot velferdsstaten Problemene med inntektsprøvde ordninger Når ikke alle de skal (ex bostøtten) Tungvinte å administrere Skaffer fattigdomsfeller ex: høy marginal saktt for enslige mødre

24 Argumenter mot velferdsstaten Spesialordninger for fattige: har det med å bli dårlige (ex med sykeforsikring for fattige i USA)

25 Velferdsstat og rettferdighet Velferdsstat og rettferdighet Et viktig rettferdsprinsipp er likhet i muligheter. Gratis utdanning og et (nesten) gratis offentlig helsevesen er nødvendige betingelser avgjørende for at folk skal kunne delta i arbeidslivet.