Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid?

Transkript

1 En presentasjon fra NOVA Direktør Kåre Hagen Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid? Innlegg på VOX Norskkonferansen 2015, Oslo kongressenter 28. April PAGE 1

2 En presentasjon fra NOVA Aldri før har så mange hatt så mye fri tid Menn Kvinner Tid i lønnsarbeid i prosent av levetid 150 år med Lengre utdanning Kortere arbeidsår Kortere arbeidsuke Tidligere pensjonering Senere død PAGE 2

3 En presentasjon fra NOVA I verdens beste land å bo i 1. Arbeid og inntekt 2. Muligheter i livet 3. Styresett 4. Utdanning 5. Helse 6. Sikkerhet og trygghet 7. Personlig frihet 8. Sosial kapital Og alle de nordiske land blant de 8 beste.. Kilde: PAGE 3

4 En presentasjon fra NOVA Hvordan har dette vært mulig? Arbeid for svært mange Trygd for resten.. Lik rett til utdanning, helse- og omsorgstjenester Likestilling Små forskjeller Svak statsmakt PAGE 4

5 En presentasjon fra NOVA Hvordan har dette vært mulig? EN FRIKOBLING AV ARBEID OG INNTEKT Arbeid for svært mange Trygd for resten.. DEMOKRATISK STYRT, SKATTEFINANSIERT TJENESTEYTING TIDLIG DEMOKRATI, INDUSTRIALISERING Lik rett til utdanning, helse- og omsorgstjenester Likestilling Små forskjeller Svak statsmakt PAGE 5

6 Arbeiderspørsmålet - The social question - Die Arbeiterfrage Hvordan håndtere den sosiale usikkerhet som det nye industrisamfunnet skaper? PAGE 6

7 Det britiske svaret Hvor Hva Hvorfor Britisk (fra 1840-tallet) Fattigforsikring Økt ulikhet effektivitet Den liberalistiske ideologi: Mennesker skyr arbeid, inntekt uten arbeidsdeltakelse må kun gis på humanitært grunnlag, og alltid være vesentlig lavere enn de laveste arbeidslønningene. Frykten for fattigdom er en nødvendig mekanisme for å fremme vekst. PAGE 7

8 Det tyske svaret Hvor Hva Hvorfor Tysk (fra 1880-tallet) Klasseforsikring Gjenskapt ulikhet stabilitet Britisk (fra 1840-tallet) Fattigforsikring Økt ulikhet effektivitet Den autoritære konservatisme: Skal revolusjon unngås må arbeiderne bindes til staten, lojalitet er en kraftig faktor for effektivitet og vekst, sosial trygghet må bakes inn i arbeidskontrakten, og familiemedlemmer får sin forsikring gjennom fars arbeidskontrakt. PAGE 8

9 Det skandinaviske svaret Hvor Hva Hvorfor Nordisk (fra 1930-tallet) Folkeforsikring Styrt ulikhet likhet Tysk (fra 1880-tallet) Klasseforsikring Gjenskapt ulikhet stabilitet Britisk (fra 1840-tallet) Fattigforsikring Økt ulikhet effektivitet Den skandinaviske likhetsideologien: Skal grupper utenfor arbeidsmarkedet ( småkårsfolket ) ha samme økonomiske trygghet som grupper innenfor, må velferdsgoder tildeles uavhengig av posisjon i markedet, det universelle prinsippet. Rettigheter bestemme i demokratiet, finansieres med skatter. PAGE 9

10 Enter GLOBALISERING! Hvor Hva Modellegenskaper Nordisk (fra 1930-tallet) Folkeforsikring Flexicurity Tysk (fra 1880-tallet) Klasseforsikring Insider-outsider Britisk (fra 1840-tallet) Fattigforsikring working poor De siste 25 årene er fortellingen om de nordiske landene som vinnere i globaliseringen! PAGE 10

11 En status fra samfunnsforskningen: Velferdsstaten som en del i en samfunnsmodell Velferdsstatsmodellen Arbeidslivsmodellen Økonomisk styring Gode modellegenskaper Liten motstand mot omstilling Ikke bruk av lønnsnedgang Likhet gir tillit tillit er produktivt Høyt nivå på sosial kapital Høy sysselsetting i offentlig sektor Aksept for høyt skattenivå Kilde: Fafo 2015: Den nordiske modellen mot 2030 PAGE 11

12 En presentasjon fra NOVA Gode lutherane blir urolige hvis noe går bra.. 1: Befolkningens aldring 2: Arbeidsmarkedsmodellen forvitrer 3: Innvandring 4: Individualismen beseirer solidariteten 5: Den sosiale kontrakten om likhet bryter sammen PAGE 12

13 Befolkningens aldring når er fremtiden? Vi har 11 år på å utvikle de omsorgstjenester Som i løpet av de neste 15 år må doble sin kapasitet Og vi kan ikke satse alt på at to av tre jenter velger omsorgsyrker hvert år i de neste 30 årene.. Men de nye eldre vil eldes senere Ny velferdsteknologi vil øke selvhjelpsevnen De yngres produktivitet vil fortsette å øke Og Norge har jo en oljeformue som overfører ressurser fra utlandet.. Antall eldre 85+/Antall PAGE 13

14 Arbeidsmarkedsmodellen forvitrer Modellen forutsetter høy organisasjonsgrad slik at frontfagsmodellen legger premissene Spenninger mellom offentlig og privat sektor Lønningene bremses i noen perioder mot at investeringene øker og nye jobber skapes At arbeidslivet er seriøst, uten sosial dumping og annen skatteunndragelse PAGE 14

15 Innvandring At vi lykkes med økonomisk integrasjon og ikke får en permanent ikke-norsk underklasse At vi unngår folkelige oppfatninger av urimeligheter og urettferdige rettigheter At vi ikke faller for fristelsen til å la lønningene falle i personlig tjenesteyting og får et tjenerproletariat PAGE 15

16 Rikdomsindividualismen truer solidariteten Før trodde vi samfunnsvitere at privat rikdom og ønsket om valgfrihet ville presse fram markedsløsninger.. Nå er oppslutningen om velferdsstaten stor, og større enn før. Men begrunnelsene folk gir for å ønske velferdsstaten er mer vridd fra sosial solidaritet til egennytte. Velferdsmodellen vår har vist stor evne til å bygge individuelle valg inn i et overordnet, offentlig ansvar PAGE 16

17 Likhetskontrakten brytes Det er greit å være rik om du ikke viser din rikdom, men anvender rikdommen til samfunnsbygging. Lønnsmoderasjon må besvares med jobbskapende investeringer i nye, framvoksende næringer og bedrifter PAGE 17

18 En presentasjon fra NOVA Den nordiske modellens suksess har i mange år vært en (teoretisk) gåte.. Samfunnsforskningen begynner å få fram forklaringer på fenomenet.. Vi er ikke bekymret fordi det går så dårlig, det kan godt gå bra fordi vi er bekymret! PAGE 18