Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon

Transkript

1 Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon Hilde Bojer folk.uio.no/hbojer 23. november 2011

2 Om emnet econ1220 Effektvitet Velferdsteoremene Offentlige inngrep for effektivitet Kollektive goder Eksterne virkninger Assymmetrisk informasjon Stordriftsfordeler Kostnads-nytte analyse Omfordeling - velferdsfunksjoner Om skatt Om staten Eksamen

3 Om emnet econ1220 Om Emnet gir en første innføring i økonomisk velferdsteori anvendt på offentlig politikk. Studentene blir gjort kjent med grunnleggende begrep som fullkommen og mangelfull konkurranse, eksterne virkninger, kollektive goder og mangelfull informasjon. Det diskuteres hvorvidt og eventuelt hvordan offentlige inngrep forbedrer virkemåten til markedene.

4 Om emnet econ1220 Om Kunnskapsmål: Du skal kjenne de grunnleggende begreper i velferdsteorien og kunne forklare hvordan prismekanismen bidrar til effisient (effektiv) ressursbruk. Videre skal du kunne gjøre rede for de viktigste begrunnelser for offentlig inngrep i økonomien. Emnet skal gi øvelse i å analysere samfunnsøkonomiske problemstillinger knyttet til offentlig sektors virkemåte. Du skal kunne anvende velferdsteorien til å drøfte og analysere offentlig politikk.

5 Om emnet econ1220 Grunner til offentlige inngrep i økonomien 5 To hovedgrunner: Effektvitet Fordeling

6 Effektvitet Hva er effektivitet i økonomien? 6 Paretooptimum Ingen kan får det bedre uten at minst en får det verre Bedre verre: Individenes egne preferanser Etisk individualisme Konsumentsuverenitet Paretooptimum er forenlig med en hvilken som helst fordeling Paretoforbedring: Minst en får det bedre uten at noen får det verre

7 Effektvitet Tre slags effektivitet 7 1. Effektivitet i produksjon 2. Effektivitet i sammensetning av produksjon 3. Effektivtet i byttet

8 Effektvitet Effektvitet i produksjonen 8 Ikke mulig å øke produksjon av et gode uten å redusere mengden av et annet Produksjonen ligger på transformasjonskurven 1. Full utnyttelse av ressursene 2. Produksjonen skal være billigst mulig Nødvendig betingelse: For hvert gode: Hver produksjonsfaktor (f eks arbeidskraft) skal på marginen kaste like mye av seg i alle bedrifter

9 Effektvitet 9 Samme grenseproduktivitet Hvis ikke: Vi kan flytte en arbeider fra en bedrift med lav grenseproduktivitet til en med høyere og øke produksjonen av det godet uten at det blir mindre av andre goder

10 Effektvitet Effektvitet i sammensetning av produksjonen 10 Sammensetningen skal være i samsvar med konsumentenes preferanser: teknisk betingelse: MRT = MRS Den samfunnsøkonomiske kostnaden på marginen (marginal transformasjonsrate) skal være lik konsumentenes betalingsvilje på marginen (marginal substitusjonsrate)

11 Effektvitet Effektvitet i byttet 11 Det skal ikke være noe å tjene for konsumentene på å bytte varer seg i mellom Bytteboksen: Alle konsumenter skal ha den samme marginale substitusjonsraten (MRS)

12 Velferdsteoremene Velferdsteoremene Et marked i perfekt konkurranse er effektivt, dvs Pareto-optimalt 2. En hvilken som helst kombinasjon av effektivitet og ønsket fordeling kan oppnås ved riktig initial fordeling av ressurser og et FK marked

13 Velferdsteoremene Hvorfor? 13 Hovedgrunn: alle priser er like for alle aktører. Da vil alle nyttemaksimerende konsumenter ha samme MRS for alle par av varer Alle produsenter betale det samme for samme innsatsfaktor osv

14 Velferdsteoremene 14 Bedriftenes grenseproduktiviteter vil avspeile de marginale transformasjonsratene og være like tilbudskurvene Konsumentenes etterspørselskurver vil avspeile de marginale substitusjonsratene og være lik marginal betalingsvilje

15 Velferdsteoremene 15 Og vi kan ha som allmennt kriterium for effektivitet: Alle goder skal produseres så lenge den marginal betalingsvilje er større enn den marginale kostnaden (så lenge det smaker mer enn det koster) inntil MBV = MK. men ikke mer.

16 Velferdsteoremene Mer om FK og effektivitet 16 Dette gjelder under visse forutsetninger. De viktigste, som vi har tatt opp i dette kurset er: Ingen kollektive goder Ingen eksterne virkninger Perfekt informasjon Ingen stordriftsfordeler (naturlig monopol)

17 Offentlige inngrep for effektivitet Offentlige inngrep for effektivitet 17 Det offentlige skal: sørge for at konkurransen er fri og virker slik den skal der det passer (konkurransetilsyn bl a ) Gripe inn med andre tiltak der FK ikke er effektivt

18 Offentlige inngrep for effektivitet Kollektive goder Kollektive goder 18 Er ikke-rivaliserende Mange er også ikke-ekskluderende rent kollektive goder Effektiv produksjon bestemt av at summen av de marginale betalingsviljene skal være lik marginal kostnad Effektivitetstapet ved offentlig finansiering må være mindre enn effektivitetstapet ved manglende eller for liten produksjon Skal da produseres av det offentlige

19 Offentlige inngrep for effektivitet Eksterne virkninger 19 Virkninger som ikke inngår i kalkylen til vedkommende aktør Typisk forurensninger Gjør at den samfunnsøkonomisk kostnaden blir større enn den privatøkonomiske De siste enhetene koster mer enn de smaker Virkemidler: avgift på utslipp (omsettbare) kvoter direkte forbud

20 Offentlige inngrep for effektivitet Assymmetrisk informasjon Assymmetrisk informasjon 20 En part vet mer enn den andre Begrunner: Offentlig helsevesen (legen vet mer enn både pasient og stat/forsikringsselskap) Visse offentlige forsikringer (Den som tegner polisen vet mer enn forsikringsselskapet) Forutsatt: risikoaverse borgere Offentlig sosialforsikring: Løser problemet uheldig utvalg men ikke atferdsrisiko har en viss omfordelende virkning

21 Offentlige inngrep for effektivitet Stordriftsfordeler Stordriftsfordeler 21 Betyr at gjennomsnittskostnaden faller Jo større produksjon, jo billigere og mer effektivt. Fører til naturlig monopol som gir lavere produksjon enn effektivt Løsning: statlig drift eller subsidier NB Hvis kostnadene mindre enn effektivitetstapet

22 Offentlige inngrep for effektivitet Kostnads-nytte analyse Kostnads-nytte analyse 22 Brukes om forskjellige teknikker for å beregne den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av offentlige prosjekt Noen særskilte problem i forhold til private beregninger av lønnsomhet: Markedsprisene ikke nødvendigvis riktige Må regne på størrelser som enten ikke kan måles, eller som det er vanskelig å måle: verdien av et liv verdien av å spare tid verdien av ren luft verdien av miljø Kalkulasjonsrenten av stor betydning for store, varige prosjekt Er ikke nødvendigvis lik markedsrenten

23 Omfordeling - velferdsfunksjoner Omfordeling - velferdsfunksjoner 23 Markedets fordeling av inntekt er ikke nødvendigvis rettferdig/ riktig En samfunnsøkonomisk velferdsfunksjon er et redskap for å analysere avveining mellom effektivitet og fordeling Avledes av borgernes egne nyttefunksjoner Konsumentsuverenitet Etisk individualisme (i prinsippet) Kan avspeile alle verlferdistiske synspunkt på fordeling velferdisme (welfarism): Borgernes individuelle velferd/nytte er det eneste kriterium for det gode

24 Omfordeling - velferdsfunksjoner Samfunnsmessige velferdsfunksjoner 24 Tre typer: Utilitaristisk Bergson-Samuelson Rawls Ingen av disse representerer prinsipper for rettferdig fordeling bygd på andre prinsipper enn velferdisme For eksempel: ren libertarianisme hva du fortjener frukten av ditt arbeid

25 Om skatt Om skatt 25 Viktige begrep: skattekile dødvektstap Skyldes vridning i de marginale tilpasningsbetingelsene slik at for eksempel ikke alle enheter det er betalingsvilje for, blir produsert

26 Om staten Er staten alltid fornuftig? 26 Nei, ikke alltid Nytt fagområde: politisk økonomi Se forelesningene i fjor!

27 Eksamen Noen eksamenstips 27 Jeg skal sørge for at oppgaven tar hensyn til at ikke alt stoff er gjennomgått på forelesning og at spørsmålene er så klare som mulig Svar på spørsmålene så direkte som du kan Tren på å tegne figurer Hvis uklarheter: forklar hva du synes er uklart, og presiser hvordan du forstår spørsmålet Ikke skriv utenom oppgaven Det kommer en QUIZ når siste seminar er ferdig, som hjelp til repetisjon