Så deriverer jeg denne funksjonen på hensyn av hver av de tre variablene jeg sitter igjen med.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Så deriverer jeg denne funksjonen på hensyn av hver av de tre variablene jeg sitter igjen med."

Transkript

1 Eksamensbesvarelse ECON3610 Oppgave 1 At en situasjon er paretooptimal vil si at man er i en situasjon der man gjennom omallokering ikke har muligheten til å gjøre at noen av partene får det bedre uten at noen andre får det verre. Det betyr at ressursene er optimalt og effektivt fordelt. Hadde man hatt muligheten til å omfordele slik at noen fikk det bedre uten at andre får det bedre så har man ikke en optimal fordeling, og dermed vil det være rom for paretoforbedringer. At en situasjoner paretooptimal sier kun noe om at situasjonen er effektiv og ingenting om situasjonen faktisk er ønsket. Siden om en situasjon er ønsket eller ikke er et rent subjektivt synspunkt. Dermed er en situasjon som er paretooptimal kun uttrykk for noe objektivt. Nemlig en effektiv situasjon der vi får utnyttet ressursene. Oppgave 2 Dette betyr at hvis vi har et perfekt marked uten noen muligheter for markedssvikt. Det vil si at ingen har markedsmakt. At ingen eksterne virkninger finnes. At det ikke er noe naturlig monopol. Og hvis det ikke finnes noen fellesgoder, så vil markedet lede fram til den effektive allokeringen som en velmenende samfunnsplanlegger også ville kommet fram til for å maksimere nytten i samfunnet, men dette forutsetter også at alle aktører har full informasjon om alt i økonomien. Det som leder fram til den situasjonen som er paretooptimal er at alle aktører tilpasser seg etter prisene og den informasjonen som ligger i dem. Prisene forteller konsumentene hva det koster å produsere ulike goder mens de forteller produsentene om konsumentenes preferanser, og dermed hva som ønskes produsert. Når alle aktører tilpasser seg etter prisene og maksimerer sine målfinksjoner når de tar hensyn til prisene, så vil alle aktører bli ledet fram til den paretooptimale situasjonen der man har en effektiv allokering. Til prisene så vil ingen ha insentiver til å endre tilpasningen sin når markedet er i likevekt. Oppgave 3 I denne oppgaven vil jeg starte med å komme fram til den optimale allokeringen hvis det hadde vært en velmenende samfunnsplanlegger som hadde som oppgave å maksimere konsument A sin nytte gitt at konsument B sin nytte skal holdes fast. Dermed har vi 3 frihetsgrader i dette problemet. Det betyr at oppgaven for en samfunnsplanlegger er å sette en verdi på disse frihetsgradene slik at nytten blir maksimert. Altså fordele godene og arbeidskraften. Dette problemet velger jeg å løse ved først å sette inn for ligning (3)- (7) i nyttefunksjonen til konsument A slik at vi får problemet på formen: Nå sitter vi igjen med de tre endogene variablene N 1, x B, y B. Jeg velger nå å sette opp en Lagrange-funksjon for dette problemet. Så deriverer jeg denne funksjonen på hensyn av hver av de tre variablene jeg sitter igjen med. For å eliminere lambda så kan vi sette de to siste svarene lik hverandre å få: Dermed får vi ved å sette sammen dette med løsningen av å derivere med hensyn på N 1 at: Dette kan også skrives som MSB A = MSB B = MTB

2 Dette er betingselsen for at vi skal ha en optimal og effektiv allokering i økonomien. Den sier at i optimum skal den marginale substitusjonsbrøk for begge konsumentene være lik hverandre. Det betyr at begge skal ha lik betalingsvillighet for gode x i enheter av gode y. Dette skal da være lik den marginale transformasjonsbrøk som sier hvor mye som må gis opp i den ene sektoren for å kunne produsere en enhet til med x. Denne betingelsen jeg har kommet fram til sier dermed at det konsumentene er villige til å betale for en enhet til av x skal være lik det de faktisk må betale ved at produksjonen av y må gå ned. Når vi har fått oppfylt betingelsen om at den marginale substisusjonsbrøk er lik for begge konsumenter så har vi fordelt de to godene mellom konsumentene på en effektiv måte. Men den siste betingelsen om at MSB=MTB sikrer at vi har fått fordelt arbeidskraften på en optimal måte. Betingelse (16) som sier når vi har en optimal fordeling av konsumvarene kan vises i en figur. enheter y B A, x enheter y Denne figuren viser hvor mye hver komsument er villig til å gi fra seg av y varer for å få en enhet til av x varen. I punkt A er godet fordelt optimalt ved at begge har lik betalingsvillighet. I punkt B er vi ikke optimalt tilpasset ved at hvis man gir konsument A en ekstra enhet x så er han villig til å gi opp mer av y for å holde nyttenivået enn hva konsument B trenger i kompensasjon av y for å holde nyttenivået konstant når han mister en enhet av x. Dermed kan nytten økes ved å omallokere flere enheter x til konsument A fram til vi kommer til punkt A der allokeringen er optimal, og vi ikke lenger kan øke noen sin nytte uten at den andre sin nytte går ned. Man kan tegne en lignende figur for det andre godet. Betingelse (17) kan vises i en lignende figur enheter y B A enheter y Igjen er det optimale punktet A i følge betingelse (17) der betalingsvilligheten er lik kostnaden ved å produsere. I punkt B vil ikke arbeidskraften være optimalt fordelt siden konsumentene der er villig til å betale mer for en enhet av x enn hva det koster. Dermed ville man kommet bedre ut om man hadde overført ressurser til sektor 1 siden man da vil komme ut med et høyere nyttenivå siden man er villig til å betale mer enn det koster. Dette vil gjelde fram til man er i punkt A der arbeidskraften er optimalt fordelt med og. Nå her jeg funnet betingelsene for en optimal allokering i realløsningen, og jeg vil nå vise at man kommer fram til den samme, løsningen i markedet. I markedet har vi som N nevnt at alle aktørene maksimerer sine målfunksjoner som vi vil at konsumenten maksimerer nytte mens bedriftene maksimerer profit. Gjennom tilpasningsbetingelsene så vil vi til slutt komme fram til den optimale allokeringen jeg velger å starte å se på konsumentenes tilpasning ved å maksimere nytten deres, gitt budsjettet: Maksimeringsproblemet blir:

3 Løser budsjettbetingelsen for y A og setter inn for y A i nyttefunksjonen: p 1 = prisen på x, p 2 = prisen på y, R= inntekt Dette maksimerer jeg nå med hensyn på x A og får: Dette betyr at konsumenten vil tilpasse seg slik at det han er villig til å gi opp av gode y for mer av gode x er lik det han faktisk må gi opp i markedet. For konsument B vil tilpasningen bli helt lik og vi vil dermed få at: Dermed har vi fått oppfylt betingelsen for en optimal allokering av konsumvarene ved at begge konsumentene tilpasser seg realprisen. Så var det bedriftenes tilpasning. De maksimerer profitten sin gitt teknologien sin. Dermed blir problemet for bedrift 1: Så maksimerer jeg dette med hensyn på N 1 og får: som sier at profitten er maksimert når verdien av marginalproduktet er lik grensekostnaden som er lønna. For bedrift 2 blir tilpasningen på samme måte: Dermed har vi at begge setter marginalinntekt lik lønna. Det betyr at vi kan sette disse tilpasningene lik hverandre og få: Dermed vil også bedriftene tilpasse seg slik at marginalproduktene er like og vi ser at de også tilpasser seg etter prisene. Setter vi sammen alle tilpasningene så ser vi at vi får: Dermed ser vi at vi har kommet fram til betingelsen for en optimal allokering når aktørene kan tilpasse seg etter prisene. Fra konsumenttilpasningen får vi bestemt etterspørselen etter de to konsumvarene som: x A (p 1,p 2,R A ) x B (p 1,p 2,R B ) y A (p 1,p 2,R A ) y B (p 1,p 2,R B ) Og vi har fra bedriftens tilpasning at N 1 (p 1,w) N 2 (p 2,w) x 1 (p 1,w) y 2 (p 2,w) at etterspørselen etter arbeidskraft og tilbudet av varen er funksjoner av prisen og lønna. Dermed kan vi sette opp en modell for likevekt i markedene: x (p 1,w) = x A (p 1,p 2,R A )+ x B (p 1,p 2,R B ) y (p 2,w) = y A (p 1,p 2,R A )+ y B (p 1,p 2,R B ) Likevekt i x- markedet Likevekt i y- markedet

4 N 1 (p 1,w)+ N 2 (p 2,w) = N p 1 x A + p 2 y A + p 1 x B + p 2 y B = π 1 + π 2 + wn Likevekt i arbeidsmarkedet Inntekt lik kjøp for A og inntekt lik kjøp for B Det kan her vises ved Walras lov at vi kun får bestemt realpriser og reallønn i en slik modell siden den siste likheten følger av likhet i de tre første markedene. Det betyr at vi i modellen får bestemt realprisene som sørger for likevekt. Med disse prisene vil vi ha fått oppfylt alle betingelsene som kreves for at vi skal ha en optimal allokering. Dermed har jeg vist at markedet vil lede fram til samme allokering som den som er optimal. Til likevektsrealprisene vil betingelsene for optimal fordeling være oppfylt og prisene har ledet fram til dette resultatet. OPPGAVE 4 Et privat gode er kjennetegnet av at det er rivaliserende og at det er lett å ekskludere noen fra det. Fellesgoder er kjennetegnet av det motsatte, at det ikke er rivaliserende og at det er vanskelig å ekskludere noen fra å bruke det. Eksempel på at privat gode kan være et eple. Hvis jeg spiser eplet så gjør det at ingen andre kan spise det samme eplet. Dermed er det rivaliserende. Hvis man i tillegg forutsetter at eplet må kjøpes så er det enkelt å hindre noen i å konsumere det hvis man ikke er villig til å betale prisen for det. Eksempel på et fellesgode er ren luft. At jeg puster hindrer ikke andre i å puste, dermed er det ikke rivaliserende. I tillegg er det umulig å hindre noen i å bruke lufta, slik at det er umulig å ekskludere noen med mindre man tar livet av folk. Oppgave 5 Oppgaven vår nå går ut på å maksimere velferden gitt betingelsene (8)- (13). At vi bruker en utilitaristisk velferdsfunksjon vil si at vi ønsker å maksimere summen av nytten til de to konsumentene ved å fordele arbeidskraften og konsumvaren på en effektiv måte. Altså har vi nå to frihetsgrader som vi skal finne verdien på for å maksimere velferden. Problemet blir dermed: Jeg starter her med å sette inn for (8)- (13) i velferdsfunksjonen og får: Dermed har vi problemet som en funksjon av N 1 og x B. Oppgaven blir dermed å finne verdien på disse to som maksimerer velferden. Dermed maksimerer jeg nå med hensyn på disse to og får: Den første deriveringen gir videre at: Det gir at: Fra den andre deriveringen veit vi at marginalnytten skal være lik for begge konsumenter, og dermed får vi til slutt Dermed har jeg kommet fram til betingelse (14) og (15) for en optimal allokering. (14) sørger for at konsumvaren er optimalt fordelt når konsumentene har lik grensenytte av x- varen. Mens betingelse (15) sier at arbeidskraften er optimalt fordelt når summen av betalingsviljene til konsumentene er lik kostnaden i produksjonen i enheter av x- varen av å øke nivået på fellesgodet. Dermed skal vi nå ha summen av betalingsviljene lik kostnaden. I motsetning til når vi hadde to private goder der betalingsvilligheten skulle være lik for hver konsument.

5 I et marked vil det sannsynligvis ikke bli en optimal allokering. Dette fordi det sannsynligvis vil bli produsert for lite av det kollektive godet. Dette skjer fordi alle vil tilpasse mengden av fellesgodet de ønsker ved kun å ta hensyn til den nytten man selv har av mer av det kollektive godet, mens man optimalt burde sett på den nytten som alle andre også får av godet siden alle kan benytte seg av det. Man vil få problemer med gratispassasjerer i finansieringen av godet siden man ikke vil ønske å betale for mer av godet hvis noen andre har betalt for mer enn det enn man selv ønsker. Man vil dermed bli gratispassasjer. Alle vil tilpasse seg som om det var et vanlig gode ved å sette MSB lik MTB isteden for summen av MSB. Dermed vil finansieringen bli for liten. Siden markedet ikke selv greier å skaffe nok finansiering så vil det ofte være best om det offentlige står for finansieringen av et slikt gode, siden det offentlige kan skaffe seg oversikt over hvor stor den totale betalingsvilligheten i samfunnet er og dermed tilby den optimale mengden av det kollektive godet. Finansieringen av dette godet kan de hente inn ved hjelp av skatter. Hvorfor det ellers blir for lite kan vises i en figur: A B Figuren viser at det vil bli produsert for lite når man setter MTB lik MSB istedenfor summen av MSB A og MSB B som vil gi høyere finansiering av godet lik den optimale mengden G *.

6 Vurdering av besvarelse i ECON3610/4610 høst 2008 Oppgave 1 Forklaringen av Paretooptimalitet er stort sett grei. Det kunne vært presisert at i PO er det ikke mulig å gjøre at minst én (snarere enn noen ) får det bedre uten at minst én får det verre. Det er en trykkfeil i 3. setning (et bedre skulle vært verre ). Når det bes om forklaring av et optimalitetsbegrep, vil jeg ikke anbefale å bruke uttrykket optimalt uforklart i besvarelsen, slik det gjøres her. Dette etterlater en viss uklarhet om kandidaten virkelig har forstått forskjell på paretooptimum og for eksempel velferdsmaksimum, som også er et slags optimum. Jeg vil si at forskjellen mellom disse optimalitetsbegrepene ikke primært ligger i spørsmålet om subjektivitet eller objektivitet, men i ulike definisjoner (det er ulike begreper/funksjoner som maksimeres). Oppgave 2 En god besvarelse her bør inkludere både en beskrivelse av hva en perfekt frikonkurranselikevekt er og hvorfor den er Paretooptimal. Kandidaten nevner de sentrale forutsetningene for en perfekt frikonkurranselikevekt: ingen markedsmakt, ingen eksterne effekter, ingen fellesgoder, full informasjon og at alle aktører tilpasser seg prisene. Profittmaksimering for bedrifter og nyttemaksimering for konsumenter kunne vært nevnt eksplisitt. Forklaringen på hvorfor likevekten er Pareooptimal er intuitiv og grei, og tilstrekkelig her i og med at det bare bes om en kort forklaring. Imidlertid er det ikke helt riktig å si at markedet vil lede fram til den effektive allokeringen som en velmenende samfunnsplanlegger også ville kommet fram til for å maksimere nytten i samfunnet. Igjen gis et inntrykk av at forskjellen på Pareto og velferdsmaksimum kanskje ikke er fullt ut forstått, siden denne setningen kunne tenkes å henspeile på begge deler (og dersom den henspeiler på Paretooptimalitet, er den ikke tilstrekkelig presis). Velferdsmaksimum og nyttemaksimum vil falle sammen hvis konsumentene er identiske og har identisk inntekt, men ikke generelt. Velferdsteoremet sier at frikonkurranselikevekten er Paretooptimal, men dette betyr ikke generelt at den er velferdsoptimal (jfr. at et slavesamfunn kan være Paretooptimalt). Oppgave 3 Kandidaten starter med å vise realløsningen, dvs. finne Paretooptimum, og går deretter over til å vise markedsløsningen. Det er en god strategi. I hoevdsak er denne oppgaven meget godt besvart. I 3. setning burde det stått nytten til konsument A blir maksimert, jfr. kommentarer over. (Jeg tror det må være en notasjonsfeil i teksten: V A skal antakelig være U A første gang det opptrer, og u A annen gang.) Utledningen på s 1 er fin. Det samme gjelder den verbale forklaringen som følger, og som viser at kandidaten ikke bare har pugget utledningen, men forstår hva dette betyr. Men her har vi faktisk den samme uklarheten igjen: det burde vært presisert at det er Paretooptimalitet det er snakk om, i stedet for å bare skrive optimal (som jo også kunne ha betydd noe ganske annet). Samme uklarhet gjentar seg i de to avsluttende setningene i oppgaven. En presisering av dette i starten av oppgaven, med påfølgende definisjon av at optimalitet heretter i oppgaven vil bety Paretooptimalitet dersom ikke annet presiseres, kunne løst problemet. (Til kandidatens forsvar skal det sies at å bruke

7 optimalitet uten å presisere nærmere er en meget vanlig praksis blant økonomer; at den er vanlig, gjør den imidlertid ikke god). Figurene på s. 2, og forklaringene til dem, er fine, med noen forbehold: 1) Jeg mener brøkene i den første figuren skulle vært snudd på hodet. 2) Det burde vært sagt at den første figuren antar gitt totalmengde x (generelt er jo ikke x gitt her). 3) Tilsvarende burde det strengt tatt vært presisert at den andre figuren forutsetter bytteeffektivitet. (Det er også litt forvirrende at enheter y brukes på den vertikale aksen i den siste figuren. Hvis y er numeraire, vil man selvsagt måle det meste i enheter av y; men total produsert mengde y vil her øke når vi beveger oss fra venstre mot høyre i diagrammet, og figuren kan lett misforstås til at den vertikale aksen måler total mengde y.) I diskusjonen av markedsløsningen burde det vært nevnt hvor inntektene kommer fra, og vært presisert at R betraktes som eksogen av konsumentene. Dette er for så vidt pirk. For øvrig er besvarelsen av oppgave 3 meget god. Oppgave 4 Godt og presist besvart, gode og godt forklarte eksempler. Mange studenter strever med forskjellen på rivalisering og ekskluderbarhet, her kommer dette klart frem. Selv ville jeg riktignok heller sagt at definisjonen på et rent fellesgode er at det er ikke rivaliserende og ikke ekskluderbart. Lett og vanskelig er relative begreper som ikke klargjør hvor grensene går. Det at det i praksis ofte vil være mulig, men dyrt, å ekskludere noen fra bruken, tilsier at de fleste fellesgoder i virkeligheten er imperfekte fellesgoder, altså at de har visse trekk fra både privatgoder og fellesgoder, men definisjonen på et perfekt fellesgode som brukes i internasjonal faglitteratur er enkel: ikke rivalisering og ikke ekskluderbarhet. Den formelle modellen studenten selv presenterer nedenfor, for eksempel, forutsetter (implisitt) full ekskluderbarhet. Oppgave 5 (Her er det igjen en notasjonsfeil i teksten jeg har fått: Samfunnets velferd skal være stor W, ikke liten. Lille w er brukt i besvarelsen om lønnssats, altså noe helt annet.) Meget bra. Kandidaten påpeker tydelig at både likning (14) og (15) er betingelser for velferdsoptimum. Mange studenter hadde regnet riktig her, men likevel oversett betydningen av (14) som noe mer enn en mellomregning. (15) er et effektivitetskrav som må gjelde i enhver Paretooptimal løsning; men i og med at vi her ikke bare ser på Paretooptimalitet, men velferdsmaksimum, må vi i tillegg til effektivitet også vurdere fordelingsspørsmålet. Oppgave 6 (Oppgavenr. ikke markert i teksten) Det som står her er bra, selv om figuren er for dårlig forklart. Men det mangler et viktig poeng: Det er ingen grunn til å tro at markedet vil realisere den velferdsoptimale konsumfordelingen karakterisert ved likning (14) over, siden et uregulert marked tar utgangspunkt i den eksisterende inntektsfordelingen. I oppgaveteksten framgår det at A mottar all profitt og B mottar all lønn. Det ville vært en ren tilfeldighet om dette ga en velferdsoptimal konsumfordeling. Det er altså to

8 grunner til at markedet ikke kan forventes å realisere velferdsoptimum: Gratispassasjerproblemet og fordelingsproblemet. At dette poenget mangler her, understøtter inntrykket som gis gjennom hele oppgaven av at kandidaten bare delvis har forstått forskjellen mellom Paretooptimalitet og velferdsmaksimering (og betydningen av denne forskjellen). Oppsummering: Dette er i all hovedsak en meget god og presis besvarelse. Utregningene er riktige og, ikke minst, supplert med forklarende tekst som viser at studenten forstår de intuitive poengene og ikke bare har pugget matten eller regnet i vei uten økonomisk forståelse. De aller meste jeg har påpekt over gjelder småting som verken hver for seg eller samlet bør påvirke karaktersettingen. Det er imidlertid ett gjennomgående problem, nemlig det uklare skillet kandidaten trekker mellom Paretooptimalitet og velferdsmaksimering. Dette skillet har vært grundig poengtert i forelesninger, og må betraktes som sentralt stoff. Mange studenter hadde problemer med det samme i sine besvarelser, og flere gode besvarelser som ellers lå svært nær A fikk B fordi de overså dette skillet. Denne studenten har ikke fullstendig oversett det, men er helt på grensen til hva som kan aksepteres av en A besvarelse på dette punktet. Hadde ikke likning (14) vært eksplisitt med og kommentert, ville nok A en hengt i en tynn tråd.

Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1. (4), og c2 x2

Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1. (4), og c2 x2 EKSMANESBESVARELSE ECON 3610/4610 Karakter A Oppgave 1 a) Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1 (4), og c x (5). Vi har 6 endogene

Detaljer

Obligatorisk innleveringsoppgave - Veiledning Econ 3610, Høst 2013

Obligatorisk innleveringsoppgave - Veiledning Econ 3610, Høst 2013 Obligatorisk innleveringsoppgave - Veiledning Econ 3610, Høst 2013 Oppgave 1 Vi ser på en økonomi der det kun produseres ett gode, ved hjelp av arbeidskraft, av mange, like bedrifter. Disse kan representeres

Detaljer

Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet?

Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet? ECON3610 Forelesning 6 Generelle effektivitetskriterier Velferdsteoriens to hovedteoremer Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet? En samfunnsøkonomisk effektiv allokering (S&V s. 90): en allokering som

Detaljer

Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet

Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet ECON3610 Forelesning 2: Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet c 2, x 2 Modell for en lukket økonomi Preferanser: Én nyttemaksimerende konsument Teknologi: To profittmaksimerende bedrifter Atferd:

Detaljer

Før vi starter. Forelesning 9. Markedssvikt: Fellesgoder. Engelsk bok:

Før vi starter. Forelesning 9. Markedssvikt: Fellesgoder. Engelsk bok: ECON3610 Forelesning 9 Markedssvikt: Fellesgoder Engelsk bok: Før vi starter Peter Bohm: Social Efficiency Oppklaring/presisering fra sist: Partiellderivasjon 1 Oppklaring/presisering fra sist: Coase teoremet

Detaljer

Obligatorisk innleveringsoppgave Econ 3610/4610, Høst 2014

Obligatorisk innleveringsoppgave Econ 3610/4610, Høst 2014 Obligatorisk innleveringsoppgave Econ 3610/4610, Høst 2014 Oppgave 1 Vi skal i denne oppgaven se nærmere på en konsuments arbeidstilbud. Konsumentens nyttefunksjon er gitt ved: U(c, f) = c + ln f, (1)

Detaljer

Veiledning oppgave 3 kap. 2 i Strøm & Vislie (2007) ECON 3610/4610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk

Veiledning oppgave 3 kap. 2 i Strøm & Vislie (2007) ECON 3610/4610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk 1 Jon Vislie; august 27 Veiledning oppgave 3 kap. 2 i Strøm & Vislie (27) ECON 361/461 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Vi betrakter en lukket økonomi der vi ser utelukkende på bruk av

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen ECON3610/4610: Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk, høst 2008

Løsningsforslag til eksamen ECON3610/4610: Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk, høst 2008 Løsningsforslag til eksamen ECON3610/4610: Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk, høst 2008 Start med å lese gjennom hele oppgaven. Sørg for å sette av nok tid til å svare på de spørsmålene

Detaljer

A-BESVARELSE I ECON3610

A-BESVARELSE I ECON3610 A-BESVARELSE I ECON3610 EKSAMENSOPPGAVEN ER HENTET FRA HØSTEN 2009 Oppgave 1 a) Vi har at nytten som skal maksimeres er en funksjon av c1 og c2, og at nyttefunksjonen har normale egenskaper. Med normale

Detaljer

Sensorveiledning ordinær eksamen Econ 3610/4610, Høst 2014

Sensorveiledning ordinær eksamen Econ 3610/4610, Høst 2014 Sensorveiledning ordinær eksamen Econ 3610/4610, Høst 2014 Oppgaven er nok relativt lang, slik at mange kandidater ikke vil greie å besvare alle deloppgavene. Oppgave 1a) og 2a) er helt elementære, og

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5 ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 23. september 2011 Vil først se nærmere på de siste sidene fra forelesning

Detaljer

Løsningsforslag seminar 1

Løsningsforslag seminar 1 Løsningsforslag seminar Econ 360/460, Høst 06 Oppgave a) dx = a dn dx = dn N = N Tolkning: Økning i produksjonen (av henholdsvis vare og ) når mengden arbeidskraft som benyttes i produksjonen økes med

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3 ECON360 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 9. september 20 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON360 Forelesning

Detaljer

Første sentrale velferdsteorem

Første sentrale velferdsteorem ..28 ECON36 Forelesning 7 Markedssvikt: Markedsmakt Stordriftsfordeler Første sentrale velferdsteorem En perfekt frikonkurranselikevekt er alltid Paretoeffektiv. Hva er en perfekt frikonkurranselikevekt?

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 6

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 6 ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 6 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 30. september 2011 Vil først gå gjennom de fire siste sidene fra forelesning

Detaljer

Sensorveiledning ECON 3610/4610 høsten 2005

Sensorveiledning ECON 3610/4610 høsten 2005 1 Jon Vislie; 28/11-05 Sensorveiledning ECON 3610/4610 høsten 2005 Dette er en type oppgave studentene har sett tidligere. Den begynner med en enkel struktur som ikke bør skape for store problemer. Deretter

Detaljer

Sensorveiledning. Econ 3610/4610, Høst 2016

Sensorveiledning. Econ 3610/4610, Høst 2016 Sensorveiledning Econ 3610/4610, Høst 2016 Deloppgavene i oppgaven har selvfølgelig forskjellig vanskelighetsgrad Oppgave 1 er helt enkel, men også oppgave 2 og 3 er ganske elementære For å bestå eksamen

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen, Econ 3610/4610, Høst 2013

Sensorveiledning Eksamen, Econ 3610/4610, Høst 2013 Sensorveiledning Eksamen, Econ 3610/4610, øst 2013 Oppgave 1 (70 %) a) Samfunnsplanleggerens maksimeringsproblem er gitt ved følgende: c 1,c 2,x 1,x 2,N 1,N 2 Ũ(c 1, c 2 ) gitt x 1 F (N 1 ) x 2 G(N 2 )

Detaljer

Seminar 7 - Løsningsforslag

Seminar 7 - Løsningsforslag Seminar 7 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 Vi skal se på en økonomi der der det produseres tre varer, alle ved hjelp av arbeidskraft. Arbeidskraft er tilgjengelig i økonomien i en

Detaljer

Seminar 6 - Løsningsforslag

Seminar 6 - Løsningsforslag Seminar 6 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 Vi skal her se på hvordan en energiressurs - som finnes i en gitt mengde Z - fordeles mellom konsum for en representativ konsument, og produksjon

Detaljer

Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 2014

Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 2014 Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 014 Oppgave 1 (oppg. 3 eksamen H11 med noen små endringer) Vi betrakter en aktør på to tidspunkter, 1 og. Denne aktøren representerer mange aktører i

Detaljer

Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater

Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater Hilde Bojer 18. september 2006 1 29 august: Effektivitet Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet

Detaljer

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer 23. november 2011 Om emnet econ1220 Effektvitet Velferdsteoremene Offentlige inngrep

Detaljer

Seminar 7 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2013

Seminar 7 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2013 Seminar 7 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2013 Oppgave 1 Vi ser på en lukket økonomi, der vi har en stor gruppe like konsumenter (oppfattet som én representativ aktør) som konsumerer to individualgoder

Detaljer

ECON1220 Velferd og økonomisk politikk. Forelesning 1 Karine Nyborg

ECON1220 Velferd og økonomisk politikk. Forelesning 1 Karine Nyborg ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Forelesning 1 Karine Nyborg Velferd og økonomisk politikk Samfunnsøkonomisk analyse av offentlig politikk Teori om markedseffektivitet og markedssvikt Betydning for

Detaljer

Modell for en blandingsøkonomi

Modell for en blandingsøkonomi ECON3610 Forelesning 5 Skiftanalyse: Blandingsøkonomi Marked og optimalitet Effektivitetsbegreper Modell for en blandingsøkonomi Fra sist: 3 typer aktører husholdningssektoren (nyttemaksimerende) private

Detaljer

Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 3610/4610 HØST 2007 (Begge oppgaver bør fortrinnsvis besvares individuell besvarelse.)

Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 3610/4610 HØST 2007 (Begge oppgaver bør fortrinnsvis besvares individuell besvarelse.) Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 36/46 HØST 7 (Begge oppgaver bør fortrinnsvis besvares individuell besvarelse.) Oppgave. Betrakt en lukket økonomi der det produseres en vare, i mengde x, kun ved hjelp

Detaljer

Løsningveiledning for obligatorisk oppgave

Løsningveiledning for obligatorisk oppgave Løsningveiledning for obligatorisk oppgave Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 a) Samfunnsplanleggeren ønsker å maksimere konsumentens nytte gitt den realøkonomiske rammen: c 1,c 2,x 1,x 2,z,N 1,N 2 U(c

Detaljer

Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater

Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater Hilde Bojer 12. september 2007 1 Effektivitet og marked Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet

Detaljer

Sensorveiledning ECON 3610/4610 høsten 2006

Sensorveiledning ECON 3610/4610 høsten 2006 Jon Vislie; 8/-6 Sensorveiledning ECON 36/46 høsten 6 Oppgave a) Med gitt forsning av -varen, er problemet å velge en fordeling av den gitte tilgangen på arbeidskraft slik at vi får høest mulig velferd

Detaljer

Vi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien:

Vi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien: Leseveiledning til 22.09.14 Tema: Effektivitet Læreboka kap.7 og 9 Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Det vi produserer bør produseres med minst mulig bruk av ressurser (kostnadseffektivitet)

Detaljer

Sensorveiledning ECON 3610/4610: Høst 2007

Sensorveiledning ECON 3610/4610: Høst 2007 Jon Vislie; november 7 Sensorveiledning ECON 36/46: Høst 7 Vi har en lukket økonomi der det produseres to varer som konsumeres av en stor gruppe identiske konsumenter, oppfattet som én representativ konsument

Detaljer

ECON 3610/4610 høsten Veiledning til seminarsett 3 uke 39

ECON 3610/4610 høsten Veiledning til seminarsett 3 uke 39 Jon Vislie Oppgave 3 i kap 2 ECON 36/46 høsten 27 Veiledning til seminarsett 3 uke 39 Vi betrakter en lukket økonomi der vi ser utelukkende på bruk av vannkraftprodusert energi som har alternative anvendelser.

Detaljer

Veiledning til Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 3610/4610 høsten 2009

Veiledning til Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 3610/4610 høsten 2009 Jon Vislie Oktober 009 Veiledning til Obligatorisk øvelsesogave ECON 360/460 høsten 009 Ogave. I den lukkede økonomien du betrakter er det to gruer av arbeidstakere; en grue vi kaller og en grue vi kaller.

Detaljer

Offentlig sektor i en blandingsøkonomi

Offentlig sektor i en blandingsøkonomi ECON3610 Forelesning 4 Generell likevekt, blandet økonomi Offentlig versus privat produksjon Anvendelse av ressurser: Konsum versus innsatsfaktorer Offentlig sektor i en blandingsøkonomi Realløsningen

Detaljer

verdsetting av denne produksjonsøkningen i enheter av gode 1.

verdsetting av denne produksjonsøkningen i enheter av gode 1. Vidar Christiansen Eksamen i econ360 H0 sensorveiledning. Oppgave U / N F U / X N U / N U / X er den kompensasjon i form av økt forbruk av gode som forbrukeren må ha for å være villig til å arbeide en

Detaljer

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima Eksamen in ECON1210 V15 Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklart kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): Lorenz-kurve: Definisjon Kollektivt gode c) Nåverdi Sensorveiledning: Se side 386 i læreboka: «..the

Detaljer

Obligatorisk innleveringsoppgave ECON3610/4610, høst 2008

Obligatorisk innleveringsoppgave ECON3610/4610, høst 2008 Karine Nyborg 9.9.8 Løsningsforslag: Obligatorisk innleveringsoppgave ECON361/461, høst 8 Problem 1 er hentet fra eksamen, høst 7. Relevant del av løsningsforslag fra den gang (utarbeidet av Jon Vislie)

Detaljer

Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd

Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd Økonomisk Institutt, oktober 006 Robert G. Hansen, rom 107 Oppsummering av forelesningen 03.10 Hovedtema: Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd (S & W kapittel 6 og 10 i

Detaljer

Kollektive goder. 1) og 2) gir markedssvikt. Mulige problemer:

Kollektive goder. 1) og 2) gir markedssvikt. Mulige problemer: Definisjoner Kollektive goder J. S. kapittel 6 Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen

Sensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen ensorveiledning til eksamen i ECON 0 7.05.003 ordinær eksamen Oppgave (vekt 40%) (a) Det er rimelig å tenke seg en negativ samvariasjon mellom økonomisk aktivitet (dvs. produksjon av forbruksgoder) og

Detaljer

Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent.

Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent. Kapittel 12 Monopol Løsninger Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent. (b) Dette er hindringer som gjør

Detaljer

Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster

Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster ECON3610 Forelesning 3 Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster Fra sist: Transformasjonskurvens krumning c 2, x 2 T funksjonen: T(x 1, x 2 ; N) := F 1 (x 1 ) + G 1 (x 2 ) N = 0 T kurven:

Detaljer

Forelesning 10. Mer om fellesgoder Velferd, nytte, interessekonflikter. Før vi starter

Forelesning 10. Mer om fellesgoder Velferd, nytte, interessekonflikter. Før vi starter ECON3610 Forelesning 10 Mer om fellesgoder Velferd, nytte, interessekonflikter Før vi starter 1. Eksamensspråk: Engelsk eller skandinavisk 2. Ordbruk: Fellesgoder versus kollektive goder 1 Hvorfor blir

Detaljer

Forelesning 8. Markedssvikt: Eksterne virkninger. En av forutsetningene for perfekt frikonkurranse: Ingen eksterne virkninger Ekstern virkning: ik i

Forelesning 8. Markedssvikt: Eksterne virkninger. En av forutsetningene for perfekt frikonkurranse: Ingen eksterne virkninger Ekstern virkning: ik i ECON3610 Forelesning 8 Markedssvikt: Eksterne virkninger Eksterne virkninger En av forutsetningene for perfekt frikonkurranse: Ingen eksterne virkninger Ekstern virkning: ik i Negativ: Når aktør B s atferd

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk. Om kurset

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk. Om kurset ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Karine Nb Nyborg Om kurset Pensum: Strøm og Vislie (2007): Effektivitet, fordeling og økonomisk politikk (hele boka) Samfunnsøkonomisk effektivitet

Detaljer

Kollektive goder. Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved:

Kollektive goder. Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: Kollektive goder J. S. kapittel 6 1 Definisjoner Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Øvelsesoppgave i: ECON3610/4610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Dato for utlevering: 16.09.2016 Dato for innlevering: 07.10.2016 innen kl. 15.00

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse.

Sensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse. Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 30..005 dvarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse. Oppgave (vekt 60%) (a) Dersom markedsprisen er fast, vil alle konsumenter

Detaljer

Karine Nyborg, ECON3610/4610, høst 2008 Seminaroppgaver uke 46

Karine Nyborg, ECON3610/4610, høst 2008 Seminaroppgaver uke 46 Karine Nyborg, 05.11.08 ECON3610/4610, høst 2008 Seminaroppgaver uke 46 Oppgave 1. To husholdninger, 1 og 2, søker barnehageplass. Bare en ledig plass er tilgjengelig. Prisen for en plass er 900 kr per

Detaljer

Effektivitet og fordeling

Effektivitet og fordeling Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 1

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 1 ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 1 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 23. august 2011 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON3610 Forelesning

Detaljer

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Effektivitet Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet kan kompensere

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 4

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 4 ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 4 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 16. september 2011 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON3610 Forelesning

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk Markedseffektivitet

Velferd og økonomisk politikk Markedseffektivitet Velferd og økonomisk politikk Markedseffektivitet Elisabeth T. Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning: #2 Pensum: Stiglitz kap 3 Dato: 28. August 2014 1 / 43 I dag Hva mener vi med effektivitet? Hvorfor vil

Detaljer

Emnenavn: Eksamenstid: 09:00 13:00 (4 timer) Faglærer: Roswitha M. King. Kontroller at oppgaven er komplett før du begynner å besvare spørsmålene.

Emnenavn: Eksamenstid: 09:00 13:00 (4 timer) Faglærer: Roswitha M. King. Kontroller at oppgaven er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. EKSAMEN Emnekode: SFB 0804 Emnenavn: Mikroøkonomi med anvendelser ( 0 ECTS) Dato: 06.05 206 Eksamenstid: 09:00 3:00 (4 timer) Hjelpemidler: godkjent kalkulator Faglærer: Roswitha M. King Om eksamensoppgaven

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Eksamensdag: Tirsdag 17. desember 2013 Tid for eksamen: kl. 09:00 12:00 Oppgavesettet

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Optimal ressursbruk i enkle økonomier...

Innhold. Kapittel 1 Optimal ressursbruk i enkle økonomier... Innhold Forord... Forord til 2. utgave... Innledning... Kapittel 1 Optimal ressursbruk i enkle økonomier... 1.1 Modell for en lukket økonomi... 1.1.1 Teknologi produksjon av varer... 1.1.2 Ressursknapphet....

Detaljer

Samfunnsøkonomiske virkninger av patenter på legemidler

Samfunnsøkonomiske virkninger av patenter på legemidler Bacheloroppgave 2016 Mai 2016 Samfunnsøkonomiske virkninger av patenter på legemidler Bachelorstudium i Økonomi og Administrasjon Handelshøyskolen ved HiOA Forfatter: Tone Jelsness (418) Veileder: Joachim

Detaljer

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2 Oppgave 1 To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. Tonn forurensing Marginale rensekostnader ( tusen kroner, per tonn) A 230 5 B 120 2 a) Myndighetene pålegger hver bedrift

Detaljer

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave 201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave Oppgave 1 Vi deriverer i denne oppgaven de gitte funksjonene med hensyn på alle argumenter. a) b) c),, der d) deriveres med hensyn på både og. Vi kan benytte dee generelle

Detaljer

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved Eksamen i ECON 0 30..005 Oppgave (vekt 60%) (a) (b) (c) Definer begrepene konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd. Bruk en figur til å illustrere og sammenlikne begrepene

Detaljer

ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver.

ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver. ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver. Hilde Bojer 28. august 2007 UKE 37. Effektivitet og marked Oppgave 1 Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt

Detaljer

Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering

Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 18. oktober 2013 En indifferenskurve viser alle godekombinasjoner som en konsument er likegyldig (indifferent)

Detaljer

Forelesning 12. Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad

Forelesning 12. Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad ECON3610 Forelesning 12 Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad Fagutvalget og Økonomisk institutt inviterer til møte om Finanskrisen i Norge onsdag 12. november kl. 14.15 16.00 i auditorium 1 i

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i ECON 2200 vår løsningen på problemet må oppfylle:

Løsningsforslag til eksamen i ECON 2200 vår løsningen på problemet må oppfylle: Oppgave 3 Løsningsforslag til eksamen i ECON vår 5 = + +, og i) Lagrangefunksjonen er L(, y, λ) y A λ[ p y m] løsningen på problemet må oppfylle: L y = λ = λ = = λ = p + y = m L A p Bruker vi at Lagrangemultiplikatoren

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 2

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 2 ECON360 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 30. august 0 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON360 Forelesning 30. august

Detaljer

a) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked.

a) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked. Sensorveiledning ECON1210 våren 2013 Oppgave 1 Forklar følgende begreper: a) Markedets etterspørselskurve Sammenhengen mellom etterspurt kvantum av et gode (x) og prisen på et gode (p). Viser hva etterspørrerne

Detaljer

ECON 3610/4610 høsten 2017 Veiledning til seminaroppgave 2 uke 38. a) Avtakende MSB mellom de to godene er forklart i boka; antakelsen om at

ECON 3610/4610 høsten 2017 Veiledning til seminaroppgave 2 uke 38. a) Avtakende MSB mellom de to godene er forklart i boka; antakelsen om at Jon Vislie ECO 360/460 høsten 07 Veiledning til seminarogave uke 38 Ogave. a) Avtakende MSB mellom de to godene er forklart i boka; antakelsen om at er voksende, sier at «for å jobbe en time ekstra, må

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON2200 Matematikk 1/Mikro 1 (MM1) Eksamensdag: 19.05.2017 Sensur kunngjøres: 09.06.2017 Tid for eksamen: kl. 09:00 15:00 Oppgavesettet er på 6 sider

Detaljer

Eksamensoppgaven. Gjengitt av Geir Soland og Christer Tonheim Karakter: 2,0.

Eksamensoppgaven. Gjengitt av Geir Soland og Christer Tonheim Karakter: 2,0. Gjengitt av Geir Soland geiras@student.sv.uio.no og Christer Tonheim christto@student.sv.uio.no Vi forsøker å tekkes grunnfagsstudentene og trykker nok en besvarelse på en grunnfagseksamen. Karakter: 2,0

Detaljer

Innledning. Offentlig sektor i Norge. teori. sektors produksjon av varer og tjenester.

Innledning. Offentlig sektor i Norge. teori. sektors produksjon av varer og tjenester. I dag: Innledning uke 35 Innledning Offentlig sektor i Norge Noen byggesteiner fraenkel mikroøkonomisk teori Hva er offentlig økonomi? I mange økonomikurs lærer vi om privat sektors produksjon av varer

Detaljer

Forelesning 11. Mer om velferd og nytte Optimal inntektsfordeling Skatt: Fordeling med vridende beskatning. Velferdsfunksjoner

Forelesning 11. Mer om velferd og nytte Optimal inntektsfordeling Skatt: Fordeling med vridende beskatning. Velferdsfunksjoner ECON3610 Forelesning 11 Mer om velferd og nytte Optimal inntektsfordeling Skatt: Fordeling med vridende beskatning Velferdsfunksjoner En sammenveiing av ulike personers interesser: (1) W = V(U 1,,U n )

Detaljer

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet

Detaljer

Veiledning til enkelte oppgaver i ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1, Våren 2012

Veiledning til enkelte oppgaver i ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1, Våren 2012 niversitetet i Oslo Jon Vislie Veiledning til enkelte oppgaver i ECON00 Matematikk /Mikroøkonomi, Våren 0 Oppgave. Produksjons og markedsteori (Se også oppgave 5 i kap. 5 og oppgave 9 i kap. 3 i Strøm

Detaljer

Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave

Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave Hilde Bojer 26. september 2006 UKE 36. Effektivitet Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt gode

Detaljer

Oppgave 6.1 Konsumentens optimale tilpasning er kjennetegnet ved at marginal substitusjonsrate er lik prisforholdet: U x 1 U x 2

Oppgave 6.1 Konsumentens optimale tilpasning er kjennetegnet ved at marginal substitusjonsrate er lik prisforholdet: U x 1 U x 2 Kapittel 6 Konsumentens etterspørsel Løsninger Oppgave 6. Konsumentens optimale tilpasning er kjennetegnet ved at marginal substitusjonsrate er lik prisforholdet: U U x = p Dette kalles også tangeringsbetingelsen,

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON

Sensorveiledning til eksamen i ECON Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 0..003 Oppgave (vekt 40%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 00 + = 400 = 300 = 50 p = 50. (b) Forurensningen som oppstår ved produksjonen

Detaljer

c) En bedrift ønsker å produsere en gitt mengde av en vare, og finner de minimerte

c) En bedrift ønsker å produsere en gitt mengde av en vare, og finner de minimerte Oppgave 1 (10 poeng) Finn den første- og annenderiverte til følgende funksjoner. Er funksjonen strengt konkav eller konveks i hele sitt definisjonsområde? Hvis ikke, bestem for hvilke verdier av x den

Detaljer

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt?

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? Markedssvikt J. S kapittel 4 Fra forrige kapittel: Under ideelle forhold gir frikonkurranse en Pareto Effektiv allokering. I dette kapittelet: Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? 1 2 Hva

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON00 Matematikk 1 / Mikro 1 Eksamensdag: 14.06.01 Tid for eksamen: kl. 09:00 1:00 Oppgavesettet er på sider Tillatte hjelpemidler: Ingen tillatte

Detaljer

Effektivitet og fordeling

Effektivitet og fordeling Effektivitet og fordeling Vi skal svare på spørsmål som dette: Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Er det en motsetning

Detaljer

Veiledning oppgave 3 kap. 2

Veiledning oppgave 3 kap. 2 1 Jon Vislie; setember 29 Veiledning ogave 3 ka. 2 ECON 361/461 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk olitikk Vi betrakter en lukket økonomi der vi ser utelukkende å bruk av vannkraftrodusert energi

Detaljer

c) Forklar hva vi mener med «effektivitetstap ved beskatning» - eller «kostnad ved beskatning».

c) Forklar hva vi mener med «effektivitetstap ved beskatning» - eller «kostnad ved beskatning». Oppgave 1: Prisoverveltning i markedet a) Anta at myndighetene legger en stykkskatt på 20 kroner på en vare. Skatten skal innbetales av produsentene av varen (selgerne). Forklar hvorfor det ikke er sikkert

Detaljer

Sensorveiledning til eksamensoppgave i ECON 3610/4610; vår 2004

Sensorveiledning til eksamensoppgave i ECON 3610/4610; vår 2004 1 Sensorveiledning til eksamensoppgave i ECON 3610/4610; vår 2004 a) Vi har produksjonsmuligheter av typen y R R-B Produksjonsmulighetskurven begynner i punktet ( = 0, y = R). Hvis > 0, har vi y = R B

Detaljer

Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare:

Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare: Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare: Alternativkostnader Marginalkostnader Gjennomsnittskostnader Marginal betalingsvillighet Etterspørselskurve

Detaljer

Hvilke goder bør skattlegges mest?

Hvilke goder bør skattlegges mest? ECON3610 Forelesning 13 Mer om vridende skatter Oversikt/oppsummering Hvilke goder bør skattlegges mest? Sist: Fant at lik prosentvis beskatning av alle velferdsrelevante goder gir nøytralt system Ingen

Detaljer

Effektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol

Effektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol Kapittel 14 Effektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol Løsninger Oppgave 14.1 Konsumentoverskudd defineres som det beløpet en konsument vil betale for et gode, minus det beløpet konsumenten

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Torsdag 1. desember 013 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte

Detaljer

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Mikroøkonomi - Intensivkurs Mikroøkonomi - Intensivkurs Fasit dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 52 Oppgaver Antall sider: 29 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

Seminaroppgavesett 3

Seminaroppgavesett 3 Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad

Detaljer

Mikroøkonomi - Superkurs

Mikroøkonomi - Superkurs Mikroøkonomi - Superkurs Teori - kompendium Antall emner: 7 Emner Antall sider: 22 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet. Innholdsfortegnelse:

Detaljer

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Hittil har vi analysert hva som skjer i markedet ved ulike inngrep Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Eksempel: 1. En

Detaljer

, alternativt kan vi skrive det uten å innføre q0

, alternativt kan vi skrive det uten å innføre q0 Semesteroppgave i econ00 V09 Oppgave (vekt % Deriver følgende funksjoner mhp alle argumenter: 4 a f ( + + b g ( + c h ( ( p( k z d e k gf (, ( F( hf (, ( ( t, s ( t + s + ( t s La q D( p være en etterspørselsfunksjon

Detaljer

Løsningsveiledning, Seminar 9

Løsningsveiledning, Seminar 9 Løsningsveiledning, Seminar 9 Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 (oppg. 3 eksamen H11 med noen små endringer) Vi betrakter en aktør på to tidspunkter, 1 og 2. Denne aktøren representerer mange aktører

Detaljer

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3.

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3. Økonomisk Institutt, september 2005 Robert G. Hansen, rom 208 Oppsummering av forelesningen 09.09 Hovedtemaer: () Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende

Detaljer

Mikroøkonomi - Superkurs

Mikroøkonomi - Superkurs Mikroøkonomi - Superkurs Oppgave dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 104 Oppgaver Antall sider: 27 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

ECON3010 Anvendt økonomisk analyse NN, oppgave til seminar 1, våren 2013

ECON3010 Anvendt økonomisk analyse NN, oppgave til seminar 1, våren 2013 ECON3010 Anvendt økonomisk analyse NN, oppgave til seminar 1, våren 2013 Mange hevder at det er en skam at det offentlige ikke greier å løse alle oppgaver, så rike som vi er blitt. Drøft påstanden! 1.

Detaljer

Mikroøkonomien med matematikk

Mikroøkonomien med matematikk Mikroøkonomien med matematikk Kjell Arne Brekke March 11, 2011 1 Innledning I Varian: Intermediate Microeconomics, er teorien i stor grad presentert med gurer og verbale diskusjoner. Da vi som økonomer

Detaljer

Econ 2200 H04 Litt om anvendelser av matematikk i samfunnsøkonomi.

Econ 2200 H04 Litt om anvendelser av matematikk i samfunnsøkonomi. Vidar Christiansen Econ 00 H04 Litt om anvendelser av matematikk i samfunnsøkonomi. Et viktig formål med kurset er at matematikk skal kunne anvendes i økonomi, og at de matematiske anvendelser skal kunne

Detaljer