Marked og e ektivitet
|
|
|
- Julian Aase
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Marked og e ektivitet Kurs: ECON1220 Forelesning: #2 Dato: 26. august /41
2 Idag Kva er økonomisk e ektivitet? Kvifor vil ein fri marknad, gitt visse, strenge vilkår, gje e ektiv utnytting av økonomiske ressursar? Kva vilkår er det, og vil dei nokon gong vera innfridd? 1/41
3 Pareto-e ektivitet Samfunnsøkonomi: e ektivitet=pareto-e ektivitet Pareto-e ektivitet (Pareto-optimalitet): Ingen kan få det bedre uten at andre får det verre. Pareto-forbedring: En endring som gjer at noken får det bedre, uten at andre får det verre. Pareto-standarden for å klassifisera e ektive og ine ektive allokeringar (og dei underliggjande institusjonane som produserer desse utfalla) er : individorientert preferanssentrert Merk: Pareto-e ektivitet fortel ingenting om ei allokering er rettvis 2/41
4 Velferdsteorema 1. Velferdsteorem: Einmarknadmedfullkommen konkurranse er Pareto-e ektiv (gjev eit paretoe ektiv utfall, ei Pareto-e ektiv allokering av ressursar) (FK!PE) 2. Velferdsteorem: Alle mogelege Pareto-e ektive ressursallokeringar kan realiseres i ein marknad med fullkommen konkurranse ved å omallokera initialressursene. (FK PE) 3/41
5 Velferdsteorema og nyttekurva 1VT og nyttekurva: Ein marknad med fullkomen konkurranse vil gje ei løysing ein eller annan stad på nyttekurva. Alle punkta på kurva representerer pareto e ektive utfall (punkt på innsida er ine ektive, dei på utsida er uoppnåelege) 2VT og nyttekurva: 2VT eitkvart punkt på nyttekurva kan realiserast i ein fri marknad dersom ein omallokerer initielle ressursar. Evas! Nytte!! Pareto?effektive! utfall! Nyttekurva!gjev!maks!nytte!for!ein!person! (Adam),!gitt!nyttenivået!til!det!andre! individet!(eva).! Langs!kurva!kan!ikkje!Adam!å!auka!si! velferd!uten!at!eva!får!lågare!nytte!! Pareto!ineffektiv! allokering!!!!! Adams! nytte! 4/41
6 Implikasjoner av 2. Velferdsteorem I denne enkle 2 person modellen fins det mange PE allokeringar av ressursar. Anta me ynskjer ei konkret fordeling (eks. grønt punkt på nyttekurva) I følge 2VT må styresmaktene omallokere fordelinga av initielle ressursar. Marknaden vil - gjennom handel - syte for at den ønska allokeringa vert realisert Så om det var mogeleg å omallokera initielle ressurser treng ein ikkje gripa inn i marknadsmekanismen for å realsisere eikvar ønska inntektsfordeling. 5/41
7 Fullkomen konkurranse og Pareto-e ektivitet Kvifor gjev fullkomen konkurranse ei e ektiv utnytting (fordeling) av ressursar? 2alternativforåforstådetresultatet: A Splitte opp e ektivitetsomgrepet i 3 deler B Bruke tilbuds- og etterspørselskurver 6/41
8 A: 3 dimensjonar av Pareto-e ektivitet For å få ei djupare innsikt i kvifor fri og fullkomen konkurranse gjev pareto e ektivitet splittar me e ektivitetsomgrepet i tre: 1 Byte-e ektivitet (konsumentsiden) 2 Produksjons-e ektivitet (produsentsiden) 3 Samansetnings-e ektivitet (konsument + produsentsiden) Må ha e ektivitet på alle nivåa dersom allokeringa av økonomiske ressurser skal være Pareto-e ektiv 7/41
9 Byte-e ektivitet Ingen produksjon, berre ei gitt mengde varer tilgjengeleg. Spørsmålet er korleis me fordeler varene mellem individa (2 i vårt døme) for at me skal ha ei Pareto-e ektiv allokering av varene. Dersom folk fritt kan handle - byte - varer får ein ei Pareto-e ektiv allokering av varer (kjem på Nyttekurva). Så lenge ein er innafor Nyttekurva er det uutnytta vinstar ved varebyting, og dei vert utnytta i ein fri marknad. Når all vinst ved handel er utnytta er ein på nyttekurva. Alle vinstar ved handel er utnytta når ialle ndivida har same marginale substitusjonsrate mellom ulike varer. Byte-e ektivitet kan me vise ved hjelp av Edgeworth boksen 8/41
10 EKS1: Byte-e ektivitet i Edgeworth boksen EKS 1 på tavla 2personer:AdamogEva 2goder:Eplerogpærer Ingen produksjon (byteøkonomi) Eva Totalt antall pærer Adam Totalt antall epler 9/41
11 EKS1: Byte-e ektivitet i Edgeworth boksen Alle punkt i Edgeworth boksen representerer ei fordeling av epler og pærer mellom Adam og Eva Me starter med en tilfeldig fordeling F 0 Eva Epler Eva Pærer Eva F 0 Totalt antall pærer Pærer Adam Epler Adam Adam Totalt antall epler 10 / 41
12 EKS1: Byte-e ektivitet i Edgeworth boksen Er F 0 et PE punkt?! Må kjenna preferansene til Adam og Eva for å avgjera om (minst) ein av dei får det betre - utan at nokon får det værre - om me flyttar oss frå dette punktet dem få det betre Legg til indi erenskurver Representerer preferansane til Adam og Eva Hellinga på indi erenskurvene i punktet fortel oss om dei (ein eller begge) kan få det betre om dei byter varer (handlar). Dersom helninga er ulik (MRS er ulik) vil handel kunna betra stoda for begge! Eva F 0 Totalt antall pærer I A I A I E Adam Totalt antall epler 11 / 41
13 EKS1: Byte-e ektivitet i Edgeworth boksen Alle punkt i den skraverte øyet er Pareto-forbetringar fra F 0 IpunktetF 1 kan ikke Adam få det betre utan at Eva får det verre! punktet er en PE allokering Eva F 0 Totalt antall pærer F1 Adam Totalt antall epler 12 / 41
14 EKS1:Byte-e ektivitet i Edgeworth boksen Alle Pareto-e ektive punkt er tangeringspunkt mellom individas indi erenskurver Der er hellinga på kurvene lik: MRS Adam eple,pære = MRS Eva eple,pære Mengda av ALLE Pareto-e ektive punkt i Edgeworth boksen er Kontraktskurven Eva F 0 Totalt antall pærer F1 Adam Totalt antall epler 13 / 41
15 Fullkomen konkurranse i ein byteboks Kvifor vil ein marknad med fullkommen konkurranse innfri kravet om byte-e ektivitet ( MRSeple,pære Adam Eva = MRSeple,pære )? Resonnement: I en marknad med fullkomen konkurranse er alle konsumentane små og handlar til same pris Nyttemaksimering marginale substitusjonsraten (MRS) lik prisforholdet mellom to varer Prisane er gitt og dei same for alle. Nyttemaksimering fører til at alle konsumentene tilpassar seg slik at de har samme MRS - som er vilkåret for byte-e ektivitet : MRS Adam eple,pære = MRSEva eple,pære = P eple/p pære Hvorfor et fullkomment marked tilfredsstiller kravet om bytte-e ektivitet kan illustreres ved hjelp av en budsjettlinje og indi erenskurver for ett individ (EKS 2 på tavla) 14 / 41
16 EKS2: Bytte-e ektivitet og fullkommen konkurranse EKS 2 på tavla 1person:Adam 2goder:Eplerogpærer Pærer X 2 Budsjettskranken har helning P eple/p pære, som er raten markedet lar individet bytte pærer mot epler MRS eple,pære =P eple /P pære Indiffferenskurven har helning - MRS, som er raten konsumenten er villig til å bytte pærer mot epler Nyttemaksimering er gitt ved MRS= P eple /P pære Epler 15 / 41
17 Produksjons-e ektivitet Produksjons-e ektivitet krever, gitt et sett med ressurser, at det ikke er mulig å produsere mer av en vare uten å redusere produksjonen av en annen vare. Produksjons-e ektivitet kan illusteres ved help av Edgeworth boksen - (EKS 3 på tavla) 16 / 41
18 EKS3: Produksjons-e ektivitet og Edgeworth boksen EKS 3 på tavla 2produsenter:Epleprodusent,pæreprodusent 2innsatsvarer:Arbeidogkapital(jord) Pæreprodusent Total jord (K) Epleprodusent Total arbeidskraft (A) 17 / 41
19 EKS3: Produksjons-e ektivitet og Edgeworth boksen Ethvert punkt i Edgeworth boksen representerer en allokering av arbeid og kapital mellom eple- og pæreprodusenten Anta at vi starter med en tilfeldig fordeling F 0 Pæreprodusent Arbeid P Kapital P F 0 Total jord (K) Kapital E Arbeid E Epleprodusent Total arbeidskraft (A) 18 / 41
20 EKS3: Produksjons-e ektivitet og Edgeworth boksen Er F 0 et PE punkt?! Må vite noe om produksjonsteknologien til de to produsentene for å finne ut om minst èn av dem kan produsere mer, uten at den andre må produsere mindre Legger til isokvanter Viser hvilke kombinasjoner av A og K som gir likt produksjonsnivå Pæreprodusent F 0 Total jord (K) I P I E I E Epleprodusent Total arbeidskraft (A) 19 / 41
21 EKS3: Produksjons-e ektivitet og Edgeworth boksen Alle punkt i den skraverte øyet er Pareto-forbedringer fra F 0! En av produsentene kan øke produksjonen, uten at den andre bedriften må redusere sin produksjon IpunktetF 1 kan vi ikke produsere flere epler, uten at pæreproduksjonen går ned! punktet er en PE allokering Pæreprodusent F 0 Total jord (K) F1 I P I E I E Epleprodusent Total arbeidskraft (A) 20 / 41
22 EKS3: Produksjons-e ektivitet og Edgeworth boksen Alle Pareto-e ektive punkt er tangeringspunkt mellom isokvantene til de to bedriftene Dvs. at helningen på kurvene er like: MRTS Epleprod arb,kapital = MRTS Pæreprod arb,kapital Settet av ALLE Pareto-e ektive punkter i Edgeworth boksen er angitt av kurven under Pæreprodusent F 0 Total jord (K) F1 Epleprodusent Total arbeidskraft (A) 21 / 41
23 Produksjons-e ektivitet (forts.) Produksjons-e ektivitet krever, gitt et sett med ressurser, at det ikke er mulig å produsere mer av en vare uten å redusere produksjonen av en annen vare. Marginal teknisk transformasjonsrate (MRTS) sier hvor mye man kan redusere bruken av en innsatsfaktor hvis man benytter én enhet mer av en annen, gitt at produksjonen skal holdes konstant. For å oppnå produksjons-e ektivitet må marginal teknisk transformasjonsrate være lik for alle bedrifter: MRTS Bed1 arb,kapital = MRTS Bed2 arb,kapital... = MRTS BedN arb,kapital 22 / 41
24 Produksjons-e ektivitet og produksjonsmulighetskurven Produksjons-e ektivitet innebærer at økonomien må operere langs produksjonsmulighetskurven Alle punktene på produksjonsmulighetskurven er PE allokeringer Produksjon av pærer Pareto-effektive allokeringer Produksjonsmulighetskurven viser maksimum produksjon av pærer for gitt produksjon av epler Langs kurven er det ikke mulig å øke produksjonen av pærer uten at produksjonen av epler faller. IKKE en Paretoeffektiv allokering Produksjon av epler 23 / 41
25 Produksjons-e ektivitet og fullkommen konkurranse Hvorfor vil et marked med fullkommen konkurranse tilfredstille kravet om produksjons-e ektivitet (dvs. MRTS Bed1 arb,kapital = MRTS Bed2 arb,kapital... = MRTS BedN arb,kapital )? Resonnement: I en konkurranseøkonomi står alle bedrifter overfor samme pris på innsatsfaktorer Ved profittmaksimering vil bedrifter sette den marginale tekniske transformasjonsraten mellom innsatsfaktorer (MRTS) lik det samme prisforholdet Dette innebærer igjen at alle bedriftene vil tilpasse seg slik at de har samme MRTS - som nettopp er betingelsen for produksjons-e ektivitet: MRTS Bed1 arb,kapital = MRTS Bed2 arb,kapital = P arb /P kapital Hvorfor et fullkomment marked tilfredsstiller kravet om produksjonse ektivitet kan illustreres ved hjelp av en isokostlinje og en isokvant for en bedrift (EKS 4 på tavla) 24 / 41
26 EKS4: Produksjons-e ektivitet og fullkommen konkurranse EKS 4 på tavla 1 bedrift: Epleprodusent 2innsatsvarer:Arbeidogkapital K Isokosten har helning P A /P K, som er raten markedet lar bedriften bytte K mot A MRTS=P A /P K Isokvanten har helning - MRTS, som sier hvor mye kapital (K) som trengs for å kompensere en enhet reduksjon i arbeidskraft (A) Profittmaksimering er gitt ved MRTS=P A /P K A 25 / 41
27 Sammensetnings-e ektivitet For å velge den beste kombinasjonen av epler og pærer å produsere trenger vi å vite to ting: Hva er teknisk mulig?! gitt av produksjonsmulighetskurven Hvilke preferanser har individene i økonomien?! gitt av indi erenskurvene For en gitt produksjonsmulighetskurve ønsker vi å oppnå høyest mulig nyttenivå. 26 / 41
28 Produksjonsmulighetskurven For å øke produksjonen av epler må produksjonen av pærer reduseres. Men hvor mye? Produksjon av pærer Produksjonsmulighetskurven viser maksimum produksjon av pærer for gitt produksjon av epler Langs kurven er det ikke mulig å øke produksjonen av pærer uten av produksjonen av epler faller. Produksjon av epler 27 / 41
29 Produksjonsmulighetskurven Produksjon av pærer W Y Helning: - MRT eple,pære For å øke produksjonen av epler med XZ må produksjonen av pærer reduseres med WY Raten WY/XZ kalles den marginale transformasjonsraten (MRT), og gir oss helningen på produksjonsmulighetskurven X Z Produksjon av epler 28 / 41
30 Produksjonsmulighetskurven Produksjon av pærer MC eple W Y Helning: - MRT eple,pære =Δ pære/ Δ eple=-mc eple / MC pære Distansen WY: Δ pære Distansen XZ: Δ eple X MC pære Z Produksjon av epler 29 / 41
31 Sammensetnings-e ektivitet - illustrasjon Høyest mulig nytte er gitt i tangeringspunktet mellom indi erenskurven og produksjonsmulighetskurven Produksjon av pærer MRT eple,pære = MRS eple,pære Indifferenskurve Produksjonsmulighetskurve Produksjon av epler 30 / 41
32 Sammensetnings-e ektivitet Marginal transformasjonsrate (MRT): Raten økonomien kan transformere pærer til epler! MRT eple,pære = MC eple /MC pære Marginal substitusjonsrate (MRS): Raten konsumentene er villige til å bytte pærer mot epler! MRSeple,pære Adam Eva, MRSeple,pære Teknisk definisjon av sammensetnings-e ektivitet: Marginal transformasjonsrate = Marginal substitutsjonsrate MRT eple,pære = MRSeple,pære Adam = MRSeple,pære Eva Dersom MRT 6= MRS! Mulig å oppnå høyere nyttenivå i økonomien ved å endre produksjonskombinasjonen av varer 31 / 41
33 Sammensetnings-e ektivitet og fullkommen konkurranse Hvorfor vil et marked med fullkommen konkurranse tilfredstille kravet om sammensetningse ektivitet (dvs. MRT=MRS)? Resonnement: Bedriftsiden: Under fulkommen konkurranse vil profittmaksimerende bedrifter øke produksjonen frem til MC eple = P eple og MC pære = P pære. Sidene prisene er gitt, vil også forholdet mellom marginalkostnadene være gitt: MC eple /MC pære = P eple /P pære. Dette innebærer videre at helningen til produksjonsmulighetskurven vil være gitt: MRT eple,pære = MC eple /MC pære = P eple /P pære Konsumentsiden: Under fullkommen konkurranse står alle konsumentene ovenfor samme pris. Ved nyttemaksimering vil konsumentene vil sette den marginale substitusjonsraten (MRS) lik det samme prisforholdet: MRSeple,pære Adam = MRSeple,pære Eva = P eple /P pære. Setter vi sammen konsument- og bedriftsiden får vi: MRT eple,pære = MC eple /MC pære = P eple /P pære = MRSeple,pære Adam = MRSeple,pære Eva 32 / 41
34 Oppsummering - 3 dimensjoner av PE Pareto-e ektivitet i en økonomi med bytte og produksjon karakteriseres ved: 1 Bytte-e ektivitet: MRS Adam eple,pære = MRS Eva eple,pære 2 Produksjons-e ektivitet: MRTSarb,kapital Bed1 = MRTSarb,kapital Bed2... = MRTSarb,kapital BedN 3 Sammensetnings-e ektivitet: MRT eple,pære = MRS Adam eple,pære = MRS Eva eple,pære 33 / 41
35 Oppsummering - Markedsløsningen og PE I et marked med fullkommen konkurranse vil prisene være gitt. Markedsløsningen tilfredsstiller dermed alle 3 dimensjonene av e ektivitetsbegrepet 1 Nyttemaksimering gir: MRSeple,pære Adam = MRSeple,pære= Eva P eple /P pære 2 Profittmaksimering gir: MRTS Bed1 arb,kapital = MRTS Bed2 arb,kapital = P arb /P kapital 3 Nytte- og profittmaksimering innebærer: MRT eple,pære = MRSeple,pære Adam = MRSeple,pære= Eva P eple /P pære 34 / 41
36 B: Tilbud- og etterspørselskurver Når vi går over fra å betrakte økonomien som helhet, til å studere markedet for et enkelt gode kan man benytte tilbuds- og etterspørselskurver til å illustrere en Pareto-e ektiv allokering Etterspørselskurven: Angir samfunnets samlede etterspørsel etter et gode til ulike priser (fallende) Tilbudskurven: Angir samfunnets samlede produksjon av et gode til ulike priser (stigende) Dersom man har et marked med fullkommen konkurranse så vil etterspørselskurven reflektere marginal betalingsvillighet (MRS), mens tilbudskurven reflekterer marginalkostnaden (MC) Pareto-e ektivitet krever at vi produserer alle enheter av et gode hvor den marginale betalingsvilligheten er større enn marginalkostnaden 35 / 41
37 B: Tilbud- og etterspørselskurver - figur I punktet hvor tilbudskurven krysser etterspørselskurven er samfunnsøkonomisk overskudd (KO+PO) maksimert, dvs. at punktet er en Pareto-e ektiv allokering P 1 Tilbud KO P 1 * PO Etterspørsel X 1 36 / 41
38 Velferdsteoremene igjen Velferdsteoriens 1. hovedteorem I en økonomi med fullkommen konkurranse så vil en generell markedslikevekt være en Pareto-e ektiv allokering. Velferdsteoriens 2. hovedteorem I en økonomi med fullkommen konkurranse kan enhver Pareto-e ektiv allokering realiseres som en markedslikevekt, med en passende fordeling av initial beholdning. 37 / 41
39 Hva mener vi med fullkommen konkurranse? For at velferdsteoremene skal være oppfylt krever det fullkommen konkurranse. Hva mener vi med fulkommen konkurranse? 1 Alle aktørene tar prisene for gitt Mange, små kjøpere og selgere Homogene varer Ingen markedsmakt 2 Alle aktører har full informasjon 3 Ingen eksterne virkninger i konsumet eller i produksjonen 4 Det finnes et marked for alle goder Følgende TILLEGGsbetingelse MÅ være oppfylt for at velferdsteoriens 2. hovedteorem skal være oppfylt 1 Mulig å omfordele initialressursene mellom individene uten samfunnsøkonomiske kostnader 38 / 41
40 Vil vi noen gang ha fullkommen konkurranse? Vi har sjeldent fullkommen konkurranse i praksis 1. og 2. velferdsteorem holder KUN dersom alle antagelsene som ligger til grunn er oppfylt Viktig poeng: 1. og 2. velferdsteorem fungerer i hovedsak som et sammenligningsgrunnlag for å studere små og større avvik fra en idealsituasjon Se Karines artikkel - Den absurde ideen om perfekt konkurranse 39 / 41
41 Neste gang Hva skjer når vi ikke har fullkommen konkurranse? Hva er markedsvikt? Ulike grunner for o entlig inngripen: Behov for rettsvesen, markedssvikt, fordelingshensyn, formyndergoder 40 / 41
42 Nyttige ressurser Video - An Introduction to the Edgeworth Box Diagram: Video - Production possibility frontier: 41 / 41
Velferd og økonomisk politikk Markedseffektivitet
Velferd og økonomisk politikk Markedseffektivitet Elisabeth T. Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning: #2 Pensum: Stiglitz kap 3 Dato: 28. August 2014 1 / 43 I dag Hva mener vi med effektivitet? Hvorfor vil
Velferd og økonomisk politikk Effektivitet
1 / 43 Velferd og økonomisk politikk Effektivitet Elisabeth Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning 2 Pensum: S&R kap 3 Dato: 1. September 2016 1 / 43 I dag Hva mener vi med effektivitet? Er effektivitet et
Velferd og økonomisk politikk: Byggesteiner fra mikroøkonomisk teori
Velferd og økonomisk politikk: Byggesteiner fra mikroøkonomisk teori Elisabeth Isaksen ECON1220: Velferd og økonomisk politikk Hjelpestoff til forelesning 2 August 2016 1 / 23 Sentrale begrep i mikroøkonomisk
Uke 36 Markedseffektivitet
Velferdsøkonomi Vi skal starte med å definere betingelsene for areto Effektiv allokering. Uke 36 Markedseffektivitet J. S. Kaittel 3 Vi skal deretter vise at markedsløsningen er areto Effektiv under visse
Markedseffesiens. 2 personer, Adam og Eva. 2 goder, epler og pærer
Velferdsøkonomi Markedseffesiens J. S. aittel 3 Vi skal klstarte t med å vise at markedsløsningen kdlø er areto Effektiv under visse forutsetninger areto effektivitet 1. Bytte effektivitet 2. roduksjons
Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet?
ECON3610 Forelesning 6 Generelle effektivitetskriterier Velferdsteoriens to hovedteoremer Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet? En samfunnsøkonomisk effektiv allokering (S&V s. 90): en allokering som
Effektivitet og fordeling
Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet
Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?
Effektivitet Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet kan kompensere
Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater
Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater Hilde Bojer 12. september 2007 1 Effektivitet og marked Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet
Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater
Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater Hilde Bojer 18. september 2006 1 29 august: Effektivitet Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet
Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?
Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet
Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?
Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Hittil har vi analysert hva som skjer i markedet ved ulike inngrep Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Eksempel: 1. En
Velferd og økonomisk politikk Introduksjon
Velferd og økonomisk politikk Introduksjon Elisabeth T. Isaksen ECON1220: Velferd og økonomisk politikk Forelesning: #1 Pensum: Stiglitz kap 1,3 Dato: 21 august 2014 1 / 51 Hvem er vi? Karine Nyborg (Professor)
Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd
Økonomisk Institutt, oktober 006 Robert G. Hansen, rom 107 Oppsummering av forelesningen 03.10 Hovedtema: Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd (S & W kapittel 6 og 10 i
Kollektive goder. Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved:
Kollektive goder J. S. kapittel 6 1 Definisjoner Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet
Velferd og økonomisk politikk
Velferd og økonomisk politikk Forelesing #1 19.08 2015 Gaute Torsvik Universitetet i Oslo praktisk informasjon I De finn informasjon om når og kvar forelesingar er; kva som vert forelest (forellesingsplan);
Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05
Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05 Oppgave 1 (vekt 50%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 100 + x = 400 x 2x = 300 x = 150 p = 250. (b)
Kollektive goder. 1) og 2) gir markedssvikt. Mulige problemer:
Definisjoner Kollektive goder J. S. kapittel 6 Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet
Effektivitet og fordeling
Effektivitet og fordeling Vi skal svare på spørsmål som dette: Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Er det en motsetning
Hvordan kan det ha seg? Vi trenger å vite mer om samfunnsøkonomenes analyseapparat.
Likevekten er effektiv Et grunnleggende resultat i samfunnsøkonomisk teori: under visse betingelser er utfallet effektivt, uten at myndighetene trenger å gripe inn for å få det til. Hvordan kan det ha
Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto
Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Vår 2004 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er
Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 04
Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 0 høsten 04 Oppgave (vekt 50%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 00 + = 400 = 300 = 50 p = 50. (b) Forurensningen
Vi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien:
Leseveiledning til 22.09.14 Tema: Effektivitet Læreboka kap.7 og 9 Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Det vi produserer bør produseres med minst mulig bruk av ressurser (kostnadseffektivitet)
Sensorveiledning til eksamen i ECON
Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 0..003 Oppgave (vekt 40%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 00 + = 400 = 300 = 50 p = 50. (b) Forurensningen som oppstår ved produksjonen
Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet
ECON3610 Forelesning 2: Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet c 2, x 2 Modell for en lukket økonomi Preferanser: Én nyttemaksimerende konsument Teknologi: To profittmaksimerende bedrifter Atferd:
Effektivitet vs. Likhet
Effektivitet vs. Likhet J. S Kapittel 5 1 Hva handler dette kapittelet om? Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvenser
Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd?
Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Fordeling: Hva er rettferdig fordeling? Er det en avveining mellom effektivitet og
Første sentrale velferdsteorem
..28 ECON36 Forelesning 7 Markedssvikt: Markedsmakt Stordriftsfordeler Første sentrale velferdsteorem En perfekt frikonkurranselikevekt er alltid Paretoeffektiv. Hva er en perfekt frikonkurranselikevekt?
ECON1220 Velferd og økonomisk politikk. Forelesning 1 Karine Nyborg
ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Forelesning 1 Karine Nyborg Velferd og økonomisk politikk Samfunnsøkonomisk analyse av offentlig politikk Teori om markedseffektivitet og markedssvikt Betydning for
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon Hilde Bojer [email protected] folk.uio.no/hbojer 23. november 2011 Om emnet econ1220 Effektvitet Velferdsteoremene Offentlige inngrep
Effektivitet vs. Likhet
Hva handler dette kapittelet om? Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Effektivitet vs. Likhet J. S Kapittel 5 Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvenser av
Oppgaveløsning Oppgave 1. Forklar kort følgende begreper:
Oppgaveløsning 260314 Oppgave 1 Forklar kort følgende begreper: a) Konsumentoverskuddet i markedet: Samlet betalingsvillighet minus samlede kostnader.tegn figur. Se læreboka og forelesningsnotater. b)
Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave
Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave Hilde Bojer 26. september 2006 UKE 36. Effektivitet Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt gode
ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 6
ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 6 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 30. september 2011 Vil først gå gjennom de fire siste sidene fra forelesning
Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare:
Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare: Alternativkostnader Marginalkostnader Gjennomsnittskostnader Marginal betalingsvillighet Etterspørselskurve
Skattepolitikk. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt.
Skattepolitikk J. S. kap 17, 18, og 19 1 Dagens forelesning Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt. Skatteinsidens hvem bærer skattebyrden. 2 For å finansiere se efor eksempel
Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd
Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd Lorenz-kurve : Definert I læreboka som The relationship between the
ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd
1 / 29 ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd Karen Helene Ulltveit-Moe 10. mars 2015 0 / 29 Ricardo: komparative fortrinn skyldes produktivitetsforskjeller - Kun én innsatsfaktor
Institutt for økonomi og administrasjon
Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Fredag 5 desember 04 Tid: 4 timer / kl 9-3 Antall sider (inkl forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler:
Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima
Eksamen in ECON1210 V15 Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklart kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): Lorenz-kurve: Definisjon Kollektivt gode c) Nåverdi Sensorveiledning: Se side 386 i læreboka: «..the
Innledning. Offentlig sektor i Norge. teori. sektors produksjon av varer og tjenester.
I dag: Innledning uke 35 Innledning Offentlig sektor i Norge Noen byggesteiner fraenkel mikroøkonomisk teori Hva er offentlig økonomi? I mange økonomikurs lærer vi om privat sektors produksjon av varer
ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver.
ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver. Hilde Bojer 28. august 2007 UKE 37. Effektivitet og marked Oppgave 1 Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt
FULLKOMMEN KONKURRANSE
ECON 20 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 23.0.06 Nils-Henrik von der Fehr FULLKOMMEN KONKURRANSE Innledning I denne delen retter vi oppmerksomheten mot prisenes rolle i markedsøkonomien.
Sensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen
ensorveiledning til eksamen i ECON 0 7.05.003 ordinær eksamen Oppgave (vekt 40%) (a) Det er rimelig å tenke seg en negativ samvariasjon mellom økonomisk aktivitet (dvs. produksjon av forbruksgoder) og
Sensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse.
Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 30..005 dvarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse. Oppgave (vekt 60%) (a) Dersom markedsprisen er fast, vil alle konsumenter
Velferd og økonomisk politikk E ektivitet vs. fordelingshensyn
Velferd og økonomisk politikk E ektivitet vs. fordelingshensyn Kurs: ECON1220 Forelesning: #4 Pensum: Stiglitz og Rosengard kap. 7 Dato: 9. september 2014 1/47 Innledning Forelesning #2: Under ideelle
TIØ 4258 TEKNOLOGILEDELSE EINAR BELSOM 2013
TIØ 4258 TENOOGIEDESE EINAR BESOM 2013 OSTNADSFUNSJONEN Dette notatet som ikke er pensum i seg selv, men som formidler en del av pensum på en annen måte enn boken tar sikte på å gi interesserte studenter
Obligatorisk innleveringsoppgave Econ 3610/4610, Høst 2014
Obligatorisk innleveringsoppgave Econ 3610/4610, Høst 2014 Oppgave 1 Vi skal i denne oppgaven se nærmere på en konsuments arbeidstilbud. Konsumentens nyttefunksjon er gitt ved: U(c, f) = c + ln f, (1)
Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1. (4), og c2 x2
EKSMANESBESVARELSE ECON 3610/4610 Karakter A Oppgave 1 a) Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1 (4), og c x (5). Vi har 6 endogene
ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5
ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 23. september 2011 Vil først se nærmere på de siste sidene fra forelesning
Før vi starter. Forelesning 9. Markedssvikt: Fellesgoder. Engelsk bok:
ECON3610 Forelesning 9 Markedssvikt: Fellesgoder Engelsk bok: Før vi starter Peter Bohm: Social Efficiency Oppklaring/presisering fra sist: Partiellderivasjon 1 Oppklaring/presisering fra sist: Coase teoremet
Seminar 6 - Løsningsforslag
Seminar 6 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 Vi skal her se på hvordan en energiressurs - som finnes i en gitt mengde Z - fordeles mellom konsum for en representativ konsument, og produksjon
Seminaroppgavesett 3
Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad
Konsumentenes etterspørsel
Konsumentenes etterspørsel Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 14.02.2013 Dagens forelesning Hva ligger bak etterspørselskurven? En konsument som kan velge mellom to goder Hvilke kombinasjoner av godene
Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder
ECON1210 Høsten 2012 Tone Ognedal, rom 1108 [email protected] Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på
Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster
ECON3610 Forelesning 3 Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster Fra sist: Transformasjonskurvens krumning c 2, x 2 T funksjonen: T(x 1, x 2 ; N) := F 1 (x 1 ) + G 1 (x 2 ) N = 0 T kurven:
Internasjonal økonomi
Internasjonal økonomi ECON1410 [email protected] 16.05.2018 1 Forelesning 9 Oversikt Forrige uke så vi på hva som menes med bytteforhold og hvordan økonomisk vekst påvirker landets velferd Denne
Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse)
Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Oppgave 1 Når prisen på medisinen ZZ økte med 20% gikk etterspørselen
Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med
ECON1210 Høsten 09 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 [email protected] konferansetid: torsd. 13.15-14 Følg med på emnesiden: Oppgaver Løsningsforslag Beskjeder Gå på seminar og løs
Institutt for økonomi og administrasjon
Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Torsdag 1. desember 013 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte
Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse
Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Flere grunner til å se på denne teorien tidlig i kurset De neste gangene skal vi bl.a. se på hva slags kontrakter
Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering
Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 18. oktober 2013 En indifferenskurve viser alle godekombinasjoner som en konsument er likegyldig (indifferent)
Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode.
Konsumentteori Nyttefunksjonen U(x 1, x 2 ) forteller oss hvordan vår nytte avhenger av konsumet av x 1 og x 2. En indifferenskurve viser godekombinasjonene som gir konsumenten samme nytte. Grensenytte
Mikroøkonomi - Superkurs
Mikroøkonomi - Superkurs Oppgave dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 104 Oppgaver Antall sider: 27 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.
Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto
Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer
Kapittel 9. Produsentens tilpasning I. Løsninger. Oppgave 9.1
apittel 9 Produsentens tilpasning I Løsninger Oppgave 9.1 (a) I denne oppgaven er hensikten å komme fram til optimalitetsbetingelsen MRTS lik faktorprisforholdet, altså produsentens optimale valg av innsatsfaktorer.
Mikroøkonomi - Intensivkurs
Mikroøkonomi - Intensivkurs Fasit dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 52 Oppgaver Antall sider: 29 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.
(1) Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd
Økonomisk Institutt, setember 005 Robert G. Hansen, rom 108 Osummering av forelesningen 3.09 Hovedtemaer: (1) Konsumentoverskudd, rodusentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd (S & W kaittel 6 og 10,
INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM
INEC1800 ØONOMI, FINANS OG REGNSAP EINAR BESOM HØST 2017 FOREESNINGSNOTAT 5 Produksjonsteknologi og kostnader* Dette notatet tar sikte på å gi innsikt om hva som ligger bak kostnadsbegrepet i mikroøkonomi
Fint hvis studenten illustrerer ved hjelp av en figur, men dette er ikke nødvendig for å få full pott
Eksamen i ECON1210 V17 Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): a) Naturlig monopol (s. 293 i M&T) Naturlig monopol: Monopol med fallende gjennomsnittskostnader i hele
a) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked.
Sensorveiledning ECON1210 våren 2013 Oppgave 1 Forklar følgende begreper: a) Markedets etterspørselskurve Sammenhengen mellom etterspurt kvantum av et gode (x) og prisen på et gode (p). Viser hva etterspørrerne
Internasjonal økonomi
Internasjonal økonomi ECON1410 [email protected] 19.04.2018 1 Forelesning 6 Oversikt Forrige forelesning gikk vi gjennom Ricardo-Viners modell for internasjonal handel og migrasjon Modellen tar
Oppsummering av forelesningen
Økonomisk Institutt, august 006 Robert G. Hansen, rom 07 Oppsummering av forelesningen 5.08.06 Hovedtemaer: () Oversikt over samfunnsøkonomi som fagområde (S & W kapittel ) () Begrepet knapphet. Produksjonsmulighetskurven.
Mikroøkonomi - Intensivkurs
Mikroøkonomi - Intensivkurs Oppgave dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 52 Oppgaver Antall sider: 15 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.
Dagens forelesning. Skattepolitikk. Skatt og økonomisk effektivitet. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt.
agens forelesning Hvordan bør et skattesystem designes? kattepolitikk J.. kap 17, 18, og 19 Effektivitetstap ved skatt. katteinsidens hvem bærer skattebyrden. 1 For å finansiere for eksempel kollektive
SENSURVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ECON 1410 VÅR 2006
SENSURVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ECON 1410 VÅR 2006 GENERELL INFORMASJON OM PENSUM. PENSUM ER ANGITT I FORELESNINGSPLANEN FOR KURSET. SE http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1410/v06/. SVÆRT
Velferd og økonomisk politikk Kollektive goder og offentlig anskaffede private goder
Velferd og økonomisk politikk Kollektive goder og offentlig anskaffede private goder Elisabeth T. Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning: #5 Pensum: Stiglitz kap. 6 og kap 8 (s.190-198) Dato: 18. september
Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto
Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det
Pris P C A B D P 1 P B P 2. Kvantum X 2 X B X C X eps. Figur 2.1
Pris P C A B D P 1 P B P 2 H F E E X C X 1 X B X 2 X Kvantum 0201.eps Figur 2.1 Pris P P 3 D T T P 1 C A B P 2 F X C X 1 X B X 3 X Kvantum 0202.eps Figur 2.2 p p p E 1 E 2 E p 1 a p 1 b p 1 a + b 0 x 1
Handel, produksjon, konsum og velferd
Handel, produksjon, konsum og velferd Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Verdien av produksjon og konsum En standard handelsmodell kombinerer innsikt fra
Leseveiledning til forelesning 22.01
Leseveiledning til forelesning 22.01 Etter forelesning 15.01: Les S&W kap. 1 og 2 Forelesningsnotat nedenfor ECON1210 Våren 09 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 [email protected]
Produsentens tilpasning II og produsentens tilbud
Kapittel 10 Produsentens tilpasning II og produsentens tilbud Løsninger Oppgave 10.1 (a) X = F (L, K). (b) Dette er en type utledningsoppgave, som innebærer at du skal presentere en modell. I denne oppgaven
a) Forklar hvorfor monopolistens marginalinntekt er lavere enn prisen.
SENSOR-VEILEDNING Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklar kort følgende begreper: a) Samfunnsøkonomisk overskudd b) Markedets etterspørselskurve c) Eksterne virkninger a) Samfunnsøkonomisk overskudd for et kvantum
Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0
0000 Mikroøkonomi Book.fm Page 7 Tuesday, November 19, 2002 10:18 AM 7 Del 1 Oppvarming og ledning inn......................... 17 Kapittel 0 Oppvarming................................................
Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt?
Markedssvikt J. S kapittel 4 Fra forrige kapittel: Under ideelle forhold gir frikonkurranse en Pareto Effektiv allokering. I dette kapittelet: Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? 1 2 Hva
To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2
Oppgave 1 To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. Tonn forurensing Marginale rensekostnader ( tusen kroner, per tonn) A 230 5 B 120 2 a) Myndighetene pålegger hver bedrift
Oppgave 6.1 Konsumentens optimale tilpasning er kjennetegnet ved at marginal substitusjonsrate er lik prisforholdet: U x 1 U x 2
Kapittel 6 Konsumentens etterspørsel Løsninger Oppgave 6. Konsumentens optimale tilpasning er kjennetegnet ved at marginal substitusjonsrate er lik prisforholdet: U U x = p Dette kalles også tangeringsbetingelsen,
HANDEL, PRODUKSJON, KONSUM OG VELFERD. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON1410
HANDEL, PRODUKSJON, KONSUM OG VELFERD Karen Helene Ulltveit-Moe ECON1410 Verdien av produksjon og konsum En standard handelsmodell kombinerer innsikt fra Ricardo og H-O modellen. 1. Forskjeller i relative
ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk. Om kurset
ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Karine Nb Nyborg Om kurset Pensum: Strøm og Vislie (2007): Effektivitet, fordeling og økonomisk politikk (hele boka) Samfunnsøkonomisk effektivitet
(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3.
Økonomisk Institutt, september 2005 Robert G. Hansen, rom 208 Oppsummering av forelesningen 09.09 Hovedtemaer: () Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende
Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori
Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Frikk Nesje Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: K&W, kap 9 (berre app.) og 10 (inkl. app.) + notat om nåverdier Dato: 6. november og 13. november
Mikroøkonomi på norsk
Erik Grønn Mikroøkonomi på norsk Fasitsvar på oppgaver Svar på oppgaver i kapittel. i) opp, p opp ii) opp, p ned iii) Som i) iv) ned, p ned v) ubestemt, p opp vi) Som iv), kanskje. a) Pris opp, kvantum
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Eksamensdag: Torsdag 7. desember -06 Sensur kunngjøres: 4. januar 2007 Tid for eksamen: kl. 09:00 12:00 Oppgavesettet
Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved
Eksamen i ECON 0 30..005 Oppgave (vekt 60%) (a) (b) (c) Definer begrepene konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd. Bruk en figur til å illustrere og sammenlikne begrepene
ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 2
ECON360 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 30. august 0 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON360 Forelesning 30. august
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Eksamensdag: Tirsdag 17. desember 2013 Tid for eksamen: kl. 09:00 12:00 Oppgavesettet
Enkel markeds- og velferdsteori Anvendelse av enkel markeds- og velferdsteori ved vurdering av reelle hensyn i rettspolitikk og rettsanvendelse.
Eksamen i offentlig rett grunnfag våren 2000 Rettsøkonomi Sensorveiledning Oppgave: Fordeler og ulemper ved skatter og avgifter 1. Læringskrav og oppgaver Ifølge læringskravene for rettsøkonomi kreves
ECON1220 Høsten 2007 QUIZ
ECON1220 Høsten 2007 QUIZ Uke 42 I oppgavene nedenfor skal du velge ett og bare ett av alternativene 1, 2, 3, 4 eller 5. Du får 2 poeng for et riktig svar, -1 for et galt svar og 0 for intet svar. Oppgave