Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse

Transkript

1 Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Flere grunner til å se på denne teorien tidlig i kurset De neste gangene skal vi bl.a. se på hva slags kontrakter mellom er effektive i forskjellige situasjoner F.eks. kontrakter om eiendomsforhold, kjøp og salg av varer og tjenester, eller ansettelsesforhold Viktig å studere hvordan kontraktene vil påvirke handlingene til dem som berøres F.eks. investeringsbeslutninger eller beslutninger om å yte innsats på jobb Trenger (økonomisk) teori om beslutninger Trenger også begreper om hva som er effektivt Vil se på en enkel variant av en teori om dette Dessuten (jfr. GH, kap. 3): Nyttig å sammenlikne ulike situasjoner vi skal se på seinere, med en forenklet beskrivelse av en effektiv situasjon Skal bruke en tenkt, perfekt frikonkurranseøkonomi som sammenlikningsgrunnlag ( benchmark ) Skisserer i dag hvorfor denne i en viss forstand er effektiv 1

2 Preferanser og rasjonelle valg Forutsetter at et individ er i stand til å velge mellom alternativer Grunnleggende forutsetning for det aller meste av økonomisk teori Alternativene vi behandler, er vanligvis alternative kombinasjoner av økonomiske goder Typisk forbruksvarer, penger, fritid Ett brød og to fisker versus tre brød og en fisk Men teorien brukes av og til også til å diskutere preferanser mellom andre typer alternativer, f.eks. antall barn et par ønsker seg, helse, etc. For hvert individ må preferansene ikke endre seg (raskt) over tid hvis teorien skal ha noen hensikt I mye av det følgende: Vil forenkle og se på bare ett par av forbruksgoder av gangen Som om individene bare forbruker disse godene, eller som om alt annet er gitt, uforanderlig Vil også for det meste se på forbruket innenfor en bestemt tidsperiode (dag, uke, måned, år), men teorien kan også brukes til å se på mer enn en periode, f.eks. forbruk nå versus forbruk i neste periode Vil vanligvis se på goder, ikke onder, og vil i dette kurset forutsette ikke-metning, dvs. at det alltid er bedre å få mer av et gode enn mindre Ser altså bort fra bl.a. ubesluttsomhet, tvil om kvalitet, metning (eller at goder blir til onder) 2

3 Indifferenskurver Tegner diagram som viser ulike kombinasjoner av to goder hver kombinasjon er ett punkt En indifferenskurve for et individ viser en samling av punkter som individet er indifferent mellom ( forutsetter delbare goder) Hvis individet er i stand til å velge mellom ulike kombinasjoner (punkter), vil det alltid være mulig å finne slike indifferenskurver: Ta utgangspunkt i ett punkt, og spør hvilke andre punkter som blir regnet som bedre eller dårligere For hvert individ: Diagrammet er fullt av kurver, som ikke skjærer hverandre Foretrekker punkter på høyere kurver framfor lavere 3

4 Indifferenskurver, forts. En indifferenskurve er tegnet som en fallende kurve i diagrammet Begrunnelse: For at et individ skal være indifferent, må reduksjon av mengden av ett gode bli kompensert med mer av det andre Dette vil gjelde for alle individer, så lenge det dreier seg om goder, ikke onder Vanlig også å tegne indifferenskurvene som konvekse ( men ikke fullt så opplagt) Begrunnelse: Kompensasjonen (i form av mer av gode 2) som trengs for en viss reduksjon av gode 1, er mindre, jo mer en har av gode 1 (i utgangspunktet), og jo mindre en har av gode 2 ( virker rimelig?) 4

5 Spørsmål: 1. Hvorfor følger det av antakelsene våre at det går en indifferenskurve gjennom hvert punkt i diagrammet? 2. Hvorfor følger det av antakelsene våre at indifferenskurvene bare er kurver, og aldri områder i diagrammet med positivt areal? (Dvs.: Kunne det tenkes at et individ var indifferent mellom alle punkter i f.eks. en ellipse i diagrammet, eller et annet avgrenset område?) 3. Hvorfor kan ikke indifferenskurvene for ett og samme individ skjære hverandre? 4. Kan indifferenskurvene for to ulike individer skjære hverandre? Begrunn svaret. 5. Kan det tenkes at indifferenskurvene treffer horisontal og/eller vertikal akse? I så fall: Hvordan kan vi forklare med ord hva slags preferanser dette dreier seg om? 6. Kan det tenkes indifferenskurver som ikke nærmer seg aksene, uansett hvor langt ut i diagrammet vi kommer? I så fall: Hvordan kan vi forklare med ord hva slags preferanser dette dreier seg om? 7. Hvordan ville diagrammet se ut hvis gode 1 er delbart, mens gode 2 bare kan kjøpes/forbrukes i hele enheter? 5

6 Eksempel på anvendelse: forbruksvalg Kan bruke indifferenskurver til å studere forbruksvalg Tenker oss et gitt budsjett Y, dvs. en pengesum som skal fordeles mellom kjøp av to goder Tenker oss konstante priser, p 1 for gode 1, p 2 for gode 2 Hvis hele Y brukes på gode 1, får vi kjøpt Y/p 1 enheter Hvis hele Y brukes på gode 2, får vi kjøpt Y/p 2 enheter Kan vise at de mulige kombinasjonene med noe av hvert gode ligger på en rett linje mellom disse punktene For hver enhet vi reduserer kjøpet av gode 1, får vi igjen p 1 kroner; for disse kan vi kjøpe p 1 /p 2 enheter av gode 2 (osv. for flere enheter, siden prisene er konstante) Denne budsjettlinja avgrenser et mulighetsområde Valg: Høyest mulig indifferenskurve innenfor området 6

7 Spørsmål ( vis svarene i diagrammet): 1. Kan det tenkes at vi ikke finner en enkelt løsning på hva som er beste valg, men flere like gode? (Hvordan avhenger det av de forutsetningene vi drøftet tidligere?) 2. Kan det tenkes at en forbruker velger å bruke hele budsjettet på bare gode 1? Bare gode 2? 3. Hva skjer med mulighetsområdet hvis p 1 avtar? 4. Hva skjer med mulighetsområdet hvis p 2 avtar? 5. Hva skjer med mulighetsområdet hvis budsjettet øker? 6. Hva skjer med forbrukerens valg i hvert av disse tre tilfellene? (Kjøper mer av gode 1? Av 2? Usikkert?) 7. Hvordan vil mulighetsområdet se ut hvis p 2 ikke er konstant, men øker for hver ny enhet vi kjøper av gode 2? (Hva kan evt. forklare at prisen øker slik?) 8. Hva hvis prisen faller for hver ny enhet vi kjøper av gode 2? (Hva kan evt. forklare at prisen faller slik?) 9. I disse to tilfellene, der p 2 ikke er konstant, kan det fortsatt tenkes at en forbruker velger å bruke hele budsjettet på gode 1? På gode 2? 10. I de to tilfellene der p 2 ikke er konstant, kan det tenkes at det ikke er en enkelt løsning på hva som er beste valg, men flere like gode? 7

8 En økonomi med to personer og to goder Første eksempel på en økonomi med mer enn en person Svært enkel økonomi uten produksjon: bytteøkonomi Kvanta av de to godene foreligger allerede Rektangel: Edgeworth s bytteboks, figur 3.1 hos GH Bredden av boksen er kvantum gode 1, høyden gode 2 Hvert punkt i boksen gir en fordeling av kvantaene mellom de to individene (og hver mulig fordeling av kvantaene kan beskrives av ett punkt i boksen) I det meste av økonomisk teori: Antar egoisme, dvs. individenes preferanser avhenger bare av eget forbruk Motsetningsforhold: Begge ønsker alt av begge godene Skal ikke her drøfte kriterier for fordeling, men skal definere en type effektivitet, uavhengig av fordeling 8

9 Indifferenskurver og gjensidig fordelaktig bytte Hver av personene har indifferenskurver Som beskrevet foran, men origo (skjæringspunktet for aksene) for person 2 er øverste høyre hjørne i boksen, og person 2 ønsker seg så langt mot sørøst som mulig Hvis utgangspunktet er at de to individene eier hver sine andeler av de gitte kvantaene både av gode 1 og av gode 2, vil indifferenskurvene illustrere at det nesten uansett utgangspunkt er mulig å finne en annen deling av godene som er bedre for begge parter (se figuren) I så fall vil begge ha noe å vinne på å bytte deler av den opprinnelige tildelingen, enten ved at person 1 avgir noe av gode 1 mot å få noe av gode 2, eller omvendt Et intervall for hvilket bytteforhold som begge vil godta 9

10 Pareto-optimum Fins også noen punkter i diagrammet der det ikke er mulig med gjensidig fordelaktig bytte. Hvis indifferenskurvene er pene (uten knekkpunkter, overalt konvekse), vil dette være punkter der indifferenskurvene tangerer hverandre Eksempler på mer generelt prinsipp: Pareto-optimum En Pareto-optimal tildeling er en situasjon der ikke noen kan få det bedre uten at andre får det dårligere Dette bygger på personenes egne preferanser, dvs. det er ikke nødvendig å pålegge vurderinger gjort av noen utenforstående, av hva som er bedre eller dårligere Begrepet utviklet av italieneren Vilfredo Pareto (1909) 10

11 Pareto-forbedring Til begrepet Pareto-optimum hører også Paretoforbedring (og Pareto-forverring, mindre brukt) Pareto-forbedring er en endring som er en forbedring for minst en person, og som ikke er en forverring for noen I bytteøkonomien med to varer og to personer, illustrert i bytteboksen, vil Pareto-forbedring svare til et gjensidig fordelaktig bytte Kan ta utgangspunkt i hvilket som helst punkt i boksen og det tilhørende amerikansk-fotball-formede området Langs ytterkanten av det mulige området for slikt bytte vil den ene av personene verken få det bedre eller verre I det indre av det mulige området vil begge få det bedre 11

12 Bytte ved hjelp av penger: Priser, handel Gjensidig fordelaktig bytte som omtalt foran trenger ikke bygge på at partene avtaler et bytteforhold Kan i stedet ha kjøp og salg: Salg av ett gode gir penger til å kjøpe et annet Kan få akkurat samme resultater som ved varebytte De to personene starter med tildelinger av (ett eller) begge goder (ikke pengebudsjett som på s. 6 foran) I stedet for et bytteforhold har vi nå et prisforhold, som avgjør helningen på linja som beskriver netto handel En mulighet er at de to ikke forhandler om prisene, men betrakter dem som gitte størrelser de ikke kan påvirke Dette kalles en frikonkurranseøkonomi, men det er åpenbart lite realistisk hvis det bare er to personer 12

13 Markedslikevekt når begge tilpasser seg til gitte priser For enkelhets skyld ser vi fortsatt på to personer, men mulig å utvide modellen til mange personer Hver person en så liten del av markedet at han/hun betrakter prisene som upåvirkelige Tilpasning (dvs. forbruksvalg) som beskrevet foran (s. 6), i tilfellet med bare en person Budsjettlinja går gjennom punktet for starttildeling, med helning lik prisforholdet Hver person vil kjøpe og selge for å oppnå en godekombinasjon som gir tangering mellom budsjettlinja og en indifferenskurve (som foran) For de fleste tenkelige helninger på budsjettlinjene vil de to personene ønske å kjøpe/selge for å komme fram til to ulike punkter i diagrammet Markedslikevekt, dvs. tilbud lik etterspørsel for begge varer, oppnås for et prisforhold som gjør at begge individene ønsker seg til samme punkt i diagrammet Fins teori som gir nøyaktige betingelser for at et slikt prisforhold skal eksistere Men ikke så opplagt hva slags prosess som fører til at en finner fram til slike priser GH kap. 3 skriver om en teoretisk konstruksjon som kan gi forklare dette, en auksjonarius som kunngjør prisene En rent teoretisk konstruksjon, med liten betydning her 13

14 Frikonkurranselikevekt medfører Pareto-optimum En frikonkurranselikevekt, der begge personer velger sitt optimale punkt langs sin egen budsjettlinje (som er samme linje i figuren, siden de to står overfor samme prisforhold), og begge betrakter prisene som upåvirkelige, vil være et punkt i figuren der indifferenskurvene for begge tangerer den samme budsjettlinja Dette er et Pareto-optimalt punkt, der det ikke er mulig å finne noe gjensidig fordelaktig bytte Denne egenskapen, at en frikonkurranselikevekt er et Pareto-optimum, kan utvides til mange personer, og til økonomier med produksjon Brukes ofte som begrunnelse for frikonkurranse 14