ECON1220 Velferd og økonomisk politikk. Forelesning 1 Karine Nyborg

Transkript

1 ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Forelesning 1 Karine Nyborg

2 Velferd og økonomisk politikk Samfunnsøkonomisk analyse av offentlig politikk Teori om markedseffektivitet og markedssvikt Betydning for politikkområder som miljø, helse, sosialforsikring Fordeling: tilsiktede og utilsiktede virkninger av skatter og stønader Kollektive beslutninger Normer og institusjoner Den nordiske modellen Evaluering: nytte-kostnadsanalyse/samfunnsøkonomisk analyse

3 Kursfilosofi Blandet studentgruppe (ECON, OADM) Vekt på praktisk anvendbar forståelse Sentralt læringsmål: Kunne bruke enkel mikroøkonomisk teori til selvstendige resonnementer omkring sentrale samfunnsspørsmål Teori/økonomiske modeller som hjelp til strukturert tenkning

4 Praktisk om opplegget Lærebok: Stiglitz & Rosengard (2015) Krever ikke kunnskap om spesifikt amerikanske forhold Artikler: Nett & Fronter 13 forelesninger: Karine Nyborg (kursansvarlig), Jon Strand, Kalle Moene 6 seminarer (4 grupper): Diskusjon og oppgaveløsning 2 ekstraseminarer for OADM-studenter Obligatorisk oppgave: utlevering sent i september, inn ca. 10. oktober Eksamen: 27. november kl. 14:30 (3 timer), elektronisk

5 Dagens hovedtema Markedseffektivitet og markedssvikt: Behovet for offentlige inngrep Les: S&R kap 1, 2 (s.29-40), 3, 4, Nyborg (2014)

6 Hva er en økonomisk modell? Modell: Logisk tankestruktur Samfunnet Med/uten tall Ikke «ideal» Matte Figurer Ord «Virkeligheten» Egne observasjoner, medier, statistikk, off. dokumenter, empirisk forskning

7 Deskriptiv versus normativ analyse Deskriptiv (positiv): Er Normativ: Bør Verdiladet eller objektiv I dag står unge uten verken jobb, utdanning eller annen virksomhet, ifølge Statistisk sentralbyrå. Unge må lære seg å jobbe ved siden av skolen. Når 20 prosent av studentene sier de prioriterer deltidsjobben foran studiene, er det for mange.

8 «Høyhastighetstog er ikke bra for samfunnet.» «Høyhastighetstog er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt.» «Anta at vi definerer et tiltak som samfunnsøkonomisk lønnsomt hvis summen av befolkningens betalingsvilje overstiger totale kostnader. Da er høyhastighetstog ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt.»

9 La oss definere best som størst folketall. Da er Kina det beste landet i verden.

10 Uenighet om sak: kan i prinsippet løses ved å lære mer Uenighet om verdisyn/bra og dårlig: vitenskapelige fasitsvar finnes ikke

11 Pareto-optimalitet/Pareto-effektivitet En situasjon slik at ingen kan få det bedre uten at noen får det verre Pareto-forbedring: noen får det bedre uten at andre får det verre Sentralt normativt premiss i velferdsøkonomi: gjennomfør Paretoforbedringer (ellers: «sløsing») Omfordeling ut fra en P-optimal situasjon: Noen vil få det verre verdivurderinger må inn

12 Mulige fordelinger av velferd La U i være person i sin «nytte» (her: velferd). Anta: Alle fordelinger på og innenfor rød kurve er mulige (deskriptivt). A og B er begge Pareto-optimale U 2 Politiker med fordelingspreferanser som svart kurve: C er best (normativt) Bevegelse fra A til C: IKKE en Paretoforbedring. Politikeren: D (ikke P-opt.) er bedre enn A (P-opt.) A D C Paretooptimale løsninger: rød kurve Velferdsoptimal løsning: C B U 1

13 Samfunnsøkonomisk effektiv/lønnsom Brukes på ulike måter, kan bety ulike ting! 1. «Bra» 2. Paretoforbedring 3. Velferdsforbedring 4. FIN: Summen av befolkningens betalingsvillighet overstiger totale kostnader

14 Noen flere effektivitetsbegreper Bytteeffektivitet: gjennomfør gjensidig fordelaktige bytter Produksjonseffektivitet: minimer produksjonskostnadene Sammensetningseffektivitet: produser det folk vil ha Hvis en av disse ikke er tilfredsstilt, er det (i prinsippet) rom for Paretoforbedringer.

15 Frikonkurranse: Mange små tilbydere og etterspørrere Markedsmakt: En aktør kan påvirke prisen Anta ingen markedsmakt: alle aktører tar markedsprisen for gitt Produksjon: stigende marginalkostnader Jo høyere pris, jo mer vil produsenten(e) tilby Gir stigende tilbudskurve, som reflekterer marginalkostnaden Etterspørsel: fallende marginal betalingsvillighet Jo lavere pris, jo mer vil konsumenten(e) kjøpe Gir fallende etterspørselskurve, som reflekterer marginal betalingsvillighet

16 Markedslikevekt under frikonkurranse Tilbud = etterspørsel Dvs: marginalkostnad = marginal betalingsvillighet På marginen er godene «verdt» akkurat det det koster å produsere dem

17 Det første velferdsteoremet En perfekt frikonkurranselikevekt er alltid Paretoeffektiv. Intuisjon: hvis alle får lov til å bytte, kjøpe og selge hva de vil, vil alle gjensidig fordelaktige handler bli gjennomført og bare de.

18 Hva er «perfekt frikonkurranse»? Fravær av 1. Markedsmakt (alle tar prisene for gitt) 2. Fellesgoder (alt kan stykkes opp og selges) Markedssvikt 3. Eksternaliteter (ingen påvirkning uten kontrakt) 4. Manglende markeder (alt kan handles) 5. Asymmetrisk informasjon (alle vet det samme) (Stiglitz & Rosengard: arbeidsløshet, inflasjon, ulikevekt) LES KAP. 4 I LÆREBOKA!

19 Fellesgoder (kollektive goder) Ikke-rivaliserende: ditt konsum ødelegger ikke mitt Ikke-ekskluderbare: kan ikke nekte konsum for den som ikke betaler Omfang av fellesgoder: kollektiv beslutning

20 Eksternaliteter Også kalt eksterne effekter Påvirkning på andre som ikke er del av en handelsavtale Nær sammenheng fellesgoder - eksternaliteter

21 Det første velferdsteoremet En perfekt frikonkurranselikevekt er alltid Paretoeffektiv. Betyr: En markedslikevekt er alltid Pareto-effektiv HVIS ingen av disse finnes i økonomien: Markedsmakt Fellesgoder Eksternaliteter Manglende markeder Asymmetrisk informasjon

22 En verden uten markedssvikt: Fullstendig sosial isolasjon (før handel)

23 Ingen eksterne effekter: isolation Ingen påvirkning på andre utenom handel Berøring, ansiktsuttrykk, ord All påvirkning på andre må da spesifiseres og avtales i en kontrakt Ekteskap, arbeid: fullspesifiserte kontrakter, inkl. enhver detalj en bryr seg om Før handel: full isolasjon Beskyttelse fra andres påvirkning Hindrer gratispassasjerer

24 «Markedssvikt» = menneskers grunnleggende behov

25 Perfekt frikonkurranse: logisk umulig? Anta at mennesker kan velge å lære ting med vilje Hver gang person Y lærer noe, oppstår asymmetrisk informasjon (Y vet noe de andre ikke vet), og/eller en ekstern effekt: andre pådyttes viten de ikke har bedt om En tolkning av Første velferdsteorem: betingelsene for at en markedslikevekt garantert er Paretoeffektiv, er så strenge at de i praksis aldri vil være oppfylt.

26 Andre grunnleggende velferdsteorem En hvilken som helst Paretoeffektiv allokering kan realiseres som en markedslikevekt. Omfordel inntekt/formue for ønsket fordeling La markedet gjøre resten Holder under samme forutsetninger som 1. velferdsteorem, pluss noen flere (bl.a. ikke stordriftsfordeler) Forutsetter at inntekt/formue kan omfordeles fritt, uten kostnad.

27 Konkurranse eller inngrep? Velferdsteoremene: argument for fri konkurranse Men forutsetningene holder i praksis ikke Hvordan omfordele uten å gripe inn i markedene? Og hva om det offentlige fungerer dårlig? Resten av kurset: Betydningen av disse momentene for samfunnets organisering

28 Behovet for offentlige inngrep To standardargumenter i økonomisk velferdsteori: Markedssvikt Fordeling

29 Neste gang: Jon Strand om miljøøkonomi Les S&R: kap 5-6. NOU 2015:15 (kap 4, 5, , 10).