Forelesning 5: Nåverdi og konsumentteori
|
|
|
- Ingar Kleppe
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forelesning 5: Nåverdi og konsumentteori Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 5 + notat om nåverdier Dato: 23. feb 2015 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
2 Innledning Dagens forelesning Første time: Nåverdi og pengenes tidsverdi Resten: Konsumentteori Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
3 Nåverdi Nåverdi Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
4 Nåverdi Nåverdi 100 kr i dag eller 100 kr om ett år? Nå! Hvofor? Setter jeg pengene i banken, har jeg 100 kr + renteinntekter om ett år. 100 kr mottatt i framtiden er dermed mindre verd enn 100 kr mottatt i dag. Pengenes tidsverdi: Verdien av en gitt pengesum faller over tid sammenlignet med dagens verdi. Vi trenger en metode for å regne om fremtidige inntekter og kostnader til dagens verdi for å kunne evaluere: Verdien av et investeringsprosjekt Verdien av verdipapirer: aksjer og obligasjoner Verdien av en bolig (Kjøpe eller leie? Selge eller leie ut?) Sparing og forbruk over tid Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
5 Nåverdi Framtidsverdi ett år fram i tid Setter du 100 kr i banken i dag - hvor mye har du om ett år? FV - Future Value FV = 100(1 + r) Eksempel: rente 5%: r = 0.05 FV = 100( ) = 105 Altså: 100 kr i dag er verd 105 kr om ett år. Men hvor mye er 100 kr om ett år verd i dag? Hva er nåverdien av 100 kr om ett år? Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
6 Nåverdi Nåverdi av inntekt ett år fram i tid Nåverdien (PV - Present Value ) av 100 kr om ett år finner du ved å finne svaret på følgende problem: Hvor mye må jeg sette i banken i dag for å ha 100 kr om ett år? PV (1 + r) = 100 Løser ligningen ved å dele på (1 + r) på begge sider av likhetstegnet. PV = 100 (1 + r) Generell formel: Nåverdi av D kr om ett år. PV = D (1 + r) Eksempel: D = 100, r = 5% = 0.05: PV = kr. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
7 Nåverdi Diskonteringsfaktor Brøken 1 1+r kalles for diskonteringsfaktor Tolkning 1 1+r : Nåverdien av 1 kr som blir utbetalt om ett år. Eksempel: Dersom renten er på 5%, så vil verdien av 1 krone utbetalt 1 om ett år være verd følgende idag : = kr 1.05 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
8 Nåverdi Flere år fram i tid Hvor mye er 100 kr i dag om T år? Må regne med renters-rente effekt: FV = 100(1 + r) T Eksempel: 3 år fram i tid, rente 5%: FV = 100( ) 3 = kr. Men hvor mye er 100 kr om T år verd i dag? Hva er nåverdien av 100 kr om T år? Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
9 Nåverdi Nåverdi av inntekt T år fram i tid Nåverdien (PV - Present Value ) av 100 kr om T år finner du ved å finne svaret på følgende problem: Hvor mye må jeg sette i banken i dag for å ha 100 kr om T år? PV (1 + r) T = 100 Løser ligningen ved å dele på (1 + r) T på begge sider av likhetstegnet. PV = 100 (1 + r) T Generell formel: Nåverdi av D kr om T år. PV = D (1 + r) T Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
10 Nåverdi Nåverdien Nåverdien av en framtidig inntekt avhenger av 1. Hvor lang tid du må vente (T) 2. Hvor høy renta er (r) Pengenes verdi faller fort over tid! Tabell: Nåverdi av 100 kr mottatt for forskjellige år i framtiden og forskjellige rentesatser. År Rente 1% 3% 5% 10% 15% 1 99,01 97,09 95,24 90,91 86, ,15 86,26 78,35 62,09 49, ,53 74,41 61,39 38,55 24, ,13 64,19 48,10 23,94 12, ,95 55,37 37,69 14,86 6, ,19 41,20 23,14 5,73 1,51 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
11 Nåverdi Gjentatte inntekter over tid (kontantstrøm) Hva er nåverdien av å få D kr om ett år, D kr om to år, tre år,...,t år? Vi må legge sammen alle nåverdiene av hver enkel utbetaling: PV = D 1 + r + D (1 + r) 2 + D (1 + r) D (1 + r) T...kjedelig å regne på uten regneark. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
12 Nåverdi Gjentatte inntekter over tid Hva hvis du får D kr hvert år uendelig mange år fram i tid? Tilsvarer en såkalt geometrisk rekke. PV = D 1 + r + D (1 + r) 2 + D (1 + r) ( mange ganger) = D r Eksempel: Nåverdi av 1000 kr neste år, om to år,... 1 million år,...med 5% rente: PV = D r = = = = kr 0.05 Eksempel med regneark som viser at dette fungerer: [Lenke til Google Docs] Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
13 Nåverdi Eksempel: Selge eller leie ut? Du er en boligspekulant og eier en leilighet. Du vurderer om du skal selge eller leie ut leiligheten. Leieinntekter per år (netto): kr Markedspris: kr. Forutsatt at livet ditt er uendelig langt, og du ønsker å maksimere nåverdien: Til hvilken rente vil du finne det gunstigere å selge enn å leie ut? Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
14 Nåverdi Konklusjon Penger i framtiden er mindre verd enn i dag. Jo høyere renta er, jo mindre er framtidens penger verd i dag. Nåverdi-metoden: Regne om framtidige inntekter/kostnader til dagens verdi. Gjør at vi kan sammenligne f.eks. investeringer der kostnader og inntekter kommer på forskjellige tidspunkter. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
15 Konsumentteori Konsumentteori Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
16 Konsumentteori Innledning konsumentteori Vi har allerede blitt kjent med konsumentene gjennom etterspørselkurven. Hva fører til skift i etterspørselkurven for en vare? Inntektsendringer Prisendringer på andre varer (substitutter, komplementer) Endrede moter, preferanser, forventninger etc. Hva bestemmer brattheten på etterspørselkurven (etterspørselselastisiteten)? Tilgjengelighet av nære substitutter Nødvendighetsgoder vs. luksusgoder Definisjonen av markedet (bred eller smal definisjon) Andel av inntekt som brukes på varen Tidshorisonten Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
17 Konsumentteori Innledning konsumentteori Hva ligger bak konsumentens etterspørselkurve? Konsumentens valgmuligheter (gitt priser og inntekt). Representert ved Budsjettbetingelsen Konsumentens preferanser Representert ved Indifferenskurver/Nyttefunksjonen Valgmulighetene og preferansene bestemmer den optimale godekombinasjonen en konsument kan oppnå. Vi antar i vår analyse at konsumenten kun kan velge mellom to goder. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
18 Budsjettbetingelsen Budsjettbetingelsen (BB): Hva konsumenten har råd tid BB forteller hvilke godekombinasjoner man kan kjøpe til en gitt inntekt og gitte priser. Notasjon: m: inntekt p 1 : pris på vare 1, p 2 : pris på vare 2 x 1 : konsum av vare 1, x 2 : konsum av vare 2 p 1 x 1 : utgifter til vare 1, p 2 x 2 : utgifter til vare 2. Konsumentens mulighetsområde: Man kan ikke ha større konsumutgift enn man har penger: p 1 x 1 + p 2 x 2 m Konsumenten vil alltid foretrekke å konsumere så mye som mulig, derfor vil uttrykket alltid holde med likhet: p 1 x 1 + p 2 x 2 = m (BB) Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
19 Budsjettbetingelsen Budsjettbetingelsen tegnes vanligvis i et (x 1, x 2 )-diagram, dvs. med x 1 på den horisontale aksen og x 2 på den vertikale aksen. Løser (BB) for x 2 : x 2 = m p 2 p 1 p 2 x 1 Helning på kurven: x 2 x 1 = p 1 p 2 Tolkning: For å få én enhet mer av vare 1, må man gi fra seg p1 p 2 enheter av vare 2 x 2 m p 2 x 2 = m p 2 p 1 p 2 x 1 1 p1 /p 2 m p 1 x 1 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
20 Budsjettbetingelsen Eksempel: Studenten La oss anta at en student konsumerer to varer: Pizza og øl X1 : Konsum av pizza X2 : Konsum av øl Prisen på hhv. pizza og øl er følgende: P 1 : 50 kr per pizza P 2 : 25 kr per øl Netto månedlig inntekt (m) er 1000 kr Finn budsjettbetingelsen for studenten! x 2 = m p 2 p 1 p 2 x 1 øl = pizza øl = 40 2 pizza Tolkning: Dersom studenten øker pizzainntaket med èn ekstra pizza, så må han/hun redusere ølkonsumet med 2 enheter Alternativkostnaden til en pizza er 2 øl Alternativkostnaden til en øl er 1 2 pizza Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
21 Budsjettbetingelsen Endringer i budsjettbetingelsen Inntekten øker Budsjettlinjen flytter utover (man kan kjøpe mer av begge varer). x 2 = m+ m p 1 x 1 p 2 p 2 Prisen på vare 1 øker Budsjettlinjen blir brattere (flytter til venstre ved x 1 -aksen). x 2 = m p 2 p 1+ p 1 p 2 x 1 Prisen på vare 2 øker Budsjettlinjen blir slakere (flytter ned ved x 2 -aksen). m p 1 x 2 = x 1 p 2 + p 2 p 2 + p 2 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
22 Budsjettbetingelsen Figurer: Skift i budsjettbetingelsen. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
23 Budsjettbetingelsen Intertemporal budsjettbetingelse Konsum i dag eller om ett år? Konsum i dag: c 1. Konsum neste år: c 2. Inntekt i dag: m 1. Inntekt neste år: m 2 Budjettbetingelse: Kan regnes om til nåverdi-form: c 2 = m 2 + (m 1 c 1 )(1 + r) c r c 2 = m r m 2 Pris på 1 kr konsum i dag: p 1 = 1 Pris på 1 kr konsum neste år: p 2 = 1 1+r. Alternativkostnad av konsum i dag, målt i hva du gir opp om ett år: p 1 p 2 = (1 + r) Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
24 Budsjettbetingelsen Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
25 Preferanser Konsumentens preferanser - indifferenskurven En indifferenskurve viser alle godekombinasjoner av konsum som man er likegyldig mellom. 4 øl og 2 pizza er like bra som 3 øl og 4 pizza Helningen på indifferenskurven: Hvor mye man er villig til å gi fra seg av vare 2 for å få én enhet mer av vare 1, og fortsatt ha samme nytte (ha det akkurat like bra). Helningen på indifferenskurven kalles for den marginale substutisjonsbrøk (MSB) (engelsk: marginal rate of substitution (MRS)) x 2 1 MSB MSB 1 U 0 x 1 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
26 Preferanser Helning på indifferenskurven MSB er dermed den marginale betalingsvilligheten for vare 1 målt i enheter av vare 2. x 2 MSB 1 MSB 1 U 0 x 1 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
27 Preferanser Egenskaper ved indifferenskurven Fallende i (x 1, x 2 )-diagram. Krummer (vanligvis) innover. (konveks) Hvis du i utgangspunktet har lite av vare 1, er du villig til å gi fra deg mye av vare 2 for å én ekstra enhet av vare 1 (og omvendt). MSB er stor når man i utgangspunktet har lite av vare 1 og mye av vare 2. MSB er liten når man har mye av vare 1 og lite av vare 2. Indifferenskurven er bratt når du har lite av vare 1 slak når du har mye av vare 1. x 2 1 MSB MSB 1 U 0 x 1 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
28 Preferanser Flere indifferenskurver Man vil ha mer av alt. 3 pizza og 4 øl er bedre enn 2 pizza og 4 øl. Hvis godekombinasjon A er bedre enn godekombinasjon B, er A på en høyere indifferenskurve (lenger nordøst). Høyere indifferenskurver innebærer et høyere nyttenivå: U 2 > U 1 > U 0 x 2 U 0 U 1 U 2 x 1 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
29 Preferanser Indifferenskurver kan ikke krysse! Bevis med figur: Kryssende indifferenskurver innebærer at man er likegyldig mellom godekombinasjon A og B, og likegyldig mellom godekombinasjon B og C. Dette innebærer at man også er likegyldig mellom A og C. A B og B C A C Men C gir høyere konsum av begge varer enn A, altså må C være strengt bedre enn A. C A C A og C A kan ikke være sant samtidig. Vi har en motsigelse. x 2 A C B U 0 V 0 x 1 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
30 Preferanser Spesialtilfeller I noen særtilfeller kan indifferenskurvene se annerledes ut. Perfekte substitutter: Indifferenskurven er lineær (f.eks. to identiske varer) Perfekte komplementer: Indifferenskurven har en kant (f.eks. venstre sko og høyre sko). Onder: Man får høyere nytte av å få mindre av noe, f.eks. arbeid. Nøytrale goder: Man får verken høyere eller lavere nytte av å få mer av et nøytralt gode (en tv-kanal man aldri ser på). Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
31 Preferanser Sære indifferenskurver Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
32 Konsumentens tilpasning Konsumentens tilpasning Budsjettbetingelsen viser hva slags godekombinasjoner man har råd til for gitte priser og inntekt. Indifferenskurver viser hva slags godekombinasjoner som er mulige på et gitt nyttenivå. En nyttemaksimerende konsument ønsker å maksimere nytten gitt budsjettet man har. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
33 Konsumentens tilpasning Konsumentens tilpasning x 2 m p 2 x 2 U 1 U 2 x 1 U 0 m p 1 x 1 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
34 Konsumentens tilpasning Konsumentens tilpasning Konsumentens optimale tilpasning er i det punktet indifferenskurven tangerer budsjettlinja. En tilpasning et annet sted på budsjettlinja vil gi et lavere nyttenivå. Konsum på en høyere indifferenskurve er ønskelig, men ikke mulig gitt budsjettbetingelsen. Punktet der indifferenskurven tangerer budsjettlinja er derfor det høyeste nyttenivået som er mulig gitt inntekt og priser. x 2 m p 2 x 2 x 1 U 1 m U 0 p 1 U 2 x 1 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
35 Konsumentens tilpasning Konsumentens tilpasning Den optimale tilpasningen innebærer at helningen på indifferenskurven og budsjettlinja er den samme: MSB = p 1 p 2 p 1 p 2 : Hvor mye man må gi opp av vare 2 for å få én enhet mer av vare 1 i markedet. MSB: Hvor mye man maksimalt er villig til å gi opp av vare 2 for å få én enhet mer av vare 1. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
36 Konsumentens tilpasning Optimal tilpasning - intuisjon Intuisjon: Anta at konsumenten ikke tilpasser seg optimalt: MSB = 2 p 1 = 1 p 2 = 1 MSB > p 1 p 2 MSB = 2: Man er villig til å gi fra seg to enheter av vare 2 for én ekstra enhet av vare 1, og fortsatt være på samme nyttenivå. p1 p 2 = 1: Hvis man gir fra seg én enhet av vare 2 i markedet, har man råd til å kjøpe én ekstra enhet av vare 1. Hvis man faktisk reduserer konsumet av vare 2 med to enheter har man råd til å kjøpe to enheter av vare 1. Dette innebærer at det er mulig å nå en høyere indifferenskurve og fortsatt være innenfor budsjettet. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
37 Endringer i inntekt og pris Endringer i inntekt og pris Hvordan påvirkes konsumentens optimale tilpasning når priser og/eller inntekt endres? Økning i inntekt Budsjettlinja skifter ut: Man kan nå en høyere indifferenskurve, altså øker nytten til konsumenten. Økning i p 1 Budsjettlinja blir brattere og flyttes til venstre på x 1 -aksen. Den nye optimale allokeringen vil være på en lavere indifferenskurve. Nytten til konsumeten reduseres. Økning i p 2 Budsjettlinja blir slakere og flyttes nedover på x 2 -aksen. Den nye optimale allokeringen vil være på en lavere indifferenskurve. Nytten til konsumeten reduseres. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
38 Endringer i inntekt og pris Figurer: Endring i optimal tilpasning ved endring i pris/inntekt Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
39 Endringer i inntekt og pris Inntekts- og substitusjonseffekt Inntekts- og substitusjonseffekt En dobling i begge priser vil gi samme effekt som en halvering i inntekt: 2p 1 x 1 + 2p 2 x 2 = m p 1 x 1 + p 2 x 2 = m/2 En dobling i pris på vare 1 vil påvirke både relative priser og realinntekt. Vare 2 blir halvparten så billig målt i enheter av vare 1. Konsumentens kjøpekraft er redusert, man har blitt fattigere. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
40 Endringer i inntekt og pris Inntekts- og substitusjonseffekt Inntekts- og substitusjonseffekt Effekten av en prisendring (f.eks. p 1 ) kan deles inn i en substitusjonseffekt og en inntektseffekt. Substitusjonseffekten: Effekt på etterspørsel etter varer grunnet endringer i det relative prisforholdet. p1 Redusert konsum av vare 1 (fordi den har blitt relativt dyrere), økt konsum av vare 2. Inntektseffekten: Effekt på etterspørsel etter varer grunnet lavere realinntekt etter prisøkning. p 1 Man har råd til å kjøpe mindre av begge varer. (Merk: Inntektseffekten kan være både positiv og negativ. Avhengig av om varene er inferiøre (mindreverdige) eller normale.) Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
41 Endringer i inntekt og pris Inntekts- og substitusjonseffekt Substitusjonseffekt ved prisøkning av vare 1: p 1 x 2 m p 2 x sub 2 B S x 2 A U 1 x sub 1 x 1 S-effekt m p 1 x 1 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
42 Endringer i inntekt og pris Inntekts- og substitusjonseffekt Inntektseffekten ved prisøkning av vare 1: p 1 x 2 m p 2 I x sub 2 x 2 C B U 1 x2 x1 sub I-effekt U 0 m p 1 x 1 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
43 Endringer i inntekt og pris Inntekts- og substitusjonseffekt Substitusjonseffekt og inntektseffekt: p 1 x 2 m p 2 I S x sub 2 x 2 C B x 2 A U 1 x2 x1 sub x 1 S-effekt I-effekt U 0 m p 1 x 1 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
44 Endringer i inntekt og pris Inntekts- og substitusjonseffekt Inntekts- og substitusjonseffekt Substitusjonseffekt (SE): Bevegelse langs indifferenskurven U 1, fra A til det punktet der helningen på indifferenskurver (MSB) er lik det nye relative prisforholdet (p ny 1 /p 2), punkt B. SE viser effekten av en prisendring dersom konsumenten blir kompensert med ekstra inntekt slik at han/hun kan ha nøyaktig samme velferdsnivå som før prisendringen Inntektseffekt (IE): Bevegelse mellom indifferenskurver, fra punkt B til punkt C der en lavere indifferenskurve (U 0 ) tangerer den nye budsjettlinja. IE viser effekten av at konsumenten får redusert kjøpekraften Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
45 Endringer i inntekt og pris Inntekts- og substitusjonseffekt Inntekts- og substitusjonseffekt Substitusjonseffekten er alltid positiv for varen som har blitt relativt billigere, og negativ for varen som har blitt relativt dyrere. Inntektseffekten avhenger av om varene er normale eller inferiøre (mindreverdige). Normale goder kjøper man mer av når man blir rikere, og mindre av når man blir fattigere. Inferiøre goder kjøper man mindre av når man blir rikere, og mer av når man blir fattigere. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
46 Endringer i inntekt og pris Inntekts- og substitusjonseffekt Eksempel: Subsidiert strøm vs. pengeoverføring Vinteren 2010/11 var strømprisene veldig høye, noe som var spesielt utfordrende for de med dårlig økonomi. Myndighetene ønsket å hjelpe de mest utsatte gruppene. Burde de da: A Subsidiere strømprisen til de fattigste? B Overføre penger til de fattigste? C Begge tiltakene har akkurat samme effekt. Gå til: og tast kode Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
47 Endringer i inntekt og pris Inntekts- og substitusjonseffekt Subsidiert strøm andre varer endring i strømforbruk U 0 U 1 strøm Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
48 Endringer i inntekt og pris Inntekts- og substitusjonseffekt Subsidiert strøm Subsidiert strøm gir konsumentene høyere nytte og høyere strømforbruk. Hva hvis myndighetene i stedet gir en pengeoverføring som gjør at konsumenten har mulighet til å kjøpe samme kvantum strøm som ved subsidiert strøm? Dvs. til nøyaktig samme kostnad målt i markedsverdien av strøm. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
49 Endringer i inntekt og pris Inntekts- og substitusjonseffekt Pengeoverføring andre varer endring i strømforbruk U 2 U 0 U 1 strøm Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
50 Endringer i inntekt og pris Inntekts- og substitusjonseffekt Pengeoverføring vs. subsidert strøm Med overføring har konsumenten mulighet til å ha samme godekombinasjon som ved subsidiert strøm - men dette er ikke en optimal tilpasning. I den optimale tilpasningen med overføring får konsumentene det bedre enn tilfellet med subsidiert strøm. Hvorfor? Med subsidiert strøm, blir andre varer relativt sett dyrere, og konsumenten substituerer seg mot mer strøm og mindre av andre varer. En overføring muliggjør samme godekombinasjon som ved subsidiert strøm, men uten den negative effekten ved å gjøre andre varer relativt dyrere. Substitusjonseffekten ved subsidierte priser gir dermed et nyttetap relativt til en ren overføring. Se hva myndighetene faktisk gjorde: Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
51 Endringer i inntekt og pris Inntekts- og substitusjonseffekt Eksempel 2 Effekt på arbeidstilbud av høyere lønn: Substitusjonseffekt: Prisen på fritid øker (mer inntekt tapt per time man ikke jobber). Man jobber mer. Inntektseffekt: Man må jobbe mindre for å oppnå en gitt velferd. Man jobber mindre (mer fritid). Totaleffekt:? Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
52 Endringer i inntekt og pris Inntekts- og substitusjonseffekt Eksempel 3 Effekt på sparing av høyere rente: Substitusjonseffekt: Prisen på konsum i dag øker. Mer fremtidig konsum tapt per krone man ikke sparer. Mer sparing (mindre konsum i dag). Inntektseffekt: Man må spare mindre i dag får å oppnå en gitt velferd. Mindre sparing (mer konsum i dag). Totaleffekt:? Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
53 Endringer i inntekt og pris Inntekts- og substitusjonseffekt Giffen-goder I teorien er det mulig at etterspørselen øker i egen pris for inferiøre goder. Eksempel: Kjøtt (normalt gode) og poteter (inferiørt gode). Pris på poteter øker. Substitusjonseffekt: Man må gi fra seg mer kjøtt per potet Etterspørsel etter poteter ned, etterspørsel etter kjøtt opp. Inntektseffekt: Reduksjon i realinntekt, dvs. at man har blitt fattigere. Etterspørsel etter kjøtt ned, etterspørsel etter poteter opp. Hvis inntektseffekten er sterk nok, vil inntektseffekten dominere, altså at etterspørselen etter poteter øker! Giffen-goder sjeldne, kan kanskje eksistere for veldig fattige individer. Mankiw & Taylor: Do all demand curves slope downwards? (s.121) Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
54 Endringer i inntekt og pris Inntekts- og substitusjonseffekt Substitutter, komplementer Substitutter: Hvis etterspørsel etter vare 2 øker når p 1 øker, er vare 1 og vare 2 substitutter. p1 x 2 p2 x 1. Komplementære goder: Hvis etterspørsel etter vare 2 reduseres når p 1 øker, er vare 1 og vare 2 komplementære goder. p1 x 2 p2 x 1. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
55 Endringer i inntekt og pris Inntekts- og substitusjonseffekt Ulike elastisiteter Inntektselastisitet (Engel-elastisitet): %-vis endring i etterspørsel etter vare i når inntekt øker med 1 %. x i m m x i Krysspriselastisitet: %-vis endring i etterspørsel etter vare 1 når p 2 øker med 1 %. x 1 p 2 p 2 x 1 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
56 Fra nyttemaksimering til etterspørselkurven Fra nyttemaksimering til etterspørselkurven Kilde: Wikimedia Commons Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
57 Til slutt Test deg selv Hvordan endres den optimale tilpasningen når: p 1 reduseres p 2 øker p 2 reduseres Tegn figurer! Identifisér inntektseffekten og substitusjonseffekten i alle tilfellene. Hvilken betydning har det på inntekts- og substitusjonseffekten om en vare er normal eller inferiør (mindreverdig)? Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
58 Til slutt Oppsummering Utrykk: Budsjettbetingelse Indifferenskurve Nyttemaksimering Inntektseffekt ved prisendring Substitusjonseffekt ved prisendring Du må forstå tolkningen av: Helningen på budsjettlinja Helningen på indifferenskurven Inntekts- og substitusjonseffekt ved prisendring S-effekt: Alltid negativ for varen som blir relativt dyrere. Alltid positiv for varen som blir relativt billigere. I-effekt: Ved prisreduksjon: Positiv for normale goder. Negativ for inferiøre goder. Ved prisøkning: Negativ for normale goder. Positiv for inferiøre goder. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
59 Til slutt Husk første oppgaveverksted fredag 27. feb Husk første oppgaveverksted førstkommende fredag kl 8:15-10:00! Opplegg: Alle sitter og jobber med oppgaver - gjerne i grupper Tone og 1-2 seminarledere går rundt og hjelper Felles gjennomgang av oppgaver på tavla ved behov En fin mulighet til å få individuell hjelp med ting du synes er vanskelig! Merk: Ingen vil bli bedt om å svare i forsamlingen, forklare på tavla eller liknende! De som vil får sitte helt i fred! Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
60 Til slutt Nyttige ressurser Kahn Academy - Marginal utility and budget lines : Video - Introduction to Indifference Curves and Budget Lines: Video - Indifference Curves and Marginal Rate of Subsitution wjjy1rm Video - Income and substitution effects D5b Lg ECON Introforelesning (se slide 27-41): Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori 23. feb / 60
Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo [email protected]. 13.
Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo [email protected] 13. februar, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 13. februar, 2014 1 / 46
Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori
Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Frikk Nesje Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: K&W, kap 9 (berre app.) og 10 (inkl. app.) + notat om nåverdier Dato: 6. november og 13. november
Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo [email protected]. 19.
Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo [email protected] 19. september, 2013 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 19. september, 2013 1
Nåverdi og konsumentteori
Nåverdi og konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 5 + notat om nåverdier Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo [email protected] 15. september, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Nåverdi
Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori
Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 5 + notat om nåverdier Dato: 2. og 9. nov 2016 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi
Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori
Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 5 + notat om nåverdier Dato: 2. og 9. nov 2016 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi
Nåverdi og konsumentteori
Nåverdi og konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 5 + notat om nåverdier Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo [email protected] 21. og 28. oktober, 2015 Arne Rogde Gramstad (UiO) Nåverdi
Dagens forelesning. Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori. Nåverdi og pengenes tidsverdi Konsumentteori del 1 (del 2 neste uke) Frikk Nesje
Innledning Dagens forelesning Forelesning 0 og : og konsumentteori Frikk Nesje og pengenes tidsverdi Konsumentteori del (del 2 neste uke) Universitetet i Oslo Kurs: ECON20 Pensum: K&W, kap 9 (berre app.)
Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)
Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar følgende begreper (1/2-1 side): a) Etterspørselselastisitet: I tillegg til definisjonen (Prosentvis endring i etterspurt kvantum etter en vare når prisen på varen øker med
Konsumentenes etterspørsel
Konsumentenes etterspørsel Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 14.02.2013 Dagens forelesning Hva ligger bak etterspørselskurven? En konsument som kan velge mellom to goder Hvilke kombinasjoner av godene
ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE!
OPPGAVER 28.10.15 ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! Oppgave 1 Du har valget mellom å motta 50 kr nå eller 55 kr om ett år. 1) Beregn nåverdien av 55 kr om ett år for en gitt rente PV = 55/(1+r) 2) Til hvilken
Leseveiledning til 02.03
Leseveiledning til 0.03 Fortsetter på konsumentens valg mellom goder: Hva er det beste valget for konsumenten gitt at hun må holde seg på budsjettbetingelsen? Indifferenskurvene (IK) bestemmer konsumentens
Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse
Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Flere grunner til å se på denne teorien tidlig i kurset De neste gangene skal vi bl.a. se på hva slags kontrakter
Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode.
Konsumentteori Nyttefunksjonen U(x 1, x 2 ) forteller oss hvordan vår nytte avhenger av konsumet av x 1 og x 2. En indifferenskurve viser godekombinasjonene som gir konsumenten samme nytte. Grensenytte
Nåverdi og pengenes tidsverdi
Nåverdi og pengenes tidsverdi Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 9. september 2014 Versjon 1.0 Ta kontakt hvis du finner uklarheter eller feil: [email protected] 1 Innledning Anta at du har
Nåverdi og pengenes tidsverdi
Nåverdi og pengenes tidsverdi Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 18. oktober 2015 Versjon 2.0 Ta kontakt hvis du finner uklarheter eller feil: [email protected] 1 Innledning Anta at du har
Velferd og økonomisk politikk: Byggesteiner fra mikroøkonomisk teori
Velferd og økonomisk politikk: Byggesteiner fra mikroøkonomisk teori Elisabeth Isaksen ECON1220: Velferd og økonomisk politikk Hjelpestoff til forelesning 2 August 2016 1 / 23 Sentrale begrep i mikroøkonomisk
Forelesning i konsumentteori
Forelesning i konsumentteori Drago Bergholt ([email protected]) 1. Konsumentens problem 1.1 Nyttemaksimeringsproblemet Vi starter med en liten repetisjon. Betrakt to goder 1 og 2. Mer av et av godene
Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering
Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 18. oktober 2013 En indifferenskurve viser alle godekombinasjoner som en konsument er likegyldig (indifferent)
Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse)
Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Oppgave 1 Når prisen på medisinen ZZ økte med 20% gikk etterspørselen
Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002 Besvarelse nr 1: Innføring i mikro. -en eksamensavis utgitt av Pareto
Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 004 SØK 00 Besvarelse nr : Innføring i mikro OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det studentene har
Fint hvis studenten illustrerer ved hjelp av en figur, men dette er ikke nødvendig for å få full pott
Eksamen i ECON1210 V17 Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): a) Naturlig monopol (s. 293 i M&T) Naturlig monopol: Monopol med fallende gjennomsnittskostnader i hele
INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM
INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM HØST 2017 FORELESNINGSNOTAT 4 Konsumteori* Dette notatet introduserer grunnleggende konsumteori. Det er den økonomiske teorien om individets adferd. Framstillingen
ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 6
ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 6 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 26. september 2011 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning 6 26. september 2011
Oppgave 6.1 Konsumentens optimale tilpasning er kjennetegnet ved at marginal substitusjonsrate er lik prisforholdet: U x 1 U x 2
Kapittel 6 Konsumentens etterspørsel Løsninger Oppgave 6. Konsumentens optimale tilpasning er kjennetegnet ved at marginal substitusjonsrate er lik prisforholdet: U U x = p Dette kalles også tangeringsbetingelsen,
ECON1210 Oblig. Fredrik Meyer
ECON1210 Oblig Fredrik Meyer Oppgave 1 Hva er de viktigste forutsetningene for såkalt fullkommen konkurranse i et marked (perfectly competitive market)? Forklar kort hvilken betydning hver enkelt forutsetning
ECON3730, Løsningsforslag deler av seminar 5
ECON3730, Løsningsforslag deler av seminar 5 Eva Kløve [email protected] 24.april B Konsum i to perioder 2) Budsjettbetingelse og helning Budsjettlinjen er c 1 + c 2 1+r = y. Helningen er (1 + r).
Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima
Eksamen in ECON1210 V15 Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklart kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): Lorenz-kurve: Definisjon Kollektivt gode c) Nåverdi Sensorveiledning: Se side 386 i læreboka: «..the
Anvende konsumentteorien på konsumentens fordeling av konsum over tid (forenkling: to perioder).
Leseveiledning til 10.10.11 B&W 10.1-10.3 Fordeling av konsum over tid Anvende konsumentteorien på konsumentens fordeling av konsum over tid (forenkling: to perioder). Budsjettbetingelse: Nåverdien av
ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 5
ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 5 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 19. september 2011 (Først skal vi gå gjennom de seks siste sidene fra forrige uke) Diderik Lund,
Innledning. Offentlig sektor i Norge. teori. sektors produksjon av varer og tjenester.
I dag: Innledning uke 35 Innledning Offentlig sektor i Norge Noen byggesteiner fraenkel mikroøkonomisk teori Hva er offentlig økonomi? I mange økonomikurs lærer vi om privat sektors produksjon av varer
Forelesning 12. Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad
ECON3610 Forelesning 12 Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad Fagutvalget og Økonomisk institutt inviterer til møte om Finanskrisen i Norge onsdag 12. november kl. 14.15 16.00 i auditorium 1 i
ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave
ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave Eva Kløve [email protected] 14. april 2008 Oppgave 1 Regjeringen har som mål å øke mengden omsorgsarbeid i offentlig sektor. Bruk modeller for arbeidstilbudet
Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto
Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer
Mikroøkonomi - Superkurs
Mikroøkonomi - Superkurs Teori - kompendium Antall emner: 7 Emner Antall sider: 22 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet. Innholdsfortegnelse:
Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto
Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer
Oppsummering av forelesningen 16.09. (1) Elastisiteter. Økonomisk Institutt, september 2005 Robert G. Hansen, rom 1208.
Økonomisk Institutt, setember 005 Robert G. Hansen, rom 08 Osummering av forelesningen 6.09 Hovedtemaer: () Elastisiteter (S & W kaittel 5, RH 3.) () Konsumentens tilasning ( S & W kaittel 6, RH 3.) ()
Seminaroppgavesett 3
Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad
Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet
ECON3610 Forelesning 2: Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet c 2, x 2 Modell for en lukket økonomi Preferanser: Én nyttemaksimerende konsument Teknologi: To profittmaksimerende bedrifter Atferd:
lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori seminarer løsning av eksamenslignende oppgaver
ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Forelesningsnotater 22.01.13 Nils-Henrik von der Fehr ØKONOMISK ANALYSE Innledning Hensikt med kurset lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori lære
Løsningveiledning for obligatorisk oppgave
Løsningveiledning for obligatorisk oppgave Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 a) Samfunnsplanleggeren ønsker å maksimere konsumentens nytte gitt den realøkonomiske rammen: c 1,c 2,x 1,x 2,z,N 1,N 2 U(c
Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 [email protected] konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post)
ECON1210 Våren 2010 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 [email protected] konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post) Leseveiledning til forelesning 18.01.10 Bernheim&Whinston,
Handout 12. forelesning ECON 1500 - Monopol og Arbeidsmarked
Handout 2. forelesning ECON 500 - Monopol og Arbeidsmarked April 202 Monopol Pensum: SN Kap 4 fram til SECOND-DEGREE... s. 465 og unntatt: "A formal treatment of quality", (p 459). (466-47 er altså ikke
ECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt
ECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt Pensum: Stiglitz kap. 18 Hopp over: s. 510-513 Stiglitz kap. 19 Hopp over: s. 537-547 (Se også leseliste for forrige forelesning) Litt mer om
Konsumentteori. Kjell Arne Brekke. Mars 2017
Konsumentteori Kjell Arne Brekke Mars 2017 1 Budsjettbetingelser Vi skal betrakter en konsument som kan bruke inntekten m på to varer. Konsumenten kjøper et kvantum x 1 av vare 1 til en pris p 1 per enhet,
Løsningforslag 6007 Mikro- og markedsøkonomi eksamen
Løsningforslag 6007 Mikro- og markedsøkonomi eksamen 04.05.2015 Oppgave 1 (30 %) a) Forklar følgende begreper: - Ressurser De tre hovedkategoriene av ressurser er: arbeidskraft, realkapital og naturressurser.
Omfordeling, skatter og overføringer, behovsprøving
ECON1220 Forelesning 7 Omfordeling, skatter og overføringer, behovsprøving Pensum: Cappelen 2004 S&R kap. 15 (hopp over 456-466), 17, 19 (kun fram til s.577) Du trenger ikke kjenne spesifikt amerikanske
INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM
INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM HØST 2018 FORELESNINGSNOTAT 2 Likevekt, elastisitet og konsumteori* Dette notatet oppsummerer den andre forelesningen. Etter en kort presentasjon av begrepet
ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd
1 / 29 ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd Karen Helene Ulltveit-Moe 10. mars 2015 0 / 29 Ricardo: komparative fortrinn skyldes produktivitetsforskjeller - Kun én innsatsfaktor
Hva du skal kunne: «Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («tax incidence»)
«Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («ta incidence») Hvor mye øker risen å brus dersom myndighetene legger å en avgift å 5 kroner er liter? Svaret avhenger av risfølsomheten i tilbud og ettersørsel.
ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse
ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse 10. forelesning, vår 2011 Knut Nygaard Strategi Strategi Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter Konkurranse
Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 S&R kap. 15 (hopp over ), 17, 18 (hopp over
ECON1220 Forelesning 7 Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 S&R kap. 15 (hopp over 456-466), 17, 18 (hopp over s.552-570), 19 Du trenger ikke kjenne spesifikt amerikanske ordninger. Fordeling To hovedgrunner
Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster
ECON3610 Forelesning 3 Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster Fra sist: Transformasjonskurvens krumning c 2, x 2 T funksjonen: T(x 1, x 2 ; N) := F 1 (x 1 ) + G 1 (x 2 ) N = 0 T kurven:
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 - Consumer behavior, firm behavior and markets Eksamensdag: Fredag 23. november 2007 Sensur kunngjøres:
Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 2014
Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 014 Oppgave 1 (oppg. 3 eksamen H11 med noen små endringer) Vi betrakter en aktør på to tidspunkter, 1 og. Denne aktøren representerer mange aktører i
Anvende konsumentteorien på konsumentens fordeling av konsum over tid (forenkling: to perioder).
Oppdatert leseveiledning til 10.10.11 B&W 10.1-10.3 Nåverdi: Regne om inntekter og utgifter i ulike perioder til fellles verdi; nåverdi. Fordeling av konsum over tid Anvende konsumentteorien på konsumentens
ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5
ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 23. september 2011 Vil først se nærmere på de siste sidene fra forelesning
Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004
ECON1220 Forelesning 6 Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 S&R kap. 15, 17-19 Fordeling To hovedgrunner til å kreve inn skatter: Fordelingspreferanser omfordeling Finansiering av offentlige utgifter
Handel, produksjon, konsum og velferd
Handel, produksjon, konsum og velferd Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Verdien av produksjon og konsum En standard handelsmodell kombinerer innsikt fra
Dagens forelesning. Skattepolitikk. Skatt og økonomisk effektivitet. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt.
agens forelesning Hvordan bør et skattesystem designes? kattepolitikk J.. kap 17, 18, og 19 Effektivitetstap ved skatt. katteinsidens hvem bærer skattebyrden. 1 For å finansiere for eksempel kollektive
Emnenavn: Eksamenstid: 09:00 13:00 (4 timer) Faglærer: Roswitha M. King. Kontroller at oppgaven er komplett før du begynner å besvare spørsmålene.
EKSAMEN Emnekode: SFB 0804 Emnenavn: Mikroøkonomi med anvendelser ( 0 ECTS) Dato: 06.05 206 Eksamenstid: 09:00 3:00 (4 timer) Hjelpemidler: godkjent kalkulator Faglærer: Roswitha M. King Om eksamensoppgaven
(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3.
Økonomisk Institutt, september 2005 Robert G. Hansen, rom 208 Oppsummering av forelesningen 09.09 Hovedtemaer: () Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende
ECON1220 Høsten 2007 QUIZ
ECON1220 Høsten 2007 QUIZ Uke 42 I oppgavene nedenfor skal du velge ett og bare ett av alternativene 1, 2, 3, 4 eller 5. Du får 2 poeng for et riktig svar, -1 for et galt svar og 0 for intet svar. Oppgave
Masteroppgave. Hvilken betydning har avstanden til hjemmet for etterspørselen etter fritidsboliger på fjellet?
Masteroppgave Hvilken betydning har avstanden til hjemmet for etterspørselen etter fritidsboliger på fjellet? Av John Kristian Birkestøl Masteroppgaven er gjennomført som et ledd i utdanningen ved Universitetet
Mer om behovsprøving og overføringer. Kollektive beslutninger og politikk
ECON1220 Forelesning 8 Mer om behovsprøving og overføringer Kollektive beslutninger og politikk Pensum: S&R kap. 9 Fra forrige gang: Behovsprøvde overføringer Støtteordninger som avhenger av mottakers
Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1. (4), og c2 x2
EKSMANESBESVARELSE ECON 3610/4610 Karakter A Oppgave 1 a) Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1 (4), og c x (5). Vi har 6 endogene
Eksamensoppgave i SØK1010 Matematikk og mikroøkonomi
Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK1010 Matematikk og mikroøkonomi Faglig kontakt under eksamen: Hildegunn E. Stokke Tlf.: 73 59 16 65 Eksamensdato: 16.12.2013 Eksamenstid (fra-til): 5
Konsumentens reaksjon på endringer i priser og inntekt
Kapittel 5 Konsumentens reaksjon på endringer i priser og inntekt Løsninger Oppgave 5.1 (a) Ved økt inntekt vil normalt etterspørselen øke. Goder som har denne egenskapen kalles normalgoder. Da går inntekt
Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto
aktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Høst 2003 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er
Internasjonal økonomi
Internasjonal økonomi ECON1410 [email protected] 19.04.2018 1 Forelesning 6 Oversikt Forrige forelesning gikk vi gjennom Ricardo-Viners modell for internasjonal handel og migrasjon Modellen tar
A-BESVARELSE I ECON3610
A-BESVARELSE I ECON3610 EKSAMENSOPPGAVEN ER HENTET FRA HØSTEN 2009 Oppgave 1 a) Vi har at nytten som skal maksimeres er en funksjon av c1 og c2, og at nyttefunksjonen har normale egenskaper. Med normale
Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto
Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Vår 2004 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er
Sensorveiledning til ECON 2200 Vår 2007
Sensorveiledning til ECON 00 Vår 007 Oppgave. x γ x Vi har fått oppgitt f ( x) = xe + e, med γ som en konstant. x x γ x a) Vi finner f ( x) = e xe e og γ γ f ( x) = e x e x + xe x + e x = xe x + e x e
Obligatorisk innleveringsoppgave Econ 3610/4610, Høst 2014
Obligatorisk innleveringsoppgave Econ 3610/4610, Høst 2014 Oppgave 1 Vi skal i denne oppgaven se nærmere på en konsuments arbeidstilbud. Konsumentens nyttefunksjon er gitt ved: U(c, f) = c + ln f, (1)
Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter. Konkurranse mellom to (eller flere) bedrifter:
Forretningsstrategier Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter Konkurranse mellom to (eller flere) bedrifter: Priskonkurranse Hver bedrift velger pris
HANDEL, PRODUKSJON, KONSUM OG VELFERD. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON1410
HANDEL, PRODUKSJON, KONSUM OG VELFERD Karen Helene Ulltveit-Moe ECON1410 Verdien av produksjon og konsum En standard handelsmodell kombinerer innsikt fra Ricardo og H-O modellen. 1. Forskjeller i relative
Kollektive goder. Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved:
Kollektive goder J. S. kapittel 6 1 Definisjoner Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet
Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv!
Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Er du klar? Bruk de neste 8 minuttene til å lese denne presentasjonen nøye! 1 Vi vet alle at store tall alltid
Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater
Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater Hilde Bojer 18. september 2006 1 29 august: Effektivitet Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet
ECON3730, Løsningsforslag seminar 2
ECON3730, Løsningsforslag seminar 2 Eva Kløve [email protected] Uke 37 Oppgave A Marked (a) For å finne likevektsprisen, setter vi x E = x T : ep + d = ap b ep ap = b d p(a + e) = b + d p = b+d a+e
Før vi starter. Forelesning 9. Markedssvikt: Fellesgoder. Engelsk bok:
ECON3610 Forelesning 9 Markedssvikt: Fellesgoder Engelsk bok: Før vi starter Peter Bohm: Social Efficiency Oppklaring/presisering fra sist: Partiellderivasjon 1 Oppklaring/presisering fra sist: Coase teoremet
Kollektive goder. 1) og 2) gir markedssvikt. Mulige problemer:
Definisjoner Kollektive goder J. S. kapittel 6 Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet
ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3
ECON360 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 9. september 20 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON360 Forelesning
Mikroøkonomi - Intensivkurs
Mikroøkonomi - Intensivkurs Fasit dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 52 Oppgaver Antall sider: 29 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.
1 C z I G + + = + + 2) Multiplikasjon av et tall med en parentes foregår ved å multiplisere tallet med alle leddene i parentesen, slik at
Ekstranotat, 7 august 205 Enkel matematikk for økonomer Innhold Enkel matematikk for økonomer... Parenteser og brøker... Funksjoner...3 Tilvekstform (differensialregning)...4 Telleregelen...7 70-regelen...8
: subs x = 2, f n x end do
Oppgave 2..5 a) Vi starter med å finne de deriverte til funksjonen av orden opp til og med 5 i punktet x = 2. Det gjør vi ved å bruke kommandoen diff f x, x$n der f x er uttrykket som skal deriveres, x
Oppsummering av forelesningen
Økonomisk Institutt, august 006 Robert G. Hansen, rom 07 Oppsummering av forelesningen 5.08.06 Hovedtemaer: () Oversikt over samfunnsøkonomi som fagområde (S & W kapittel ) () Begrepet knapphet. Produksjonsmulighetskurven.
Uke 36 Markedseffektivitet
Velferdsøkonomi Vi skal starte med å definere betingelsene for areto Effektiv allokering. Uke 36 Markedseffektivitet J. S. Kaittel 3 Vi skal deretter vise at markedsløsningen er areto Effektiv under visse
Institutt for økonomi og administrasjon
Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Fredag 5 desember 04 Tid: 4 timer / kl 9-3 Antall sider (inkl forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler:
ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 6
ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 6 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 30. september 2011 Vil først gå gjennom de fire siste sidene fra forelesning
I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg til å studere beslutninger om arbeidstid.
ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 26.09.07 Nils-Henrik von der Fehr ARBEID OG FRITID Innledning I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg
Hvordan kan det ha seg? Vi trenger å vite mer om samfunnsøkonomenes analyseapparat.
Likevekten er effektiv Et grunnleggende resultat i samfunnsøkonomisk teori: under visse betingelser er utfallet effektivt, uten at myndighetene trenger å gripe inn for å få det til. Hvordan kan det ha
Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0
0000 Mikroøkonomi Book.fm Page 7 Tuesday, November 19, 2002 10:18 AM 7 Del 1 Oppvarming og ledning inn......................... 17 Kapittel 0 Oppvarming................................................
MAT1140: Kort sammendrag av grafteorien
MAT1140: Kort sammendrag av grafteorien Dette notatet gir en kort oversikt over den delen av grafteorien som er gjennomgått i MAT1140 høsten 2013. Vekten er på den logiske oppbygningen, og jeg har utelatt
Oppgaveløsning Oppgave 1. Forklar kort følgende begreper:
Oppgaveløsning 260314 Oppgave 1 Forklar kort følgende begreper: a) Konsumentoverskuddet i markedet: Samlet betalingsvillighet minus samlede kostnader.tegn figur. Se læreboka og forelesningsnotater. b)