Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004
|
|
|
- Josef Ervik
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ECON1220 Forelesning 6 Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 S&R kap. 15, 17-19
2 Fordeling To hovedgrunner til å kreve inn skatter: Fordelingspreferanser omfordeling Finansiering av offentlige utgifter Dessuten: Korrigere markedssvikt (f.eks. grønn skatt)
3 Utjevningsprinsippet Fjern ulikhet grunnet forhold utenfor den enkeltes kontroll Anta Samme arbeidsinnsats Ulikt medfødt talent -> Ulik timelønn (A høyest) Nytte-retning
4 Ansvarsprinsippet Ulikhet grunnet egne valg er individets ansvar Anta Samme timelønn Ulik arbeidsinnsats -> Ulik inntekt (A høyest)
5 Problem ved valg av skattleggingsprinsipp: Preferanser er privat informasjon Talent kan vært privat informasjon Hvordan måle hva som er under den enkeltes kontroll? Hvordan definere (bli enige om) hva som er under den enkeltes «kontroll»?
6 Progressivt eller ikke? Progressivt skattesystem Betalt skatt øker mer enn proporsjonalt med inntekt Regressivt skattesystem Betalt skatt øker mindre enn proporsjonalt med inntekt
7 Eksempel: 30 pst skatt på all arbeidsinntekt Bunnfradrag kr (skattefritt beløp) Progressivt eller regressivt? skatt inntekt Inntekt Skatt, kr Skatt, pst
8 Effektivitet versus fordeling Kan vi skille effektivitets- og fordelingshensyn? Først: gjør kaka så stor som mulig Deretter: fordel den etter ønske Problem: (nesten) alle skatter og overføringer har effektivitetsvirkninger Selve omfordelingen endrer størrelsen på kaka
9 Vridende og ikke-vridende skatter Korrigerende skatt/overføring Korrigerer for eksternaliteter (eller «internaliteter») Endrer relative priser i ønsket retning Insentiv til endret atferd: Effektivitetsgevinst Vridende skatt/overføring Endrer relative priser, ikke tilsiktet/ønsket Insentiv til endret atferd: Effektivitetstap Rundsum-skatt/lumpsum-skatt Skatt uten vridende eller korrigerende effekt: endrer ikke insentivene
10 Inntekts- og substitusjonseffekt av skatter Inntektseffekt: atferdsendring fordi skattebetaleren blir fattigere Alle skatter som endrer inntekt, endrer også atferd Gjelder også lumpsum-skatter: noe konsum må vike Substitusjonseffekt: atferdsendring grunnet endring i relative priser F.eks. lønn: «prisen» på fritid versus konsum Husk: Uten markedssvikt gir markedsprisene «riktige» signaler om ressursenes relative verdi -> effektivitet Hvor vridende/korrigerende er en skatt? Hvor stor er substitusjonseffekten?
11 Lumpsumskatt/-overføring? Koppskatt: Konstant skattebeløp, likt for alle Alderspensjon Barnetrygd Sosialhjelp Moms
12 Uten skatt: Mat F1, annet konsum C1 Avgift på annet konsum enn mat: Ny budsjettlinje Inntektseffekten: Hva hvis U2 ble nådd via lumpsumskatt? Parallellforskyvning av budsjettet: redusert inntekt, samme priser Her: Inntekt ned -> mindre av begge goder: (M1, C1) til (Mi, Ci) Substitusjonseffekten: endring pga ny helning (prisforhold) Annet konsum - Annet konsum dyrere: mer mat, mindre annet [(Mi, Ci) til (M2, C2)] C1 Ci C2 U1 U2 Mi M2 M1 mat
13 Skatt: inntekts- og substitusjonseffekter Substitusjonseffektens størrelse: hvor gode erstatninger (substitutter) finnes til det skattlagte godet? Se på krumningen av indifferenskurvene Flate indifferenskurver: lett å erstatte Krumme indifferenskurver: vanskelig å erstatte Jo flatere indifferenskurver, jo større substitusjonseffekt
14 L-formede indifferenskurver: Ingen substitusjonsmulighet Avgift per kr konsum av v-sko: Ny budsjettlinje Inntektseffekten: Hva hvis U2 ble nådd via lumpsumskatt? Parallellforskyvning av budsjettet: redusert inntekt, samme priser Substitusjonseffekten: endring pga ny helning (prisforhold) Venstresko C1 Ci C2 U1 U2 M2 Mi M1 høyresko
15 Dødvektstap Dødvektstapet ved vridende skatt: hvor mye mer penger ville en lumpsum-skatt innbrakt, gitt samme velferdseffekt?
16 Innfører avgift på annet konsum budsjettlinja vris Skatteinntekt fra avgiften: vertikal avstand gammel-ny budsjettline Kun konsum av mat: ingen skatteinntekt Kun konsum av annet : stor skatteinntekt Faktisk skatteinntekt: S = vertikal avstand gammel-ny budsjettline i NY TILPASNING (ved faktisk forbruk etter innført avgift) Ved lumpsumskatt i stedet, samme nytteendring: Skatteinntekt L mat Dødvektstapet D = L - S S L Hvor mye mer penger ville en lumpsum-skatt innbrakt, gitt samme velferdseffekt? Annet konsum
17 Dødvektstapet størrelse Ingen substitusjonseffekt, intet dødvektstap Jo større substitusjonsmuligheter, jo større dødvektstap Sterkt krummet indifferenskurve -> lite dødvektstap Mer rigiditet i konsumet, mindre vridning.
18 Behovsprøvde overføringer Støtteordninger som avhenger av mottakers inntekt Bostøtte, billigere barnehage, behovsprøvd barnetrygd 1. Støtten reduseres gradvis med økende inntekt men mindre enn kr for kr 2. Støtten reduseres kr for kr med økende inntekt 3. Støttes gis bare til dem med inntekt < gitt grense I praksis: som veldig høy marginalskatt på arbeid «fattigdomsfeller»
19 Aftenposten nov. 2014
20 1. Støtten reduseres gradvis med økende inntekt Uten støtte: Jobber L1, tjener Y1 Støtte B til dem med inntekt < D. Reduseres < 1 kr per kr innt.økn. Ny budsjettlinje konsum U2 U2 > U1 D Y1 B U1 Opprinnelig budsjett L2 L1 T arbeidstid «Som høy marginalskatt»: hvis du jobber mer, mister du støtte
21 Inntekts- og substitusjonseffekter Inntektseffekt: Hev budsjettet (parallellforskyv) til U2 kan nås Arbeidstid reduseres fra L1 til L3 Substitusjonseffekt: budsjettlinja er flatere enn dette Arbeidstid fra L3 til L2 konsum U2 U2 > U1 D U1 Y1 B L2 L3 L1 T arbeidstid
22 2. Støtten reduseres kr for kr med økende inntekt Uten støtte: Jobber L1, tjener Y1 D «sikret» inntekt: Støtten supplerer egen inntekt Ny budsjettlinje konsum U2 U2 > U1 U1 D Y1 L2 = 0 L1 T arbeidstid
23 Inntekts- og substitusjonseffekter Inntektseffekt: Hev budsjettet (parallellforskyv) til U2 kan nås Arbeidstid reduseres fra L1 til L3 Substitusjonseffekt: budsjettlinja er flatere enn dette Arbeidstid fra L3 til L2 konsum U2 > U1 U2 D U1 Y1 L2 L3 L1 T arbeidstid
24 3. Støtte bare til dem med inntekt < D Uten støtte: Jobber L1, tjener Y1 Arbeidsinntekt over D: får 0 støtte; under D: får B i støtte Ny budsjettlinje konsum U2 U1 Hvis personen jobber mer (forbi L max ) får redusert totalinntekt D Y1 D > Y1 B L2 L1 L max T arbeidstid
25 3. Støtte bare til dem med inntekt < D Uten støtte: Jobber L1, tjener Y1 Arbeidsinntekt over D: får 0 støtte; under D: får B i støtte Ny budsjettlinje konsum U2 U1 Hvis personen jobber mer (forbi L max ) får redusert totalinntekt Y1 D D < Y1 B L2 L max L1 T arbeidstid
26 Universelle ordninger Universell ordning: til alle Barnetrygd: Til alle foreldre med barn under 18 Gratis skole: Til alle i skolealder Ulemper Dyrt («fra alle til alle»), må finansieres med vridende skatt Fattigdomsbekjempelse: Lite målrettet Fordeler Støtte til barnefamilier/utdanning: Målrettet Er mindre vridende i seg selv (likner lumpsum-overføring), skaper ikke fattigdomsfeller Enkle & billige å administrere Slipper «å stå med lua i hånda»
27 Penger eller «in natura»? Gi penger i stedet for skole, sykehus, billig barnehage Konsumenten kan selv velge (konsumentsuverenitet) Hvis hun velger det samme: Alt som før Hvis hun velger noe annet: Hun får det bedre Ulemper med in natura-støtte Mindre valgfrihet (paternalistisk) Vridende: favoriserer mer konsum av godet som skaffes Kan ha høye kostnader Fordeler med in natura-støtte (Kan være) målrettet (blåresept, barnehage) Formyndergoder og nåtidskjevhet: Sprit eller medisiner? Formyndergoder og fordeling: Sprit eller barnehage? Prinsipp: Grunnleggende rettigheter (horisontal likhet) Asymmetrisk informasjon: Hvem trenger støtten? (blåresept)
28 Oppsummering: skatt og effektivitet Lumpsumskatter finnes (nesten) ikke Skatter vil være vridende (eller korrigerende) Spørsmålet er hvor mye Vridningen størst hvis subst.mulighetene er gode Men obs: Skatter man ikke lett kan vri seg unna, kan ha dårlige fordelingsegenskaper I praksis: må avveie fordeling og effektivitet I hvert fall: unngå ineffektivitet med uønskede fordelingseffekter!
29 Neste gang Kollektive beslutninger og politikk Pensum: S&R kap 9
Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 S&R kap. 15 (hopp over ), 17, 18 (hopp over
ECON1220 Forelesning 7 Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 S&R kap. 15 (hopp over 456-466), 17, 18 (hopp over s.552-570), 19 Du trenger ikke kjenne spesifikt amerikanske ordninger. Fordeling To hovedgrunner
ECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt
ECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt Pensum: Stiglitz kap. 18 Hopp over: s. 510-513 Stiglitz kap. 19 Hopp over: s. 537-547 (Se også leseliste for forrige forelesning) Litt mer om
ECON1220 Forelesning 11 Nåtidsskjevhet Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 Stiglitz kap. 15
ECON1220 Forelesning 11 Nåtidsskjevhet Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 Stiglitz kap. 15 (hopp over: s. 385-390, 406-414) Stiglitz kap. 17 (hopp over: s 452-456) Om nåtidsskjevhet, se Nyborg (2009):
Omfordeling, skatter og overføringer, behovsprøving
ECON1220 Forelesning 7 Omfordeling, skatter og overføringer, behovsprøving Pensum: Cappelen 2004 S&R kap. 15 (hopp over 456-466), 17, 19 (kun fram til s.577) Du trenger ikke kjenne spesifikt amerikanske
Mer om behovsprøving og overføringer. Kollektive beslutninger og politikk
ECON1220 Forelesning 8 Mer om behovsprøving og overføringer Kollektive beslutninger og politikk Pensum: S&R kap. 9 Fra forrige gang: Behovsprøvde overføringer Støtteordninger som avhenger av mottakers
Statens lånekasse gir stipend og lån til utdanning til norske studenter.
Utsatt eksamen ECON1220 høst 2017 Oppgave 1 (teller 20 %) Statens lånekasse gir stipend og lån til utdanning til norske studenter. (a) (10 %) Nevn underliggende markedssvikt som kan være relevante som
Skatt. Pensum i Stiglitz & Rosengard (kap 17 og 18).
Skatt Pensum i Stiglitz & Rosengard (kap 17 og 18). Ulike skatter Direkte skatter: skatt på personer eller bedrifter. Indirekte skatter: skatt på transaksjoner av varer og tjenester; meirverdiavgift, forbruksavgifter,
Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse)
Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Oppgave 1 Når prisen på medisinen ZZ økte med 20% gikk etterspørselen
Sensorveiledning til eksamen i ECON1220 høst 2018, revidert Generelle merknader til sensor fra kursansvarlig:
Sensorveiledning til eksamen i ECON1220 høst 2018, revidert 22.01.18 Generelle merknader til sensor fra kursansvarlig: Hovedmålet med kurset er å trene studentene i å anvende mikroøkonomisk teori til anvendt
Skattepolitikk. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt.
Skattepolitikk J. S. kap 17, 18, og 19 1 Dagens forelesning Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt. Skatteinsidens hvem bærer skattebyrden. 2 For å finansiere se efor eksempel
Dagens forelesning. Skattepolitikk. Skatt og økonomisk effektivitet. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt.
agens forelesning Hvordan bør et skattesystem designes? kattepolitikk J.. kap 17, 18, og 19 Effektivitetstap ved skatt. katteinsidens hvem bærer skattebyrden. 1 For å finansiere for eksempel kollektive
Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 2014
Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 014 Oppgave 1 (oppg. 3 eksamen H11 med noen små endringer) Vi betrakter en aktør på to tidspunkter, 1 og. Denne aktøren representerer mange aktører i
Likhet, ansvar og skattepolitikk
Likhet, ansvar og skattepolitikk Av Alexander Cappelen Innledning Den grunnleggende utfordringen for en radikal omfordelingspolitikk er å kunne forene ønsket om utjevning av inntektsmuligheter med ønsket
Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto
aktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Høst 2003 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er
Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori
Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Frikk Nesje Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: K&W, kap 9 (berre app.) og 10 (inkl. app.) + notat om nåverdier Dato: 6. november og 13. november
Hvilke goder bør skattlegges mest?
ECON3610 Forelesning 13 Mer om vridende skatter Oversikt/oppsummering Hvilke goder bør skattlegges mest? Sist: Fant at lik prosentvis beskatning av alle velferdsrelevante goder gir nøytralt system Ingen
Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1. (4), og c2 x2
EKSMANESBESVARELSE ECON 3610/4610 Karakter A Oppgave 1 a) Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1 (4), og c x (5). Vi har 6 endogene
Skatt. Pensum i Stiglitz & Rosengard (kap 17 og 18).
Skatt Pensum i Stiglitz & Rosengard (kap 17 og 18). Ulike skatter Direkte skatter: skatt på personer eller bedrifter. Indirekte skatter: skatt på transaksjoner av varer og tjenester; meirverdiavgift, forbruksavgifter,
Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo [email protected]. 13.
Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo [email protected] 13. februar, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 13. februar, 2014 1 / 46
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 1 november 1. Oppgave 2. Fordelingspolitikk 3. Litt om skatt hvis tid.
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 1 november 1. Oppgave 2. Fordelingspolitikk 3. Litt om skatt hvis tid. Hilde Bojer [email protected] folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 1.
I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg til å studere beslutninger om arbeidstid.
ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 26.09.07 Nils-Henrik von der Fehr ARBEID OG FRITID Innledning I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg
ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE!
OPPGAVER 28.10.15 ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! Oppgave 1 Du har valget mellom å motta 50 kr nå eller 55 kr om ett år. 1) Beregn nåverdien av 55 kr om ett år for en gitt rente PV = 55/(1+r) 2) Til hvilken
Innledning. Offentlig sektor i Norge. teori. sektors produksjon av varer og tjenester.
I dag: Innledning uke 35 Innledning Offentlig sektor i Norge Noen byggesteiner fraenkel mikroøkonomisk teori Hva er offentlig økonomi? I mange økonomikurs lærer vi om privat sektors produksjon av varer
Effektivitet vs. Likhet
Hva handler dette kapittelet om? Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Effektivitet vs. Likhet J. S Kapittel 5 Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvenser av
Nåverdi og konsumentteori
Nåverdi og konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 5 + notat om nåverdier Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo [email protected] 15. september, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Nåverdi
Forelesning 12. Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad
ECON3610 Forelesning 12 Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad Fagutvalget og Økonomisk institutt inviterer til møte om Finanskrisen i Norge onsdag 12. november kl. 14.15 16.00 i auditorium 1 i
Effektivitet vs. Likhet
Effektivitet vs. Likhet J. S Kapittel 5 1 Hva handler dette kapittelet om? Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvenser
Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet
Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Hilde Bojer www.folk.uio.no/hbojer 11 desember 2007 INNHOLD Om liberalisme Hva er velferdsstat? Velferdsstat som forsikring Argumenter mot velferdsstaten Velferdsstat
ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd
1 / 29 ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd Karen Helene Ulltveit-Moe 10. mars 2015 0 / 29 Ricardo: komparative fortrinn skyldes produktivitetsforskjeller - Kun én innsatsfaktor
Forelesning 5: Nåverdi og konsumentteori
Forelesning 5: Nåverdi og konsumentteori Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 5 + notat om nåverdier Dato: 23. feb 2015 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori
Velferd og økonomisk politikk: Gjennomgang av obligatorisk oppgave
Velferd og økonomisk politikk: Gjennomgang av obligatorisk oppgave Elisabeth Isaksen ECON1220: Velferd og økonomisk politik Dato: 27 Okt. 2016 1 / 15 Generelle tips Prøv å formulere deg så presist som
Leseveiledning til 02.03
Leseveiledning til 0.03 Fortsetter på konsumentens valg mellom goder: Hva er det beste valget for konsumenten gitt at hun må holde seg på budsjettbetingelsen? Indifferenskurvene (IK) bestemmer konsumentens
ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Obligatorisk fellesinnlevering Inntektsskatt - innslagspunkt for toppskatten
ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Obligatorisk fellesinnlevering Inntektsskatt - innslagspunkt for toppskatten Øystein Bieltvedt Skeie Seniorrådgiver 28. februar 2012 Finansdepartementet Finansdepartementet
Fint hvis studenten illustrerer ved hjelp av en figur, men dette er ikke nødvendig for å få full pott
Eksamen i ECON1210 V17 Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): a) Naturlig monopol (s. 293 i M&T) Naturlig monopol: Monopol med fallende gjennomsnittskostnader i hele
Seminaroppgavesett 3
Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad
Oppgave 6.1 Konsumentens optimale tilpasning er kjennetegnet ved at marginal substitusjonsrate er lik prisforholdet: U x 1 U x 2
Kapittel 6 Konsumentens etterspørsel Løsninger Oppgave 6. Konsumentens optimale tilpasning er kjennetegnet ved at marginal substitusjonsrate er lik prisforholdet: U U x = p Dette kalles også tangeringsbetingelsen,
ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave
ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave Eva Kløve [email protected] 14. april 2008 Oppgave 1 Regjeringen har som mål å øke mengden omsorgsarbeid i offentlig sektor. Bruk modeller for arbeidstilbudet
Internasjonal økonomi
Internasjonal økonomi ECON1410 [email protected] 16.05.2018 1 Forelesning 9 Oversikt Forrige uke så vi på hva som menes med bytteforhold og hvordan økonomisk vekst påvirker landets velferd Denne
Nåverdi og konsumentteori
Nåverdi og konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 5 + notat om nåverdier Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo [email protected] 21. og 28. oktober, 2015 Arne Rogde Gramstad (UiO) Nåverdi
Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto
Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Vår 2004 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er
ECON3730, Løsningsforslag deler av seminar 5
ECON3730, Løsningsforslag deler av seminar 5 Eva Kløve [email protected] 24.april B Konsum i to perioder 2) Budsjettbetingelse og helning Budsjettlinjen er c 1 + c 2 1+r = y. Helningen er (1 + r).
Innhold. Forord til 5. utgave... 11 Studietips... 13
Innhold Forord til 5. utgave..................................................... 11 Studietips.............................................................. 13 1 Den offentlige sektoren..............................................
Kollektive goder. Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved:
Kollektive goder J. S. kapittel 6 1 Definisjoner Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet
Forelesning 11. Mer om velferd og nytte Optimal inntektsfordeling Skatt: Fordeling med vridende beskatning. Velferdsfunksjoner
ECON3610 Forelesning 11 Mer om velferd og nytte Optimal inntektsfordeling Skatt: Fordeling med vridende beskatning Velferdsfunksjoner En sammenveiing av ulike personers interesser: (1) W = V(U 1,,U n )
Forelesning i konsumentteori
Forelesning i konsumentteori Drago Bergholt ([email protected]) 1. Konsumentens problem 1.1 Nyttemaksimeringsproblemet Vi starter med en liten repetisjon. Betrakt to goder 1 og 2. Mer av et av godene
Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo [email protected]. 19.
Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo [email protected] 19. september, 2013 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 19. september, 2013 1
INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM
INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM HØST 2017 FORELESNINGSNOTAT 4 Konsumteori* Dette notatet introduserer grunnleggende konsumteori. Det er den økonomiske teorien om individets adferd. Framstillingen
Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori
Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 5 + notat om nåverdier Dato: 2. og 9. nov 2016 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi
Løsningsforslag til 2. seminar, ECON1220 høst 2019
Løsningsforslag til 2. seminar, ECON1220 høst 2019 Oppgave 1 a) Hva er nåtidsskjevhet? Forklar. Hvorfor vil en nåtidsskjev person ha en tendens til stadig å utsette sine egne planer om å slanke seg eller
Forelesning 10. Mer om fellesgoder Velferd, nytte, interessekonflikter. Før vi starter
ECON3610 Forelesning 10 Mer om fellesgoder Velferd, nytte, interessekonflikter Før vi starter 1. Eksamensspråk: Engelsk eller skandinavisk 2. Ordbruk: Fellesgoder versus kollektive goder 1 Hvorfor blir
Sensorveiledning. Econ 3610/4610, Høst 2016
Sensorveiledning Econ 3610/4610, Høst 2016 Deloppgavene i oppgaven har selvfølgelig forskjellig vanskelighetsgrad Oppgave 1 er helt enkel, men også oppgave 2 og 3 er ganske elementære For å bestå eksamen
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon Hilde Bojer [email protected] folk.uio.no/hbojer 23. november 2011 Om emnet econ1220 Effektvitet Velferdsteoremene Offentlige inngrep
Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori
Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 5 + notat om nåverdier Dato: 2. og 9. nov 2016 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi
Det pareto effektive nivået for kollektive goder finner vi der summen av individenes betalingsvillighet er lik marginalkostnaden.
Løsningsforslag oppgave øving 4 oppgave 1 3 side 183 184. Oppgave 1 Anta at noen individers marginal betalingsvillighet for et kollektivt gode øker. Hva skjer med det effektive nivået på utgiftene til
Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster
ECON3610 Forelesning 3 Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster Fra sist: Transformasjonskurvens krumning c 2, x 2 T funksjonen: T(x 1, x 2 ; N) := F 1 (x 1 ) + G 1 (x 2 ) N = 0 T kurven:
Kollektive goder. 1) og 2) gir markedssvikt. Mulige problemer:
Definisjoner Kollektive goder J. S. kapittel 6 Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet
Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)
Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar følgende begreper (1/2-1 side): a) Etterspørselselastisitet: I tillegg til definisjonen (Prosentvis endring i etterspurt kvantum etter en vare når prisen på varen øker med
Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse
Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Flere grunner til å se på denne teorien tidlig i kurset De neste gangene skal vi bl.a. se på hva slags kontrakter
Oppgaveseminar 4 (kap 8-11)
Oppgaveseminar 4 (kap 8-11) Oppgave 4.1 (kap 4/7/8/9) Vi ser på en økonomi hvor individene lever i to perioder, hvor periode 1 er den yrkesaktive delen av livet, og periode er pensjonsperioden. Vi antar
Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering
Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 18. oktober 2013 En indifferenskurve viser alle godekombinasjoner som en konsument er likegyldig (indifferent)
Konsumentenes etterspørsel
Konsumentenes etterspørsel Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 14.02.2013 Dagens forelesning Hva ligger bak etterspørselskurven? En konsument som kan velge mellom to goder Hvilke kombinasjoner av godene
Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med
ECON1210 Høsten 09 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 [email protected] konferansetid: torsd. 13.15-14 Følg med på emnesiden: Oppgaver Løsningsforslag Beskjeder Gå på seminar og løs
HANDEL, PRODUKSJON, KONSUM OG VELFERD. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON1410
HANDEL, PRODUKSJON, KONSUM OG VELFERD Karen Helene Ulltveit-Moe ECON1410 Verdien av produksjon og konsum En standard handelsmodell kombinerer innsikt fra Ricardo og H-O modellen. 1. Forskjeller i relative
Internasjonal økonomi
Internasjonal økonomi ECON1410 [email protected] 19.04.2018 1 Forelesning 7 Oversikt Forrige uke begynte vi med Heckscher-Ohlins modell for internasjonal handel og faktormobilitet Modellen viser
Velferd og økonomisk politikk: Styringssvikt
Velferd og økonomisk politikk: Styringssvikt Elisabeth Isaksen ECON1220: Velferd og økonomisk politikk Forelesning 9 Pensum: Stiglitz kap. 8 (s.210-227) Dato: 27. okt 2016 1 / 8 Styringssvikt Ikke bare
ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver.
ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver. Hilde Bojer 28. august 2007 UKE 37. Effektivitet og marked Oppgave 1 Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt
Handel, produksjon, konsum og velferd
Handel, produksjon, konsum og velferd Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Verdien av produksjon og konsum En standard handelsmodell kombinerer innsikt fra
Anvende konsumentteorien på konsumentens fordeling av konsum over tid (forenkling: to perioder).
Leseveiledning til 10.10.11 B&W 10.1-10.3 Fordeling av konsum over tid Anvende konsumentteorien på konsumentens fordeling av konsum over tid (forenkling: to perioder). Budsjettbetingelse: Nåverdien av
Velferd og økonomisk politikk
Velferd og økonomisk politikk Forelesing #1 19.08 2015 Gaute Torsvik Universitetet i Oslo praktisk informasjon I De finn informasjon om når og kvar forelesingar er; kva som vert forelest (forellesingsplan);
Første sentrale velferdsteorem
..28 ECON36 Forelesning 7 Markedssvikt: Markedsmakt Stordriftsfordeler Første sentrale velferdsteorem En perfekt frikonkurranselikevekt er alltid Paretoeffektiv. Hva er en perfekt frikonkurranselikevekt?
To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2
Oppgave 1 To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. Tonn forurensing Marginale rensekostnader ( tusen kroner, per tonn) A 230 5 B 120 2 a) Myndighetene pålegger hver bedrift
Merverdiavgift på mat. ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse 16. mars 2011
Merverdiavgift på mat ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse 16. mars 2011 Sverre Mæhlum 1 Maktfordeling Storting Regjering Høyesterett Statsråd Departement Finansdepartementet Finansdepartementet skal: planlegge
Dagens forelesning. Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori. Nåverdi og pengenes tidsverdi Konsumentteori del 1 (del 2 neste uke) Frikk Nesje
Innledning Dagens forelesning Forelesning 0 og : og konsumentteori Frikk Nesje og pengenes tidsverdi Konsumentteori del (del 2 neste uke) Universitetet i Oslo Kurs: ECON20 Pensum: K&W, kap 9 (berre app.)
Oppsummering av forelesningen
Økonomisk Institutt, august 006 Robert G. Hansen, rom 07 Oppsummering av forelesningen 5.08.06 Hovedtemaer: () Oversikt over samfunnsøkonomi som fagområde (S & W kapittel ) () Begrepet knapphet. Produksjonsmulighetskurven.
Politisk økonomi. Hvordan går vi fra individuelle preferanser til kollektive beslutninger?
Politisk økonomi J. S. Kapittel 7 1 Hva handler dette kapittelet om? Hvordan går vi fra individuelle preferanser til kollektive beslutninger? Hvorfor eksisterer det ikke alltid et veldefinert utfall når
1. Innledning 2. Virkninger på arbeidstilbudet
1. Innledning Forslagene som presenteres i spørsmål 36-46, innebærer et ytterligere betydelig provenytap sammenlignet kissen, på i størrelsesorden 30-60 mrd.. Det tilsvarer en reduksjon i de samlede skatteinntektene
Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt.
Leseveiledning: Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt. Nedenfor er en oppsummering av det vi skal lære fra kapittel 7 og et
Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave
Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave Hilde Bojer 26. september 2006 UKE 36. Effektivitet Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt gode
Seminar 7 - Løsningsforslag
Seminar 7 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 Vi skal se på en økonomi der der det produseres tre varer, alle ved hjelp av arbeidskraft. Arbeidskraft er tilgjengelig i økonomien i en
Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet
ECON3610 Forelesning 2: Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet c 2, x 2 Modell for en lukket økonomi Preferanser: Én nyttemaksimerende konsument Teknologi: To profittmaksimerende bedrifter Atferd:
Løsningveiledning for obligatorisk oppgave
Løsningveiledning for obligatorisk oppgave Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 a) Samfunnsplanleggeren ønsker å maksimere konsumentens nytte gitt den realøkonomiske rammen: c 1,c 2,x 1,x 2,z,N 1,N 2 U(c
Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002 Besvarelse nr 1: Innføring i mikro. -en eksamensavis utgitt av Pareto
Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 004 SØK 00 Besvarelse nr : Innføring i mikro OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det studentene har
En forsikring som dekker utgiftene som oppstår dersom man påfører andre skade med et motorkjøretøy.
Dette er begreper som brukes i spillet Ta kontroll. Det kan være fint å gå gjennom noen av dem i forkant av et besøk hos Nordea. Ansvarsforsikring En forsikring som dekker utgiftene som oppstår dersom
Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 [email protected] konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post)
ECON1210 Våren 2010 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 [email protected] konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post) Leseveiledning til forelesning 18.01.10 Bernheim&Whinston,
Offentlig sektor i en blandingsøkonomi
ECON3610 Forelesning 4 Generell likevekt, blandet økonomi Offentlig versus privat produksjon Anvendelse av ressurser: Konsum versus innsatsfaktorer Offentlig sektor i en blandingsøkonomi Realløsningen
Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0
0000 Mikroøkonomi Book.fm Page 7 Tuesday, November 19, 2002 10:18 AM 7 Del 1 Oppvarming og ledning inn......................... 17 Kapittel 0 Oppvarming................................................