Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1. (4), og c2 x2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1. (4), og c2 x2"

Transkript

1 EKSMANESBESVARELSE ECON 3610/4610 Karakter A Oppgave 1 a) Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1 (4), og c x (5). Vi har 6 endogene variabler: c 1,c,x 1,x, N 1 og N og med 5 betingelser gir det oss en frihetsgrad: hvordan skal arbeidskraften allokeres for å gi konsumenten mest mulig nytte? For å finne samfunnsplanleggerens løsning, setter vi inn for (1) (5) i nyttefunksjonen U(c,c ) : U(c 1,c ) U(F(N 1),G(N N 1)) V(N 1) 1 U V U U c1 G ' F' G ' ( 1) 0 N1 c1 c U F' c Denne betingelsen er den siste vi trenger for å determinere modellen. Den sier at konsumentens marginale substitusjonsbrøk (MSB) for vare 1, altså hvor mange enheter av vare konsumenten er villig til å oppgi for å få en ekstra enhet av vare 1, skal være lik marginal transformasjonsbrøk for vare 1 (MTB), det antallet enheter av vare vi får når vi reduserer produksjonen av vare 1 med en enhet og flytter arbeidskraften til sektor. Om denne betingelsen ikke holder, for eksempel hvis MSB > MTB, er ikke allokeringen pareto-optimal fordi vi kan øke konsumentens nytte ved å flytte arbeidskraft fra sektor til sektor 1. Det bør vi gjøre så lenge konsumenten er villig til å betale mer for en ekstra enhet av vare 1 enn hva vi faktisk må gi opp av vare når vi øker produksjonen av vare 1. Dette kan illustreres i en slik figur:

2 Der MTB er helningen på produksjonsmulighetskurven (PMK) og MSB er helningen på indifferenskurvene (til nyttenivå U1 og U 0 ). I B er MSB > MTB, og i A er MSB = MTB. I optimum produserer vi så mye som er mulig gitt teknologien (ingen sløsing, vi har produksjonseffektivitet) og vi produserer den sammensetningen som gir konsumenten mest mulig nytte ( U0 U1). b) Negativ ekstern virkning. Når produksjonen av vare 1 har en negativ ekstern virkning på konsumenten, øker den samfunnsøkonomiske kostnaden av dette godet. Det reflekteres i betingelsen (). ( U / c 1) / ( U / c ) er fremdeles konsumentens MSB for vare 1, og G'/ F' er MTB for vare 1. Det siste leddet, (( U / Z) / ( U / c )) H'(x 1), er konsumentens nyttetap av produksjon av x 1, målt i enheter av vare. Siden dette siste leddet totalt sett er positivt, vil optimal tilpasning nå være i et punkt der ( U / c 1) / ( U / c ) G'/ F', fordi denne tilpasningen ikke lenger reflekterer de faktiske kostnadene i produksjonen. Dette kan illustreres i et badekardiagram.

3 På de vertikale aksene har vi målestokken enheter c, og bredden av diagram er total mengde arbeidskraft og allokeringen av den. Kurve A er konsumentens nytte av den marginale enheten c (MSB). Kurve B er MTB, slik vi fant den i (a), optimal allokering i (a) ville altså vært der B krysser A. Kurve C viser den nye tilpasningsbetingelsen, der den ekstra kostnaden ved den ekstra virkningen er tatt hensyn til. Altså må optimal allokering med ekstern virkning være i et punkt der det produseres mindre av vare 1, fordi i den tidligere allokeringen var den egentlige kostnaden ved produksjon av vare 1 høyere enn hva konsumenten var villig til å betale for alle enhetene mellom () og ( ). c) I markedet tilpasser alle aktørene seg slik at de maksimerer sin egen nytte eller profitt gitt det de oppfatter som eksogent gitte priser eller forhold. Konsumenten maksimerer sin nyttefunksjon gitt sin budsjettbetingelse (der inntekten oppfattes om gitt, R : 1 wn ). Konsumenten oppfatter mengden Z som eksogent gitt, fordi konsumenten representerer en stor mengde konsumenter som hver har svært liten påvirkningen på total mengde Z. Maksimeringsproblemet er derfor: max U(c,c ;Z) gitt p c p c R c,c

4 L U(c,c ; Z) (p c p c R) L U p 0 U c c c p L U U p p 0 c c c Konsumenten tilpasser seg altså slik at MSB er lik hva han faktisk må betale for vare 1, i enheter av vare. Bedrift 1 maksimerer sin profitt ( 1 ) gitt pris på arbeidskraft. Bedriften får ikke inn over seg den negative eksterne virkningen, siden den ikke rammes selv. N1 max p F(N ) wn gir tilpasningsbetingelsen p1f' w 0 p1f' w, altså tilpasser bedriften seg der marginalproduktet av arbeidskraften er lik det den må betale per enhet arbeidskraft. Bedrift har tilsvarende tilpasning: N max p G(N ) wn p G' w 0 p G' w. p1 G' Om vi setter sammen bedriftenes tilpasningsbetingelser får vi: p1f' pg ' p F', som sammen med konsumentens tilpasningsbetingelse gir: U p1 c1 G' p U F' c Dette er tilpasningen vi fant i (a) der det ikke var noen ekstern virkning. Markedet tar med andre ord ikke inn over seg nyttetapet ved produksjon av x 1, og vi får overproduksjon av den varen. Her ser vi at prisene som oppstår i markedet blir feil, slik at markedsmekanismen ikke gir optimal allokering. Når verken konsumenten (som anser Z som eksogent gitt) eller bedrift 1 (som ikke selv rammes av eksternaliteten) får inn over seg eksternaliteten, vil ikke prisene i markedet heller reflektere de reelle kostnadene ved produksjon. Det ser vi i grafen:

5 Der B er løsningen vi får i markedet, med MSB > MTB + ekstern virkning, mens A ville vært den optimale allokeringen. For at den optimale allokeringen skal realiseres i et marked må myndighetene innføre tiltak for å rette opp prissignalene, slik at aktørene selv kan ta riktige valg. Det kan for eksempel gjøres med en skatt på vare 1, slik at markedsprisen reflekterer konsumentens nyttetap. d) p1 t U ' 1 Vi setter en skatt på kjøp av vare 1, slik at vi har:, MSB lik det prisforholdet p U ' G' p1 konsumentene må forholde seg til, og:, MTB lik prisforholdet produsentene må F' p forholdet seg til. Dette setter vi inn i optimumsbetingelsen og får: p t p U' t p p U' t U' H'(x ) H'(x ) H'(x ) 1 1 z 1 1 z z p p U' p p p U' p U' Altså skal skatten være akkurat like stor som nyttetapet forbundet med produksjon av varen.

6 e) Når vi åpner for handel på verdensmarkedet må aktørene i vår lille økonomi forholde seg til prisene som er eksogent gitt på verdensmarkedet. Per definisjon har ikke en liten økonomi noen innvirkning på verdensmarkedsprisene. Dersom * * * U(c 1,c,z ) * q1 G '(N 1) * Z H '(x * * * * 1), så er prisen på vare 1 på verdensmarkedet q F'(N ) U(c 1,c,z ) c lavere enn det den var i autarki. Det vil si at vår økonomi vil endre tilpasning til et punkt på produksjonsmulighetskurven der det produseres mindre av vare 1 og mer av vare. Siden det ikke er åpnet for handel med innsatsfaktorer, er produksjonsmulighetene de samme som de var i autarki, mens handel med ferdige varer utvider konsummulighetene. Det kan illustreres i figur: Vi ser at produksjonen vris mot x for å møte det nye prisforholdet. Den tidligere allokeringen representerer nå et effektivitetstap, fordi vi nå med frihandel kan eksportere vare

7 og importere mer av vare 1 enn vi må gi opp når produksjonen av vare økes marginalt. Når vi handler på verdensmarkedet kan konsumentens nytte øke fra konsumeres mer av begge varer. U A til U F, der det f) Dersom nyttetapet av den eksterne virkningen stiger i x 1 og ulikheten holder, vil det si at når produksjonen reduseres slik vi har sett at den gjør når vi åpner for frihandel, så gjenspeiler ikke lenger avgiften vi satte på vare 1 forholdene i økonomien Dersom forurensingen er lokal, slik at konsumentene i vår økonomi ikke rammes av den, vil avgiften nå skape et nyttetap fordi den gir en vridning mot konsum av vare selv på importerte varer som ikke gir noe nyttetap. Det kan løses ved å i stedet legge en avgift på produksjon av vare 1 hjemme, men avgiften må være lavere enn den det var tidligere. Dersom forurensningen er global (for eksempel skader på ozonlaget) vil en særavgift på norske bedrifter som utenlandske bedrifter ikke trenger å forholde seg til gi tap for bedriftene i sektor 1, fordi enheter av vare 1 som ellers ville vært lønnsomme å produsere ikke produseres. I en åpen økonomi møter myndighetene flere utfordringer med å utforme slike skatter, fordi det noen ganger kan føre til ulemper for norske bedrifter som utenlandske ikke har, slik at norsk industri taper uten at det fører til at eksternalitetene korrigeres.

8 Oppgave a) ( U / G) / ( U / c 1) er konsument 1 sin marginale substitusjonsbrøk for det kollektive godet, antall enheter av konsumvaren konsumenten er villig til å oppgi for å få en ekstra enhet av det kollektive godet. ( U / G) / ( U / c ) er tilsvarende for MSB for det kollektive godet for konsument. F'/ f ' er den marginale transformasjonsbrøken for det kollektive godet, det antallet enheter av konsumvaren vi ikke kan produsere dersom vi øker produksjonen av det kollektive godet med en enhet. Et kollektivt gode er per definisjon ikke-ekskluderende og ikke-rivaliserende. Det vil si at en konsuments bruk av godet ikke hindrer eller forringer en annen konsuments bruk av godet. Derfor må optimal allokering av arbeidskraften være slik at summen av hva begge konsumentene er villig til å oppgi for å få en ekstra enhet av det kollektive godet. Det kan illustreres i en figur: Vi ser at det optimale nivået på G (G*) er høyere enn hva det ville vært om kun en av konsumentene sin marginale betalingsvilje ble tatt hensyn til.

9 b) Problemet med kollektive goder er at de ikke kan finansieres ved brukerbetaling uten at det gir effektivitetstap. Dersom det bare hadde vært et delvis kollektivt gode slik at det var mulig å ekskludere konsumenter fra å bruke det, kunne man tatt det i bruk, for eksempel bompenger. Men da ville konsumentene vridd konsumet mot konsumvaren slik at det kollektive godet blir underprodusert. Siden lump-sum skatter (ikke-vridende skatter) sjelden er politisk mulig eller ønskelig, kan det være at man må ta i bruk vridende skatter. Siden vi her har en to-vare-økonomi, legges skatten på konsumvaren. Siden konsumvaren er den eneste varen konsumenten kan kjøpe må vi sette skatten (t) slik at t(c c ) w (1/ f '(N ), der det optimale nivået på produksjon av G er gitt av den * 1 G samfunnsøkonomisk optimale tilpasningen beskrevet i (a). Vi har i denne økonomien ikke bare noe effektivitetstap ved den vridende skatten, siden formålet er å redusere kjøpekraften av c nok til å produsere optimalt nivå på G og det ikke er mulig for konsumenten å vri seg over til økt konsum av for eksempel fritid som ikke kan skattlegges. Dersom skatten har uheldige fordelingseffekter ved at en av konsumentenes forbruk av konsumvaren blir lavere enn hva samfunnet mener er hensiktsmessig, kan det løses ved en lump-sum overføring fra den andre konsumenten. I følge. velferdsteoremet kan vi oppnå alle pareto-optimale fordelinger ved (kostnadsfri) overføring av eierrettigheter mellom konsumenter. Dersom det hadde oppstått vridningstap ved innføring av skatten måtte myndighetene veid dette vridningstapet opp mot tapet vi hadde fått av underproduksjon av det kollektive godet.

10 Kommentarer til A-besvarelse 3610 H013 Dette er en grei besvarelse, men en ganske svak A. Kandidaten har fått til de fleste tolkninger på en overbevisende måte, men det er likevel en god del mangler, særlig gjelder det bruken av figurer. Oppgave 1 a er godt besvart. I 1 b har kandidaten først en grei tolkning av uttrykket. Pass på at det kommer tydelig frem at det er snakk om marginale kostnader og gevinster her. Videre velger kandidaten å bruke et badekardiagram med arbeidskraft på horisontalaksen, enda kandidaten allerede helt riktig har påpekt at benevningen på uttrykkene i (*) er antall enheter av vare per enhet vare 1. Når disse skal illustreres i et diagram, må derfor vare 1 være på horisontalaksen. For å kunne bruke et badekardiagram må uttrykkene skrives om til noe som har måleenhet gitt ved for eksempel nytte per time. Dette er en alvorlig feil for en A-besvarelse. Oppgave 1 c er godt besvart, men figuren som er valgt for å illustrere poenget blir helt feil. Det er uklart hvor kandidaten mener at eksternaliteten opptrår i figuren. Det er heller ikke riktig at MSB > MTB pluss ekstern virkning i punkt B, da MSB < MTB i det punktet. Analysen i oppgave 1 d er fin, selv om oppgaven ba om en skatt på produksjonen, ikke på konsumet. Heller ikke her er kandidaten tydelig på at det er de marginale merkostnadene som må korrigeres, ikke de totale. I oppgave 1 e bør det presiseres at vi ved frihandel altså får mindre av den eksterne virkningen hjemme. Igjen får jeg ingenting ut av figuren slik den står. I oppgave 1 f kommer det tydelig frem at kandidaten har skjønt det sentrale poenget med oppgaven, nemlig at den optimale skatten burde være lavere dersom vi skal nå en optimumsløsning ved lavere produksjon når marginalskaden ved eksternaliteten er stigende i produksjonen av vare 1. Her velger kandidaten da å presisere at man burde ha ilagt produksjonen av vare 1 en skatt, ikke konsumet - og det var jo akkurat det oppgaven foreslo. Den videre diskusjonen om beskatning av norske kontra utenlandske bedrifter er ikke god, og den er også unødvendig. Det er nok best ikke å svare på ting man ikke blir spurt om, med mindre man har noe særskilt glupt å komme med. Oppgave a er fint besvart, og figuren her kunne med fordel ha blitt brukt tidligere i besvarelsen. I oppgave b burde ikke kandidaten ha diskutert hvorvidt en avgift på konsumvaren er vridende eller ikke i denne modellen. Også forsøket på å regne ut optimal skatt blir feil. Kandidaten burde heller ha definert hva en vridende skatt er, og så hoppet rett til den prinsipielle diskusjonen i siste avsnitt, om problemene ved å forsyne kollektive goder når man kun har vridende skatter tilgjengelig.

Seminar 7 - Løsningsforslag

Seminar 7 - Løsningsforslag Seminar 7 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 Vi skal se på en økonomi der der det produseres tre varer, alle ved hjelp av arbeidskraft. Arbeidskraft er tilgjengelig i økonomien i en

Detaljer

Sensorveiledning. Econ 3610/4610, Høst 2016

Sensorveiledning. Econ 3610/4610, Høst 2016 Sensorveiledning Econ 3610/4610, Høst 2016 Deloppgavene i oppgaven har selvfølgelig forskjellig vanskelighetsgrad Oppgave 1 er helt enkel, men også oppgave 2 og 3 er ganske elementære For å bestå eksamen

Detaljer

Løsningveiledning for obligatorisk oppgave

Løsningveiledning for obligatorisk oppgave Løsningveiledning for obligatorisk oppgave Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 a) Samfunnsplanleggeren ønsker å maksimere konsumentens nytte gitt den realøkonomiske rammen: c 1,c 2,x 1,x 2,z,N 1,N 2 U(c

Detaljer

Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 2014

Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 2014 Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 014 Oppgave 1 (oppg. 3 eksamen H11 med noen små endringer) Vi betrakter en aktør på to tidspunkter, 1 og. Denne aktøren representerer mange aktører i

Detaljer

Obligatorisk innleveringsoppgave Econ 3610/4610, Høst 2014

Obligatorisk innleveringsoppgave Econ 3610/4610, Høst 2014 Obligatorisk innleveringsoppgave Econ 3610/4610, Høst 2014 Oppgave 1 Vi skal i denne oppgaven se nærmere på en konsuments arbeidstilbud. Konsumentens nyttefunksjon er gitt ved: U(c, f) = c + ln f, (1)

Detaljer

Seminar 7 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2013

Seminar 7 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2013 Seminar 7 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2013 Oppgave 1 Vi ser på en lukket økonomi, der vi har en stor gruppe like konsumenter (oppfattet som én representativ aktør) som konsumerer to individualgoder

Detaljer

Sensorveiledning ordinær eksamen Econ 3610/4610, Høst 2014

Sensorveiledning ordinær eksamen Econ 3610/4610, Høst 2014 Sensorveiledning ordinær eksamen Econ 3610/4610, Høst 2014 Oppgaven er nok relativt lang, slik at mange kandidater ikke vil greie å besvare alle deloppgavene. Oppgave 1a) og 2a) er helt elementære, og

Detaljer

A-BESVARELSE I ECON3610

A-BESVARELSE I ECON3610 A-BESVARELSE I ECON3610 EKSAMENSOPPGAVEN ER HENTET FRA HØSTEN 2009 Oppgave 1 a) Vi har at nytten som skal maksimeres er en funksjon av c1 og c2, og at nyttefunksjonen har normale egenskaper. Med normale

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen, Econ 3610/4610, Høst 2013

Sensorveiledning Eksamen, Econ 3610/4610, Høst 2013 Sensorveiledning Eksamen, Econ 3610/4610, øst 2013 Oppgave 1 (70 %) a) Samfunnsplanleggerens maksimeringsproblem er gitt ved følgende: c 1,c 2,x 1,x 2,N 1,N 2 Ũ(c 1, c 2 ) gitt x 1 F (N 1 ) x 2 G(N 2 )

Detaljer

Seminar 6 - Løsningsforslag

Seminar 6 - Løsningsforslag Seminar 6 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 Vi skal her se på hvordan en energiressurs - som finnes i en gitt mengde Z - fordeles mellom konsum for en representativ konsument, og produksjon

Detaljer

Obligatorisk innleveringsoppgave - Veiledning Econ 3610, Høst 2013

Obligatorisk innleveringsoppgave - Veiledning Econ 3610, Høst 2013 Obligatorisk innleveringsoppgave - Veiledning Econ 3610, Høst 2013 Oppgave 1 Vi ser på en økonomi der det kun produseres ett gode, ved hjelp av arbeidskraft, av mange, like bedrifter. Disse kan representeres

Detaljer

Løsningsforslag seminar 1

Løsningsforslag seminar 1 Løsningsforslag seminar Econ 360/460, Høst 06 Oppgave a) dx = a dn dx = dn N = N Tolkning: Økning i produksjonen (av henholdsvis vare og ) når mengden arbeidskraft som benyttes i produksjonen økes med

Detaljer

Sensorveiledning ECON 3610/4610 høsten 2005

Sensorveiledning ECON 3610/4610 høsten 2005 1 Jon Vislie; 28/11-05 Sensorveiledning ECON 3610/4610 høsten 2005 Dette er en type oppgave studentene har sett tidligere. Den begynner med en enkel struktur som ikke bør skape for store problemer. Deretter

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5 ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 23. september 2011 Vil først se nærmere på de siste sidene fra forelesning

Detaljer

Sensorveiledning ECON 3610/4610: Høst 2007

Sensorveiledning ECON 3610/4610: Høst 2007 Jon Vislie; november 7 Sensorveiledning ECON 36/46: Høst 7 Vi har en lukket økonomi der det produseres to varer som konsumeres av en stor gruppe identiske konsumenter, oppfattet som én representativ konsument

Detaljer

Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet

Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet ECON3610 Forelesning 2: Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet c 2, x 2 Modell for en lukket økonomi Preferanser: Én nyttemaksimerende konsument Teknologi: To profittmaksimerende bedrifter Atferd:

Detaljer

Sensorveiledning ECON 3610/4610 høsten 2006

Sensorveiledning ECON 3610/4610 høsten 2006 Jon Vislie; 8/-6 Sensorveiledning ECON 36/46 høsten 6 Oppgave a) Med gitt forsning av -varen, er problemet å velge en fordeling av den gitte tilgangen på arbeidskraft slik at vi får høest mulig velferd

Detaljer

Løsningsveiledning, Seminar 9

Løsningsveiledning, Seminar 9 Løsningsveiledning, Seminar 9 Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 (oppg. 3 eksamen H11 med noen små endringer) Vi betrakter en aktør på to tidspunkter, 1 og 2. Denne aktøren representerer mange aktører

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Øvelsesoppgave i: ECON3610/4610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Dato for utlevering: 16.09.2016 Dato for innlevering: 07.10.2016 innen kl. 15.00

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk. Om kurset

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk. Om kurset ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Karine Nb Nyborg Om kurset Pensum: Strøm og Vislie (2007): Effektivitet, fordeling og økonomisk politikk (hele boka) Samfunnsøkonomisk effektivitet

Detaljer

Veiledning oppgave 3 kap. 2 i Strøm & Vislie (2007) ECON 3610/4610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk

Veiledning oppgave 3 kap. 2 i Strøm & Vislie (2007) ECON 3610/4610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk 1 Jon Vislie; august 27 Veiledning oppgave 3 kap. 2 i Strøm & Vislie (27) ECON 361/461 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Vi betrakter en lukket økonomi der vi ser utelukkende på bruk av

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 6

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 6 ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 6 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 30. september 2011 Vil først gå gjennom de fire siste sidene fra forelesning

Detaljer

Så deriverer jeg denne funksjonen på hensyn av hver av de tre variablene jeg sitter igjen med.

Så deriverer jeg denne funksjonen på hensyn av hver av de tre variablene jeg sitter igjen med. Eksamensbesvarelse ECON3610 Oppgave 1 At en situasjon er paretooptimal vil si at man er i en situasjon der man gjennom omallokering ikke har muligheten til å gjøre at noen av partene får det bedre uten

Detaljer

Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster

Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster ECON3610 Forelesning 3 Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster Fra sist: Transformasjonskurvens krumning c 2, x 2 T funksjonen: T(x 1, x 2 ; N) := F 1 (x 1 ) + G 1 (x 2 ) N = 0 T kurven:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Eksamensdag: Tirsdag 17. desember 2013 Tid for eksamen: kl. 09:00 12:00 Oppgavesettet

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3 ECON360 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 9. september 20 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON360 Forelesning

Detaljer

Obligatorisk innleveringsoppgave ECON3610/4610, høst 2008

Obligatorisk innleveringsoppgave ECON3610/4610, høst 2008 Karine Nyborg 9.9.8 Løsningsforslag: Obligatorisk innleveringsoppgave ECON361/461, høst 8 Problem 1 er hentet fra eksamen, høst 7. Relevant del av løsningsforslag fra den gang (utarbeidet av Jon Vislie)

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd 1 / 29 ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd Karen Helene Ulltveit-Moe 10. mars 2015 0 / 29 Ricardo: komparative fortrinn skyldes produktivitetsforskjeller - Kun én innsatsfaktor

Detaljer

Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 3610/4610 HØST 2007 (Begge oppgaver bør fortrinnsvis besvares individuell besvarelse.)

Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 3610/4610 HØST 2007 (Begge oppgaver bør fortrinnsvis besvares individuell besvarelse.) Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 36/46 HØST 7 (Begge oppgaver bør fortrinnsvis besvares individuell besvarelse.) Oppgave. Betrakt en lukket økonomi der det produseres en vare, i mengde x, kun ved hjelp

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 1

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 1 ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 1 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 23. august 2011 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON3610 Forelesning

Detaljer

ECON 3610/4610 høsten Veiledning til seminarsett 3 uke 39

ECON 3610/4610 høsten Veiledning til seminarsett 3 uke 39 Jon Vislie Oppgave 3 i kap 2 ECON 36/46 høsten 27 Veiledning til seminarsett 3 uke 39 Vi betrakter en lukket økonomi der vi ser utelukkende på bruk av vannkraftprodusert energi som har alternative anvendelser.

Detaljer

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 24.01.2018 1 Oversikt Forrige uke lærte vi at komparative fortrinn kan brukes til å forklare handelsmønstre Et land har komparativt fortrinn i

Detaljer

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 16.05.2018 1 Forelesning 9 Oversikt Forrige uke så vi på hva som menes med bytteforhold og hvordan økonomisk vekst påvirker landets velferd Denne

Detaljer

Eksamensbesvarelsene

Eksamensbesvarelsene side 24 side 25 Eksamensbesvarelsene ECON3610 Høst 2004 Gjengitt av: Enrique Jiménez enriquejir@lycos.com Stig J. Reitan stigjr@student.sv.uio.no Besvarelse 1 Karakter: A A Vi betrakter en økonomi med

Detaljer

Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater

Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater Hilde Bojer 12. september 2007 1 Effektivitet og marked Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet

Detaljer

Sensorveiledning til eksamensoppgave i ECON 3610/4610; vår 2004

Sensorveiledning til eksamensoppgave i ECON 3610/4610; vår 2004 1 Sensorveiledning til eksamensoppgave i ECON 3610/4610; vår 2004 a) Vi har produksjonsmuligheter av typen y R R-B Produksjonsmulighetskurven begynner i punktet ( = 0, y = R). Hvis > 0, har vi y = R B

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 2

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 2 ECON360 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 30. august 0 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON360 Forelesning 30. august

Detaljer

Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater

Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater Hilde Bojer 18. september 2006 1 29 august: Effektivitet Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet

Detaljer

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima Eksamen in ECON1210 V15 Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklart kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): Lorenz-kurve: Definisjon Kollektivt gode c) Nåverdi Sensorveiledning: Se side 386 i læreboka: «..the

Detaljer

Første sentrale velferdsteorem

Første sentrale velferdsteorem ..28 ECON36 Forelesning 7 Markedssvikt: Markedsmakt Stordriftsfordeler Første sentrale velferdsteorem En perfekt frikonkurranselikevekt er alltid Paretoeffektiv. Hva er en perfekt frikonkurranselikevekt?

Detaljer

Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet?

Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet? ECON3610 Forelesning 6 Generelle effektivitetskriterier Velferdsteoriens to hovedteoremer Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet? En samfunnsøkonomisk effektiv allokering (S&V s. 90): en allokering som

Detaljer

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 19.04.2018 1 Forelesning 6 Oversikt Forrige forelesning gikk vi gjennom Ricardo-Viners modell for internasjonal handel og migrasjon Modellen tar

Detaljer

ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver.

ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver. ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver. Hilde Bojer 28. august 2007 UKE 37. Effektivitet og marked Oppgave 1 Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt

Detaljer

Før vi starter. Forelesning 9. Markedssvikt: Fellesgoder. Engelsk bok:

Før vi starter. Forelesning 9. Markedssvikt: Fellesgoder. Engelsk bok: ECON3610 Forelesning 9 Markedssvikt: Fellesgoder Engelsk bok: Før vi starter Peter Bohm: Social Efficiency Oppklaring/presisering fra sist: Partiellderivasjon 1 Oppklaring/presisering fra sist: Coase teoremet

Detaljer

Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave

Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave Hilde Bojer 26. september 2006 UKE 36. Effektivitet Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt gode

Detaljer

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 04

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 04 Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 0 høsten 04 Oppgave (vekt 50%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 00 + = 400 = 300 = 50 p = 50. (b) Forurensningen

Detaljer

Forelesning 12. Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad

Forelesning 12. Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad ECON3610 Forelesning 12 Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad Fagutvalget og Økonomisk institutt inviterer til møte om Finanskrisen i Norge onsdag 12. november kl. 14.15 16.00 i auditorium 1 i

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Torsdag 1. desember 013 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON2200 Matematikk 1/Mikro 1 (MM1) Eksamensdag: 19.05.2017 Sensur kunngjøres: 09.06.2017 Tid for eksamen: kl. 09:00 15:00 Oppgavesettet er på 6 sider

Detaljer

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer 23. november 2011 Om emnet econ1220 Effektvitet Velferdsteoremene Offentlige inngrep

Detaljer

Forelesning 8. Markedssvikt: Eksterne virkninger. En av forutsetningene for perfekt frikonkurranse: Ingen eksterne virkninger Ekstern virkning: ik i

Forelesning 8. Markedssvikt: Eksterne virkninger. En av forutsetningene for perfekt frikonkurranse: Ingen eksterne virkninger Ekstern virkning: ik i ECON3610 Forelesning 8 Markedssvikt: Eksterne virkninger Eksterne virkninger En av forutsetningene for perfekt frikonkurranse: Ingen eksterne virkninger Ekstern virkning: ik i Negativ: Når aktør B s atferd

Detaljer

ECON 3610/4610 høsten 2012 Veiledning til seminaroppgave 2 uke 37

ECON 3610/4610 høsten 2012 Veiledning til seminaroppgave 2 uke 37 Jon Vislie ECO 360/460 høsten 0 Veiledning til seminaroppgae uke 37 I de første forelesningene har i sett på følgende problemstilling (modell): Velg den allokering a arbeidskraft til fremstilling a to

Detaljer

SENSURVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ECON 1410 VÅR 2006

SENSURVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ECON 1410 VÅR 2006 SENSURVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ECON 1410 VÅR 2006 GENERELL INFORMASJON OM PENSUM. PENSUM ER ANGITT I FORELESNINGSPLANEN FOR KURSET. SE http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1410/v06/. SVÆRT

Detaljer

Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare:

Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare: Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare: Alternativkostnader Marginalkostnader Gjennomsnittskostnader Marginal betalingsvillighet Etterspørselskurve

Detaljer

a) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked.

a) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked. Sensorveiledning ECON1210 våren 2013 Oppgave 1 Forklar følgende begreper: a) Markedets etterspørselskurve Sammenhengen mellom etterspurt kvantum av et gode (x) og prisen på et gode (p). Viser hva etterspørrerne

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Fredag 5 desember 04 Tid: 4 timer / kl 9-3 Antall sider (inkl forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Hittil har vi analysert hva som skjer i markedet ved ulike inngrep Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Eksempel: 1. En

Detaljer

c) En bedrift ønsker å produsere en gitt mengde av en vare, og finner de minimerte

c) En bedrift ønsker å produsere en gitt mengde av en vare, og finner de minimerte Oppgave 1 (10 poeng) Finn den første- og annenderiverte til følgende funksjoner. Er funksjonen strengt konkav eller konveks i hele sitt definisjonsområde? Hvis ikke, bestem for hvilke verdier av x den

Detaljer

Modell for en blandingsøkonomi

Modell for en blandingsøkonomi ECON3610 Forelesning 5 Skiftanalyse: Blandingsøkonomi Marked og optimalitet Effektivitetsbegreper Modell for en blandingsøkonomi Fra sist: 3 typer aktører husholdningssektoren (nyttemaksimerende) private

Detaljer

Veiledning oppgave 2 kap. 4.2

Veiledning oppgave 2 kap. 4.2 Jon Vislie; august 007 Veiledning ogave ka. 4. ECON 360/460 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk olitikk I en lukket økonomi med en grue identiske konsumenter (her betraktet som én aktør, skal vi

Detaljer

Veiledning til Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 3610/4610 høsten 2009

Veiledning til Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 3610/4610 høsten 2009 Jon Vislie Oktober 009 Veiledning til Obligatorisk øvelsesogave ECON 360/460 høsten 009 Ogave. I den lukkede økonomien du betrakter er det to gruer av arbeidstakere; en grue vi kaller og en grue vi kaller.

Detaljer

ECON3010 Anvendt økonomisk analyse NN, oppgave til seminar 1, våren 2013

ECON3010 Anvendt økonomisk analyse NN, oppgave til seminar 1, våren 2013 ECON3010 Anvendt økonomisk analyse NN, oppgave til seminar 1, våren 2013 Mange hevder at det er en skam at det offentlige ikke greier å løse alle oppgaver, så rike som vi er blitt. Drøft påstanden! 1.

Detaljer

Handel, produksjon, konsum og velferd

Handel, produksjon, konsum og velferd Handel, produksjon, konsum og velferd Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Verdien av produksjon og konsum En standard handelsmodell kombinerer innsikt fra

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON

Sensorveiledning til eksamen i ECON Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 0..003 Oppgave (vekt 40%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 00 + = 400 = 300 = 50 p = 50. (b) Forurensningen som oppstår ved produksjonen

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen

Sensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen ensorveiledning til eksamen i ECON 0 7.05.003 ordinær eksamen Oppgave (vekt 40%) (a) Det er rimelig å tenke seg en negativ samvariasjon mellom økonomisk aktivitet (dvs. produksjon av forbruksgoder) og

Detaljer

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi Internasjonal økonomi CON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 18.04.2018 1 Forelesning 12 Oversikt De siste ukene har vi jobbet med stordriftsfordeler Interne og eksterne Denne uken skal vi jobbe med handelspolitikk

Detaljer

Seminaroppgavesett 3

Seminaroppgavesett 3 Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad

Detaljer

Kollektive goder. Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved:

Kollektive goder. Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: Kollektive goder J. S. kapittel 6 1 Definisjoner Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet

Detaljer

Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori

Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Frikk Nesje Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: K&W, kap 9 (berre app.) og 10 (inkl. app.) + notat om nåverdier Dato: 6. november og 13. november

Detaljer

verdsetting av denne produksjonsøkningen i enheter av gode 1.

verdsetting av denne produksjonsøkningen i enheter av gode 1. Vidar Christiansen Eksamen i econ360 H0 sensorveiledning. Oppgave U / N F U / X N U / N U / X er den kompensasjon i form av økt forbruk av gode som forbrukeren må ha for å være villig til å arbeide en

Detaljer

Arbeidskraftbegrensning med helning = - alternativkostnaden av tøy målt i enheter mat. Mengde tøy

Arbeidskraftbegrensning med helning = - alternativkostnaden av tøy målt i enheter mat. Mengde tøy Løsningsforslag til seminar i ECON1410 Internasjonal økonomi, 2. seminaruke. Oppgave 1. Produksjonen av en vare foregår ved bruk av visse innsatsfaktorer for eksempel landareal, arbeidskraft og maskiner.

Detaljer

Karine Nyborg, ECON3610/4610, høst 2008 Seminaroppgaver uke 46

Karine Nyborg, ECON3610/4610, høst 2008 Seminaroppgaver uke 46 Karine Nyborg, 05.11.08 ECON3610/4610, høst 2008 Seminaroppgaver uke 46 Oppgave 1. To husholdninger, 1 og 2, søker barnehageplass. Bare en ledig plass er tilgjengelig. Prisen for en plass er 900 kr per

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON00 Matematikk / Mikro Eksamensdag: 8.06.03 Tid for eksamen: kl. 09:00 5:00 Oppgavesettet er på 5 sider Tillatte hjelpemiddel: - Ingen tillatte

Detaljer

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 19.04.2018 1 Forelesning 7 Oversikt Forrige uke begynte vi med Heckscher-Ohlins modell for internasjonal handel og faktormobilitet Modellen viser

Detaljer

Kollektive goder. 1) og 2) gir markedssvikt. Mulige problemer:

Kollektive goder. 1) og 2) gir markedssvikt. Mulige problemer: Definisjoner Kollektive goder J. S. kapittel 6 Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet

Detaljer

Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd

Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd Lorenz-kurve : Definert I læreboka som The relationship between the

Detaljer

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Effektivitet Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet kan kompensere

Detaljer

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %) Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar følgende begreper (1/2-1 side): a) Etterspørselselastisitet: I tillegg til definisjonen (Prosentvis endring i etterspurt kvantum etter en vare når prisen på varen øker med

Detaljer

HANDEL, PRODUKSJON, KONSUM OG VELFERD. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON1410

HANDEL, PRODUKSJON, KONSUM OG VELFERD. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON1410 HANDEL, PRODUKSJON, KONSUM OG VELFERD Karen Helene Ulltveit-Moe ECON1410 Verdien av produksjon og konsum En standard handelsmodell kombinerer innsikt fra Ricardo og H-O modellen. 1. Forskjeller i relative

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto aktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Høst 2003 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

ECON 3610/4610 høsten 2017 Veiledning til seminaroppgave 2 uke 38. a) Avtakende MSB mellom de to godene er forklart i boka; antakelsen om at

ECON 3610/4610 høsten 2017 Veiledning til seminaroppgave 2 uke 38. a) Avtakende MSB mellom de to godene er forklart i boka; antakelsen om at Jon Vislie ECO 360/460 høsten 07 Veiledning til seminarogave uke 38 Ogave. a) Avtakende MSB mellom de to godene er forklart i boka; antakelsen om at er voksende, sier at «for å jobbe en time ekstra, må

Detaljer

Produsentens tilpasning II og produsentens tilbud

Produsentens tilpasning II og produsentens tilbud Kapittel 10 Produsentens tilpasning II og produsentens tilbud Løsninger Oppgave 10.1 (a) X = F (L, K). (b) Dette er en type utledningsoppgave, som innebærer at du skal presentere en modell. I denne oppgaven

Detaljer

Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent.

Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent. Kapittel 12 Monopol Løsninger Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent. (b) Dette er hindringer som gjør

Detaljer

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05 Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05 Oppgave 1 (vekt 50%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 100 + x = 400 x 2x = 300 x = 150 p = 250. (b)

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse.

Sensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse. Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 30..005 dvarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse. Oppgave (vekt 60%) (a) Dersom markedsprisen er fast, vil alle konsumenter

Detaljer

Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse)

Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Oppgave 1 Når prisen på medisinen ZZ økte med 20% gikk etterspørselen

Detaljer

Forelesning i konsumentteori

Forelesning i konsumentteori Forelesning i konsumentteori Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Konsumentens problem 1.1 Nyttemaksimeringsproblemet Vi starter med en liten repetisjon. Betrakt to goder 1 og 2. Mer av et av godene

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 4

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 4 ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 4 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 16. september 2011 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON3610 Forelesning

Detaljer

Offentlig sektor i en blandingsøkonomi

Offentlig sektor i en blandingsøkonomi ECON3610 Forelesning 4 Generell likevekt, blandet økonomi Offentlig versus privat produksjon Anvendelse av ressurser: Konsum versus innsatsfaktorer Offentlig sektor i en blandingsøkonomi Realløsningen

Detaljer

Ricardos modell (1817)

Ricardos modell (1817) Ricardos modell (1817) Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Ricardo med èn faktor: Modellskisse To land: Hjemland og Utland Kun to varer produseres og konsumeres:

Detaljer

Fredag 25.oktober, 2013

Fredag 25.oktober, 2013 ECON2915 - Fredag 25.oktober, 2013 Kapittel 2, Norman (2010) Teori om generell likevekt Studerer hvordan likevekt i markedene for alle goder og innsatsfaktorer bestemmer priser, allokering av innsatsfaktorer,

Detaljer

Skattepolitikk. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt.

Skattepolitikk. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt. Skattepolitikk J. S. kap 17, 18, og 19 1 Dagens forelesning Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt. Skatteinsidens hvem bærer skattebyrden. 2 For å finansiere se efor eksempel

Detaljer

Løsningsforslag Obligatorisk

Løsningsforslag Obligatorisk Løsningsforslag Obligatorisk innlevering ECON 1220 a) Beregn de samfunnsøkonomiske grensekostnadene () ved produksjonen. Vi finner de samfunnsøkonomiske grensekostnadene () ved å legge sammen bedriften

Detaljer

Del IV (Kap. 16) Løsningsforslag til øvelsesoppgaver fra Del IV (Kap. 15, 16) (s ) Min {4 U 2 + (100 U) 2 }

Del IV (Kap. 16) Løsningsforslag til øvelsesoppgaver fra Del IV (Kap. 15, 16) (s ) Min {4 U 2 + (100 U) 2 } Del IV (Kap. 16) Løsningsforslag til øvelsesoppgaver fra Del IV (Kap. 15, 16) (s. 424 426) 1. a) Det som skal minimeres er D + C, altså Min {4 U 2 + (100 U) 2 } U Deriver: 8U + 2 (100 U) ( 1) 2. deriverte:

Detaljer

Innledning. Offentlig sektor i Norge. teori. sektors produksjon av varer og tjenester.

Innledning. Offentlig sektor i Norge. teori. sektors produksjon av varer og tjenester. I dag: Innledning uke 35 Innledning Offentlig sektor i Norge Noen byggesteiner fraenkel mikroøkonomisk teori Hva er offentlig økonomi? I mange økonomikurs lærer vi om privat sektors produksjon av varer

Detaljer

Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd?

Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Fordeling: Hva er rettferdig fordeling? Er det en avveining mellom effektivitet og

Detaljer

Effektivitet og fordeling

Effektivitet og fordeling Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet

Detaljer

Konsumentteori. Kjell Arne Brekke. Mars 2017

Konsumentteori. Kjell Arne Brekke. Mars 2017 Konsumentteori Kjell Arne Brekke Mars 2017 1 Budsjettbetingelser Vi skal betrakter en konsument som kan bruke inntekten m på to varer. Konsumenten kjøper et kvantum x 1 av vare 1 til en pris p 1 per enhet,

Detaljer

ECON1220 Velferd og økonomisk politikk. Forelesning 1 Karine Nyborg

ECON1220 Velferd og økonomisk politikk. Forelesning 1 Karine Nyborg ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Forelesning 1 Karine Nyborg Velferd og økonomisk politikk Samfunnsøkonomisk analyse av offentlig politikk Teori om markedseffektivitet og markedssvikt Betydning for

Detaljer

Eksamensoppgaven. Gjengitt av Geir Soland og Christer Tonheim Karakter: 2,0.

Eksamensoppgaven. Gjengitt av Geir Soland og Christer Tonheim Karakter: 2,0. Gjengitt av Geir Soland geiras@student.sv.uio.no og Christer Tonheim christto@student.sv.uio.no Vi forsøker å tekkes grunnfagsstudentene og trykker nok en besvarelse på en grunnfagseksamen. Karakter: 2,0

Detaljer