ECON1220 Forelesning 11 Nåtidsskjevhet Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 Stiglitz kap. 15
|
|
|
- Oddgeir Thorbjørnsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ECON1220 Forelesning 11 Nåtidsskjevhet Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 Stiglitz kap. 15 (hopp over: s , ) Stiglitz kap. 17 (hopp over: s ) Om nåtidsskjevhet, se Nyborg (2009): Hvem er redd for Homo Oeconomicus? Samtiden 04/09
2 Formyndergoder og nåtidsskjevhet Mulig rolle for offentlig sektor: Dempe problemer knyttet til begrenset viljestyrke Nåtidsskjevhet: indre konflikt, ikke konflikt med andre
3 Selvkontroll: Holde egne planer Nåtidsskjevhet Legger større vekt på nå enn senere (utover vanlig diskontering) Krypdyrhjernen versus planleggeren Tids-inkonsistens (prokrastinering) Skal alltid slutte å drikke i morgen Skal alltid begynne å trene i morgen Skal alltid lese til eksamen i morgen Skal alltid tegne forsikring i morgen Indre konflikt: Nået vs. fremtidige jeg Naiv / sofistikert
4 En tur på byen Perioder: 1. hjemme, 2. på bar, 3. hjemme Forenkling: Ignorer vanlig diskontering Nåtidsskjevhet : Mer vekt på nå enn senere 1. Hjemme: Planlegger kvelden U 1 = u 2 + u 3 2. På bar: U 2 = ( u 2 )+ u 3 3. Dagen derpå: U 3 = u 2 +( u 3 )
5 Selvkontroll og marked Den sofistikerte: Vil binde seg til masten Kan markedet hjelpe med dette? Forpliktelse om å gjøre noe: Ja Medlemsskap i helsestudio, sparekontrakter Oblig-er og oppmøteplikt (også private universitet) Forpliktelse om å IKKE gjøre noe: Nei Betal bartenderen: Skal ikke selge deg mer enn 4 øl Etter 4 øl: Går til neste bar Rolle for myndighetstiltak: Selvkontroll-hjelp som markedet ikke tilbyr Alkohol- og tobakksavgifter Direkte regulering (Polet stengt lørdag kveld)
6 Nåtidsskjevhet og offentlige inngrep Eksternaliteter Bivirkninger for andre Positive: subsidier Negative: avgifter «Internaliteter» Bivirkninger for mitt fremtidige jeg Formyndergoder: Subsidier/plikt? Positive fremtidsvirkninger Markedet kan hjelpe Fristelser: Avgift/regulering? Negative fremtidsvirkninger Markedet til liten hjelp
7 Fordeling To grunner til å kreve inn skatter: Fordelingspreferanser omfordeling Finansiering av offentlige utgifter
8 Progressivt eller ikke? Progressivt skattesystem Betalt skatt øker mer enn proporsjonalt med inntekt Regressivt skattesystem Betalt skatt øker mindre enn proporsjonalt med inntekt
9 Eksempel: 30 pst skatt på all arbeidsinntekt Bunnfradrag kr (skattefritt beløp) Progressivt eller regressivt? skatt inntekt Inntekt Skatt, kr Skatt, pst
10 Utjevningsprinsippet Fjern ulikhet grunnet forhold utenfor den enkeltes kontroll Anta Samme arbeidsinnsats Ulikt medfødt talent -> Ulik timelønn (A høyest) Nytte-retning
11 Ansvarsprinsippet Ulikhet grunnet egne valg er individets ansvar Anta Samme timelønn Ulik arbeidsinnsats -> Ulik inntekt (A høyest)
12 Effektivitet versus fordeling Kan vi skille effektivitets- og fordelingshensyn? Først: gjør kaka så stor som mulig Deretter: fordel den etter ønske Problem: (nesten) alle skatter og overføringer har effektivitetsvirkninger Selve omfordelingen endrer størrelsen på kaka
13 Vridende skatter Alle skatter påvirker atferd: reduserer kjøpekraft Korrigerende skatt/overføring Korrigerer for eksternaliteter (eller «internaliteter») Endrer relative priser i ønsket retning Insentiv til endret atferd: Effektivitetsgevinst Vridende skatt/overføring Endrer relative priser, ikke tilsiktet/ønsket Insentiv til endret atferd: Effektivitetstap Rundsum-skatt/lumpsum-skatt Skatt uten vridende eller korrigerende effekt: endrer ikke insentivene
14 Lumpsumskatt/-overføring? Koppskatt: Konstant skattebeløp, likt for alle Alderspensjon Barnetrygd Sosialhjelp Moms
15
16 Behovsprøvde overføringer Støtteordninger som avhenger av mottakers inntekt Bostøtte, billigere barnehage, behovsprøvd barnetrygd 1. Støtten reduseres gradvis med økende inntekt men mindre enn kr for kr 2. Støtten reduseres kr for kr med økende inntekt 3. Støttes gis bare til dem med inntekt < gitt grense I praksis: som veldig høy marginalskatt på arbeid «fattigdomsfeller»
17 1. Støtten reduseres gradvis med økende inntekt Uten støtte: Jobber L1, tjener Y1 Støtte B til dem med inntekt < D. Reduseres < 1 kr per kr innt.økn. Ny budsjettlinje konsum U2 U2 > U1 D Y1 B U1 Opprinnelig budsjett L2 L1 T arbeidstid «Som høy marginalskatt»: hvis du jobber mer, mister du støtte
18 Inntekts- og substitusjonseffekter Inntektseffekt: Hev budsjettet (parallellforskyv) til U2 kan nås Arbeidstid reduseres fra L1 til L3 Substitusjonseffekt: budsjettlinja er flatere enn dette Arbeidstid fra L3 til L2 konsum U2 U2 > U1 D U1 Y1 B L2 L3 L1 T arbeidstid
19 2. Støtten reduseres kr for kr med økende inntekt Uten støtte: Jobber L1, tjener Y1 D «sikret» inntekt: Støtten supplerer egen inntekt Ny budsjettlinje konsum U2 U2 > U1 U1 D Y1 L2 = 0 L1 T arbeidstid
20 Inntekts- og substitusjonseffekter Inntektseffekt: Hev budsjettet (parallellforskyv) til U2 kan nås Arbeidstid reduseres fra L1 til L3 Substitusjonseffekt: budsjettlinja er flatere enn dette Arbeidstid fra L3 til L2 konsum U2 > U1 U2 D U1 Y1 L2 L3 L1 T arbeidstid
21 3. Støtte bare til dem med inntekt < D Uten støtte: Jobber L1, tjener Y1 Inntekt over D: får 0 støtte; under D: får B i støtte Ny budsjettlinje konsum U2 U1 Hvis personen jobber mer (forbi L max ) får redusert totalinntekt D Y1 B L2 L1 L max T arbeidstid
22 3. Støtte bare til dem med inntekt < D Uten støtte: Jobber L1, tjener Y1 Inntekt over D: får 0 støtte; under D: får B i støtte Ny budsjettlinje konsum U2 U1 Y1 D B L2 L1 T arbeidstid L max
23 Aftenposten nov. 2014
24 Universelle ordninger Universell ordning: til alle Barnetrygd: Til alle foreldre med barn under 18 Gratis skole: Til alle i skolealder Ulemper Dyrt («fra alle til alle»), må finansieres med vridende skatt Fattigdomsbekjempelse: Lite målrettet Fordeler Støtte til barnefamilier/utdanning: Målrettet Er mindre vridende i seg selv (likner lumpsum-overføring), skaper ikke fattigdomsfeller Enkle & billige å administrere Slipper «å stå med lua i hånda»
25 Penger eller «in natura»? Gi penger i stedet for skole, sykehus, billig barnehage Konsumenten kan selv velge (konsumentsuverenitet) Hvis hun velger det samme: Alt som før Hvis hun velger noe annet: Hun får det bedre Ulemper med in natura-støtte Mindre valgfrihet (paternalistisk) Vridende: favoriserer mer konsum av godet som skaffes Kan ha høye kostnader Fordeler med in natura-støtte (Kan være) målrettet (blåresept, barnehage) Formyndergoder og nåtidskjevhet: Sprit eller medisiner? Formyndergoder og fordeling: Sprit eller barnehage? Prinsipp: Grunnleggende rettigheter (horisontal likhet) Asymmetrisk informasjon: Hvem trenger støtten? (blåresept)
26 Neste gang Mer om skatt Pensum: Stiglitz kap. 18 Hopp over: s Stiglitz kap. 19 Hopp over: s
Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004
ECON1220 Forelesning 6 Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 S&R kap. 15, 17-19 Fordeling To hovedgrunner til å kreve inn skatter: Fordelingspreferanser omfordeling Finansiering av offentlige utgifter
Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 S&R kap. 15 (hopp over ), 17, 18 (hopp over
ECON1220 Forelesning 7 Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 S&R kap. 15 (hopp over 456-466), 17, 18 (hopp over s.552-570), 19 Du trenger ikke kjenne spesifikt amerikanske ordninger. Fordeling To hovedgrunner
Omfordeling, skatter og overføringer, behovsprøving
ECON1220 Forelesning 7 Omfordeling, skatter og overføringer, behovsprøving Pensum: Cappelen 2004 S&R kap. 15 (hopp over 456-466), 17, 19 (kun fram til s.577) Du trenger ikke kjenne spesifikt amerikanske
ECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt
ECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt Pensum: Stiglitz kap. 18 Hopp over: s. 510-513 Stiglitz kap. 19 Hopp over: s. 537-547 (Se også leseliste for forrige forelesning) Litt mer om
Mer om behovsprøving og overføringer. Kollektive beslutninger og politikk
ECON1220 Forelesning 8 Mer om behovsprøving og overføringer Kollektive beslutninger og politikk Pensum: S&R kap. 9 Fra forrige gang: Behovsprøvde overføringer Støtteordninger som avhenger av mottakers
Det forventes ikke kjennskap til spesifikt amerikanske ordninger.
ECON1220 Forelesning 5 Helse, utdanning, sosialforsikring Nåtidsskjevhet Offentlig eller privat? Les: Nyborg (2009) («Nåtidsskjevhet» og «En tur på byen») S&R s. 272-274 S&R kap. 14 (hopp over s. 394-401
Det forventes ikke kjennskap til spesifikt amerikanske ordninger.
ECON1220 Forelesning 5 Helse, utdanning, sosialforsikring Nåtidsskjevhet Offentlig eller privat? Les: Nyborg (2009) («Nåtidsskjevhet» og «En tur på byen») S&R s. 272-274 S&R kap. 14 (hopp over s. 394-401
Betydningen av asymmetrisk informasjon
ECON1220 Forelesning 10 Helse, utdanning, sosialforsikring: det offentliges rolle forts. Asymmetrisk informasjon: Atferdsrisiko Formyndergoder og nåtidsskjevhet Offentlig eller privat? Pensum til forelesning
Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter
Econ 1220 21 november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer 21. november 2006 Innhold Litt mer om inntektsfordeling Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter
Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter
Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer Innhold Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter Offentlig finansierte individuelle goder Fordelingspolitikk Fordelingspolitiske
Statens lånekasse gir stipend og lån til utdanning til norske studenter.
Utsatt eksamen ECON1220 høst 2017 Oppgave 1 (teller 20 %) Statens lånekasse gir stipend og lån til utdanning til norske studenter. (a) (10 %) Nevn underliggende markedssvikt som kan være relevante som
Skatt. Pensum i Stiglitz & Rosengard (kap 17 og 18).
Skatt Pensum i Stiglitz & Rosengard (kap 17 og 18). Ulike skatter Direkte skatter: skatt på personer eller bedrifter. Indirekte skatter: skatt på transaksjoner av varer og tjenester; meirverdiavgift, forbruksavgifter,
Skatt. Pensum i Stiglitz & Rosengard (kap 17 og 18).
Skatt Pensum i Stiglitz & Rosengard (kap 17 og 18). Ulike skatter Direkte skatter: skatt på personer eller bedrifter. Indirekte skatter: skatt på transaksjoner av varer og tjenester; meirverdiavgift, forbruksavgifter,
Velferdsstaten. (Kap. 9 Barr + kap. 13 Rosen&Gayer) Kap 2 Borjas (side 33-64) Negativ inntektsskatt (basisinntekt) og garantert minsteinntekt
Velferdsstaten (Kap. 9 Barr + kap. 13 Rosen&Gayer Kap 2 Borjas (side 33-64 Negativ inntektsskatt (basisinntekt og garantert minsteinntekt Oversikt Enkel arbeidstilbudsmodell Garantert minsteinntekt (GMI
Sensorveiledning til eksamen i ECON1220 høst 2018, revidert Generelle merknader til sensor fra kursansvarlig:
Sensorveiledning til eksamen i ECON1220 høst 2018, revidert 22.01.18 Generelle merknader til sensor fra kursansvarlig: Hovedmålet med kurset er å trene studentene i å anvende mikroøkonomisk teori til anvendt
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 1 november 1. Oppgave 2. Fordelingspolitikk 3. Litt om skatt hvis tid.
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 1 november 1. Oppgave 2. Fordelingspolitikk 3. Litt om skatt hvis tid. Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 1.
Løsningsforslag til 2. seminar, ECON1220 høst 2019
Løsningsforslag til 2. seminar, ECON1220 høst 2019 Oppgave 1 a) Hva er nåtidsskjevhet? Forklar. Hvorfor vil en nåtidsskjev person ha en tendens til stadig å utsette sine egne planer om å slanke seg eller
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 8. november Skattepolitikk
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 8. november Skattepolitikk Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 7. november 2011 Pensum De viktigste formene
Econ1210 Våren 2007 Om offentlig sektor
Econ1210 Våren 2007 Om offentlig sektor Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no 20. april 2007 Vi skal studere: Offentlig sektor som del av økonomien: produksjon, fordeling og forbruk av økonomiske goder Dette
Løsningsveiledning, Seminar 9
Løsningsveiledning, Seminar 9 Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 (oppg. 3 eksamen H11 med noen små endringer) Vi betrakter en aktør på to tidspunkter, 1 og 2. Denne aktøren representerer mange aktører
Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet
Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Hilde Bojer www.folk.uio.no/hbojer 11 desember 2007 INNHOLD Om liberalisme Hva er velferdsstat? Velferdsstat som forsikring Argumenter mot velferdsstaten Velferdsstat
Likhet, ansvar og skattepolitikk
Likhet, ansvar og skattepolitikk Av Alexander Cappelen Innledning Den grunnleggende utfordringen for en radikal omfordelingspolitikk er å kunne forene ønsket om utjevning av inntektsmuligheter med ønsket
Fint hvis studenten illustrerer ved hjelp av en figur, men dette er ikke nødvendig for å få full pott
Eksamen i ECON1210 V17 Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): a) Naturlig monopol (s. 293 i M&T) Naturlig monopol: Monopol med fallende gjennomsnittskostnader i hele
Econ1220 Høsten 2006 Innledning
Econ1220 Høsten 2006 Innledning Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no Treffetid: tirsdag 1430-1530, Rom ES 1116 22 august 2006 Velferd og økonomisk politikk? = Public Economics = Offentlig økonomikk = Offentlig
Hvilke goder bør skattlegges mest?
ECON3610 Forelesning 13 Mer om vridende skatter Oversikt/oppsummering Hvilke goder bør skattlegges mest? Sist: Fant at lik prosentvis beskatning av alle velferdsrelevante goder gir nøytralt system Ingen
Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse)
Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Oppgave 1 Når prisen på medisinen ZZ økte med 20% gikk etterspørselen
Innledning. Offentlig sektor i Norge. teori. sektors produksjon av varer og tjenester.
I dag: Innledning uke 35 Innledning Offentlig sektor i Norge Noen byggesteiner fraenkel mikroøkonomisk teori Hva er offentlig økonomi? I mange økonomikurs lærer vi om privat sektors produksjon av varer
I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg til å studere beslutninger om arbeidstid.
ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 26.09.07 Nils-Henrik von der Fehr ARBEID OG FRITID Innledning I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg
Velferd og økonomisk politikk: Gjennomgang av obligatorisk oppgave
Velferd og økonomisk politikk: Gjennomgang av obligatorisk oppgave Elisabeth Isaksen ECON1220: Velferd og økonomisk politik Dato: 27 Okt. 2016 1 / 15 Generelle tips Prøv å formulere deg så presist som
Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 2014
Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 014 Oppgave 1 (oppg. 3 eksamen H11 med noen små endringer) Vi betrakter en aktør på to tidspunkter, 1 og. Denne aktøren representerer mange aktører i
Internasjonal økonomi
Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 16.05.2018 1 Forelesning 9 Oversikt Forrige uke så vi på hva som menes med bytteforhold og hvordan økonomisk vekst påvirker landets velferd Denne
Dagens forelesning. Skattepolitikk. Skatt og økonomisk effektivitet. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt.
agens forelesning Hvordan bør et skattesystem designes? kattepolitikk J.. kap 17, 18, og 19 Effektivitetstap ved skatt. katteinsidens hvem bærer skattebyrden. 1 For å finansiere for eksempel kollektive
Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med
ECON1210 Høsten 09 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 Følg med på emnesiden: Oppgaver Løsningsforslag Beskjeder Gå på seminar og løs
Forelesning 8: Evaluering og nytte-kostnadsanalyse
ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Forelesning 8: Evaluering og nytte-kostnadsanalyse Stiglitz kap 10, 11 NOU 2012:16 (kap. 2 og 3) (Notater korrigert 13.04 kl 13:00) Vurdering av politiske tiltak
Skattepolitikk. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt.
Skattepolitikk J. S. kap 17, 18, og 19 1 Dagens forelesning Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt. Skatteinsidens hvem bærer skattebyrden. 2 For å finansiere se efor eksempel
Innhold. Forord til 5. utgave... 11 Studietips... 13
Innhold Forord til 5. utgave..................................................... 11 Studietips.............................................................. 13 1 Den offentlige sektoren..............................................
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer 23. november 2011 Om emnet econ1220 Effektvitet Velferdsteoremene Offentlige inngrep
Econ1220 Høsten 2007 Innledning
Econ1220 Høsten 2007 Innledning Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no Treffetid: tirsdag 14-15, Rom ES 1116 22 august 2007 Innhold Teorier om rettferdig fordeling Noen praktiske beskjeder 1. Det kreves 1210,
Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori
Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Frikk Nesje Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: K&W, kap 9 (berre app.) og 10 (inkl. app.) + notat om nåverdier Dato: 6. november og 13. november
Velferd og økonomisk politikk: Styringssvikt
Velferd og økonomisk politikk: Styringssvikt Elisabeth Isaksen ECON1220: Velferd og økonomisk politikk Forelesning 9 Pensum: Stiglitz kap. 8 (s.210-227) Dato: 27. okt 2016 1 / 8 Styringssvikt Ikke bare
Forelesning 12. Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad
ECON3610 Forelesning 12 Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad Fagutvalget og Økonomisk institutt inviterer til møte om Finanskrisen i Norge onsdag 12. november kl. 14.15 16.00 i auditorium 1 i
Arbeidsmarked og lønnsdannelse
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er arbeidsmarkedet så viktig? Allokering av arbeidskraften Bestemmer i stor grad inntektsfordelingen Etterspørsel etter arbeidskraft: Bedriftens etterspørsel: Se
Econ november 2007 Helsevesen. Undervisning. Oppsummering
Econ 1220 21 november 2007. Undervisning. Oppsummering Hilde Bojer Innhold Undervisning Helsepleie er 17 prosent av offentlige utgifter, den største etter overføringer (40 pst) Helsepleie er åpenbart en
En forsikring som dekker utgiftene som oppstår dersom man påfører andre skade med et motorkjøretøy.
Dette er begreper som brukes i spillet Ta kontroll. Det kan være fint å gå gjennom noen av dem i forkant av et besøk hos Nordea. Ansvarsforsikring En forsikring som dekker utgiftene som oppstår dersom
1. Kreve inn skatter for å rydde rom for offentlig etterspørsel eller omfordele inntekt.
Forelesning 30.01 : Politikk i markedet Pensum: Mankiw and Taylor (MT) kap. 6 Skal se på to typer inngrep i prisdannelsen: 1. prisregulering (direkte inngrep) 2. Skatter(avgifter og subsidier) Grunner
Må vi alle jobbe mer eller kan vi jobbe mindre?
1 Må vi alle jobbe mer eller kan vi jobbe mindre? NTL-konferanse 17. februar 2017 Erling Holmøy, Forskningsavdelingen, SSB 8 7 6 5 4 3 2 1 Antall 20-66 år per person 67+ år 0 1950 1960 1970 1980 1990 2000
Seminaroppgavesett 3
Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad
Kollektive goder. 1) og 2) gir markedssvikt. Mulige problemer:
Definisjoner Kollektive goder J. S. kapittel 6 Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet
Forelesning 11. Mer om velferd og nytte Optimal inntektsfordeling Skatt: Fordeling med vridende beskatning. Velferdsfunksjoner
ECON3610 Forelesning 11 Mer om velferd og nytte Optimal inntektsfordeling Skatt: Fordeling med vridende beskatning Velferdsfunksjoner En sammenveiing av ulike personers interesser: (1) W = V(U 1,,U n )
Merverdiavgift på mat. ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse 16. mars 2011
Merverdiavgift på mat ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse 16. mars 2011 Sverre Mæhlum 1 Maktfordeling Storting Regjering Høyesterett Statsråd Departement Finansdepartementet Finansdepartementet skal: planlegge
Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene
Effektivitet vs. Likhet
Hva handler dette kapittelet om? Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Effektivitet vs. Likhet J. S Kapittel 5 Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvenser av
Kollektive goder. Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved:
Kollektive goder J. S. kapittel 6 1 Definisjoner Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet
Status og utvikling på feltet. Anders Fremming Anderssen
Status og utvikling på feltet Anders Fremming Anderssen Kompetansekartlegging og karriereveiledning i mottak KOMPETANSEKARTLEGGING IMDi Kompetansekartlegging Voksenopplæringsansatte Karriereveiledere Nav-veiledere
ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave
ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 14. april 2008 Oppgave 1 Regjeringen har som mål å øke mengden omsorgsarbeid i offentlig sektor. Bruk modeller for arbeidstilbudet
Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?
Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Hittil har vi analysert hva som skjer i markedet ved ulike inngrep Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Eksempel: 1. En
ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Obligatorisk fellesinnlevering Inntektsskatt - innslagspunkt for toppskatten
ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Obligatorisk fellesinnlevering Inntektsskatt - innslagspunkt for toppskatten Øystein Bieltvedt Skeie Seniorrådgiver 28. februar 2012 Finansdepartementet Finansdepartementet
Figurregister Tabellregister Innleiing Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk... 15
Innhold Figurregister... 7 Tabellregister... 9 Innleiing... 11 1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk... 15 2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27 3. Inntekt og skatt
Leseveiledning til forelesning 22.01
Leseveiledning til forelesning 22.01 Etter forelesning 15.01: Les S&W kap. 1 og 2 Forelesningsnotat nedenfor ECON1210 Våren 09 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no
Effektivitet vs. Likhet
Effektivitet vs. Likhet J. S Kapittel 5 1 Hva handler dette kapittelet om? Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvenser
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Fordelingspolitikk
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 27. oktober 2011 Sosialforsikring: kort
Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1. (4), og c2 x2
EKSMANESBESVARELSE ECON 3610/4610 Karakter A Oppgave 1 a) Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1 (4), og c x (5). Vi har 6 endogene
ECON1220 Velferd og økonomisk politikk. Forelesning 1 Karine Nyborg
ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Forelesning 1 Karine Nyborg Velferd og økonomisk politikk Samfunnsøkonomisk analyse av offentlig politikk Teori om markedseffektivitet og markedssvikt Betydning for
ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE!
OPPGAVER 28.10.15 ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! Oppgave 1 Du har valget mellom å motta 50 kr nå eller 55 kr om ett år. 1) Beregn nåverdien av 55 kr om ett år for en gitt rente PV = 55/(1+r) 2) Til hvilken
Forelesning 10. Mer om fellesgoder Velferd, nytte, interessekonflikter. Før vi starter
ECON3610 Forelesning 10 Mer om fellesgoder Velferd, nytte, interessekonflikter Før vi starter 1. Eksamensspråk: Engelsk eller skandinavisk 2. Ordbruk: Fellesgoder versus kollektive goder 1 Hvorfor blir
ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver.
ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver. Hilde Bojer 28. august 2007 UKE 37. Effektivitet og marked Oppgave 1 Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt
Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder
ECON1210 Høsten 2012 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på
Aldringen vil etter hvert legge et økende press på offentlige finanser
.5.17 Perspektivmeldingen 17 Aldringen vil etter hvert legge et økende press på offentlige finanser A. Netto overføringer per person etter alder i 1. 1 kroner B. Antall eldre (7 år og over) i forhold til
Fasit til oppgavesett våren 2015
Fasit til oppgavesett våren 2015 Oppgave 1 (a) Setter inn x = 900 og løser mhp P. Da får vi P=10. (b) Stigningstallet til etterspørselskurven er gitt ved: XX PP = 10 (c) P=10 gir X=900 PX=9000 P=20 gir
ECON EKSAMEN H2018
1/8 1 Oppgave 1 (teller totalt 25%) Betrakt et samfunn der tannlegetjenester omsettes i et uregulert marked. Grensekostnadene øker med økende tjenesteproduksjon, og ingen aktører har markedsmakt. Myndighetene
Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)
Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar følgende begreper (1/2-1 side): a) Etterspørselselastisitet: I tillegg til definisjonen (Prosentvis endring i etterspurt kvantum etter en vare når prisen på varen øker med
ECON1220 Forelesning 9 Samfunnsøkonomisk analyse, forts. Styringssvikt Helse, utdanning, sosialforsikring: det offentliges rolle Pensum til
ECON1220 Forelesning 9 Samfunnsøkonomisk analyse, forts. Styringssvikt Helse, utdanning, sosialforsikring: det offentliges rolle Pensum til forelesning 9 og 10: Hagen 2000, Stiglitz kap. 12, 14, 16 Det
Velferd og økonomisk politikk: Introduksjon og rammeverk
1 / 29 Velferd og økonomisk politikk: Introduksjon og rammeverk Elisabeth Isaksen ECON1220: Velferd og økonomisk politikk Forelesning 1 Pensum: S&R kap 1, 2 (s26-s40), 4, 10 Dato: 25. august 2016 1 / 29
Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt?
Markedssvikt J. S kapittel 4 Fra forrige kapittel: Under ideelle forhold gir frikonkurranse en Pareto Effektiv allokering. I dette kapittelet: Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? 1 2 Hva
Løsningveiledning for obligatorisk oppgave
Løsningveiledning for obligatorisk oppgave Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 a) Samfunnsplanleggeren ønsker å maksimere konsumentens nytte gitt den realøkonomiske rammen: c 1,c 2,x 1,x 2,z,N 1,N 2 U(c
Leseveiledning til 02.03
Leseveiledning til 0.03 Fortsetter på konsumentens valg mellom goder: Hva er det beste valget for konsumenten gitt at hun må holde seg på budsjettbetingelsen? Indifferenskurvene (IK) bestemmer konsumentens
Omfordeling Offentlige inngrep i økonomien virker omfordelende. Omfordeling/Overføringer. Hva er sosialforsikring?
Omfordeling Offentlige inngrep i økonomien virker omfordelende Skatter og avgifter Omfordeling/Overføringer J.S kapittel 14 & 15 Overføringer Eks. alderspensjon, trygd, sosialhjelp Offentlig produksjon
Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post)
ECON1210 Våren 2010 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post) Leseveiledning til forelesning 18.01.10 Bernheim&Whinston,
Endringer i pensjonsskattereglene
1 Endringer i pensjonsskattereglene Bakgrunn for forslag til skatteendringer Pensjonsreformen trer i kraft fra 211 Dette krever endringer i pensjonsskattereglene 2 Store utfordringer knyttet til en aldrende
Første sentrale velferdsteorem
..28 ECON36 Forelesning 7 Markedssvikt: Markedsmakt Stordriftsfordeler Første sentrale velferdsteorem En perfekt frikonkurranselikevekt er alltid Paretoeffektiv. Hva er en perfekt frikonkurranselikevekt?
To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2
Oppgave 1 To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. Tonn forurensing Marginale rensekostnader ( tusen kroner, per tonn) A 230 5 B 120 2 a) Myndighetene pålegger hver bedrift
Hva handler disse kapitlene om? Helse og utdanning. Økonomisk betydning. Hvorfor overlates ikke produksjon av helsetjenester til private markeder?
Helse og utdanning J. S kapittel 12 og 16 Hva handler disse kapitlene om? Hva er det offentliges rolle i helse, sosial og utdanningssektoren? Hvorfor offentlig tilbud/finansiering/regulering? Utfordringer
Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave
Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave Hilde Bojer 26. september 2006 UKE 36. Effektivitet Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt gode
c) Forklar hva vi mener med «effektivitetstap ved beskatning» - eller «kostnad ved beskatning».
Oppgave 1: Prisoverveltning i markedet a) Anta at myndighetene legger en stykkskatt på 20 kroner på en vare. Skatten skal innbetales av produsentene av varen (selgerne). Forklar hvorfor det ikke er sikkert
Forelesning 8. Markedssvikt: Eksterne virkninger. En av forutsetningene for perfekt frikonkurranse: Ingen eksterne virkninger Ekstern virkning: ik i
ECON3610 Forelesning 8 Markedssvikt: Eksterne virkninger Eksterne virkninger En av forutsetningene for perfekt frikonkurranse: Ingen eksterne virkninger Ekstern virkning: ik i Negativ: Når aktør B s atferd
Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med
ECON1210 Våren 2011 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: mandag 11.15-12 Følg med på emnesiden: Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på seminar og
Forelesning i konsumentteori
Forelesning i konsumentteori Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Konsumentens problem 1.1 Nyttemaksimeringsproblemet Vi starter med en liten repetisjon. Betrakt to goder 1 og 2. Mer av et av godene
Seminar 7 - Løsningsforslag
Seminar 7 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 Vi skal se på en økonomi der der det produseres tre varer, alle ved hjelp av arbeidskraft. Arbeidskraft er tilgjengelig i økonomien i en
INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM
INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM HØST 2017 FORELESNINGSNOTAT 4 Konsumteori* Dette notatet introduserer grunnleggende konsumteori. Det er den økonomiske teorien om individets adferd. Framstillingen
Anvende konsumentteorien på konsumentens fordeling av konsum over tid (forenkling: to perioder).
Leseveiledning til 10.10.11 B&W 10.1-10.3 Fordeling av konsum over tid Anvende konsumentteorien på konsumentens fordeling av konsum over tid (forenkling: to perioder). Budsjettbetingelse: Nåverdien av
Velferd og økonomisk politikk
Velferd og økonomisk politikk Forelesing #1 19.08 2015 Gaute Torsvik Universitetet i Oslo praktisk informasjon I De finn informasjon om når og kvar forelesingar er; kva som vert forelest (forellesingsplan);
sektors produksjon av varer og tjenester. Produksjon av offentlige goder Konsum av offentlige goder Fordeling Politiske beslutningsprosesser
Innledning uke 34 Hva er offentlig økonomi? I mange økonomikurs lærer vi om privat sektors produksjon av varer og tjenester. Dettekurset handler om offentlig sektor. Produksjon av offentlige goder Konsum
Econ november Rettferdighet og inntektsfordeling
Econ 1220 7 november Rettferdighet og inntektsfordeling Hilde Bojer 7. november 2006 Konsumentsuverenitet Effektivitet, velferd er definert ut fra konsumentenes egne preferanser Markedet sikrer ikke alltid
Ricardos modell (1817)
Ricardos modell (1817) Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Ricardo med èn faktor: Modellskisse To land: Hjemland og Utland Kun to varer produseres og konsumeres:
Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene
Anvende konsumentteorien på konsumentens fordeling av konsum over tid (forenkling: to perioder).
Oppdatert leseveiledning til 10.10.11 B&W 10.1-10.3 Nåverdi: Regne om inntekter og utgifter i ulike perioder til fellles verdi; nåverdi. Fordeling av konsum over tid Anvende konsumentteorien på konsumentens
Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001
Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002 Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Svakere utvikling internasjonalt Laveste veksttakt siden begynnelsen av 1990-tallet 4 BNP-anslag for 2001.
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, h5 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen,
1. Kreve inn skatter for å rydde rom for offentlig etterspørsel eller omfordele inntekt.
Forelesning 30.01 : Politikk i markedet Skal se på to typer inngrep i prisdannelsen: 1. prisregulering (direkte inngrep) 2. Skatter(avgifter og subsidier) Grunner til å bruke skatter/avgifter eller subsidier?
Oppsummering av forelesningen
Økonomisk Institutt, august 006 Robert G. Hansen, rom 07 Oppsummering av forelesningen 5.08.06 Hovedtemaer: () Oversikt over samfunnsøkonomi som fagområde (S & W kapittel ) () Begrepet knapphet. Produksjonsmulighetskurven.